14. september 2009

Intimtyrannen 17

Ny dag i emning, og det fins ikke brød i huset. Det er en kynisk vurdering fra min side. Jeg har gått løs på Atkins diett, som handler om å ikke ete karbohydrater. Inspirert av blant annet Mihoe. I motsetning til Fedon Lindbergs diett krydret med daglige softiser, som jeg prøvde i Intimtyrannens andre uke, virker denne dietten.

Men Anlaug går ikke på diett. Hun forlanger bacon til grønnsakene sine.
Etter frokost vil Anlaug vite hvor lang den menneskelige tykktarm er. I dag skal jeg nemlig på innspilling av TVNorges MegaQuiz, og jeg må varmes opp med VG-quiz.

Anlaug presiserer at det er juks å sprette opp underlivet sitt for å måle.


Jeg må vaske en hel del klær før vi drar. Alt dette husarbeidet får frem mine feminine sider på en svært uheldig måte.


På vei til byen leter vi etter bra orddelingsfeil i sjappene. Bloggbestyreren vurderer en serie om dette, i stil med Iversens VM i pinlige ordspill. Det skal finnes en del seriøst lamme lår i byen, men dette er det nærmeste vi kommer.
På vei mot TV-studio møter vi Bjørn fra episode 11. Han har tilbrakt formiddagen med å vente i TV-studio, og kan fortelle oss at quizen er avlyst på grunn av tekniske problemer.
Istedet havner vi på nærmeste kafé, hvor hjernen til Anlaug går til icing.

Bjørn må hjem, men vi er skikkelig på kafekjøret. Vi går fra innekafe til utekafe,
... og til innekafe igjen. Her blir det mer Atkinsmat, det er min omelett man ser i forgrunnen. Det er mye god mat å få på denne kuren. Å kutte ut poteter og brød er ikke noe problem, men jeg savner soft-isene.
Vi tar en backgammon etter maten. Anlaugs brikke er lenge sperret inne bak mine hvite tårn. Endelig slår hun sekser og kan komme seg ut. Men hun flytter likevel ikke brikken. Hun konkluderer med at brikken har fått Stockholmssyndromet og vil være der den er.

Jeg vinner begge backgammonpartiene.
Plutselig, brått og uventet ...
... oppstår et valg.

Det er stortingsvalg på gang i gata. Jeg vil stemme på hun blondinen, hun Siv Hansen eller Johnsen ellerhvadeterhunheternåigjen, hun sier så mye bra om hva vi skal gjøre med innvandrera, også har hun best pupper av dem alle. Men jeg husker ikke hva partiet hennes heter igjen, men vent, jo da, jeg husker jeg så henne i kjole heromdagen og den var da ...
... rød, var den ikke? Tenker det ja. Nå skal det nok bli ordning på landet.Borgerplikt utført.

Jeg har vært med Anlaug på en hel del Tromsøkamper i år, jeg har stått blant Isberget og veivet med det røde og hvite flagget. Alt dette for at Anlaug skal bli med meg og få se ekte fotball, for at Anlaug skal kunne se Per Ciljan leke seg gjennom Stabækforsvaret, oppleve nye dimensjoner ved fotballspillet og sovne til søte drømmer om Saparafrispark. Rosenborg møter Stabæk klokken 20 i aften, og jeg spørger håpefullt min kvinne. Vil du værra med mæ ...


No way.
Jeg må dra alene til Telenor Arena for å se Rosenborg meske seg med liket av Stabæk.
Fienden er også rustet til slaget.
Som koagulerende blodceller klumper trønderne seg sammen før kampen. Her er jeg med Rune og Thomas.

Etter dette bildet beslaglegger Stabæk Fotball kameraet mitt. De tror jeg skal filme kampen, og rettighetene til sånt koster milliarder.

I protest mot denne uriktige avgjørelsen snor jeg et bilde fra rbk.no. Dette er fra garderoben, hvor Rosenborgspillerne pleier å klinke tissene sine sammen før kampen. Dette er en viktig del av ritualene som har gjort Rosenborg til landets mest sammensveisede og beste lag.

Vi ser Marek og Vadim. Som vi slo fast i Intimtyrannen 15, Marek er en deilig mann. Akkurat som i den kampen scorer Marek, og akkurat som i den kampen vinner vi 1-2.

Igjen satt jeg blant bortefansen, tett inntil berget det blaa, blant små barn som hatet Rosenborg. blant desperate mennesker som faktisk trengte seieren, som trengte de tre poengene, som skrek ut sin frustrasjon, som håpefullt stod og holdt opp skjerfene sine en hel del i starten av kampen, og på slutten av kampen, når det bare var one man left standing på tribunen, ropte FÅ NED DET ROSENBORGSKJERFET.

Vi på vår side trenger slett ikke tre poeng. Men det er hyggelig. Det er jo det.

Tusen røde lys i natten. Dette er baklyktene på biler. Stabæksnuten tar sin hevn på verden, denne planeten som har frembragt et uslåelig trøndersk fotballag, de dirigerer trafikken i en meningsløs omvei og jager myriader av biler ut på et kvarters ekstra karbonpumping.

6 kommentarer:

Dnort sa...

Anlaug tok kanskje bussen til Sandefjord? I så fall var hun neppe i godt humør på vei tilbake.

Kan vi få et bilde av sinte-Anlaug? (Bare for å få testet koblingen mellom søt og sint...)

Anlaug sa...

Men.. Det er lov å være blid.

Tromsø er bare lov å diskutere når Tromsø gjør det bra. Gjør ikke Tromsø det bra, skal alle lide i stillhet. (Hysj)

Kristin sa...

Anlaug - det er jo akkurat som med mitt elskede Glimt. Nevnes kun med navn i medgangstid - ellers: HYSJ.

Kristin sa...

Og - medgangstid kan defineres som så mangt...

Anonym sa...

Intimtyrannen! Yay, we love intimtyranniet :D

Anonym sa...

:D Noen burde snart lage film om Esquils liv.

Bilde nr 3. var priceless!