Jeg har blitt far. Og jeg er barn av min tid, så det er ikke aktuelt å nyttiggjøre seg vold for å oppdra ungen. Det blir ikke noen ørefiker, kilevinker og flathand på min vakt. Samtidig kommer jo ungene ut med det samme uregjerlige utgangspunktet som i nittenhundreogdampskip, da riset hang bak speilet og beltet satt løst.
Det er rett og slett oppstått et maktvakuum i barneoppdragelsen. Hvis vi foreldre ikke tar det, ligger det i barnets natur å ta fullstendig over. Jeg vil i denne bloggposten diskutere teknikker som tillater voksne å operere i dette maktvakuumet.
Hvorfor kan man ikke bare la barnet gjøre som det vil, spør du kanskje. Hvorpå du roper 'fri barneoppdragelse' og 'barnemakt' mens du fråder rundt munnvikene. Jo, takk for at du spør, la meg svare med et eksempel.
Gutten vår liker skinkeost, men er ikke like sugen på brødskiven under. Så han sleiker av skinkeosten og dumper brødet ned på gulvet. Han har gamet konseptet smørbrød. Prosessen medfører at gutten får dekt det meste av fjeset med skinkeost, frem til noen tørker det bort.
Det går en reklame for tiden, for Finn, med en dame som får blekk over hele fjeset fra kulepennen, og hvor Finn som følge av dette anbefaler henne å lete på Finn etter ny jobb. Insinuasjonen her er at det å ha en dominerende substans klint over hele fjeset er diskvalifiserende fra yrkeslivet. Samtidig, ingen i rommet sier rett ut til damen at hun har blekk i ansiktet.
Og når gutten vår kommer på jobbintervju kommer heller ikke de til å spørre om hva den hvite guffa er, han kommer ikke i en posisjon hvor han kan redegjøre for skinkeosten og balansere det opp mot sine mange bra kvaliteter, nei, de kommer til å nikke og smile, holde et kort intervju, si De hører fra oss, og deretter ansette en annen. Mye det samme kommer til å skje på dait. Han får ikke disse korreksjonene i voksenlivet.
Så før han flytter hjemmefra må vi lære han å ikke kline skinkeost over hele ansiktet. Men gutten hører ikke på det vi sier. Og vold er ute av verktøykassen. Så hva gjør vi da for å intervenere?
Vi trenger en bittelitt slem ting å gjøre mot vårt eget barn, slem nok til at det har oppdragende effekt, men ikke så slem at den har fått oppmerksomhet av Norges Lover. Hvor finner man lister med handlinger som bare er litt slemme?
Jo, idrettens lovbøker. Det man får frispark, tilsnakk, gult eller rødt kort for i fotball, men som ikke er brudd på loven, kan med fordel brukes i barneoppdragelsen.
Obstruksjon
Obstruksjon betyr å stille seg i veien for barnet. Lokaliser yndlingsleken og opphold deg i nærheten. Når barnet kommer, stå pal, slik at barnet må gå rundt eller mellom bena dine. Stå i ro, ikke sperr barnet aktivt, for hvis ikke kommer du i konflikt med Norges lover, paragrafen om frihetsberøvelse.
Tanken er at barnet skal resonnere slik: hm, siden jeg begynte å gni skinkeost i ansiktet har det blitt vanskeligere å komme til lekene mine. Kanskje jeg bør slutte.
Holding i trøya
En god holding av trøya skal være knapt merkbar for barnet, men nok til å bremse bevegelsen de avgjørende millisekundene. Hvis barnet beveger seg så mye at barnets trøye står ut som et seil må du slippe, ellers kommer du igjen i klammeri med loven om frihetsberøvelse.
Junior Baiano lærer, på den harde måten, å slippe før trøya står ut som et seil.
Tanken er at barnet skal resonnere slik: hm, siden jeg begynte å gni skinkeost i ansiktet har det blitt mer holding i trøya. Hvis jeg skulle få behov for å gå opp på corner under disse forholdene ville suksessraten min vært betydelig lavere. Kanskje jeg bør slutte.
Stille opp muren mindre enn ni meter unna.
Nå er vi over på det virkelig sterke kruttet. Barnet straffes ved at man stiller opp nærmere enn ni meter. Mange vil si at dette et brutalt overgrep, og avstraffelsen må vurderes opp mot at barnet kan trenge en del psykologtimer når det vokser til.
