16. april 2008

Fiktive bloggers historie

Aftenposten har lagd en sak om mine fiktive blogger. Artikkelen føles ubehagelig, og jeg vil gjerne få utdype temaet.

Fiktive bloggers historie, sett fra Rølerbloggen

Da jeg startet Rølerbloggen i 2005 skulle sykdommen min være en hemmelighet. Livet mitt forøvrig bestod bare av sykdom, jeg trengte en arena hvor folk trodde jeg var frisk. Men etter noen måneder opplevde jeg et behov for å skrive om tema knyttet til sykdommen, særlig dette med å leve innesperret. Så jeg fant opp Paco Abel, en fengselsfange som skrev bloggen Livet Bak Murene. ME lar seg lett overføre til fengselsmetaforen. Versjonen som ligger ute nå er veldig amputert, men det ligger utdrag fra den egentlige Livet Bak Murene i bloggposten Annus Horriblis , som er del to av historien Leger Uten Grenser.

ME-sykdommen min ble kjent gjennom et intervju hos ABC, og etter det ble Livet Bak Murene avlivet i september 2006. Bloggen hadde en liten leserskare, men tross det fæle ryktet fiktivblogger nå har fått, hadde jeg inntrykk av at de satte pris på bloggen. Siterer Iskwew:
Mange trodde Paco Abel satt i fengsel. Men Paco Abel hadde ME. Det bildet på ME Esquil ga meg gjennom den bloggen har bidratt mye til at jeg skjønner noe om hva ME er.

Paco Abel endte sine dager som forfatterpsevdonym i en novellesamling samme høst.

Deretter hadde jeg bare en blogg.

I desember 2006 byttet Espen Iversen og Kristin Storrusten blogger en uke uten å fortelle leserne, de blogget som hverandre. Jeg var fast leser av begge, og hadde en følelse av at noe var galt, det var som om Kristin ikke likte meg like godt som før. Da det ble avslørt at Espen hadde vært Kristin ble jeg happy. Jeg syntes det var et fantastisk festlig stunt, og det gjorde såvidt jeg husker også alle andre som uttalte seg.

I august 2006 dukket ByBeBo opp.
En blogg om Asshild og Gunn-Samantha. Leserne mistenkte at ByBeBo var fiktiv, men kunne ikke være helt sikker. Jeg skrev posten "kan vi tro på ByBeBo" om saken. Det var spennende å spekulere rundt denne bloggen.

Da ByBeBo ble nedlagt i februar 2007 viste det seg at Kristin og Taiwan-Tine stod bak. Jeg hadde ikke vurdert seriøst muligheten for at jeg kunne kjenne bloggskaperne, bloggen var et meget godt utført stunt. Jeg var imponert og syntes i likhet med de andre som uttalte seg at prosjektet var bare kult. Asshild og Gunn-Sam hadde også kommentert under aliasene i andres blogger, ingen nevnte dette som noe problem. Fiktivblogging var rett og slett på høyden, det var bare gøy og ingen opposisjon som surmulet.

På denne bakgrunnen må de to neste prosjektene mine forstås. Jeg lagde "Dum Men Ikke Deilig", en tilsynelatende fersk blogg, og kommenterte i 36 blogger for å se hvordan den nye bloggeren ble mottatt i bloggsfæren. Jeg gjorde dette for å underholde dere, ikke for å plage dere. Virkelig.

Majoriteten av deltagerne reagerte positivt på prosjektet. Men hos Egoisten, nå kjent som Selvisk, oppstod en misforståelse. Det fremstilles slik i Aftenposten:
"Selvisk" blogget om en personlig tragedie han hadde opplevd, og Aasmuls karakter kom med støttende kommentarer.

- Det var hyggelig og støttende skrevet. Men da jeg oppdaget at hele personen bare var tull, ble jeg veldig skuffet, forteller "Selvisk" til Aftenposten.
Selvisk blogget ikke om noen personlig tragedie i posten jeg kommenterte. Han blogget om sin åpenhet og lurte på om han var for åpen. Jeg støttet ham i åpenheten, ut fra de postene jeg hadde lest i bloggen, og trodde vi snakket om åpenhet rundt temaet kjærlighet, hvor Selvisk hadde markert seg. Min kommentar var oppriktig ment. Selvisk ble sint på meg en kort periode før vi fikk oppklart misforståelsen.

Selvisk og jeg skværet opp, ingen av oss liker langvarige uoverensstemmelser. Etter "Dum, Men Ikke Deilig" fikk jeg dessuten kritikk for mitt valg av fiktivt nick, men tilbakemeldingene forøvrig var overveiende positive. Jeg trodde at fiktivblogging fortsatt var populært. Og jeg fikk dessverre en ny ide. Ungkaren.

