Viktor Vektor og de gale grenseverdiene

Det er tydeligvis lov å melke arkivet under streik. Hvis du ikke har noe forhold til matematikk kommer denne historien til å bli litt kryptisk. Hvis du har et veldig personlig forhold til matematikk kommer du til å synes dette er blasfemi. Men ellers er du hjertelig velkommen til å lese om

Viktor Vektor og de gale grenseverdiene

Det var en nydelig morgen i koordinatsystemet. Små brudne brøker kom dalende ned fra himmelparabelen, og fornøyd gakking lød fra subtrahendene som lå og ruget på ellipsoidene sine. Viktor hadde startet dagen med en god kopp koeffisientfri kaffe, og nå parallellforskjøv han seg bortover linjestykket. Han følte han hadde en høy potens i dag, og var derfor positiv og glad. Øynene hans var festet på solen som var strengt voksende over x-aksen, og han så derfor ikke kvadratroten før han hadde snublet i den. Men i selvsamme øyeblikk som han forlot vertikalen, suste en sylskarp ekvivalenspil gjennom luften like over vendepunktet hans. "Jøss, det var nære," tenkte Viktor. Men hvem hadde skutt den pila? Han fikk en asymmetrisk følelse av at noe var galt. Han løftet blikket, og stirret rett inn i parentesene på et polynomuttrykk! Han ble så redd at han skalv helt ned i grunntallet, og før han visste tegnet av det var han derivert.

Heldigvis for Viktor kom Vera Vinkel innom definisjonsmengden litt senere på dagen. Hun så ham ligge der som en annen nullvektor, så hun integrerte ham igjen. Viktor smilte da han oppdaget hvem som hadde reddet han. Han hadde nemlig sansen for Veras proporsjonaliteter, og han kjente at han var opphøyd i uendelig i henne. Stigningstallet til omdreiningslegemet hans økte. "Hvem har gjort dette?" spurte Vera bekymret. "Polynomuttrykkene! De numeriske forbryterne!" svarte Viktor. "Men ble ikke de dømt til kontinuerlig straffarbeide i polar form?" "Nei, ingen har klart å induksjonsbevise noe ennå. Men noen må jo ha løst dem ut!" De satte opp et fortegnsskjema og drøftet situasjonen. Dette må være de gale grenseverdienes verk! utbrøt de plutselig i union. Sinnet og hevnlysten steg opp i Viktor. Jeg skal delbrøksoppspalte dem med noen raske kjeglesnitt! ropte han forbannet. Vera ble så imponert over Viktor at hun skalv i vinkelbena. "Kom, Vera, så drar vi og leter etter dem!"

Vil Viktor og Vera endelig bli ekvivalente?

Eller tar Viktor konsekvensen av sin homogene legning?

Vil legen fortelle Viktor at han er positiv, siden den forrige kardioiden han brukte ikke var kontinuerlig?

Eller vil rett og slett den relative hyppigheten av andregradshyperbolicussubtraksjoner divergere som en imaginærlogaritmisk ulikhet i ortogonalplanet?

Alt dette og mer til får du løsningsmengden på i neste episode av Viktor Vektor og de gale grenseverdiene!