Intimtyrannen 13

Ny dag. Det gror sopp rett ved tastaturet mitt. Fedon sier at det er greit at jeg spiser den til frokost.


Bloggingen av gårsdagen tar seks timer. Så er det ut i verden, og jeg starter med å åpne pengeinnkrevingsboksen. Kramers ide om å nekte å motta post føles mer og mer aktuell.

Det er for mye hårtjafser på bildene. Jeg kunne ha klipt meg. Men jeg prøver noe nytt. Jeg kjøper en rettetang.
Det blir en tur innom biblioteket på Schous plass for å scanne historieseksjonen.Det blir en bok av mannen som i Norge er mest kjent som en uberegnelig fyllik, men som stoppet militærkupp og sørget for at Russland i dag har det demokratiet de tross alt har.

Blodføre har kommet tilbake til plassen sin, sist i krimseksjonen. Jeg vil helst ikke se den i hylla.


Det er toppvær på Schous plass. Jeg skal på REMA 1000.


Ikke sint. Bare veldig, veldig puffet.

Ryktet sier at Fedon kan godta spaghetti av fullkornpasta. Men Remamannen kan ikke selge meg kjøttdeig. Jeg må på KIWI.

Man snakker om å 'kunne se seg selv i øya' og 'kunne se folk i øya'. En vei til dette nivået av rettferdig selvfølelse går via et såkalt ærlig arbeidsliv.

Men går du på gaten og prøver å se de ærlige arbeiderne i øynene, viker blikkene deres. I Oslo holder man ikke øyekontakt med ukjente. De få som møter blikket ditt og holder det, er tiggerne og narkotikaselgerne. Prøv selv.

Jeg setter igjen Boris og REMAmaten inne i bygården, og stoler på at naboene mine ikke tar posene.
KIWI har kjøttdeig. Og kø.Så skal håret rettes ut. Jeg konsulterer det internasjonale nettverket for datakommunikasjon for å lære hvordan jeg gjør det.
Så er det på tide å myrde mine naturlige bølger, slik at dere som leser bloggen får et mer enhetlig innrykk av hårpryden.
Hårbehandlingen lykkes sånn halvveis. Jeg må suse videre, det er torsdag og quiz-laget Dead Girls Don't Say No vil ha gratis øl og pizza.Jeg opplever at lilla fløyelsjakke og rysjeskjorte i syttenhundretallsstil er et adekvat antrekk for unge urbane menn i det 21.århundre.

Jeg går til Oslo S langs Akerselva, og får flere tilbud på narkotika enn vanlig. I denne klesdrakten ser jeg nok ut som en fyr som går på sterke stoffer. Jeg avslår doptilbudene med den samme håndbevegelsen som man bruker når man sier nei takk til flere kort i Black Jack i et casino.Ved Oslo S finner jeg Anlaug. Hun har tatt med hjernen og er klar til å vinne vår fjerde quiz-seier på rad på Times Pub.
Anlaug er soleklar på at rettetang er femi. Jeg forsøker å forsvare meg mot disse horrible beskyldningene. Akkurat nå føler jeg ikke helt at blondeskjorten spiller på lag.
Vi spiser på restaurant på Grønland. Jeg har glemt hva stedet heter. Den greske salaten min var ok men liten og ikke på Tornerosenivå.


Restene av Anlaugs bearnaisesaus-pizza, derimot, smakte utmerket. Jeg kjenner hvordan min nedslankede kropp jubler.
Vi har god tid på vei ut mot Times. Vi styrer mot en kaffe på Wenche's.
Anlaug drikker kaffen a la teenager 2009.
Jeg drikker den a la konteadmiral 1720.
I en park bak fengselet setter vi oss og får med oss en løkke-fotballkamp. Kampen spilles oslostyle, alle mot alle, hver mann for seg selv. Anlaug er Tromsøfan, hun holder med den lille underdogen i striper, og roper på straffe hver gang han detter. Jeg er Rosenborgfan, og holder med den største gutten med de dyreste skoene. Quizlaget er i ferd med å samle seg. Anlaug, Prinsesse Lea, Iversens svigerfar og jeg. Vi venter på Kent, og utenfor billedkant lurer madammen.

Livet leker gjennom førsteomgangen. Quizmaster vil ha et navn på perioden i de arktiske strøk når solen hele tiden er under horisonten. Et annet navn på mørketid. Kent mener arktisk natt. Lea mener polarnatt. De spiller stein, saks og papir om hva vi skal svare. Lea vinner med papir mot stein. Og polarnatt viser seg å være rett svar.

På denne måten går alle tvilstilfellene stang inn i førsteomgangen. Tross en optimal omgang leder vi bare med ett poeng til pause. Vi skjønner at konkurransen er hard. Konteadmiralen må rundt hjørnet for å ruse seg.

Medvinden vi hadde i førsteomgang treffer oss i trynet i andre. Vi sliter med Oslospørsmålene. Hva heter Eventyrbrua egentlig? Hvor høyt over havet er Frognerseteren?

På spørsmålene om hvor i kroppen galle lages, hvilket år Skunk Anansie hadde hiten weak, og et spørsmål om en designer i 1947, velger vi vekk de riktige svarene.

Vi har hatt en omgang under pari, og nervene er plagsomme når resultatene leses. Det ville være grusomt å tape nå som vi ikke har Iversen. Han kan komme til å tro at han er uunnværlig. Dead Girls blir nummer 2. Å se nabobordet få seierspizzaen gjør vondt.

Laget splittes opp. Lea og jeg går til Vaterlandstunnelen for å treffe Bare Thomas. Denne mannen vet alt om hvor høyt Frognerseteren ligger. Med ham på laget kunne det blitt pizza.Vi markerer dette ved å fange en pizza i nærheten av Oslo Mek. Pizzaen er liten og dyr. Den smakar inte alls som seierspizza.

Mens Oslonatten senker seg, trekker vi opp de store linjene for Roskildetur til sommeren.