Med hjelp av andre ble bloggen Romantizone laget, og fiktive Solveig fikk i jobb å besøke mannlige bloggere for å se hvem som tok mest galant imot henne. Om dette sier Aftenposten:
I neste prosjekt opptrådte Aasmul som den flørtende og naive "Solveig", og flere i bloggmiljøet mente at "Selvisk" nå var blitt forelsket.
Det var ikke snakk om å gå langt, maks to bloggposter skulle kommenteres i hver blogg. Selvisk avkrefter selv i avisen at han var forelsket, og det skulle da også godt gjøres av bare to kommentarer.

Selvisk sier i Aftenposten:
Det hører med til historien at jeg hadde fortalt Aasmul at jeg var svært lite fornøyd med det første "fake" prosjektet hans. Derfor antok jeg han ville være så fornuftig at han ville la bloggen min være.

Min plan var ganske riktig å ikke besøke Selvisk ut fra reaksjonen hans på første prosjekt. Men vi var flere på prosjektet, og de andre hadde ikke opplevd reaksjonen hans. Jeg lot meg overtale av andre til å inkludere Selvisk. Det er en kjent sak også for ham.

Aftenposten:
I skuffelse over at "Solveig" ikke eksisterte la den tidligere folkevalgte "Selvisk" ned sin daværende blogg. Siden har han opprettet en ny.
Vi ville at deltagerne skulle komme godt ut av Ungkaren-prosjektet, men Selvisk la ned før noen av Ungkaren-postene var skrevet, han la ned da jeg mailet ham og spurte om han ville være en del av prosjektet eller utelates. Selvisk var igjen sint bare en kort periode, det gikk to dager fra nedleggelsen til han opprettet sin nye blogg, og han takket ja til å være med på Ungkaren-prosjektet. Ungkaren er et koselig prosjekt hvor forskjellige ekte bloggedamer sier mye pent om ungkarene.

Etter at Selvisk la ned bloggen fikk jeg en rekke sinte kommentarer i min, eksempelvis "lev uvel". Jeg tror ikke Selvisk selv forutså lynsjestemningen han startet, og jeg tror ikke han egentlig ville meg vondt. Ubehagelighetene sluttet ikke utover høsten, heri også medregnet andre bloggdebatter, og i oktober kuliminerte det i tre ukers ikke-bloggende sykeleie. Det er kanskje patetisk å bli så slått ut av det dere skriver til meg på internett, men jeg er ikke frisk, jeg er tander, og en ting skal Aftenposten ha rett i, bloggingen var en veldig stor del av det sosiale livet mitt.

Siden antall folk som var mot fiktiv blogging gikk fra cirka null til hundre over natten da Selvisk la ned, har jeg ikke kommentert falskt i noen blogg, og har ikke noen plan om det. Det er snart åtte måneder siden jeg sluttet med denne typen prosjekter, jeg har sagt mange ganger at jeg ikke skal gjøre det igjen, og må sikkert fortsette å si det.

Jeg drev med dette så lenge jeg trodde vi gjorde noe som i sum var positivt og underholdende. Jeg vil ikke være slem. I den senere tid har det dukket opp ondskapsfulle anonyme blogger i miljøet. Jeg ønsker ikke å assosieres med slike.

Sorry igjen.

Men bildet av rommet mitt var ihvertfall fint ...



Bloggposten som henger på skapet er dette fine diktet av Mor Theresa som jeg fant hos Fullt Hus.

51 kommentarer:

Nissemann sa...

Greit oppslag i Aftenposten - selv om det får "bloggmiljøet" til å fremstå som en intern klikk full av konflikter... Gleder meg til denne kranglingen viker plassen for ekte saker! Jeg vil lese om saker i Aftenposten, ikke personer.

Jeg er forresten enig med deg i at Bak murene ble godt mottatt, jeg leste ikke den bloggen selv - men husker applausen når du sto frem som Paco Abel. Og så er det ett poeng som du har fått dårlig frem, noe du sa i forbindelse med Solveig tror jeg: Du har kun lagt inn kommentarer som du selv kunne stå inne for, bare omformulert til Solveigs språkdrakt osv. I så fall var det jo ingen "falsk" støtte, det var bare under annet navn.

minneapolise sa...

Noen ganger er det som jeg har vært i bloggerbyen evig, men når jeg leser denne posten føler jeg meg med ett veldig ny. All underholdningen jeg gikk glipp av før det ble tabu å lage tulleblogger...

Noen ting var faktisk bedre i gamle dager virker det som. Heller gøyale Esquil prosjekter enn de "nymotens" stalkerbloggene som har byttet ut humor med agenda mener nå jeg :)

Tonita sa...

Greit med en utdyping.

Du har fått mye oppmerksomhet i det siste. Det øker vel boksalget - hi, hi.

