Jeg har meldt meg på Natt-NM 5.september i Trondheim. Og jeg må trene. Jeg må opp på et annet konsentrasjonsnivå enn om dagen.
Natt-NM i hva, spør du og jeg sier at det er quizteknisk svakt av deg, de har ikke NM i nattscrabble eller nattlangrenn eller nattboksing. Det fins bare ett natt-NM.
Etter at du har lagt deg trekker jeg ut i de store skogene. Og for at du ikke skal gå glipp av noe, limer jeg min iPhone til hodelykta og filmer seansen. Skulle bare mangle.
Post 1:
Esquil følger stien fra den røde pilen og klatrer opp på åsryggen inn i posten.
Post 2:
Esquil løper seg rett på skrenten etter stikrysset. Mister sekunder som på det tidspunktet er irriterende men etterhvert blir betydningsløse.
Post 3:
Esquil tryner mildt ut av posten, deretter løper han 180 grader feil når han finner den første stien. Å løpe 180 grader feil er ganske ille, 360 er for eksempel mye bedre.
Begrepet "gratis sti" må kanskje forklares. Det fins en del stæsj som ikke står på kartet men som eksisterer i skogen. Hvis man dumper over en sti som ikke stod på kartet blir veivalget man har tatt bedre enn det så ut som, og da stiger humøret. Man får mer sti enn man betaler for. Trær som har veltet, såkalte vindfall, er i den andre enden av skalaen, de står heller ikke på kartet og kan føkke opp et genialt veivalg fullstendig.
Post 4:
Strekk 4 starter med stigamping, men videoen følger Esquil etter at han tar av fra stien og må gjennom et skikkelig trollterreng. Han passerer mellom skrenten og høydepunktet, og følger skaret nedover mot post 23.
Post 5:
I denne episoden skal Esquil fra post 22 til 53, og holder på å dø av skrekk når han løper seg på en stein som er malt som et monster.
Post 6:
Og hvis du ikke er lei nattorientering etter dette, en av mine mer vellykkede noveller, Nattens Ørn, behandler temaet.
Natt-NM i hva, spør du og jeg sier at det er quizteknisk svakt av deg, de har ikke NM i nattscrabble eller nattlangrenn eller nattboksing. Det fins bare ett natt-NM.
Etter at du har lagt deg trekker jeg ut i de store skogene. Og for at du ikke skal gå glipp av noe, limer jeg min iPhone til hodelykta og filmer seansen. Skulle bare mangle.
Post 1:
Esquil følger stien fra den røde pilen og klatrer opp på åsryggen inn i posten.
Post 2:
Esquil løper seg rett på skrenten etter stikrysset. Mister sekunder som på det tidspunktet er irriterende men etterhvert blir betydningsløse.
Post 3:
Esquil tryner mildt ut av posten, deretter løper han 180 grader feil når han finner den første stien. Å løpe 180 grader feil er ganske ille, 360 er for eksempel mye bedre.
Begrepet "gratis sti" må kanskje forklares. Det fins en del stæsj som ikke står på kartet men som eksisterer i skogen. Hvis man dumper over en sti som ikke stod på kartet blir veivalget man har tatt bedre enn det så ut som, og da stiger humøret. Man får mer sti enn man betaler for. Trær som har veltet, såkalte vindfall, er i den andre enden av skalaen, de står heller ikke på kartet og kan føkke opp et genialt veivalg fullstendig.
Post 4:
Strekk 4 starter med stigamping, men videoen følger Esquil etter at han tar av fra stien og må gjennom et skikkelig trollterreng. Han passerer mellom skrenten og høydepunktet, og følger skaret nedover mot post 23.
Post 5:
I denne episoden skal Esquil fra post 22 til 53, og holder på å dø av skrekk når han løper seg på en stein som er malt som et monster.
Post 6:
Esquil skal finne post 55, mister kontakt med stien han løper på og alt går galt. Mye av problemet er at det fins en sti som ikke står på kartet, som går langs flaten under posten. Turorienteringen han er ute på, Oladilten, er så populær at den lager sine egne stier, og det har ikke Esquil skjønt.
