27. april 2015

Another beautiful Coca-Cola campaign


 Coca-Cola has graced the billboards of my hometown with these lovely posters:


We get to see Marilyn Monroe, Elvis Presley, AVICII and other successful, beautiful human beings drink coke. Quoting Coca-Cola:

Billions of people have "kissed" the Coca-Cola glass bottle over the last 100 years. Hopefully, you're one of them. And if so, you're in pretty good company.

The bottles are recycleable, so what I get from this is that I may, indirectly, have kissed Marilyn, by drinking coke from the same bottle as her.

But what are the odds? With that figure, how much coke did Marilyn drink?


Darren Jones sucks down fortytwo liters of coke a week. If statistics mattered, this would be a much more relevant campaign.


But coke don't seem eager to remind us of all the average Joes who has been drinking from the bottle you buy.



We're not always clean ...


... we're not always human ...


... and while Elvis, at least in the original ad, aims for an adequate body opening ...


... we sometimes miss.



Back in the days, Coca-Cola had good relations with Nazi Germany, they even invented Fanta so the company could stay with the Volk in the Reich when the war broke loose.



So if their campaign wants to go back in history, they forgot someone.

And I'm sorry you have to see this ...

or 

maybe 

you 

don't

this

is

your

last

warning

leave 

the 

blog

now

.

.

ach, whatever


23. april 2015

Skarverennet

På slutten av skisesongen går et skirenn som heter Skarverennet, fra Finse til Ustaoset. For oss skøytere som mener at klassisk skigåing er suspekt som konkurranseaktivitet er dette eneste mulighet til å gå et skikkelig turrenn i Norge.


Her er det skiløperne avslutter sesongen. Det er ikke mye fyll i langrennsmiljøet, seriøse skiløpere er avholds og pietistiske elleve måneder i året.




Den tolvte måneden forsøker de å ta igjen all drikkingen som charter-Svein og resten av folket fordeler jevnt på hele året. De drikker som uttørkede svamper. Denne lange hardøkten, som tilsvarer det vi o-løpere kaller whiskey- og cigarsesongen, starter for de fleste på målstreken på Skarverennet.


Jeg generaliserer veldig nå, det er selvfølgelig ikke alle av disse finstemte langrennsmaskinene som begynner å pimpe alkohol når kommer i mål på Skarven.



Mange klarer ikke å vente og begynner å pimpe på Jägertoppen, åtte kilometer før målgang. Herfra går det bare nedover på alle tenkelige måter. Jägertoppen er oppkalt etter et alkoholmerke som er imponerende synlig til at Jägertoppen ligger i et land med reklameforbud.



Så fester man hele dagen og utover natta, og dundrer sponsorbilene sine inn i lyktestolper så man kan få nye til neste sesong, og alt er hysjhysj, lensmannen på Geilo ville aldri gått til media og fortalt at han slepte en sørpe full Marit Bjørgen ut av en AUDI mens Therese Johaug løp ustøtt inn i skogen. De hadde bare tatt en prat på kammerset. Må slutte nå, Marit, blir så mye glasskår i veibanen, folk kan punktere.

OK. Nå overdriver jeg. Men det er mye VIP-behandling og kontinental kultur.



Men det er ikke bare fyll, det er mye vakkert å se.


Heidi Weng. Jobber på spreng. Tjener masse peng. Heidi Heidi Weng.



Jeg var på Skarverennet med Rune og faren hans, og Øyvind, som var arbeidskompis med Runes pappa. Og Øyvinds barnebarn, Simen, og kompisen hans, Jørgen. Vi hadde fint hotell og fikk mye god mat. Her er vi i hagen til Øyvind på Kongsberg.



Løperne tar tog til start, og det toget er overfylt som indiske tog. Folk sitter på taket og henger ut av vinduene.

OK. Nå overdriver jeg igjen. Men toget er ganske fullt, greit?




Jeg trodde jeg var teknisk finslepen og kom til å herje. Dessverre var Rune teknisk bedre i alle terrengtyper og i mye bedre form.

