7. juni 2010

Hvordan skrive bok, del 3

I episode 1 fant vi ut at boken må være tungt rasistisk. I episode 2 fant vi ut at boken må hamres ut i stein. Vi har fulgt logiske linjer hele veien, det burde bli salgssuksess, og likevel hvisker en stemme i bakhodet at denne boken kanskje likevel ikke vil generere så store inntekter.

I episode tre skal vi derfor se på alternative mål for en bok, ut over det å tjene penger.


Her ser vi en del ord fra det engelske språket. Alle disse og nesten 3000 andre engelske ord ble laget av en og samme forfatter.

Forfatteren het Shakespeare. Men du trenger ikke bli den nye Shakespeare, du trenger ikke å føde 3000 nye ord. Om du lager bare ett eneste ord som overlever og blomstrer, er du udødelig.

Så hvordan lager man nye ord? Vi starter med navn. Norske navn har en del vanlige forstavelser, og en del vanlige endinger. Mange av disse kombinasjonene er normale navn, men noen er ubrukte. La oss sette det opp i tabell:



Her ser vi at Vegeir er ubrukt. Kaster man inn Vegeir i en tekst, skjønner leseren at det er et navn, likevel finnes det ikke i navneboka.

Slik kan man lage kaskader av tabeller og føde myriader av nye navn. For eksempel slik:



På samme måte som egennavn har også andre substantiver vanlige prefix og suffix. Man kan lage lignende tabeller:



Og ikke minst denne:



Dermed kan du starte neste kapittel av boken:


(fortsettes)