21. oktober 2013

Torturere Erik i en time (siste kamp i scrabble-NM)


Det er siste kamp i Scrabble-NM. Jeg møter Erik, som er ubeseiret i sluttspillet. Han vinner NM-gull hvis han slår meg.

Jeg var på kurs mot noe bra selv, etter ni strake seiere, men i de to siste kampene har jeg trynet skikkelig. Hjernen er potetmos, blodet sirup, gulldrømmen død. Men jeg kan ikke bare lene meg tilbake og la Erik vinne. En ting er at NM skal være rettferdig, en annen ting er at jeg fortsatt, med litt hjelp, kan ta medalje.



Det er tøft, man sitter der med potetmos inni kraniet og skal finne beste legg, mens dyktige spillere står rundt deg, ser brikkene dine, oppdager leggene du selv ikke ser. Jeg tenker at jeg har en fordel av publikum, trykket er større på Erik, og jeg har en del erfaring med å søle bort bingoer og medaljer mens publikum ser på, jeg bryr meg ikke lenger. Bingo er forresten å få ut alle sju brikkene sine i ett trekk, det er femti pluss, de er avgjørende og kan sammenlignes med målene i fotball.



Dette er brettet slik det så ut når kampen var over. Og nå skal je fortælja og du skal høre på.

Jeg åpnet med MM. Anslaget i en scrabblekamp er like skjellsettende for fortsettelsen som den første tonen i en sang, eller fortellerstemmen i en roman. MM betyr at Esquil går for et tett og sperret spill. MM er perfekt for formålet. Det tilbyr ingen vokaler som Erik kan bruke til å lense vekk konsonanter. Det er umulig å legge noe foran eller bak, så du må spille igjennom, og spiller du igjennom har du bare en type brikke å velge i, M. Jeg slipper sannsynligvis disse ekle bingoene som Erik har bombet folk med i to dager.

Vi spiller et par korte tulleord, det er forpostfektninger, føle hverandre på tennene, Erik bare TØ lizzm og jeg bare MÅT da, og Erik bare A bak TØ for ti poeng. Erik tror ikke at han vinner NM med tipoengere, han har sikkert haugevis av legg som gir flere poeng, å legge en vokal hinter om gode brikker. Han odler frem en skummel samling mens han passer på at jeg ikke får et lett bingolegg. Du kan ikke legge noe fornuftig bak TØA.


Vår defensivitet er ikke tatt ut av luften, vi har våre teknikker for å vurdere om motstanderen har bingo på gang. Har man kvittet seg med drittbrikker i mange legg, danser man shuffledance med brikkene på brikkeholderen, står brikkene samlet eller er de splittet, flakker blikket, stønner man tungt, messer man Eli Eli Lama Sabachthani? Jeg merket under NM at når jeg er misfornøyd med brikkene jeg trekker, har jeg en tendens til å riste på posen etterpå for å blande den ekstra. Da kan motstander tenke, Esquil rister pose => ufarlig mann => spill langt ord ut på brettet. 

Mens Erik legger TØA finner jeg et ord på brikkeholderen. GLADERE. Jeg blir ikke så veldig gladere først, vi har jo låst brettet etter beste evne. Jeg leter etter noe jeg kan hekte start-G'en eller slutt-E'en på, men så lett er det ikke. Jeg kan kanskje bygge på AM, det kan man forlenge til AME, AMA, AMT, og faktisk AMF, som i følge språkrådet er kort for amfetamin. Men AMG er ikke et norsk ord. Jeg har A og E, men ingen ord jeg ser som begynner på dem. 

Så oppdager jeg TØMR. Det mye brukte verbet som beordrer en tømmermann til å gjøre jobben sin. 

Boom shakalaka.

GLADERE kan slippes ut på brettet som en leken mustang på et gressgrønt jorde, femti bonuspoeng går inn på bok. Det er en viss fare for at Erik kontrer, men ordet går innover og ikke utover, fordi MÅT danner et heng over ordet er det ikke det mest hasardiøse jeg har lagt. 


Nå begynner terrorveldet. Jeg må spille sånn at Erik ikke tar igjen meg, jeg må passe på at han ikke får bingo. Jeg bygger brettet i et trappemønster. Til min overraskelse får jeg hjelp av Erik. Han legger CD og WC og sperrer ned nordvestfronten, så kan jeg fokusere på å sabotere i sørvest. Han har ikke mye valg hvis han skal ha ut C og W på brettet. Men kanskje burde han byttet. Eventuelt gått på do og spilt W ned i doskålen for 0 poeng.

Brettet inntar den vakre trekantformasjonen jeg higer etter. Men parallellt under PILK legger Erik bingoen SNOENDE. Jeg sitter sjokkrammet tilbake, han tar meg igjen med dette trekket. Ordet danner PS, IN og LO, som er gode ord, men også HYKE, som ser suspekt ut.

Jeg utfordrer. Det betyr at jeg tar med ordet til en dommer. Taper jeg denne mikrorettssaken får jeg 10 minuspoeng. Vinner jeg mister Erik turen sin, poengene for snoende, og må ta inn brikkene slik at jeg kan spille med visshet om hva han har.


Dommer Taral sier at Hyke er ikke et ord. Erik vet at det står om NM-gull, og anker dommen til språkkomiteen. Jeg går og setter meg. Anken er ikke spennende, Taral vet hva han driver med.

