17. februar 2007

Det 21. århundrets arkitektur plass 2-1

Nordlyskatedralen, forslag

Skibladner høyhus, forslag


Hele listen, fra 12 til 1, kan du se ved å trykke på labelen "arkitektur"

Dagbladet har mer om prosjektert arkitektur, med historisk vinkling.

Blogger saksøkes for injurier pluss pluss

Først litt om forbokstaver:

- Hvis du tar H'en fra Carl I. Hagen, blir initialene hans CIA. Ække tilfeldig det vettu.
- Hvis du leser initialene til Kjell Inge Røkke baklengs får du RIK.
- Røkkes sønn bærer initialene KR.

Man kan derfor lure på om det er en kultur blant rike å gi barna initialer som sier noe om de forventede egenskapene til ungen. Skipsreder Knut Ulstein Kloster, som kjenner norsk rikmannsmiljø ut og inn, uttaler imidlertid i en oppdiktet kommentar at "det er det absolutte svada".

Nå er dette som du vet en renslig blogg, så hvis din skitne fantasi har laget et ord av Klosters initialer, la oss kalle dette ordet [xxx] før vi går over på neste sak.

Blogger trues med søksmål


Bloggeren Jarle Bergersen blir ifølge Dagbladet truet til taushet av to telemarketingselskaper han har disset i bloggen sin. Altså telefonselgere.

I solidaritet med Jarle vil jeg si at er det en uting man godt kan ta for seg i bloggen sin, er det en utvekst på samfunnets bakende vi godt kan bli kvitt, så er det telefonsalg. Og hvis ikke det var klart nok språk for å saksøke meg; telefonsalgsjefer er så store [xxx]sugere at de smører flensost på brødskiva.

16. februar 2007

Blø for Bush

Per million innbyggere var det til nå i ISAF-styrkene i Afghanistan
17 franskmenn
20 svensker
33 italienere
34 tyskere
39 amerikanere
87 briter
115 nordmenn

nå øker vi til
148 nordmenn

passerer Nederland og blir landet med flest soldater per innbygger i Afghanistan. Hvis du er norsk, er sjansen nesten fire ganger større for at noen du er glad i havner i Afghanistan, enn hvis du er amerikansk. Dette er vår krig.

Og hvis talibanerne ikke vil slåss, fremprovoserer våre allierte krigen med slike radiosendinger:

"Attention, Taliban, you are all cowardly dogs. You allowed your fighters to be laid down facing west and burned. You are too scared to retrieve their bodies. This just proves you are the lady boys we always believed you to be."

Man vet jo aldri, kanskje er Taliban en overhengende fare. Eller kanskje trenger president Triggerhappy en krig hvor man kan tegne frontlinjer og vise til fremskritt for å ta oppmerksomheten vekk fra mer mislykkede kriger.

"You attack and run away like women. You call yourself Talibs but you are a disgrace to the Muslim religion and you bring shame upon your family. Come and fight like men instead of the cowardly dogs you are."

15. februar 2007

RølerQuiz

Quiz er gøy, men quiz i blogg lider av problemet at når noen har svart rett, som typisk skjer etter noen minutter, er quiz'en død. Rølerbloggens forsker Helmut Brummkreisel har jobbet med Dogme 007-metoden for bedre quiz i blogg. Dette er så langt han har kommet.

Dogme 007:

- spørsmålet må være så vanskelig at ingen kan forventes å klare det helt eksakt.
- svaret må være et tall, slik at vinneren blir den som kommer nærmest.
- Kvalifiserte gjetninger basert på gode kunnskaper skal gjøre det bedre enn tilfeldige tips.

Og vi prøver å summere:

Årstallet da denne sangen var sommerhit..


Ditt ansikt og kjærligheten under lindetreet
og jeg husker dine øyne
Ma-ia-hii
Ma-ia-huu
Ma-ia-hoo
Ma-ia-haha..

Minus årstallet da (originalen av) denne sangen var sommerhit


dette er natten
dette er natten
dette er natten vi må få det rett
berør meg
berør meg
jeg vil føle din kropp
dine hjerteslag rett ved mine

pluss årstallet da denne filmen kom
(og jeg gadd plutselig ikke oversette)

And I will strike down upon thee with great vengeance and furious anger those who attempt to poison and destroy my brothers. And you will know I am the Lord when I lay my vengeance upon you.