Ha en fin aprildag - håper det er vår hos deg også.

Hjorthen sa...

"bloggmiljøet" er jo en intern klikk full av konflikter.

Ellers så er det ikke noe problem med fiktive blogger, problemet oppstår først når du tar den fiktive karakteren ut i kommentarfeltene. Det har jeg ikke sansen for, nettkommunikasjon er så skjørt, vi er nødt til å ha tillit til at den vi snakker med er ekte. For hver gang den tilliten blir brutt blir man litt mer skeptisk til nye blogger og nye kommentatorer.

HvaHunSa sa...

Jeg reagerer på at du anklager Selvisk for å ha satt i gang en lynsjestemning. Dette lukter surt av ansvarsfraskrivelse. Lynsjestemningen må du ta på egen kappe, det var da vitterlig du som gikk over streken, og må derfor tåle steken, uten å henge ut Selvisk i etterkant.

Og med all respekt, om du er så syk at du ikke tåler motstand, så får du blogge litt mindre kontroversielt da vet du. Din sykdom er ikke andres ansvar. Om du ønsker at andre skal ta hensyn til deg spesielt, så bør du selv gå foran som et godt eksempel.

Victoria sa...

Når det kommer til deg, Eskil, så tror jeg at jeg er litt inhabil egentlig, for jeg synes jo omtrent alt du gjør er moro :-)

*tviholder på tanken om at Solveig finnes. virkelig*

Hm, får vel klikke på aftenposten-lenken, da :-)

bza sa...

Jeg kunne godt tenkt meg å sett mer av "Paco Abel" uavhengig av at vi vet han ikke er reell. Om en bloggpersonligheter er fiktiv eller ekte har ingen betydning for meg, kun et morsomt krydder i bloggeverdenen.

Avil sa...

"Greit oppslag i Aftenposten - selv om det får "bloggmiljøet" til å fremstå som en intern klikk full av konflikter.."


hahahaha *host*

Graylady sa...

avil: det stemmer jo
esquil: jeg har vært i "kjelleren" selv, lenge, nå er jeg midt i mellom. Konklusjonen min nå er at jeg beveger meg enda lengre bort fra "bloggbyen" og vil slette en del gamle poster hos meg selv, framstå med fullt navn og skrive hverdagsblogg om vær, fugler ol.
Humor skal ikke skje på bekostning av andre. Takk for meg.

Anonym sa...

Forvirret nuh. Skal ikke Esquil jages ut slik som Radiohode?

Lill sa...

Av alle disse fake-bloggene fikk jeg med meg ByBeBo, som var kjempemorsom. Jeg ble så lei meg da de la den ned, for jeg hadde kost meg sånn med den. Ekte eller ikke.

NÅr det gjelder de andre "grenseprosjektene", så er det etter min mening veldig tydelig at reaksjonene varier veldig etter hvem som har blitt "utsatt".

Nissemann sa...

Hmmm, lurer på om jeg også kan komme i aftenposten siden jeg har flere profiler på Facebook? :o)

Lill sa...

Nissemann: du må få ME, skrive en bok og få en dokumentar på TV først:)

Nissemann sa...

Må jeg det? Kan jeg ikke bare utgi meg for å ha ME da? Og påstå at jeg har skrevet bok? :o)

Lill sa...

Ja, det var jo ikke en dum ide. Eskilparodi. Hehe.

digme sa...

"Noen ganger er det som jeg har vært i bloggerbyen evig, men når jeg leser denne posten føler jeg meg med ett veldig ny. All underholdningen jeg gikk glipp av før det ble tabu å lage tulleblogger..."

Nå vel, Eskil har også vært ny som blogger og det virvles opp litt mye navlelo dersom de hendelser som beskrives her tillegges nevneverdig vekt utenfor en relativt liten klikk.

XmasB sa...

Jeg har aldri forstått hensikten med fiktive blogger. Hvis man absolutt skal ha flere prosjekter gående kan man gjerne ha flere blogger, men med en gang det er oppdikting i en eller annen form synes jeg blir dumt.

For all del, man kan gjerne ha en blogg hvor man provoserer og går litt utenom egen tankerekke. Gjerne også under annet nick. Men det er forskjell på å være hemmelig og bevisst lure folk. For i det øyeblikket man fremstår som en person av annet kjønn og alder er det noe galt. Det gjør også at skjøre lille norske bloggeby blir enda mer skeptisk enn det allerede er.

Anonym sa...

"Forvirret nuh. Skal ikke Esquil jages ut slik som Radiohode?"

Esquil fikk en del pepper i en periode, men han valgte altså å bli værende allikevel. Antagelig fordi det aldri var noen tvil om at det var gjort i beste mening, selv om det var dumt gjort, og kanskje fordi han ikke hadde noe muffens han var redd skulle komme frem?

