23. mars 2011

Veien til Quiz-Dan, del 3

I dag ringte Dan Børge Akerø og inviterte oss med på QuizDan. Vi er tatt ut som 'pub-lag' og skal kjempe mot 'elite-lag' og 'universitetslag'. Det er 23 lag som er tatt ut nå, og det blir noen ekstra kvalikrunder for å ta ut de fire siste.



Det vil si at "Dead Girls Don't Say No" dukker opp på TV (minst) en lørdagskveld i høst, under navnet "Basket Full Of Puppies". 27 lag er med i første runde, 9 går til semifinaler. Vi er ikke blant de 9 beste lagene i landet på papiret, men vi er heller ikke så langt bak nummer 9 at det er noen grunn til å gi seg uten kamp.

Som du kanskje har skjønt, gleder jeg meg. Jeg har inntrykk av at NRK lager en rimelig rettferdig quiz-konkurranse med brorparten av de beste quizzerne i landet, hvor gode folk ikke blir silet vekk fordi de tilfeldigvis ligner på en som mobbet kanalens screeningansvarlige på barneskolen. Dette blir gøy!

11. mars 2011

Veien til Quiz-Dan, del 2


Onsdag møtte 'Dead Girls Don't Say No' opp i NRK's kantine for å gjøre et forsøk på å kvalifisere seg til Quiz-Dan.

Noenogtjue lag hadde møtt opp, alle med en drøm om å få være på TV, ha rampelyset og folkets øyne på seg, flekke sin flinkhet for nasjonen, se på mej SE PÅ MEJ, men akk, bare to lag kunne klare det, nesten hundre mennesker var dømt til å gå skuffet og slukøret hjem denne kvelden, med de pulveriserte restene av drømmene sine rennende ut mellom fingrene, dømt til å leve videre i skyggene.


Vårt førstelag bestod av Lea, vår ekspert på kunst, teater og litteratur, ...


... Ivar, Geografikongen, til høyre, og til venstre: vår Bjørn på viner og det meste annet ...

... samt meg, som er helt grei på å bære vann.


Vi har dessuten et andrelag sprekkfullt av kvalitetsquizzere, sultne hunder som venter på sin sjanse hvis en av oss forstuer hypofysen.


Og selvfølgelig våre skjorter med Dead Girls Don't Say No-logoen. Men vi er snille folk, vi vil ikke sette hjerteattakk på landets bestemødre, vi stiller ikke under det ekte lagnavnet på TV. Navnet vårt for anledningen ble Basket Full of Puppies, inspirert av Anthrax.

Førsteomgang gikk fint helt til spørsmålet om 'Hvilken farge hadde Napoleons hvite hest.' Jeg mente jeg hadde hørt om dette, at svaret kanskje startet på H og hadde fire bokstaver, for eksempel 'haud'. De andre hadde ikke noe mer enn det, jeg ble sittende og slite svaret ut av hodet resten av omgangen. Det kostet. Til slutt svarte vi Lerkendal Stadion. For det ante oss at haud ikke var en farge. Vi var ikke sikre på at Lerkendal Stadion var en farge heller, men at det var et bedre forsøk enn haud.

Svaret var 'hvit', viste det seg. Masse energi brukt til ingen nytte. Men vi hadde flere ville stang-inn gjett. Som på 'Hva er hovedstaden i Norge', vi startet på å vippe mellom Trondheim og Brandenburg, det føles som trygge gjett. Men rett før innlevering endret vi til Oslo på ren hunch. Det viste seg å stemme.

Det var 75 spørsmål. Etter 50 spørsmål fikk vi vite stillingen. Vi lå på 6. plass, andrelaget på 20. plass. Det så mørkt ut, vi kunne egentlig gi opp å bli direkte kvalifisert. Men Dan Børge hintet om at et par lag bak 2.plassen også har en sjanse til å komme med. Vi trengte uansett å klatre.


Vi vrengte hjernene i innspurten i enda en lang runde med blodtenking. Vi fikk spørsmålet "Hva heter kong Harald", og alle på laget måtte ramse opp plausible kongsnavn. Det riktige svaret ('Harald') kom opp ganske tidlig, men noen mente at det er et damenavn, så vi vurderte det aldri seriøst og fortsatte å jakte på navn. Det var beinhardt. Skallen min var som en utbrent lyspære rundt spørsmål 70, jeg gled inn i apati. Heldigvis tok resten av laget tok de siste fem uten meg.

Vi klatret to plasser i innspurten, til fjerde. Dan Børge sa etterpå at det gir oss 50% sjanse til å komme med på TV. Det står på om universitetsmiljøene i Norge klarer å stille mer enn 7 gode quizlag.

De to lagene som gikk direkte til TV var Nor å Ned (til venstre) og D'oh (til høyre). Jø og fyse så gode de var.

Vi bøyer oss i støvet, mens vi klamrer oss til det lille halmstrået vi fortsatt har. For hvis man ikke har sett seg selv på TV-skjermen, hvordan kan man være sikker på at man eksisterer?

(Alle spørsmålene i dette blogginnlegget er byttet ut med fiktive, av di kvalifiseringen ikke er ferdig ennå og vi ikke fikk lov å offentliggjøre spørsmål).