11. august 2009

For ett år siden ...


Det er i dag et år siden jeg tok Lightning Process, kuren mot ME som koster både flesk, spekk og ister. Jeg var redd på forhånd.

Lightning process er et ni timers kurs over tre dager. Den første dagen var fire timer kurs, og det lengste jeg hadde greid å sitte i strekk de siste åtte årene, var 30 minutter. Og det var mer enn det lengste jeg hade vært i rom med fremmede mennesker.

Mamma kjørte meg til et hotell midt i Trondheim. Der ventet tre andre sjuke, og en engelsk overklassedame som hadde hatt ME i 16 år, akkurat like lenge som meg, men som nå var frisk og jobbet som Lightning Process-coach. Jeg fikk et lavt bord under føttene slik at jeg kunne sitteligge, og så begynte hun å snakke.

Etter en time av kurset, da jeg egentlig skulle vært så sigen som en potetsekk, sparket jeg vekk bordet og satt slik normale folk sitter. Etter fire timers kurs dro jeg ikke hjem, jeg tok en rusletur på Nordre Gate og så på folkelivet. Noen kvelder etterpå forsøkte jeg å jogge.

Men Lightning Process handler om akkurat det. Man skal utfordre seg selv. Spørsmålet er om effekten varte? Jeg tenkte å se litt på det siste året mitt, sammenlignet med tiden før, for å vurdere om det hjalp.

Før Lightning process:

Årene fra 2000 til august 2008 lå jeg i mine foreldres kjeller, jeg tålte ikke lys eller lyd eller å snakke eller å bevege meg. Hvor intens ME'en var varierte, men i to perioder på 12 og 16 måneder var jeg helt ute av kontakt med verden, jeg bare lå i senga med bind for øynene og plugger i ørene. Mye av dette er beskrevet i bloggen (og av NRK.)

Da jeg tok LP i 2008 var jeg allerede i bedring. Jeg blogget om første natt jeg greide å overnatte borte fra kjelleren, om å komme seg ut blant folk, om de første skrittene inn i et supermarked på åtte år, om å besøke gravene til de som døde mens jeg var borte fra verden.

Men framgangen skjedde uhyre sakte, over år. I august 2008 hadde jeg fortsatt hjemmehjelp, Staten kom hjem til oss for å lage mat til meg. Jeg var ikke frisk nok til å reise til England for å ta LP, det var utrolig flaks at de kom til lille Trondheim.

Etter Lightning Process:

I august sa vi opp hjemmehjelpen.
I september flyttet jeg til Oslo, og lærte meg å vaske gulv og få parkeringsbøter.
I oktober arrangerte jeg innflyttingsfest i leie-leiligheten på Grünerløkka.
I november dro jeg ferie til Gambia.
I desember og januar satt jeg en del på min brors arbeidsplass, og fant ut at jeg burde kunne klare å jobbe selv. Jeg begynt å søke jobber.
I februar og mars ble det mye skiturer og pub-quiz, mens jeg søkte på jobber jeg ikke fikk.
I april fikk jeg jobb, og tok noen tusen bilder som jeg blogget om til en slags realityserie.
Første mai begynte jeg som Technical Writer hos Software Innovation. Jeg skriver manualene for de som installerer dataprogrammene bedriften lager.
Omtrent samtidig endret sivilstanden seg. Anlaug, kjent fra blogg-realityserien, og jeg fant omsider ut at det var såpass kurant å være sammen at vi velger å se bort fra fødselsdatoer og bli et reality-par. I ferien dro vi blant annet til min bror på Sørlandet og feiret Sankt Hans. Se så søte vi er.

Og i går, på ettårsdagen for Lightning Process, kjøpte jeg leilighet i blokken til venstre på bildet. Det er den med balkongene.
Vi er på Grønland. Utestedet Olympen, aka Lompa, ligger i den røde blokka.

Konklusjon:

Livet er ikke bare dans på roser, jeg har dårlige perioder iblant, og jeg har tid til å skrive dette fordi jeg akkurat nå er 50% sykemeldt. Men totalt sett er livet fullstendig anneredes enn for ett år siden. Man kan forklare det med stjernekonstellasjoner eller at jeg fant en hel mengde firkløvere for ett år siden (jeg gjorde jo det), men den mest nærliggende forklaringen er Lightning Process.

Hvorfor LP virker for noen med ME og ikke for andre, vet jeg ikke. Men jeg var i bedring da jeg tok LP. Jeg vet ikke om LP kunne hjulpet meg i de verste årene, det jeg kjempet mot da var så stort og svart og overveldende. Kanskje har det med faser av sykdommen å gjøre, kanskje har det med flaks. Jeg vet ikke. Men lykke til, til alle som har ME. Fins det en vei ut, kan det finnes flere.


26 kommentarer:

larsklem sa...

Flott oppsummering!

Velkommen til nabolaget, men prøv å unngå og kjøpe for mye av interiøret på Hadi City selv om de sikkert kan bære det opp for deg:) Vi treffes på Pigalle!

saccarina sa...

Gratulerer med kjæreste, jobb, leilighet, alt egentlig!

Det er veldig godt å høre at du har det så bra, så du er tilgitt at du forlot Trondheim :)

~SerendipityCat~ sa...

Gratulerer så mye med framgangen!!! Godt å høre at det går deg vel :-)

Prinsesse Lea sa...