VamPus sa...

Det er trist at man må bruke så mye tid på å forklare seg til de små menneskene i bloggsfæren. Jeg opplever prosjektene dine som en positiv utnyttelse av mulighetene på nettet, og har aldri følt meg lurt - heller lei meg for at jeg ikke visste at det var deg som skrev, for da ville jeg fulgt med mer (spesielt tenker jeg da på Paco Abel).

En gang i fremtiden skal jeg blogge anonymt igjen og se om jeg klarer å få like høye lesertall som VamPus - og også hvor mye bedre likt jeg blir når folk ikke vet at jeg er medlem av Høyre og støtter USA og krigen i Irak. Så er folk advart...

Victoria sa...

Jeg er litt uenig med deg, XmasB. For jeg tenker at det er noens trang/ønske om/osv til at blogg skal være ekte som skaper skjørheten, mer enn de fiktive bloggene.

tornerose78 sa...

Nå var ikke jeg i bloggeverden da dette oppstod, men jeg må innrømme at jeg humret godt etter jeg leste avisartiklen om deg. Jeg synes nemlig det er genialt at du har funnet på alle de "sære" og ulike personene/personlighetene(og det uten å bli avslørt), klart å huske når du skriver i "hvem" sitt navn, og ikke minst alt dette når du har ME. Det er avansert å juge! Du har jo fantasi til tusen mens sykdommen raser i kroppen.. Ligger her og venter på lignende fantasifull åpenbaringer, men de uteblir gitt;)

Vi skriver vel alle under såkalte nick om vi er på forum eller blogg, dermed er det alltids en sjans for at mye bare er rent oppspinn og fiktivt. Feks så kan bildene jeg legger ut på bloggen min være tatt av en helt annen, mens jeg tar æren..Slikt kan man faktisk aldri vite;) Dermed er det som i fh til alle andre medier et poeng å være kritisk til hva man leser, og ikke svelge alt for god fisk. Kan riktignok forstå at noen har følt seg litt lurt om de gikk fem på (noe som sikkert ikke er rart siden Eskil er en flink og overbevisende skribent), men håper de fleste tar det med humor og ser på det som et kreativt stunt fra en med en rimelig ensporet og "trå" hverdag.

tornerose

Arne sa...

Hahaha. Jeg ler meg skakk over alle som mener at det er viktig å kunne stole på folk på internett, og vite at alle er ekte. Yo, kis, det er på tide med en liten reality check her nå altså. Skal du vite at de du snakker med er ekte er det i grunnen ikke annet å gjøre enn å begynne å henge på kafe, men ikke engang der er det sikkert at de du snakker med er ekte folk. Om folk gir deg positive kommentarer før de viser seg å være ekte, er det likefult positive kommentarer. Det er ikke noe vits å ta på vei for at kommentarnavnet ikke var ekte. Leiter du etter noe å grine av kan du heller stikke og lese om Somalia.

Jeg stemmer ja til flere falsk-blogg prosjekter, og nei til surmaga folk uten godkjent EU-reality-kontroll fra godkjent verksted.

Pål H sa...

Jeg synes det er flott med flytende grenser - og det skrevne og meddelte ordet er til å leke med.

Andre menneskers liv og følelser skal man imidlertid være varsom med. En ting er å la en blogg og en tekst operere fritt fra ens egen person og historie - noe ganske annet er å handle som en fiktiv person.

Når man begynner med dialoger, kommentarer og opererer uavhengig av de "stemmene" man har etablert på ulike nettsteder, opptrår man urealt - mener jeg.

Da er grensen for prosa forlatt og man beveger seg inn i psykiatri.

Iskwew sa...

Jeg synes det er litt trist at Paco Abel bloggen nevnes i samme åndedrag som de andre prosjektene dine, Esquil.

Jeg oppfattet Paco Abel bloggen som svært ærlig. Ja, det var en omskrivning av virkeligheten, du kalte ikke spaden for en spade. Men du var ærlig i det du fortalte om fengelet det er å ha ME, og det var den ærligheten som ga meg større innsikt i hva det vil si å ha ME. En innsikt som har hjulpet meg.

Disse andre prosjektene dine er uærlige prosjekter på en annen måte. De holder rett og slett ikke samme klasse og nivå som Paco. De andre prosjektene er lek med andre, det er å holde andre for narr. På en uærlig måte.

Så der jeg sender deg stor takk for Paco, gjør jeg det ikke for de andre "prosjektene". Slike prosjekter bidrar til å skape større utrygghet enn hva som er nødvendig. Man skal ikke ta alt for god fisk på nett, men man skal ikke bare "ha det så godt" fordi man lures av andre som har falske motiver.

