16. oktober 2011

VM i Scrabble del 4: finalen

Duden med ragget var den første spilleren Anlaug møtte. Han ble også den første som kvalifiserte seg til VM-finalen. Han eide de andre i grunnspillet og var finaleklar et par kamper før slutt.

Han heter Nigel Richards og er fra New Zealand. Han reagerer på lys og lyd og svarer når du spør ham om noe. Men han er ikke i VM for å sosialisere, han bruker all energi til spillene. Han så nesten ut som han sov seg gjennom grunnspillet. Men jeg kan ikke noe for det, jeg digger duden med ragget. Han er så gjennomført.

Mannen som nå står mellom Richards og 20000 dollar, heter Fisher og er fra fra Australia. Han slepte seg til finalen som et såret dyr, tok akkurat så mye pryl av konkurrentene som en mann kan ta og likevel komme seg til VM-finalen. Han er visstnok en fin fyr og det er lite tvil om at han er publikumsfavoritten i det rommet jeg sitter i.

Spillerne sitter i et lydtett rom, vi andre som lurer på hvordan det går følger en direkteoverføring på storskjerm. Vi ser brettet, brikkeholderne og spillerne.



Vi kan ikke sitte i samme rom som spillerne. Det sier seg selv. En ting er at publikum jubler hvis deres mann trekker fine brikker. Når det kommer en blank tar jubelen fullstendig av. Så da ville han andre skjønt at her er det noe skummelt på gang, og så kan han legge om taktikken sin deretter.

Dessuten har publikum spilt scrabble før. Når Richards trekker opp NIEFMIO , så tenker jeg, stakkars fyr, hva galt har han gjort, hvilke brikkeguder har han trampet på føttene til.


Men publiken starter å juble omtrent tvert, for dette er jo åpenbart for alle med øyne i hodet og en minimum av grå gugge bak dem; mannen har OMNIFIE. Det er et verb som beskriver prosessen hvor noe blir universielt gyldig. "Universialisere", kanskje.

Richards trekker opp TLROAJV og publikum ler og er generelt muntre. Jeg spør en waliser hvorfor folk ler når han får slike pissbrikker, hater de denne mannen så intenst?

Neida. Richards kan jo spille TOLARJEV, som er flertall av tolarer, som var myntenhet i Slovenia før de fikk euro. Det må du da ha hørt om mann, det er en av de mest usannsynlige og verdifulle bingoene å få. Alle vet om Tolarjev, bingoenes ekvivalent til Paris Hilton.

Gutta skal spille fem partier, og vi kommer inn i finalen når det står 1-1. I det tredje partiet starter Richards med å legge ned 6, 7, 7 og 7 brikker i sine fire første legg. Det betyr tre bingoer på rad.

Fisher, på sin side, har dette å jobbe med:


Jeg teller tre I'er og tenker 'bytt brikker da mann, fri deg fra styggedommen'. Men blant publikum sprer ryktet seg, han kan spille SILICIDE fra s'en og bort til den røde trippelruten. Silicide er et samlebegrep på materialer som inneholder elektropositive silisiumioner. Fisher er ikke helt stø på kjemi. Det går et skuffet sukk gjennom salen når han legger CILIE.

Det er to taktikker som møtes i finalen. Richards stokker om på brikkene til han har et ord. Fisher, derimot, sorterer brikkene i alfabetisk rekkefølge og lar dem deretter stå urørt. Det fins feite ordbøker for scrabblere hvor ordene er stokket om slik at bokstavene er sortert alfabetisk. Mitt tips er at Fisher har sett innsiden på noen sånne, til den grad at han i sitt eget hode ikke heter Fisher, men Efhirs.

En fordel med Fishers taktikk er at det å stokke på brikkene gir informasjon til motspilleren. Mye stokking betyr brikker i nærheten av bingo.

Richards bryr seg ikke om å unngå stokking. Men selv om Richards har et firebokstavers ord på gang, deler han naturligvis ikke opp brikkene i tre og fire. Det røper alt for mye, det ville vært utrolig pinlig i Scrabble på dette nivået, han kunne like gjerne gått naken.


Richards vinner partiet, men Fisher svarer i neste parti. Det står 2-2, og ett enkelt parti Scrabble, med alle sine tilfeldigheter, skal avgjøre VM.

Til nå har det haglet med bingoer. I det siste partiet kommer det ingen i løpet av mange legg. Begge sliter.

Richards, for eksempel, sitter med GRRNATS. Det er ikke noen bingo der vettu, alle ser jo det, det er bare en vokal.

Da legger Fisher POTAE, for ikke spesielt mye poeng, og en E blir hengende i luften langt der ute, sårbar, ubeskyttet for vær, vind og hårete newzealandere. Et sukk går igjennom salen. Du gir ikke duden med ragget en åpning som dette. REGRANTS klasker i bordet, og vi aner det, VM-finalen er avgjort.



Duden med ragget rir på ledelsen, han gjør Fisher til sin bitch. Spenningen legger seg, vi vet hvem som vinner. Jeg våkner brått, for i sitt nest siste legg åpner han det røde feltet, han legger TIRL og inviterer Fisher til å smelle noe lekkert over den røde tredoblingsruten, det ser ut som et amatørlegg, noe som min gode venn Random Player på Wordfeud kunne ha spilt, men ikke Richards. Har han tiltet?



Men neida, Richards har kontroll, for posen er jo tom, han har telt brikkene han ser og vet godt hva Fisher forsøker å skjule for ham. Fisher har ikke noe som kan legges bak TIRL. Selv derimot, har Richards spart en S for festlige anledninger. Når Fisher har lagt, kan han avslutte med SURAL. Finalepartiet utarter i mosing.





Når det gjelder Norges innsats endte Anlaug på 104.plass. Norge ble nest beste debutantnasjon i VM, etter Gambia som stilte med en mann som bor i England.

4 kommentarer:

Snorkfisken sa...

spennende :)

Dnort sa...

Laugen slo altså VM-vinneren?!
Den dame ER for smart for deg!

Dnort sa...

Ja, mente altså at hun ledet over raggemannen. Han vant jo kampen...

Steinar H. Gunderson sa...

Så Norge ble 104 av 106 deltagere? Det er jo kanskje ikke den største prestasjonen i verden sånn alt i alt :-)