I forrige århundre, da jeg bevegde meg fortere enn ham, kan jeg ha kommet i skade for å grunnlegge en relativt brutal intern sjargong. Å først kommunisere på en måte som ville fått Petter Northug til å fremstå som empatisk og fintfølende, og deretter få ME, er taktisk svakt. Nå får jeg igjen med renter. Mil etter mil med ydmykelse.


Rune har rykket for førtitredje gang og venter oppi bakken. - Jeg kom hit for å gli på skiene, ikke stabbe meg fram, sier Rune.


Jeg skylder på skiene. Vi bytter ski. Det endrer ingenting.

Men det er fint på fjellet. Det skal fjellet ha. Og heldigvis er det ingen som bryr seg om sluttiden.

21. april 2015

Barcelona


I Norge, selv i Bergen, hvis du ser et flagg, så er det ofte det norske flagget. I Barcelona ser du nesten ikke det spanske flagget. Det katalanske flagget, derimot, er over alt. På dette styrkerommet, for eksempel, leker de at Katalonia har tatt sølv og bronse i OL:



Jeg tenkte at jeg kom til å merke de dårlige tidene i Spania, selv her i Norge ser vi jo spanjoler på jakt etter jobb, men Barcelona var strøken, den fremstod like velstående som Oslo.


Riktignok så man jo en og annen som hadde hengt seg.


OK da, han hadde ikke hengt seg, det var en klatrer. Hele denne undergangen på Montjuïc var innredd som en klatrehall.


Jeg gikk på pubquiz på Black Horse og fant meg et lag. De forklarte at arbeidsledigheten var rundt 25% i Spania, men bare 11% i Barcelona. Ganske stor forskjell, også resten av Katalonia gjør det bedre enn landet. Mønsteret ligner på Italia, rikt i nord, fattig i sør, og så stor forskjell at det er som to forskjellige land.

Jeg spurte om flaggene og Katalonias selvstendighet. Den delen av samtalen ble fleipet bort. Men i røykepausen, på tomannshånd, tok duden opp temaet igjen og forklarte at det er ikke noe jeg kan snakke om mens hele laget er samlet. Selv var han katalaner og for selvstendighet, mens damene ikke var katalanere, hvis han hadde snakket om temaet ville det blitt uggen stemning. 

De var en fin gjeng, IT-folk som jobbet på Nissans spanske fabrikk. Quizen var på både engelsk og spansk, fire omganger med ti spørsmål i hver, og en joker som kunne doble en omgang.  


Det avgjørende spørsmålet var "What color is the female blackbird". Jeg nevnte at de fleste hunnfugler er brune, men sa også at jeg ikke hadde filla snøring på hva en blackbird er.* Det var tidlig i quizen og de visste ikke at nordmannen var quiznerd. Så de svarte hvit. Brun ville vunnet quizen, vi ble nr 2.

(*Jeg tror fortsatt at det er stær, men det er trost.)

Av bedre øyeblikk husker jeg: "hvilket land er 21 km langt, 6 km bredt og har store deler av inntektene sine fra tannindustri".

Foreslo Liechtenstein, siden jeg visste at de produserer mye gebiss.


Jeg følte at katalonerne så mer nordeuropeiske ut enn resten av Spania. Lysere hud og lysere hår. Jeg blendet inn greit visuelt, bortsett fra at mine antydninger til rødtoner fant lite resonnans i populasjonen.

Man har ikke nøyaktig kunnskap om folkevandringstiden, men mainstream teori går: Katalonia er samme ordet som Gøtaland og Gotland, altså goternes land. Visigoterne som flyttet inn da romerriket smuldret på 400-tallet kom østfra, men stammer fra stammen Thervingi, skandinaver som utvandret i retning dagens Ukraina på 200-tallet. 

Jeg tipper at den nord-europeiske utvekslingen med de britiske øyer tok av senere enn 200, slik at de skandinavene som bidro til den katalanske genpoolen der ikke hadde like mye irsk og keltisk blod i seg som det dagens skandinaver har. Bare en teori, altså.