Jeg er en blogger som stort sett svarer på hver eneste kommentar jeg får i bloggen min, med noen unntak. Det gjør jeg fordi jeg tar de som kommenterer hos meg alvorlig. Det vil jeg gjerne fortsette med.

tordenlill sa...

Eskil!
Du er fortsatt min helt :-)
Ha en så fin dag som overhode mulig.

Anonym sa...

Flott kommentar fra tornerose

Huff
Det er blitt mye pepper på deg i dag. Jeg har lest pepperet med undring - ny som jeg er i denne blogg-verdnen. Jeg klarer virkelig ikke å skjønne all denne vreden og vonbråtenheten.

Håper du holder hodet over vannet, Eskil

guitar#girl sa...

du er en ekte forfatter. Du skaper personer.
Du er utrolig flink.
Jeg har revet ut artikkelen om deg i aftenposten å tatt vare på den.
Paco Abel bloggen din er genal, de andre derimot er ingenting i forhold.


Men noen av bloggene er nok litt i overkanten og sårer andre mennesker. Jeg tror jeg ville blitt veldig lei meg om jeg fant ut att allt bare var løyn etter å ha skrevet med en av dine fiktive blogger.

randi sa...

Enten har jeg ikke forstått det eller så er jeg bare litt sær for jeg ser ikke helt problemet..... På barneskolen gjennomgås nettregler, chat-regler etc. Er det ikke ganske innlysende at folk kan gi seg ut for noe annet enn de er? Ha andre oppfatnigner og synspunkter enn de har IRL?
Blogger blir som bøker - alt er ikke nødvendigvis sant, og det bør vel ringe noen klokker når bloggen er hel anonym i alle fall. Det er litt lettere med de som blogger under full identitet.
Jeg er for ny til å ha fått med meg disse historiene du skriver om; men er overbevist om at det er mange fiktive skrivere der ute nå også, noe tar den lengere enn de har erfaring og kunnskap til - og er lettere å avsløre mens andre kan man nok bli lurt av. Så gjelder det å huske de chat reglene da....
Verre er det vel ikke?

minneapolise sa...

At ingen skulle utnytte mulighetene av anonymitet på nettet er en fin tanke, men det er vel streng tatt mer som ett utopia?

Så når det først kommer til å skje uansett, så tror jeg nesten det er litt sunt å ha en Esquil som minner oss om at vi ikke kan ta alt på nett for god fisk. Jeg blir heller lurt av noen som ikke mener noe vondt med det, enn å bli manipulert fordi jeg ikke har tenkt over hvor enkelt det er å lyve her.

Jeg leser blogger som muligens er fiktive, men så lenge de ikke ser ut til å ha noen agenda så ser jeg ikke problemet.

Joda, disse prosjektene har gjort oss mer skeptiske, men er det nødvendigvis så ille? Burde man ikke være skeptisk på nett?

Gretten sa...

Koker man sammen Hjortehns og HHS' kommentarer så er vi der.

Maren sa...

Jeg liker i utgangspunktet ikke fiktive blogger (det har jeg jo sagt før.)
Deg, derimot, er jeg stor fan av.
Jeg tenker som så: jo fler fiktive blogger, desto mer skriblerier av eskil. Mer genialt lesestoff.

Jeg ser ikke problemet.
Folk er kjipe.

Jellyfish sa...

Som sporadisk bloggleser synes jeg det er merkelig at dette blir en sak i Aftenposten. Bare fordi blogging skjer i offentligheten betyr ikke det at det er særlig interessant for andre enn de involverte, og for oss som kanskje følger miljøet litt av og til fra sidelinja.

Til saken: Eskil har ME og produserer åtte blogger. So what? Er det en nyhet? Jeg føler med Eskil, for dette er journalistikk i gapestokktradisjonen. Overskriften har en dårlig skjult agenda, den virker etter mitt syn mistenkeliggjørende, siden den stiller spørsmål ved Eskils sykdom. Implisitt sier den at Eskil er hyperaktiv på nettet, og pr. definisjon kan ikke en ME-pasient ha et slikt aktivitetsnivå. Teksten kan også tolkes i retning personlighetsforstyrrelse, og da får Eskil plutselig en dobbeltdiagnose.

Bloggemiljøet er sært og handler om interne koder og regler som denne journalisten umulig kan ha fått med seg. I verste fall kan den skremme de mest kreative bloggerne bort fra nettet. Det ville i så fall være fryktelig synd, siden blogging representerer en nyskapende form for interaksjon og kommunikasjon, som bør behandles på en mer seriøs måte. Det har vi heldigvis akademikere som gjør.

mjolkerister sa...

Jeg er såpass fersk at jeg ikke har blitt "lurt", og har derfor ingen følelser rundt dette, men jeg vil bare si at æ like dæ læll, Esquil.