Jeg legger ID og PD til fjorten poeng. Det sperrer for mer tull og fanteri under PILK,  du kan ikke legge noe etter PD. I havner rett over rød, noe som ser skummelt ut, men siden man bare kan legge en bokstav bak I og de mest verdifulle brikkene ikke går bak I, er det helt ufarlig.

Jeg kan kanskje ikke så mye her i livet, men jeg kan å suge all moroa ut av en scrabblekamp. Det er dette jeg skulle levd av. Har De et scrabbleparti som trenger å ødelegges? Da er det bare å ringe Scrabble Demolition Man. Tilbud på PD og MHM denne uken.

Erik kjenner meg, han vet at jeg kommer til å ri denne ledelsen som italienere som triller ball i forsvar, han innser at hans eneste sjanse for å vinne er å åpne opp. Han legger SON og får betalt knapper og glansbilder for det. Men det åpner for at han i neste trekk kan forlenge til, for eksempel, SONE, og score en heslig bingo vannrett. 

Det åpner også for at jeg kan spille ALFA ned på det røde feltet, bli kvitt en F og tredoble ordet. Det sperrer for syvbokstaversbingoer, men åpner for åttebokstavere.

*Prepare ALFA for launch*

I Alta sitter en engelsk scrabblespiller som heter Rick Fawns og som er uten reell konkurranse i noen tusen kilometers omkrets. Han sa en gang, "Når jeg må åpne et brett mot deg, Esquil, frister jeg deg med en rød." Jeg er en sucker for røde felt. Jeg får tredoblingen av ordet, motstanderen får den ikke. 

Med ALFA i fingrene spotter jeg at Erik har kjørt trikset til Rick. Agnet henger foran nesen min, rødglinsende, fett og fint, kroken inni er usynlig. 

Jeg kutter plan α, freder det røde feltet som om det var en nasjonalpark, og spiller LAFTA vannrett under SON. Verb i preteritum bøyd radikalt kan sjelden forlenges. Erik kan riktignok spille en bingo ned på A. Hadde han en ING-bingo nå, ville den smelt rett i brettet. Men fordi han nylig flekket brikker vet jeg at han ruger på bingo som slutter på -ENDE, -ENE eller -EDE.

Han må legge AT, nytt forsøk på å åpne. Jeg bedekker AT med den greske bokstaven KHI. Du kan ikke legge en enkelt brikke bak KHI. Bare prøv selv. Går ikke.

Så spiller Erik en enslig N, som danner NIT. Han får tre usle poeng, men han har greid det. Det åpner for bingo som slutter på E, og jeg kan ikke sperre, ikke uten å åpne for noe enda verre. 

På grunn av den blanke brikken er jeg rimelig sikker på at Erik kommer til å legge bingo i neste legg. Jeg vet også akkurat hvor den havner, den åpner to røde felter, trolig ett til hver av oss. Jeg gir opp forsvarskampen og forbereder meg på den uunngåelige katastrofen. Nå er det viktig å gå inn i den neste fasen med OK brikker, jeg lenser ut noen konsonanter, legger FLIR, og åpner enda et rødt felt, slik at jeg er nominert til to.

Erik legger FANGENE. Mannen har hatt begge de blanke brikkene, i tillegg til en av landets beste bingogeneratorer inni skallen. Jeg finner glede i at jeg har stått imot dette så lenge.

Han er ubehagelig nær poengmessig, men nå innkasserer vi de tre røde feltene. Jeg får som stipulert to av dem, med JEGER og DUVER, det er godt betalt.


Posen er tømt og duene rømt. Erik ligger førti bak og vi har bare brikkene på brikkeholderen igjen. Trykket er hardt. Stian (bildet) er ferdig med sin kamp og vet at han blir norgesmester hvis jeg vinner. Han klarer ikke se på og venter i et annet rom. 

Eriks vurdering var at han trengte enda en bingo. Det er antagelig rett. Jeg kjenner brikkene hans ved hjelp av brikketelling, jeg syns ikke de ser ut som bingo. Jeg er mer opptatt av å sperre for noen feite tredvepoengslegg han kan spille. Jeg kjører FU (12 p) for å sperre for bl.a. VAK (31 p). Han legger OK et annet sted (19 p). Det gjør at han beholder to lukurative sjanser med V'en sin, jeg kan ikke stoppe begge. Men hvis han spiller VAS i øverste venstre hjørne kan jeg legge ET oppå og få cirka samme sum selv. Jeg sparer E og T for formålet, og sperrer den andre muligheten hans med SI.


Det går som planlagt. Jeg vinner 451-412. Erik mister gullet.  Jeg smiler på dette bildet, Laugen har antagelig sagt noe morsomt, men jeg har spilt uten jubel, det er ikke godt å plage en mann i en time. Jeg synes synd på ham og sier 'Sorry, Erik'. Erik tar det som en sportsmann, jeg overlevde og kunne fortelle historien.

Bildene er stjålet fra Ståle Johnsen og Kirsti Næss

2 kommentarer:

Trond Gaasland sa...

Fint å se Laugen igjen.

Har du et råd for en som ønsker å spille scrabble med en kone som ikke vil? Kan ikke vinne uten å gloate...

Esquil sa...

Du kan prøve å bytte ut kona med laugen. Ledig på markedet, utmerket stand.