Byrådet i Barcelona bruker en freshere språkdrakt en mange andre statlige organisasjoner.

Jeg fornekter andre hypoteser, jeg vil gjerne tro at dette er genuin offentlig kommunikasjon.



Her leter jeg etter den høye bygningen som heter Torre Agbar.




Fant den til slutt.



Forøvrig er det mye obligatorisk Gaudi.


Gaudi er en genial arkitekt. Jeg har sett La Sagrada Familia på bilder før, men å se den live la bokstavelig talt til en dimensjon. Det er mye snurrepiperier der som dette bildet ikke kan formidle, og som det er imponerende at en hjerne har greid å tenke ut.




Gaudis hus er så langt fra mainstream at de neppe ville blitt vedtatt i noe kommunestyre fra scratch. Demokratiske byråkratprosesser ender gjerne i mer konforme bygg. Gaudi lagde noen lyktestolper og mer streite privathus, og de så jo bra ut de, så kom søkkrike Güell og sponset mange av de sjukeste og flotteste prosjektene. Litt samme utvikling som Picasso, dyktig streithet -> anerkjennelse -> vill genialitet. 

Jeg lurer på hvor mange andre Gaudier verden har gått glipp av fordi det er for høy terskel å kanalisere inn millioner i byggverk som ligger langt utenfor normen. Sju av prosjektene hans er på verdensarvlista, det er like mye som hele Norge, og jeg skal ikke påstå at det er feil. 


For to år siden var jeg kaptein på Trondheims lag i QuizDan. Vi nådde finalen, hvor vi utrolig nok slo ut de regjerende mestrene El diablo, Thomas Kolåsæters lag. Vi stod igjen med Bodø, og hvem av oss som skulle få den store sekken lisenspenger skulle avgjøres med fem spørsmål i geografi. Meg i mann-mot-mann-duell mot Bodø-kaptein Sneve.

Jeg fikk spørsmålet "ved hvilken by ligger Montjuïc."

Jeg svarte Lisboa.


Jeg drar opp på Montjuïc og forsøker å se Lisboa. Det er klarvær, men det går ikke. Jeg har ingen sak.



Jeg finner mange av OL-anleggene fra 1992, og ellers mye park og skog. Ved en borg går jeg rett i posten, jeg visste ikke engang at de løp o-løp her.


Jeg dro til Barca alene for å få ro til å skrive, men jeg greier ikke holde meg unna quizzing vettu, jeg gjør ikke det. Denne herlige gjengen møtte hverandre på en i Spania svært populær app som heter MeetUp, hvor du finner folk som du kan finne på ting sammen med. De er tre katalonere pluss en franskmann, vi har sportsjournalist, mikrobiolog og kjemiker. De sier at jeg skal foreslå lagnavn. Det går som på QuizDan 2011, Dead Girls Don't Say No blir for lite prippent for laget, vi tar det uskyldsrene Basket Full of Puppies.

Pub-quiz i Barcelona passer nordmenn godt, for (i følge quizmasteren) det fins ikke en egen spansk quizkultur, den er importert fra de britiske øyene. Quizmastrene er typisk engelskmenn og irer, deltagerne er i hovedsak spanske. Og nordmenn er mer anglifiserte enn katalonerne. Denne kvelden på Michael Collins tar vi ledelsen etter å ha svart alt rett i første omgang og doblet den. Vi ligger rett foran det lokale mesterlaget gjennom omgang to og tre. Ledelsen ryker i spørsmål 32 av 40, da vi bommer på et spørsmål om hvilke to golfere som delte andreplassen i årets US Masters. Anglosaksisk nok det også, men alas. Jeg foreslår McIlroy, men han ble nr 4. Motstanderne har full kontroll.

Vi er et halvt poeng bak, men rett før slutt spiller quizmaster 'I'm an Albatroz' og vil vite hvem vi hører. Jeg greier å tvære ut Aronchupa av skallen. Det gjør ikke de andre.



Mine nye spanske venner er skikkelige arbeidsfolk som må opp neste morgen, de donerer premien til meg. En helflaske Whiskey, cirka det man får for å vinne hele sesongen i Norge. 