I been sayin' that s*it for years. I never really questioned what it meant. I thought it was just a cold-blooded thing to say to a m*therf*cker before you popped a cap in his a*s.

minus årstallet da denne historiske godfilmen kom:

- Jeg er ikke Messias
- Jeg mener du er Messias, og jeg burde vite det. Jeg har fulgt en del av dem.
(...)
- Jeg er ikke Messias! Vil du høre etter? Jeg er ikke Messias, forstår du?!
- Bare den sanne Messias vil fornekte seg selv.
- Hva? Hvilke sjanser gir det meg? OK, jeg er Messias!
- Han er! Han er Messias!
- Og nå, Fuck Off

pluss bloggerens høyde i centimeter
minus bloggerens vekt i kilo.


Hint: sitatene representerer hvert sitt av de fire siste tiårene.

13. februar 2007

Idiot Days 5: Esquil på TV

Du tar igjen en saktere bil rett før en sving. Istedet for å bremse ned kan du bruke den høyere farten din, vrenge bilen ut i motsatt fil og passere hattkaillen. Ulempen er selvfølgelig at svingen kan skjule en møtende bil som du kan integreres med og bli moderne kunst.

Men hvis du bremser ned, legger deg bak bilen gjennom svingen og det likevel IKKE kommer en møtende grill, har du mistet verdifulle sekunder av livet som du aldri får igjen, og du må vansmekte bak støtfangeren til en sinke. Man skal ikke ta risiko i trafikken, og tilbake i idiotdagene var slike tidstap en risiko jeg ikke tok.

Ihvertfall var dette en del av retorikken som utgjorde filosofien fra den tiden. Fartsgrensene fant man ved å legge sammen skiltene på venstre og høyre side av veien, og brøt man fartsgrensen måtte man for all del ikke bryte den en gang til, altså måtte man holde seg på oversiden. Den som ikke til stadighet skviste bilen inn i andres sikkerhetsmarginer tok opp for mye plass, og å ikke drive bilen opp i maksfart hvorsomhelst mulig var skamløs løgn og nedrig uærlighet. Andre tok ungdomsopprøret med å spraye vegger, okkupere hus eller taue hjem en kjæreste mor og far helst ikke så i hjemmet sitt. Jeg kom inn i stua en dag og meldte "I kveld er jeg på TV".



Jeg vil presisere at jeg aldri har fått fartsbot i dette landet, og at det er mange år siden jeg kvalifiserte til en. Gjør som jeg gjør, ikke gjør som jeg sier.

Og, tradisjonen tro i denne serien, tar jeg fullstendig avstand fra meg selv.

12. februar 2007

Norges plass i verdenshistorien

Jeg har lest en tysk, en svensk, en norsk og en amerikansk verdenshistorie. Jeg registrerte interessante forskjeller, som dels sier noe om forfatteren og dels om folket. Den svenske var underholdende og nøytral. Den amerikanske var saklig og (overraskende) nøytral. Den tyske var (overraskende) underholdende og ekstremt selvkritisk. Den norske var saklig og navlebeskuende.

Vi fokuserer på vikingene som et sentralt fenomen i sin tidsepoke. Sannheten er at vikingene overhodet ikke er nevnt på over tusen sider med amerikansk og tysk verdenshistorie. Ingen nordmenn er nevnt, Norge som land er nevnt to ganger i den amerikanske: fordi vi ble invadert under 2.verdenskrig, og som eksempel på europeisk land med stor handelsflåte men som likevel ikke ble kolonimakt. Amerikaneren tror vi hadde evnen og manglet viljen, men jeg er stygt redd for at sannheten var den motsatte. (Vi ville ha Tanzania, med den gjennomtenkte begrunnelsen at de har fjell, heriblant Kilimanjaro, og det har vi også).

I den tyske verdenshistorien er vi nevnt en gang (i det minste en mer enn Finland), i en bisetning hvor Karl 12. blir skutt da han prøver å ta Norge. Også i denne hendelsen oppfatter ulike lands historikere verden ulikt, norske historikere hevder at en ukjent nordmann skjøt Karl 12, mens svenske historikere tror han ble snikmyrdet av sine egne krigstrette underoffiserer etter å ha holdt krigen varm i 18 år.