Hei, vi kommer til å bo i stikke-innom-avstand!!!:) Jeg er så glad for at du er frisk, og jeg er glad for at dere er kjærester og glad for at du pleier å sørge for at jeg får litt å ete på torsdager... Kort sagt er jeg ganske glad i deg selv om du er skikkelig skikkelig slem mot kjæresten min;)

VamPus sa...

Gratulerer med leilighet - og jo, kjøp ALT på Hadi design så får du en helhetlig stil.. billig er det også :-)

Den Passive Konsumenten sa...

Jeg har vært innom bloggen din jevnt og trutt de siste årene, men ikke kommentert før. På tide å si hei og gratulere med all framgang og lykke. En inspirerende oppsummering av et begivenhetsrikt år.

lothiane sa...

Gratulerer Esquil, dette er jo utrolig å lese! Jeg var innom posten du skrev før du prøvde LP og kjenner meg veldig igjen. Når man har prøvd og håpet mange nok ganger skal det litt til å utsette seg for flere mulige skuffelser. Samtidig er det jo ikke så lurt å gi opp håpet heller.

Jeg er i hvert fall veldig glad på dine vegne (og på Beates!), synes det er så godt at dere har kommet dere ut i livet igjen. :)

Jeg setter min lit til forskningen og håper vi om noen år sitter med svarene på hva ME er, hvorfor og hva som hjelper. Det må skje, det har jeg bestemt. ;)

Lykke til videre og god bedring!

jokke sa...

Velkommen til nabolaget

Sonja Dadam! sa...

Gratulerer med leilighet.
Mitt flytteråd: ikke flytt med sykkel!

kamikaze sa...

Gratulerer med årsdag som frisk, lykke og det hele :)

Mitt flytteråd: Skaff en sterk dame til å hjelpe til, da bærer mannfolka så mye raskere!

Frøken Makeløs sa...

Gratulerer i lange baner herfra også, med helsa og kjærligheten og alt det andre. Hurra!

Vidar sa...

Gratulerer og lykke til videre....

Thomas Misund sa...

Jeg er grådig imponert over framgangen. Gratulerer!

Men ikke hør på Sonja. Flytting på sykkel er lett som en lek.

Tine sa...

Jeg blir reint rørt over hvor bra det går med deg, jeg Eskil :)

Det var virkelig en god start på dagen å lese dette, du har virkelig fortjent at alt går din vei nå!

nessie sa...

Gratulerer med stor fremgang!
Skal (forhåpentligvis) snart gjennom en liknende prosess, gleder meg veldig. Deler din glede over din tilbake-til-livet prosess :)

Dnort sa...

...og de levde lykkelig sammen alle sine dager...

Jeg regna med det ble et par av dere. Gratulerer Anlaug, du har kanskje funnet verdens mest uthvilte mann! (Bør jo være noe positivt med å gjøre nesten ingenting i 8 år?)

Nissemann sa...

Gratulerer med dameselskap og leilighet! Flott oppsummering.

Minneapolise sa...

Glad for å høre at det fortsatt går bra. Jeg har jo håpet på at lite internett-aktivitet betydde aktivt virkelig liv :)

Fint med en nyansert historie om LP også, synes det ofte blir litt mye på ene eller andre siden i den saken.

Og gratulerer til deg og Anlaug, hun høres ut som en super eskils andre halvdel, alder til tross!

abre sa...

Apropos aldersforskjell: Du må da ha lov å trekke fra noen år?

Uansett: Funker det, spiller jo ikke sånt noen rolle.

Grattis med alt!

Guri sa...

Dujobbar i firmaet som laga saksbehandlingsprogrammet til firmaet eg pleide å jobbe i... Men det får me nesten snakka om ei enna gong:)

Anonym sa...

Grrratulerer Eskil! Med aaalt :-D KJempeglad på dine vegne.
Synes det virker som at du har funnet deg en skikkelig kul kjei :oD

røverdatter sa...

Hurra, hurra, hurra!

*danser røverdansen*

Tilfeldig forbipasserende sa...

Milepæler som perler på ei snor - Gratulerer med alt!

Junien sa...

Oj, for en fantastisk vei du har gått det siste året! Gratulerer! Noe sier meg at Anlaug har gjort et skup, og det har nok du også:)

Anonym sa...

Hyggelig lesning!

Om man kan få komme med ønsker om hva man vil lese om her på bloggen, så vil jeg gjerne komme med et;)

For en tid tilbake publiserte Steinar Lem en kronikk hvor han argumenterte for en kraftig reduksjon i den fremmedkulturelle innvandringen. Dette hevder han er viktig både av hensyn til norsk kultur, og ikke minst fordi en slik reduksjon, forutsett at den erstattes av andre tiltak, vil hjelpe verdens svakeste mer enn innvandring til Norge noen gang kan gjøre. Kronikken finnes her:

http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=34&tekstid=2483

Lem er en mann jeg har stor respekt for og jeg synes han argumenterer svært godt for sitt synspunkt.

Selv er jeg nesten overbevist om at han har rett og at vi er på feil kurs. Derfor deler jeg hans frustrasjon over det faktum at FrP er det eneste partiet som er for en kraftig innstramming i innvandrings- og asylpolitikken.

Du innehar kombinasjonen av intelligens og medmenneskelighet. Det ville vært veldig interessant å få høre dine tanker om Lems argumentasjon.

Trenger vi et norsk sosialdemokratisk parti som forfekter Lems synspunkter?

Esquil sa...

Tusen takk for alle de hyggelige kommentarene! Skal også takke fra Anlaug.

Skal tenke på saken, anonym.