Du kan skimte noen av svarene på kladdearket under, Atomic Kitten måtte eksempelvis gjenkjennes fra deres cover av Eternal Flame. 

Konklusjon, sabla bra by. Helt i andre enden av skalaen enn fjorårets skrivetur-by, Napoli.




Bak scenen på gameshow


Jeg har vært med og mekket sesong to av Jaget. 


Det er et spørreprogram som sendes på TV2, men konseptet er fra ITV i England, og det er de som produserer. Vi lagde 14 programmer med norske kjendiser, som forhåpentligvis kommer utover våren.


Ole Martin Halck tester jegerstolen. Ole Martin lager spørsmålene (sammen med Ingrid Sande Larsen og meg), så dette ville vært en suksessformel. Ingen ville vunnet fem øre. Men TV2 gikk i stedet for jegere som ikke har sett spørsmålene.


Her sitter jeg og trykker. Jeg holder til mellom den grafiske teknikeren og lydmannen, godt skjult bak tribunen. Jeg er hoveddommer, og skal avgjøre om deltagere og jegere har svart rett eller galt. Da trykker jeg på knappene foran meg. Det må skje fort, for programleder Sturla Berg Johansen skal lese flest mulig spørsmål på ett minutt, og neste spørsmål kommer ikke opp på skjermen før dommeren har dømt det forrige. Det er brukbart med press på gutta bak scenen, gjør noen av oss en blemme stopper hele opptaket. Enhver feildømming er min skyld, enhver faktafeil i et spørsmål er min skyld, og det er min skyld hvis programlederen uttaler et spørsmål feil. Det er en sånn jobb som du har gjort bra hvis ingen legger merke til deg.


Når man jobber med TV må man gå kledd som prøvebildet, slik at hvis noen trenger å kalibrere et kamera kan de bare stille det mot nærmeste crew-medlem.


Jeg har mikrofonene til deltagerne på øret, så jeg får med meg mye av internsnakket deres når kamera ikke går også. Når programmet er over føler jeg at jeg kjenner deltagerne godt, mens de har ikke sett meg i det hele tatt. Jeg beveger meg i skyggene, vet alt, ser alt, hører alt, sier ikke et ord.



Jaget er et kult program, konseptet er helt genialt, det føles som om vi kan gjøre hva vi vil og det blir spennende uansett. Norsk quizsport ligger langt fremme, så et par av jegerne våre er quizzere i verdensklasse, og for meg personlig er det aller best underholdning når disse prikker inn lange rekker med grisevanskelige spørsmål fra ryggmargen. Det er stor idrett.

19. april 2015

Deltar man i mange nok norgesmesterskap, vinner man til slutt

Dette er del to av referatet fra NM i Lagscrabble, her er del 1.


Og kjære leser, vi lurer begge på hvorfor jeg lirer av meg disse lange tekstene om NM i Scrabble, når både du og jeg vet at denne bloggen funker best når jeg forteller om ting som har gått galt, og dette gikk jo ikke galt i det hele tatt, og jeg er redd, kjære leser, jeg har kommet til den erkjennelse at jeg ikke skriver dette for deg, men for utgamle Esquil (82) som sitter på gamlehjemmet med skallen full av alzheimer og lurer på om han faktisk ble norgesmester en gang tidlig i århundret eller om det er noe han har drømt.

Så hei Esquil (82), du fant igjen den gamle bloggen, godt gjort, ditt senile surrehue, joda, du ble Norgesmester (faktisk flere ganger, alltid i Bergen, men de andre gangene var med quizlag hvor du kanskje ikke akkurat var bærebjelken, la oss være åpne om det.)

Denne helgen i februar 2015 hadde du spilt Scrabble som et kjøttfylt seteparti i flere år, du hadde sluttet å lære nye ord, du var på vei ned, basket rundt i skyggene av fordums storhet, tapene kom på samlebånd, du sluttet å få noe gratis på respekt, du var gjennomskuet. Og du gikk også på et par smeller på veien mot NM-finalen, uten glitrende spill fra lagkameratene dine, Ivar og Stian, er det ikke sikkert at dere hadde fått spille finalen.

