Det har vært lite tung presse. Lite "hvordan skal dette verket tolkes i et mykologisk perspektiv", "Hva er trygdesnylterbokens budskap til polske jordbærplukkere i det 21. århundre" og "Hva føler du nå". Men tilbakemeldingene jeg har fått har varmet hjertet. F.eks:
Nå har jeg bare lest 57 sider av ei bok med en begynnelse som er aldeles storslått. Jeg snakker om Trygdesnylterboken. Jeg er bergtatt. Jeg vet ikke: Jeg burde kanskje holde meg for god til å si det, men dette minner meg om Douglas Adams på sitt beste.(Sitat Magne Karlsen)
Så muligens er jeg likevel skikket til å lære folk å skrive bok. Vi skal derfor fortsette på kurset i Hvordan skrive bok.
2. Arbeidsverktøy
Nå som det er åpenbart at du skal skrive en rasistisk bok (se del 1), trenger du noe å skrive på og noe å skrive med. Igjen tar vi popularitetsperspektivet og sjekker hva folk flest bruker til å skrive per 2010.
De fleste bruker en datamaskin og et skriveprogram:
For å teste skriveprogrammet trenger vi en testsetning. Vi prøver å starte boken med denne innledningen:
Ikke stor kunst, men den setter en stemning, den tjener en primitiv form for hensikt. Vi trykker setningen inn i skriveprogrammet:I kjøleskapet hadde jeg øl. På skjermen hadde jeg OL.
Det går helt bra, tastene gjør jobben, alt kommer vakkert opp på skjermen, engler synger og spiller trekkbasun i bakgrunnen, jeg er på vei mot tidenes kioskvelter, i det jeg skriver det siste ordet ...
Skriveprogrammet tolker at jeg med OL ikke sikter til de olympiske leker, men mener å brøle OG LIGNENDE av mine majusklers fulle kraft. Skriveprogrammet vet bedre enn meg.
Hvis jeg ønsker å opponere mot skriveprogrammets tolkning, tilbys jeg hundrevis av knapper som jeg kan trykke på.
Tusenvis. Jeg trykker og trykker.
Etter noen timers kamp har jeg greid det, det står OL. Nå står teksten inni en tabell, kapitteloverskriften har blitt underskrift, og tabellen blånekter å flytte seg fra toppen av arket.
På dette punktet oppgir jeg min drøm om å få lov å skrive "OL". Jeg antar at skriveprogrammet vet hva det gjør, og fortsetter med boken. Teksten skal inn i dialog.
Etter dialogen vil jeg tilbake til mer stemningsbeskrivelse.
Det går ikke. Skriveprogrammet mener at jeg har lagd en liste, ikke en dialog. Skriveprogrammet mener at beskrivelsen er et underpunkt av den siste replikken.
Fortsatt har jeg hundrevis av knapper som jeg kan trykke på.
Tusenvis.
Fingrene danser rundt, kaver, drukner.
Etter noen flere timer er vi her ...
Å skrive bok med skriveprogram kan fort bli dyrt, både i tid og penger.
Men vi har bare sett på den mest populære løsningen akkurat nå. Hamsun, Ibsen og Bjørnson klarte seg fint uten Microsoft Word. Så for å sammenligne må vi gå gjennom historien for å se på hva skrivende mennesker har brukt oftest. Da kommer vi til ...
... hammer, meisel og stein.
En sammenligning viser at å skrive testsetningen
I kjøleskapet hadde jeg øl. På skjermen hadde jeg OL
... korrekt, vil ta i gjennomsnitt
5 timer og 59 minutter med skriveprogram.
5 timer og 30 minutter med hammer, stein og meisel.
Til nå i kurset har vi altså kommet frem til at du skal skrive en rasistisk bok med hammer, stein og meisel. En stemme hvisker svakt i bakhodet at boken kan bli tungsolgt, no pun intended. I kapittel 3 skal vi derfor se på alternative mål for boken vi skriver, utover det å selge mye.