Kristin sa...

Litt av kritikken her er jo at vi vil så gjerne vite at noen spiller skuespill, selv om det er som randi sier at vi har jo blitt advart i hytt og pine om at folk ikke nødvendigvis er de de utgir seg for.

Hvis vi koker ting helt ned så kan jo dette med å lage en fiktiv blogg og blogger rett og slett være det samme som å forsøke og forstå hvordan andre tenker og oppfatter verden. Noe som er typisk (?) forfattere og -spirer.

Og er det ingen her som seriøst har tenkt på å forsvinne og oppstå som 'noen annen', eller evt. forsvinne til et annet bloggmiljø hvor ingen kjenner deg?

Pathfinder sa...

Du skriver utrolig godt! Måtte innom, og lese din egen versjon, heldigvis for jeg ble beriket på min vandring her.

Stå på du Esquil!

Laila sa...

Jeg begriper ikke hva dette er å lage et kritisk avisoppslag ut av. Utrolig at du må sitte og forsvare deg for en så ikke-seriøs og uskyldig greie.

Jeg hadde neimen ikke bedt om forlatelse og synes det er litt dumt at du gjør det. Hva galt har du vel gjort? Pøh, dette er en ikke-sak. (Men jeg forstår at du skrev en post om det avisoppslaget.)

Forøvrig kan jeg ikke se at du "anklager" Selvisk for noe (for å ha satt i gang en lynsjestemning), slik HvaHunSa fremstiller det. Du refererer jo bare til hva som skjedde, i kronologisk rekkefølge. Utrolig hvor lite som tåles før enkelte tar det negativt.

Sier som vedkommende før meg: Stå på du!

Maria Mytterist sa...

Sier meg enig med Laila - dette er da ingenting å hisse seg opp for. Uskyldig moro søker humor, spør du meg.

Tiqui sa...

Jeg har ingenting mot anonyme blogger. For ingen blogger er jo egentlig fiktive? Det er jo en person som skriver dem, og tekstene er reelle i seg selv uten at vi trenger å vite så mye om personen bak. Å ha flere blogger betyr vel bare at man har flere sider som man gjerne vil skille fra hverandre?

Selv har jeg to blogger, en hvor jeg er fullt identifiserbar (selv om jeg bruker Tiqui som nick), og en hvor jeg er anonym. Den anonyme bloggen min er helt nødvendig for å kunne skrive fritt. Skulle jeg skrevet de samme tekstene i Tiqui-bloggen ville jeg blitt begrenset av hvordan jeg som Tiqui oppfattes som person.

Alle merkelapper vi setter på hverandre begrenser hva vi kan si, og hvordan det vi skriver oppfattes. Kjønn, alder, tilskrevne statuser og egenskaper som andre tillegger meg ville hindret meg i å dele de anonyme tankene mine. Tanken på at personer som kjenner meg godt leser vil også begrense hva jeg kan skrive.

Jeg lurer likevel ingen med disse tekstene. De er like ærlige, like reelle, selv om du ikke vet at det er jeg som skriver dem. Det er bare en måte å fri seg fra rammer, oppfatninger og stereotypier og la tankene løpe fritt...

Jeg synes ikke du skal be om unnskyldning, Esquil. Som noen over her sa: Du er en ekte forfatter, du skaper personer og personligheter, du gjennomfører metaforer for å fortelle noe viktig (som Paco Abel), og du skaper historier. En god historie trenger ikke være sann, men si oss noe sant om hvordan livet henger sammen.

Hjorthen sa...

Tiqui: "du skaper personer og personligheter, du gjennomfører metaforer for å fortelle noe viktig (som Paco Abel), og du skaper historier."

Greit nok det, men når den skapte personligheten begynner å agere i kommentarfelt, manipulere andre for å oppnå en reaksjon, skape løse tillitsforhold til andre mennesker for underholdningens skyld, da synes jeg en unnskyldning er på sin plass?

ivar sa...

Nå har ikke jeg lest noen av bloggene dine, men Jeg synes du bare skal blogge så mye du kan med så mange aliaser du vil.

At andre skal blande seg inn i hva du gjør med din fritid er noe underlig. Og dette med at du bruker andres kommentar felt for å "manipulere" andre som Hjorthen sier, er bare teit. Da er det heller andre (de som blir manipulert) som bør ta en realitysjekk... Som det ble sagt her oppe i kommentarene... dette er internett; jeg kan være en 60 år gammel bestemor som skriver dette, eller jeg kan være en student på blindern...

Når folk (hvahunsa og iskwew feks) reagerer såpass negativt fordi at du ikke blogger til "deres standard" (<- min oppfatning), så bedriver vel de en form for manipulering også...