Men i selve finalen, Esquil, det går ikke an å komme rundt at det var bra. Du var en perfeksjonist som ødela de fleste fine øyeblikkene dine fordi du aldri var fornøyd med nittini prosent, dette, Esquil, denne søndagen var den sjeldne lille edelstenen kalt perfeksjon.


Du møtte programmereren Joel Cheliah i siste kamp. Joel er et unikum, født på Sri Lanka, familien rømte fra borgerkrigen da han var 6 år, har språklig sett hentet inn de seks årene og mer til, lært seg språket bedre enn de fleste nordmenn og til såpass presisjon at han har tatt seg opp i Norgeseliten i Scrabble. Joel kan alle to- tre- og firebokstaversordene i det norske språk. Selv stoppet du å pugge etter tre-bokstavers-listen.


Du starter med YT til 14 poeng, Joel svarer med WATT. Han legger den opprinnelig med W rett over det blå tredoblingsfeltet, der ordet gir flest poeng.

Men skjult bak brikkeholderen ruger du på CD, du kan klaske C på blått felt og få inn 71 poeng hvis han bare lar WATT ligge urørt. Joels hånd nærmer seg klokka, hvis han slår på den er det definitivt, nervene kommer, det er som om du er på supermarkedet og har pakket jakken full av tjuvegods, du er på vei ut av butikken, ett sekund unna storkuppet, du jobber for å holde maska og se uskyldig ut. 

I det skyvedøren åpner seg roper butikkdetektiven STOPP!

Eller, "Vent..." som Joel formulerer det. Han har ikke rørt klokka, han har lov til å endre. 

Han flytter WATT ett hakk til venstre, ofrer ett av sine poeng, og utraderer 36 av dine. Den psykiske knekken er formidabel.

Du legger CD til sterkt rabattert poengsum, han kjører DOVT, du sprer SÆD på brettet ...


... og så smeller Joel til med bingo. 

Du vurderer om du skal utfordre. Du tenker, jo det er et ord, men står virkelig AVRUNKA i ordlisten? Er Tanums ordbok virkelig så skitten? Du bestemmer deg for å ta sjansen på ti minuspoeng og innrapportere grisepraten til dommeren.

- Den blanke er en D, sier Joel.

- Selvfølgelig. *host*

Du greier ikke endre avgjørelsen om å utfordre. Det går galt. Joel leder 106-59.

Kampen bølger. Som bildet viser har du BFEDEIT. Du vil gjerne bli kvitt B og F i ett trekk, det vil gi best sjanse for bingo. Da sitter du med EDEIT. Du må ofre en E for å bli kvitt BF, du legger BUFE. Som i kyr og okser på båsen.

Du trekker inn DRN.

Som gir DDEIRNT. Og du har pugget alle rekkene som inneholder seks ulike ettpoengsbrikker, så du vet rimelig umiddelbart at de brikkene ikke gir sjubokstavers bingo, ihvertfall ikke i Wordfeud, som er mye det samme som Scrabble. Du må ha hjelp av brettet, men Joel vet også at du gjerne vil ha hjelp av brettet.

Joel legger MUGG, lar den ensomme E'en i BUFE ligge ubeskyttet for vær og vind, og vips ...

DRITENDE. Du leder 149-130.

Joel tar tilbake ledelsen med MO/OS, Du legger BERG inn på rød. Dette var en svakhet du hadde, Esquil, du var litt for glad i å spille halvlange ord inn på de røde, noe som kunne åpne opp brett. 



Joel legger BRIKKENE ned på den nederste røde, kampens beste trekk. Han scorer 92 poeng og eier deg med 248-173. Han hadde uansett bingo med de brikkene, men du ga ham en tredobling i gave.


Det er desperate tider, og for en sjelden gangs skyld er det ikke noe hjelp fra nabobordene, Kirsti slår Ivar.



Knut starter med to bingoer mot Stian og slipper ham aldri inn i kampen igjen.