Å ikke være nevnt i verdenshistorien er ikke en negativ ting, den er befolket med tyranner og despoter. I den grad vi har et rykte i verden har det vært godt til nå. Men jeg registrerer at vi jobber med saken.


ACHTUNG! Nazipostung aber plötzlich


Jeg har en tendens til å havne i debatter med blaa mennesker som tolker Hitlers naziparti som et venstreparti, formodentlig villedet av at nazi er forkortelse for nasjonalsosialistisk.

Siden jeg nettopp har pløyd meg gjennom en tysk historiebok lager jeg en post jeg kan lenke til neste gang det skjer. Historieboken sier rett ut at nazistpartiet er ytterst på høyre fløy, men vi kan godt se nærmere på situasjonen.

Riksdagen hadde kommunister ute til venstre som ingen ville samarbeide med, og nazister ute til høyre som ingen ville samarbeide med. I midten var mange store og små partier som frem til 1930 hadde nok plasser til å danne flertall. I 1930 sprakk samarbeidet som følge av en kvart prosents uenighet om trygdebeløpene. Det var her tabben lå. De burde blitt enige, men de skrev ut nyvalg, og børskrakket i 1929 med påfølgende krise hadde ført til en misfornøyd og radikalisert befolkning som sendte så mange nazister og commier inn i riksdagen at en flertallsregjering var umulig uten å ta med en av partene.

Presidenten utnevnte en statsminister fra den fløyen som senere ble samlet til kristeligdemokratene, CDU (uten sammenligning forøvrig, CDU har en meget renhårig historie). Nærmere bestemt fra et parti for preussiske godseiere. Altså rike folk fra øst. I commiefrykt foreslo statsministeren en koalisjonsregjering med Hitler, men Hitler nektet, han mente at han som leder av det største partiet skulle styre alene. Nytt nyvalg ble følgen, hvor nazipariet gikk tilbake fra 37% til 33%. Nedgangen gjorde Hitler ydmyk nok(!) til å godta et samarbeid.

Hitler ble kansler, men måtte fortsatt forholde seg til godseierne. Deretter kom riksdagsbrannen, som han skyldte på kommunistene etter dette lyktes han i å forby kommunistpartiet, og uten disse hovedmotstanderne i riksdagen var det utrolig nok flertall for å gi Hitler full styring i fire år og oppløse riksdagen. "Trofaste mot sin egen idioti", som boken sier, stemte de tyske politikerne vekk sitt eget demokrati. Det eneste partiet som stemte mot å gjøre Hitler til Fører var SDP, sosialistpartiet.

Senere gikk Hitler til verdenskrig mot kommunismen, og i hver nye by tyskerne erobret i Øst-Europa ble kommunistiske funksjonærer henrettet på stedet mens de mer borgerlige fikk en mildere skjebne.

Venstreparti? Jeg tror Ikke. Men selvfølgelig har ikke nazipartiet noe som helst felles med dagens norske høyrepartier. I så måte er hele greia en tulledebatt.

8. februar 2007

Houseparty

Jeg ligger i åttende etasje og lytter til taket. Dunk Dunk Dunk.

Naboen i niende pumper tusen watt trancemusikk inn i betongstrukturen, lyden er krydret med menneskestemmer, i frekvent ekstatisk hyling, tre meter over hodet mitt er verden overmåte festlig, inni hodet er stemningen diamentralt motsatt. Øreplugger hjelper ikke i natt, lyden forplanter seg via materien og setter kraniet i rytmisk bevegelse.

Dunk Dunk Dunk. Ikke mulig å sove. Jeg kler på meg og går ut i trappeoppgangen. Den femten år yngre Meg ville pilt opp trappene for å delta, den femten år eldre Meg ville slept seg opp trappene for å kjefte. Jeg tar meg heller ned åtte trapper, siger ut i natteluften og senker meg på nærmeste benk. En sigarett blir flammerov mot leppene mine. Tobakksrøyken blander seg med frostrøyken.

- Det er et slit, sier blokka.
- Ja, sier jeg.
- Et sabla slit å ha den lyden inni hodet hele kvelden, fortsetter hun, og beveger knapt ytterdøren mens hun snakker. Blokka kunne blitt en god buktaler.
- Ja, svarer jeg igjen.
- Kan få migrene av sånt vettu.
- Det tror jeg ikke, jeg har sjelden hodepine.
- Snakker ikke om deg. Snakker om meg. Tror ikke jeg klarer mer.

