4. april 2009

Fredag 2009

Dagens første gåtur, distansen soverom-bad-soverom, kan ikke foregå naken. Noen ligger på sofaen og tar bilde av meg.
At noen våkner på sofaen min betyr at det må bli two-player-frokost på bordet og ikke den vanlige one-player på kjøkkenbenken. Ergo må bordet ryddes. Churchill må retrettere, og dessuten regningene fra kredittselskapet. De som forteller at jeg bruker 5000 mer enn jeg tjener hver måned. Jeg styrer husholdningsbudsjettet mitt som en viss amerikansk ex-president styrte nasjonalbudsjettet. Det sier seg selv hvordan dette går. Snart vil jeg invadere en leilighet et par etasjer under meg. Ikke fordi de som bor der har gjort meg noe, men fordi leiligheten deres ligger nær postkassa mi, og jeg trenger å være sikker på at jeg har fri tilgang på post. Jeg tar et par av familiemedlemmene som bor der til fanger, men vil ikke ha dem inn i min leilighet, så jeg okkuperer en liten del av naboens leilighet, hvor jeg kan torturere dem i fred og ro.
Tilgang på post er viktig.
Og hvis du ikke er med meg, er du mot meg.To kopper hentes ut av koppelageret.

Vi går for speilegg.

Det eksisterer ikke en gastronomisk detalj som ikke kan drepes med ketsjup.
Overnattingsgjesten er ikke en skamslått Iversen. Anlaug har blitt igjen i Oslo. Anlaug er tydelig på at kaffe og røyk er venner, og får lov å røyklegge Markveien ut gjennom vinduet.

Vi tar trikken til jobb. Jeg har nå slept med meg kamera overalt i nesten en uke, og tanken har streifet meg, kanskje jeg treffer en kjendis, kanskje jeg kan fyre av et bilde som Se&Hør og Her&Nå vil rive hjertene sine ut av brystkassa for å få, kanskje kan bloggen min bli den nye Perez Hilton, kanskje kan jeg entre den stolte paparazzistand.
Endelig skjer det. Hun sitter på trikken, rett foran oss. Pupiller utvider seg, fingre skjelver, min gode oppdragelse slæsh naturlige sjenerthet dundrer inn som en semitrailer og smadrer paparazzi-drømmen til pulver. Alt jeg greier å få til er dette feige bildet av Linn Skåber som går av på Brugata holdeplass. Bildet kunne like gjerne vært av mora mi. Hvis jeg får noe som helst ut av Se&Hør, er det fordi de ville flirt blæreinnholdet ut i buksen.

Anlaug er skuffet over at kongefamilien ikke står på balkongen og vinker når vi passerer. Hun vil vite hva vi betaler dem for.Nok en dag i yrket hvor mennesker sitter ensomme år etter år og tyner ut tekster som skal slaktes i filler av forlagskonsulenter.

På litteraturhuset sikrer vi oss vårt daglige Lindkvist-i-bakgrunnen-shot. Lindkvist avslutter uken noe overraskende i samme farge som hun begynte den, riktignok ikke en neddempet grønnfarge denne gangen, men en livskraftig og sterk. Det er et soleklart signal til litteraturkritikerne. Denne symmetrien, med å avslutte i samme stil som man begynte, er et klassisk litterært virkemiddel som signalierer at Lindkvist nå beveger sin dramatikk i retningen som Kundera søkte i "Tilværelsens uutholdelige letthet" og Marcel Proust higet etter i "På sporet av den tapte tid", hun søker som dem å oppnå en høyere form for symmetri i verkene sine, ved å betrakte en tekst som et kunstverk som krever estetikk i sin helhet, slik at i den grad dette ikke interférer med den dramatiske progresjon, kan vi nå forvente å gjenfinne det innledende temaet også i avslutningen av hennes stykker. I shit you not.
OK
da.
I shit you.Anlaugs forhandlingsgrunnlag er at hun har bursdag om to dager, at vi ikke treffes før bursdagen, og at hun derfor har rettmessig krav på kake. Mitt utgangspunkt er at hun ikke har bursdag i dag, i teorien kan dø før bursdagen, og at hun i så fall har tilranet seg urettmessig kake.

Jeg innser at hvis Anlaug dør i morra vil jeg være glad for å ha spandert kake på henne. Jeg taper forhandlingene. Anlaug straffer meg ved å velge et skikkelig snobbested.

Rett etter dette bildet er tatt ber jeg henne om å ikke stå så tett inntil meg (se refleksjon i døra). Det har Police skrevet denne sangen om: Don't stand so close to me.

