Den Stolte Laugen

Planeten vår myldrer av levende vesener, det fins millioner på millioner av arter og raser av dyr og planter.


Noen er veldig vanlige, som for eksempel sau, mygg, løvetann og ku. Det er ikke mye spennende for en naturfotograf å stå på et jorde og ta snapshots av ku.

Noen er sjeldne, som panda, glytepigg, stornyfte og stråmaltetruff. Problemet er at de fleste sjeldne dyrene lever i jungelen. For å fotografere dem må du forbi slike krabater som denne jeg tok bilde av i Gambia.


Men det fins uhyre sjeldne arter også i Norge. Geirfugl og Laug, for eksempel.

Geirfugl er så sjelden at den ikke sett siden midt på attenhundretallet. Problemet med å fotografere den er at den ikke er sett siden midt på attenhundretallet.

Laugen har det vært en håndfull observasjoner av de siste tyve årene, stort sett på Gibostad på Senja og i Askim i Østfold. I det siste også på Grønland i Oslo. Det skulle være mulig å fotografere Laugen. Likevel fins det ikke ett godt bilde av Laugen i noe norsk museum. Jeg satte meg fore å fotografere Laugen.



I flere uker lå jeg i gapahuk nede i Grønland T-banestasjon og fotograferte dyrelivet. Men jeg observerte bare de vanlige artene, t-banereisende, hasjselger og narkotikapoliti.

Så en kveld tok jeg dette bildet. Det var preget av de vanlige artene, men det høyreiste vesenet nest lengst til venstre på bildet, hva var det? Jeg var usikker på hva jeg hadde fått på filmen.


I sitrende forventning, med skjelvende hender, fyrte jeg av et nytt bilde.

Den stolte holdningen, de markante tegningene, de grasiøse bevegelsene. Jeg var ikke lenger i tvil. Jeg huket meg sammen i gapahuken, redd for å skremme vekk det praktfulle individet.


Jeg fulgte etter Laugen på trygg avstand, gjennom smale tunneler, inn på kollektive transportmidler. Det stolte dyret bevegde seg med sikkerhet og presisjon, som om det var lommekjent. Det var en iskald søndags aften i Oslo by i året 2010, byen var lagt ganske øde av kulden og kvelden, og de få menneskene rundt oss merket ikke at de var to meter fra en ekte Laug. Jeg kunne ikke tro det jeg så.

Kulde, sult eller begge drev Laugen inn på en pizzarestaurant. Jeg etablerte en post inne i den samme restauranten og lot kameraet jobbe. Du kan ane Laugen bak bladene litt til venstre for midten av bildet.

Det er ukjent om Laugen er planteeter eller predator. Det ante meg at jeg var i ferd med å finne det ut. Laugen viste ingen interesse for bladene mellom oss.

Jeg sniker meg nærmere, og med zoomen får jeg dette praktbildet av Laugen, akkurat i det Laugen får øye på et bytte.

Med den venstre labben fester Laugen et dødelig grep rundt byttet. Med den høyre labben tar Laugen tak i byttet over halsen, og vrir hodet tvert av.

Laugen tømmer innmaten over i et glass. Seansen levner ingen tvil, Laugen er predator. Og den avanserte jaktteknikken indikerer at vi har med en høyerestående primat å gjøre.

Jeg bestemmer meg for å trekke meg tilbake til den første stillingen og koble opp liveutstyret. Denne sensasjonen må deles med verden. Fra nå av blogger jeg direkte.


kl. 23.41 Jeg har trukket meg tilbake til utkikksposten

kl 23.41 Jeg iakttar at Laugen tyller i seg byttet

kl 23.42 Laugen har avbrutt måltidet

kl 23.42 jeg frykter at Laugen værer meg

kl 23.42 kan vindretningen ha snudd?

kl 23.42 takk og pris

kl 23.43 Det stolte dyret drikker igjen

kl 23.43 det så virkelig ikke godt ut å få hodet revet av


kl 23.45 Laugen ser rett på meg

kl 23.45 min bror skal arve cdsamlingen