Først nå oppdager jeg det, ytterveggen går ikke snorrett til værs som den pleier, blokka krummer over meg, krumningen øker foran øynene mine, vinduet i niende etasje nærmer seg horisontal stilling. Menneskene der inne faller mot vindusruten, festen er en mølje av møbler, planter og folk som kaver mot glass.

En gedigen oppkastlyd i dyp bass forplanter seg gjennom natten i det vinduene i niende slår seg åpne. Festdeltagere drysser ned i dypsnøen, fortsatt hylende, men ikke lenger ekstatiske.

Stereoanlegget følger i andre spyrie, veggkjeftene forstummer i luften og synker ned i sin hvite grav. Trommehinnene mine slapper endelig av.

Blokka puster tungt. En ny, svakere buldring høres mens de siste stolene faller ut.

Blokka kommer seg, gradvis retter den seg opp.
- Bedre nå? spør jeg.
- Bedre nå.

Jeg ligger i åttende etasje og lytter til taket. Dunk Dunk Dunk.

6. februar 2007

Smart bombs my *ss

The Sun kan du i dag se video av amerikanere som bomber engelskmenn i Irak. Såkalt friendly fire, enda et av disse koselige begrepene man fester på drap, lemlestelse, blod, ødelagte liv, produksjon av enker og faderløse. Transkripsjon av den 15 minutter lange videoen her. Det er en del sånt:

347.02 MANILA 34:
We are getting an initial brief that there was one killed and one wounded, over.

1347.18 POPOV35:
I’m going to be sick.

1347.24 POPOV36:
Ah f***.

1347.48 POPOV35:
Did you hear?

1347.51 POPOV36:
Yeah, this sucks.

1347.52 POPOV35:
We’re in jail dude.

1347.59 POPOV36:
Aaaahhhh.

1349.18 POPOV36:
F***. God f***ing s***.

1350.21 POPOV36:
Dammit. F***ing damn it.

1351.17 P0POV36:
F*** me dead (weeping).


Uansett hva du gjør, ikke rot deg ut i krig. Uansett hva du gjør, ikke stem for krig.

R.I.P.

Kjønnsfordelingen i platesamlingen

SaccarinaSonitus fant ut at kvinner helst lenker til kvinner og menn helst til menn. Denne bloggen ble nevnt blant unntakene.

Jeg hevdet da at politisk ståsted har mest å si for hvem du lenker til, det er mye lettere å tenke "bra tekst!" hvis man er enig. I følge min teori vil for eksempel en blaa kvinne typisk lenke mest til menn, siden flest menn er blaa. (Et fenomen tungt behandlet i barnesangen "Blaamann blaamann bukken min".)

Men.

Da jeg var sambo merket jeg meg at jeg hadde over 80% manneplater (plater med hovedsaklig mannlig vokalist), mens hun hadde over 80% dameplater. Jeg gjorde det til en uvane å sjekke tilsvarende tall hos andre par når jeg var på besøk, og tendensen var den samme i hele vennekretsen, folk lytter helst til sitt eget kjønn.

Når jeg teller opp hele samlingen nå er tallet fortsatt 78% menn. Men når jeg teller bare CD'ene som står i jukeboxen min, typisk de nyeste jeg har kjøpt, er tallet 59% menn, såvidt innenfor grensene for kjønnskvotering. Kents samlede verker utgjør hele forskjellen, slik at hvis jeg ikke teller plater men artister, hører jeg på 48% menn og 52% damer. Jeg har fått kvinneflertall i jukeboxparlamentet.

Jeg må vel innse at jeg har blitt mer damevennlig med årene. Parallellt har jeg også blitt politisk raudere, men siden jeg stort sett ikke aner hvor artistene står politisk er det vanskeligere å argumentere for at politisk farge avgjør fordelingen.

Hvor står du i saken? Jeg tipper at platesamlingen din er mindre jevnfordelt enn du tror.

4. februar 2007

Anmeldelse av Hjorthens bok

Av di eg ble anmeldt selv, må jeg opprette den kosmiske balansen ved å anmelde noen andre. Slik lyder min dystre plikt. Selv om jeg ikke har skrevet bokanmeldelse siden ungdomsskolen, og den gangen valgte å anmelde telefonkatalogen.

