Pop versus Hip-Hop

Jeg liker som sagt listepop. Ikke bare listepop, men det også. Det betyr ikke at jeg ikke sliter når jeg ser mannlige artister i platesamlinga mi stå i regnet i bar overkropp på videoene sine. Det betyr ikke at jeg trives med at puppene til de kvinnelige artistene i ditto samling vokser i takt med at låtmaterialet blir tynnere. Det betyr ikke at jeg synes artistens utseende har mer å si enn stemmen (men jeg skylder ikke på platebransjen, folket får de artistene det fortjener).

Nå til dags plages jeg av Sugababes nye video "Push the Button". Pene jenter, OK sang, men videoen er porno med klær på, jeg mister all respekten for en gruppe jeg likte. Og jeg føler meg litt voldtatt hver gang jeg ser Madonna i tight aerobickostyme i sin nye video.

Men artistens utseende og image smelter sammen med melodi og tekst til en totalopplevelse, slik har det vært ihvertfall siden MTV kom, og det gjelder ikke bare i popen. I hiphopverdenen har streetcred alt å si. Hiphoperne skal leve på kanten av loven, det booster karrieren hvis artisten havner i fengsel. Og det ultimate er å ta en kule, jeg ville aldri blitt utsatt for musikk av Tupac eller Big Notorius hvis de ikke hadde blitt skutt.

"Sleske" bakmenn har plukket ut Britney Spears til å bli stjerne pga. utseendet, alle vet at hun ikke har gått alle trinnene i stigen på vei opp. Men på samme måte gjorde bakmenn 50 Cent til stjerne mye fordi han fikk streetcred da han tok ni kuler i kroppen. På hvilken måte er det noe bedre?

Det er samme mekanismene som gjør at "Greven"s deathmetalband Burzum begynte å selge da Greven begynte å brenne kirker.

Min konklusjon er at jeg heller vil høre på, og dermed støtte økonomisk, folk som har kommet seg frem ved hjelp av utseendet fremfor folk som har kommet seg frem ved hjelp av vold.