This girl is half his age
Dont stand, dont stand so
Dont stand so close to me

Just like the old man in
That book by Nabakov

..synger Sting, og med boken sikter han til Lolita.Greia er at jeg og Anlaug kommer latterlig godt ut av det med hverandre, men at hun er ung nok til at hun kunne vært datteren min. Ihvertfall hvis jeg hadde debutert et par år før jeg gjorde. Men I. villehellerhadenkvisetefyrenogdetsliterjegfortsattmedåbegripeok nok om det.

Vi har et rent platonisk forhold. Men vi treffes ofte, og jeg sliter med å analysere hvorfor vi funker, jeg ville neppe hengt med en gutt på samme alder. Folk som ser oss tror vi er sammen. Jeg er redd for at folk skal tro det samme som jeg tror om gamle menn som henger med unge damer. Men hun har ingen rolle i mine sexfantasier. Jeg innser at jeg har vært en fordomsfull hasa og fortjente dette.
Senjas rose blir til en prikk i Slottsparken. Og jeg må omstille meg. Jeg skal på date i kveld.

Ellisiv Lindkvist, Linda Gabrielsen og jeg er alle en-boks-forfattere. det betyr at vi er cirka på samme nivå, og har lov å snakke sammen, mens null-boks forfatterne smyger seg langs veggene og prøver å gjøre seg så usynlige som mulige. En dag kom Linn Ullmann opp i etasjen vår. Hun har vi ikke lov å snakke med. Det var faktisk ingen her den dagen som hadde lov å snakke med Linn Ullmann, så Linn Ullmann ble sittende og snakke med mobiltelefonen sin.
Daten min spør om det er greit å møtes på Majorstuhuset. Jeg spiller verdensvant, og svarer kjapt ja som om jeg vet hvor Majorstuhuset er. Deretter er det ut på nettet for å innhente fakta.
Trikken hjem er et bol og jeg har med både laptop og min digre eksterne PC-skjerm hjem til helga. Voksen mann trenger middag. Jeg går over utvalget i fryseren.
Jeg lar meg påvirke av at du ser på, og velger det mest pretensiøse jeg finner, en Languster.
Jeg har ikke filla peiling på hvordan man tilbereder Languster, og siden jeg heller ikke har smakt det før, vet jeg ikke om dyret faktisk er stekt eller om jeg introduserer min fordøyelse for eksotiske bakterier fra fjerne havdyp. Jeg blir skeptisk.

Det er snart date, og min kropp er dekt av et stjernelag. Jeg har satt inn førstebuksa, som sitter som den var kroppsmaling. Skjorta er min brors, som jeg lånte da Ivers og jeg skulle på TV, og som jeg har greid å unngå å levere tilbake. Jeg stoler veldig på smaken hans, sånn har det alltid vært, lenge før han ble prisbelønt estetiker.

Før daten må jeg jaggu meg barbere meg for andre gang på samme dag. Det kan jeg ikke huske å ha gjort før. Jeg holder på å bli varulv.
Vi har et logistikkproblem. Jeg kan ikke stole på at filmen slutter før Oslo Sporveier tar kvelden. Jeg satser på å sykle fra Løkka til Majorstuhuset.
Jeg følger pilegrimsleden, som går innom Telthusbakken, kjent fra deLillos' sagnomsuste 93-album, Neste Sommer.

Det er flott jeg ikke husker
At jeg fulgte henne hjem
Alt det der er tatt av vinden
var det Telthusbakken fem

Det rosa huset bak meg er Telthusbakken fem. Her må det ha bodd en sabla bra dame. Jeg skuler etter en stolt kvinneskikkelse på noenogførti eller kanskje femti. Men nei.
Jeg er presis ved Majorstuhuset, og daten min kommer mot meg. Dette er den fjerde kinoturen som kommer ut av Sofa-posten. Jo mindre jeg prøver å få til noe, jo mer skjer.
Vi har tid før filmen, vi satser på en pub på Majorstuen og 0,6-liters øl. Det har jeg aldri smakt før. Men det smaker veldig likt halvliter. Vi finner ting vi har felles. Vi skal kjøpe hus. Vi har røtter i Norsk Luthersk Misjonssamband. Vi blogger.
Og vi deler sykdomshistorie. Jeg merker det jeg merker på ME-forum, det er ikke mitt yndlingstema.
Etter puben er det på kino. Det er hun som har bestilt billettene. Pluss for progressiv holdning til kjønnsrollemønster. Hun ville heller skiftet bildekk enn å vaske gulv eller klær. Jeg vurderer et progressivt valg selv, men må sette klare betingelser for hvordan gulvet ser ut.
Man skal aldri se bort fra at tusenårsflommen kommer, kinosalen rives løs og blir en overfylt båt med paniske, sultne mennesker. Vi kjøper nok popcorn for alle eventualiteter.