Dagens bok er "Ut av det blå, inn i det svarte" av Arne Hjorth Johansen. Boken er utgitt på www.lulu.com, hvor alle kan utgi bøker, den har altså ikke gått gjennom forlag. Jeg likte tittelen, passe mystisk, omslaget på paperback'en er glanset og lekkert, førsteinntrykket holder forlagsstandard.

Jeg oppdager her at det er noe annet å lese bok med tanke på å anmelde den. Man blir langt mer kritisk. Det føles lettere å finne intelligente argumenter mot enn for.

Starten på boken fungerer bra. Jeg-personen, Simen, og hans kamerater bryter seg inn på en fabrikk. Forfatteren er rask med å etablere en antagonist, altså heltens fiende; den skumle Sofagas som vokter fabrikken. Sofagas har evner utenom det vanlige. Mye av spenningen i innledningen hviler på hvor skummel Hjorth greier å gjøre Sofagas.

Ja visst var vi redde, men det var mer enn det. Jeg kan bare snakke for meg selv, men det jeg følte var ikke vanlig redsel. Det var en forutanelse, et svartsinn som omsluttet oss, en uforklarlig visshet om at denne gangen ville det gå oss ille.

Hovedhistorien er typisk for fantasysjangeren, mye ytre handling, mye bevegelse, hovedkarakteren flyttes til nye lokasjoner, nesten som film i bokform.

Mellom historien om fabrikkinnbruddet, pågripelsen, flukten og jakten som oppstår har Hjorth skutt inn kapitler hvor hovedpersonen behandler sitt forhold til Hilde. Disse kapitlene er mer preget av indre handling. Iblant er det vellykket
Jeg blir bare tung og klossete og til slutt snubler jeg i mine egne ben og faller på ryggen i gresset.
Trekker henne etter meg.
Vi ler.
Det er hennes musikk, men hun synger den for meg.
Først da kan jeg høre den...
... men i starten opplevde jeg disse kapitlene forstyrrende for flyten i den spenningsdrivende historien. Etterhvert tjener de sin hensikt.

Skriftstørrelsen er mindre enn man er vant til fra bøker som har gått gjennom forlagsprosessen. Jeg merker aldri skrivefeil i Hjorth Johansens blogg, men kanskje fordi jeg skulle anmelde verket legger jeg i romanen merke til enkelte skrive- og kommafeil man ikke er vant til i bøker. Det er en vanesak og ikke noe stort problem, men sammen med at Hjorth Johansen iblant blir meta og snakker rett til leseren, danner disse små dryppene av manglende profesjonalitet en uheldig effekt:
Jeg er en enkel mann,(..) muligens vil du min kjære leser, som kanskje er en lærd mann med kunnskap om mye og mangt fnyse av min opplevelse og avfeie det som vrøvl fra en forteller som åpenbart aldri har åpnet en bok...
Dette er hovedpersonens ord, men kan også tolkes som at forfatteren er usikker på sine egne kvaliteter. En leser trenger å føle at forfatteren har noe å si henne, trenger å føle at historien har noe stort i gjære, og stilen i meta-avsnittene skader denne illusjonen. Dette er ikke en hovedperson som har høye tanker om sine egne fortellerevner. En stil man kan kjenne igjen fra bylinen i Hjorth Johansens blogg ("uttaler seg om ting han ikke har greie på"), og som nok fungerer bedre i den sammenhengen, siden bloggere i større grad enn forfattere har nytte av å fremstå sympatiske.

Jeg ville anbefalt Arne Hjorth Johansen å fremstå mer selvsikker når han skriver litteratur. Han har nemlig ingenting å skjemmes over:

Etter en noe nølende fase tar boka seg opp fra og med der man får vite hva som ligger bak Sofagas' uvanlige evner, og hvor det trekkes linjer bakover i de mørkere delene av norsk historie. Herfra og ut er boken engasjerende og skaper en trolsk stemning som matcher godt med naturen i Telemark, hvor historien utspiller seg.