Er ellers enig med hva tiqui skriver her, så skipp unnskyldningene og gjør hva du vil...

Catalyzator sa...

Hei Eskil :)
Jeg har åpenlyst kritisert din bloggfremgansmåte i en eller flere debatter vedrørende dette temaet og vil bemerke at det er fordi jeg føler at mange mennesker lider under slik form for "undercover"blogging. Det er greit å være anonym.... men ikke å bevisst lyve uten å varsle at man så gjør.

På den annen side så er det godt at det kommer positive ting ut av dette også å jeg beundrer din evne til å klare å holde hodet såvidt kaldt og orientert om dine roller i ulike bloggsystemer til tross for å ha en sykdom som gjør de fleste av oss totalt amputert....

Lykke til videre uansett hvordan du velger å leve ditt liv utad på nettet. :)

Beamer sa...

Esquil er en kunstner på lik linje med andre forfattere og skuespillere etc. Blandt disse er det jo vanlig å gå "undercover" for å se verden fra nye sider eller for å kunne utvikle en rolle som skal formidles...

Da Renee Zellweger gikk forkledd i 6 måneder og utga seg for å være helt vanlig underbetalt trainee i et reklamebyrå i forkant av rollen som Bridget Jones, så var det bare applauderende omtaler av det i media i etterkant. Det ble sett på som et bevis på hennes seriøsitet som kunstner. Jeg tviler på at hun klarte seg gjennom de månedene uten å gi en kollega et oppmuntrende klapp på skulderen eller kommentarer/innspill når de trengte råd. Hva er forskjellen?

Anonym sa...

mye krangling i kommentarfeltet på posten om blogger *du* ikke aksepterer... kan jo tyde på at folk ikke aksepterer oppførselen til Heidi Helene Sveen som truet radiohode til stillhet.

Mon tro om ikke hun bare ville få sympati om noen truet henne...

men sånn er nå verden. kjip som faen og avogtil forsvinner noen.

Anonym sa...

http://hvahunsa.wordpress.com/2008/04/18/ikke-mat-trollet/

hahahahhaa trollet ber om ikke å bli matet... men troll trenger å bli matet, slik at dem sprekker.

Hjorthen sa...

Ivar: " Som det ble sagt her oppe i kommentarene... dette er internett; jeg kan være en 60 år gammel bestemor som skriver dette, eller jeg kan være en student på blindern..."

Det er klart du kan, og ingen kan hindre deg i det heller, akkurat som ingen kan hindre Esquil i å gjøre hva han vil med fritiden sin. Det jeg prøver å formidle er at hvis man bruker nettet slik både Esquil og jeg gjør i noen grad, til å skape relasjoner med andre, kommunisere med andre mennesker, bygge vennskap, så er det bare mulig så lenge vi kan ha tillit til at den vi snakker med, som vi ikke kan se, faktisk er den som man sier man er. Og hvis man bruker tid på å bli kjent med både en student på blindern og en 60 år gammel bestemor, og så viser det seg at begge to er Esquil så blir man litt mer skeptisk neste gang man treffer et nytt navn i cyberspace. Og hvis dette skjer mange ganger innad i et ganske lite miljø som dette bloggemiljøet tross alt er så kan det være ganske ødeleggende for miljøet.

Hvis du i det virkelige livet treffer et nytt menneske, og presenterer deg som noe helt annet enn det du egentlig er, skryter på deg egenskaper og penger du ikka har f.eks, og så blir avslørt som bløffmaker, så vil vel de fleste anse dette som negativ oppførsel. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være ok på internett bare fordi det et lettere å slippe unna med det?

Og omtrent her er det sikkert greit om jeg passer på å presisere at dette ikke er noe angrep på Esquil, men heller mine generelle synspunkter på dette med nettkommunikasjon. Esquil trenger ikke be om unnskyldning for sine fiktive blogger, og det er ingen som tror han har gjort noe som helst ut av vond vilje.

Beamer: "Da Renee Zellweger gikk forkledd i 6 måneder og utga seg for å være helt vanlig underbetalt trainee i et reklamebyrå i forkant av rollen som Bridget Jones, så var det bare applauderende omtaler av det i media i etterkant. Det ble sett på som et bevis på hennes seriøsitet som kunstner. Jeg tviler på at hun klarte seg gjennom de månedene uten å gi en kollega et oppmuntrende klapp på skulderen eller kommentarer/innspill når de trengte råd. Hva er forskjellen?"

Forskjellen er vel at Zellveger fortsatt bare var en person, med sin egen, eventuelt forsøksvis Bridget Jones' personlighet. Hun kom ikke på jobb som student på Blindern om morgenen, for så plutselig å være en 60 år gammel bestemor etter lunsj?

Ivar sa...