Filmen handler om en inder som deltar i Vil Du Bli Millionær. Bra film, terning fem, men med en minus for begrunnelsen han ga for svaret på det siste spørsmålet. Vi kan svaret, vi er lure mennesker og vi ville vunnet tjue millioner rupi.
Rulletekst for filmen, rulletekst for daten. Han ble spilt av Esquil. Hun ble spilt av Tornerose78.
Kinoen er over, natten senker seg over Majorstuen, og vi havner på Burger King. Denne dragningen mot fastfood har forskjellig effekt på mine dater. Noen har reagert med 'du er for fin på det', andre har meldt 'det var da du tok meg med på mcDonalds at jeg skjønte at vi ikke var på date'. Tornerose har ingen detekterbar burger-king-reaksjon i noen retning.
Den siste T-banen kommer, vi klemmer hverandre farvel og skilles i natten, trukket av tusen krefter som vil i tusen retninger, som to seilbåter på et stort, svart hav.

Jeg sykler hjem i mørket. Da jeg åpner leiligheten, slår en sterk duft av sjødyr mot meg. Langusteren har tatt hevn.

11 kommentarer:

Mia sa...

Mer, mer!

Virrvarr sa...

Tenk at du tok bilde av Telthusbakken fem. Det gjorde dagen min. Jeg har også stoppet og sett på Telthusbakken fem.

Anonym sa...

Languster til middag, ut maange ganger i uka, med spanderbuksene på... Håper snart jobbsøknadene dine slår inn med gevinst.
Hadde dette vært film hadde jeg holdt en knapp på A. tross alderen. Unge jenter med høy iq liker voksne menn, sånn er det bare.
Klart du ikke vil dvele ved me-en, men den gjør deg også yngre enn alderen din - opplevelsesmessig om ikke livsvisdomsmessig. Nok et poeng til A. og nok analyse fra milo. god helg!

Lars Martin sa...

Jeg kjenner at jeg nærer en dyp følelse av intens kjærlighet til deg for denne bloggserien. Hvem trenger Paradise Hotel når man kan se på Esquil som røler seg gjennom hverdagen.

Guri sa...

Eg kjenner nok eit tosifra antal menesker som var yngre då dei fekk barn enn du var då anlaug vart fødd, menn og ja :p

Og kva er ein languster?

Lindkvist sa...

Jeg vil gjøre oppmerksom på at jeg snakker med flere fler-boks-forfattere. Riktignok ikke Linn Ullmann. Men mange andre. Og i Dramatikerforbundet er alle venner uansett hvor mange stykker man har skrevet. Bortsett fra når man begynner å snakke om penger. Da står generasjonene steilt mot hverandre.

Psykolade sa...

Jeg liker dette. Men hvordan blir man en enboksforfatter?

Esquil sa...

mia: det blir et par til. så kan anonymitetens slør igjen senke seg over mitt privatliv.

hei virr :) så du noe til hun damen?

sant, milo, jeg kan trenge litt fart i inntektssiden.
det ville isåfall gjort meg og A. til et reality-par, og alle vet hvordan det går med dem.

lars martin: *bluss*

guri, jo, men jeg kan ikke si ubetinget at jeg kunne vært faren hennes når det mangler tre år og noen måneder på at det i teorien kunne skjedd. jeg var ung for alderen også da jeg var ung.

det skal ligge en link under ordet languster. det er et hummerdyr som ikke har klyper og bor andre steder i verden.

lindkvist vektla i sin prosa nyanser og nøkternhet, noe som førte til uangripelige tekster som ble stående som bautaer i litteraturhistorien. esquil på sin side benyttet satiriske grep som å registrere en tendens og blåse opp dens dimensjoner til det nær parodiske. dette illustrerer spennet i virkemidler som eksisterte i disse særs produktive år i litteraturhusets fjerde etasje.

psykolado, man forfatter en boks. ikke to, ikke fire, men en og bare en.

Esquil sa...

jo, og; takk, lars martin!

~SerendipityCat~ sa...

Så artig at du har vært på date med Tornerose da!! Henne møtte jeg da jeg var på bloggetreff/boklansering i høst, kjempesøt dame :-)

Liker denne serien din jeg!!

Dnort sa...

Om A vil ha kake skal hun få kake!
Og om kaka er gammel får så være...