"Ut av det blå, inn i det svarte" åpner til terningkast fire, fortsetter med terningkast tre, men ligger i andre halvdel på en stødig femmer. Og hvis forlag leste ferdig bøker før de bedømte den ville du neppe kunnet kjøpe boken i Hjorthebloggen til en pris godt under det bokhandlerbøker koster.

3. februar 2007

Skiskytter-VM


Skiskytter-VM starter mens jeg skriver dette. Skiskyting er gøy, og vil nok prege media de neste dagene, men la oss sette konkurransen i perspektiv.

Fotball spilles aktivt av over 240 millioner mennesker i cirka 200 land.
Fotball har VM hvert fjerde år, hvor det kåres én verdensmester.

Skiskyting drives av folk med god tilgang på snø og penger (idretten krever mye utstyr). I Norge, hvor idretten stammer fra, var det på nittitallet så få deltagere til NM at de slet med grensen for å dele ut kongepokal i øvelsen.

Skiskyting har VM hvert år unntatt i år det arrangeres OL, men OL-mesteren regnes også som verdensmester.
I løpet av perioden det kåres én verdensmester i fotball, kåres det i skiskyting for samme kjønn:
4 verdensmestere i sprint
4 verdensmestere i fellesstart
4 verdensmestere i normaldistanse
4 verdensmestere i jaktstart
4 land blir verdensmestere i stafett (16 personer får VM-gull)
4 land blir verdensmestere i mix-stafett (8 personer av hvert kjønn får VM-gull)

Med to kjønn og stafettverdensmestere medregnet kan teoretisk åtti personer bli verdensmester i løpet av fire år. Ti ganger flere enn deltagertallet i enkelte NM i sporten.

Skiskyttergull er sikkert fine som ølåpnere, og sett i forhold til en del andre gullmedaljer er det omtrent der verdien ligger.

2. februar 2007

Glimt av evighet

La oss si at du er død.

Ikke nylig. Du døde for lenge siden.

Se for deg livet etter døden, hvordan du enn forestiller deg det, se for deg at du sitter på en sky og spiller harpe, står i en alt for varm kjeller og spar kull, ligger innesperret av jord og en morken kiste, er en sky av invertert energi i en annen dimensjon, eller noe annet, fritt valg.

Tenk deg deretter at din avdøde sjel får et glimt tilbake til livet den levde på planeten Jorden. At Døde Deg ser og føler Levende Deg akkurat her og nå, mens du sitter og leser Rølerbloggen. Jepp, tenker sjelen din, sånn var det, jeg kjenner igjen følelsen av den kroppen, de samme problemene, den samme gleden. Det var tider det, tenker sjelen, og glir inn i minner og melankoli.

Dette er livet ditt. Hvert sekund.

1. februar 2007

LordX er David Toska

Jeg dumpet over "David Toskas dagbok" hvor han forteller om Stavanger-ranet. Nå er kanskje noen smålei av nyhetsbrudd, direktesendinger, studiosendinger, advokatintervjuer og generell opphausing av NOKAS-rettsrunder som alle vet vil bli anket uansett utfall, men å lese historien om ranet fra kilden var faktisk interessant. En del kjekke opplysninger her for den som planlegger ran, som at "Det er et problem at de fleste kriminelle er fryktelig late."

Hør nå. Hvis du også har det problemet, ta en grundig kikk på livet ditt.

Men til saken. Merk setningsdelingen:
Jeg føler at jeg må oppklare en sak som jeg til stadighet ser blir misforstått i media. Hvis det skjer en kriminell handling, for eksempel et ran og bilen er stjålet et år i forveien. Da mener folk at ranet har vært planlagt i et år.
Stuntet med å dele en setning som starter med hvis før man har fått vite hva som skjer hvis, er en setningsdeling jeg bare kjenner fra et sted. LordX Son Of Man:
Og bare sånn at du vet det. Så kommer jeg aldri til å gå til lege for dette. Aldri. Hvis det er noe seriøst galt med meg. Så kommer de til å finne det ut på obduksjonen.

Da har vi en rekke muligheter.
1. LordX Son Of Man skrives av David Toska
2. David Toskas dagbok er et falsum av LordX
3. Alt i det observerbare universet er humbug, det eneste du kan stole på er nye munnsår.

Det 21. århundrets arkitektur, plass 4-3

Høyhus Haugesund, forslag


Kristiansand Kultursenter, vedtatt bygd, ferdig 2010