Hjorthen:"Og hvis man bruker tid på å bli kjent med både en student på blindern og en 60 år gammel bestemor, og så viser det seg at begge to er Esquil så blir man litt mer skeptisk neste gang man treffer et nytt navn i cyberspace."

Spiller det så stor rolle om det er den samme personen da? Dersom "begge" er personer du liker kan det jo være litt morsomt... Og nå har det vel kanskje blitt lettere å treffe internett kamerater "in real life" men fortsatt er sjansen relativ liten dersom iallefall en av partene ikke vil møtes, så da spiller det egentlig ikke noen rolle om en (eller flere) av disse "internett bekjente" er fiktive eller ei, siden de kan fortsette å være fiktive så lenge de vil (eller blir avslørt).

"Hvis du i det virkelige livet treffer et nytt menneske, og presenterer deg som noe helt annet enn det du egentlig er, skryter på deg egenskaper og penger du ikka har f.eks, og så blir avslørt som bløffmaker, så vil vel de fleste anse dette som negativ oppførsel."
Som sagt har jeg ikke lest noen av de fiktive bloggene, så jeg vet ikke om Esquil har skrytt på seg andre egenskaper enn de han allerede har. Men nå er det jo gjerne slik da at bløffemakere som oftest blir avslørt uansett om det er internett eller "in real life". Og det jo diskuteres om en anser det som negativ oppførsel eller "plain ol' stupidity", eller begge deler...

Jeg forstår også at det kan være litt sårende for den som blir "lurt", men dersom alle (fiktive eller ei) oppfører seg "normalt", så kan det vel ikke være så alt for ille.

Dette er litt satt på spissen, og det er mulig at mine meninger hadde vært annerledes dersom jeg hadde hatt kontakt med noen personer som jeg senere fant ut var fiktive... Men jeg har ikke funnet noen ... enda.

Iskwew sa...

Jeg synes det er interessant at det ser ut til at en del mener at siden det er vanskelig å beskytte seg mot å bli lurt på internett, så er det ingen grunn til å ta noen diskusjon om etikk på internett. Jeg merker meg dessuten den ofte forekommende latterliggjøringen av folk som er blitt lurt. Implisitt sier de som ler høyest at de aldri ville blitt lurt, og det er jo mulig, dersom de aldri tar sjansjen på å kommunisere med omgivelsene. Spørsmålet er om det er slik man vil ha det. Det er en stor forskjell på å ha en blogg under et annet pseudonym, og å bruke psedonymet aktivt i kommentarfeltet.

Selv er jeg veldig forsiktig. Men selv jeg tar sjanser nok til at jeg sikkert kommer til å bli lurt en gang (til) også. Valget er om man isolerer seg helt, eller tar noen sjanser.

Og jeg tror også at å debattere dette er veldig nyttig, selv om det ikke stopper folk med urent mel i posen som er ute etter å gjøre livet surt for andre. For det vi i hvert fall har kontroll over, det er oss selv. De valgene vi gjør setter vi den etiske standarden for. Dessuten, om folk som ikke liker fiktive nettpersonligheter ikke gir uttrykk for det (faren for å latterliggjøres er definitivt til stede), så tror alle det er helt ok.

Og for å presisere, som Hjorthen, dette er generelle synspunkter som ikke er rettet mot Esquil.

Admiral_Gullars sa...

Admiral Gullars er jo (åpenbart) en fiktiv figur på lik linje med "Søren" fra gamle dager i Det Nye, før Det Nye ble ett dameblad og alle gutter sluttet med å kjøpe bladet.

Sånne figurer har oftest en begrenset levetid, og figurene har dessuten oftest ett bestemt formål.

Folk i Norge 2008 forveksler ofte modenhet og seriøsitet med veslevoksent snerperi.

Folk skulle smile og le litt mer.
Kanskje de ville likt det?
Om de prøvde?

Kia sa...

kan jeg fores¨lå at det er litt kjipere å utgi seg for å være Ragnhild Hansen fra Hønefoss, 26 år og mor til en, enn det er å være "Raggers", altså at det å operere under fiktive navn og det å operere under tilsynelatende ekte navn, er litt forskjellig? jeg blir mer usikker av de som ser helt ekte ut, enn de som ikke oppgir full identitet. nå skal jeg øve meg på setningsoppbygging. so long

Kia sa...

forøvrig, jeg synes ikke du har gjort noe galt overhode, men jeg kan skjønne at folk blir litt usikre på hvor de har deg. tror det er det som er grunnlaget for mye av motstanden her.. liker forresten bloggen din.

Esquil sa...

Tusen takk til alle som støttet meg i denne saken. Debatten gikk i mange blogger og forum og jeg er ikke vant til sånt, så det var bedre for meg å trekke meg litt vekk fra det.