Din kamp går inn i en fase med korte ord, Joel rir på ledelsen, du fisker etter bingo mens brettet sperres ned foran øynene dine. Joel legger FLES, som du aldri har hørt om, men siden du vet at mannen kan alle firebokstaversordene er det ikke aktuelt å utfordre. Til du oppdager at FLES danner ordet VARMTE.




Det er NM-trykket, denne grusomme tunge byrden som øker gravitasjonen til Jupiternivå og fikk deg til å legge HOMSA og DÆSA i forrige kamp. Folk flokker seg rundt oss for å få vite hvem som vinner NM, posen vår er slank, og Joel sitter med tennene halvt nede i gullmedaljen. Sånt kan skade ordfølelsen til de beste av oss.

For VARMTE er ikke et ord, ledelsen halveres til 41 poeng.

Du har ikke lært, du drar et nytt av disse signaturtrekkene dine ned på rødt, men RØLP lykkes bedre og tar ledelsen ned til 17 poeng. LO reduserer den til 14, og SKADEN, som er enda et halvlangt ord inn på rødt, reduserer den til 7. Etter PÅ fra deg og HU fra Joel leder han bare med ett poeng, 333-332. Du har hatt beste legg i seks omganger på rad, og det fortsetter kampen ut.

Brettet tillater ikke lenger mange typer bingoer, alle disse ordene som slutter på -ENE og -ENDE og -ETE er bare å glemme. Men du har ruget på ING, fordi den siste A'en i AVRUNK... øh, AVRUNDA kan hjelpe deg å få ut ord som slutter på INGA.




Det koker, er det det norske mesterskapet du ser foran øynene dine, eller er det ønsketenkning, selvbedrag, umulig å si, for du kan ikke språket norsk lenger ...



Du kladder, heter det HELLNINGA eller HELNINGA? Rett svar betyr NM-gull til deg og dine venner. Gravitasjonen når Siriusnivå.



Du satser alt på at HELNINGA er et ord.

Joel har bedre kontroll, så stødig at han ikke utfordrer, iskaldt i denne situasjonen og helt riktig valg, siden HELNINGA er korrekt norsk. Joel må trolig ha en bingo skal han ta deg igjen.

Du har sett Joel muntrere.


Joel finner ikke noe, han legger GNIS på rød til 25. Du svarer med JENS på rød til 33. Joel utfordrer. Det skremmer deg, han er jo ekspert på firebokstaversord. Men det er desperasjon. Joel har innsett at hvis JENS er god ryker NM-gullet.


JENS er et ord, som i "damenes jens". Det er over.

Da Joel avslutter kampen med KÅT står det 439-377.

Og 5-4 til Brikkemajorene



Bak deg mot slutten av kampen har du hatt Ivar. Ivar har spilt sin livs beste Scrabbleturnering denne helgen, startet med ni strake seiere, men etter tapet mot Kirsti har han visst bedre enn deg at NM var i ferd med å ryke. Denne ellers så sindige mannen, som vinner Osloligaen uten synlige gester, gir deg nå en bjørneklem. Det er et sterkere øyeblikk enn å heve pokalen. Dere vet begge hvor pinlig mye innsats som ligger bak gullet. 


The Scrabble Queens med bronsemedaljene sine (Kirsti Næss, Toril Johansen og Eva Marie Wathne)

Damen til venstre på bildet tilhører derimot ...


... sølvmedaljørene Innvigd Taksionomi (Knut Helset, Joel Cheliah, Kirsti Vogt)


Og i ettertid skulle du jo ønsket at du hadde vett til å  ...


... stappe T-skjorta nedi buksa ...


... før du løftet pokalen ...


... men det er viktig å ha et forbedringspotensiale til neste år. 


 Brikkemajorene (Stian Toft, Esquil, Ivar Areklett).

Vil til slutt berømme Jon Svendsen og resten av scrabblemiljøet i Bergen for et praktarrangement. Svendsen blogget fra NM mens han dømte ord ut og inn og ledet turneringen. Den bloggen ligger her.