Her har gutten kravlet opp på spisebordet under måltidet. Det er IKKE GREIT. Far stiller derfor opp muren på nådeløse fire meters hold.
Tanken er at barnet skal resonnere slik: hm, siden jeg begynte å kravle opp på bordet under måltidet har muren kommet nærmere og nærmere. Hvis jeg skulle ha slått frispark under disse forholdene ville suksessraten min vært begredelig. Kanskje jeg bør slutte å krype opp på bordet.
Rive av seg trøya
Dette har jeg valgt å ikke illustrere. Men de fleste fedre går opp i vekt når de får en småunge. Dette er en grufull straff.
Vise VAR-tegnet
Dette er en ganske ny forseelse blant fotballspillere. Man tegner en firkant i luften med pekefingrene på begge hender. En uhyggelig straff som selv ikke den spanske inkvisisjonen ville tatt i med ildtang, og de tok i det meste med ildtang.
Det er rett og slett oppstått et maktvakuum i barneoppdragelsen. Hvis vi foreldre ikke tar det, ligger det i barnets natur å ta fullstendig over. Jeg vil i denne bloggposten diskutere teknikker som tillater voksne å operere i dette maktvakuumet.
Hvorfor kan man ikke bare la barnet gjøre som det vil, spør du kanskje. Hvorpå du roper 'fri barneoppdragelse' og 'barnemakt' mens du fråder rundt munnvikene. Jo, takk for at du spør, la meg svare med et eksempel.
Gutten vår liker skinkeost, men er ikke like sugen på brødskiven under. Så han sleiker av skinkeosten og dumper brødet ned på gulvet. Han har gamet konseptet smørbrød. Prosessen medfører at gutten får dekt det meste av fjeset med skinkeost, frem til noen tørker det bort.
Det går en reklame for tiden, for Finn, med en dame som får blekk over hele fjeset fra kulepennen, og hvor Finn som følge av dette anbefaler henne å lete på Finn etter ny jobb. Insinuasjonen her er at det å ha en dominerende substans klint over hele fjeset er diskvalifiserende fra yrkeslivet. Samtidig, ingen i rommet sier rett ut til damen at hun har blekk i ansiktet.
Og når gutten vår kommer på jobbintervju kommer heller ikke de til å spørre om hva den hvite guffa er, han kommer ikke i en posisjon hvor han kan redegjøre for skinkeosten og balansere det opp mot sine mange bra kvaliteter, nei, de kommer til å nikke og smile, holde et kort intervju, si De hører fra oss, og deretter ansette en annen. Mye det samme kommer til å skje på dait. Han får ikke disse korreksjonene i voksenlivet.
Så før han flytter hjemmefra må vi lære han å ikke kline skinkeost over hele ansiktet. Men gutten hører ikke på det vi sier. Og vold er ute av verktøykassen. Så hva gjør vi da for å intervenere?
Vi trenger en bittelitt slem ting å gjøre mot vårt eget barn, slem nok til at det har oppdragende effekt, men ikke så slem at den har fått oppmerksomhet av Norges Lover. Hvor finner man lister med handlinger som bare er litt slemme?
Jo, idrettens lovbøker. Det man får frispark, tilsnakk, gult eller rødt kort for i fotball, men som ikke er brudd på loven, kan med fordel brukes i barneoppdragelsen.
Obstruksjon
Obstruksjon betyr å stille seg i veien for barnet. Lokaliser yndlingsleken og opphold deg i nærheten. Når barnet kommer, stå pal, slik at barnet må gå rundt eller mellom bena dine. Stå i ro, ikke sperr barnet aktivt, for hvis ikke kommer du i konflikt med Norges lover, paragrafen om frihetsberøvelse.
Tanken er at barnet skal resonnere slik: hm, siden jeg begynte å gni skinkeost i ansiktet har det blitt vanskeligere å komme til lekene mine. Kanskje jeg bør slutte.
Holding i trøya
En god holding av trøya skal være knapt merkbar for barnet, men nok til å bremse bevegelsen de avgjørende millisekundene. Hvis barnet beveger seg så mye at barnets trøye står ut som et seil må du slippe, ellers kommer du igjen i klammeri med loven om frihetsberøvelse.
Tanken er at barnet skal resonnere slik: hm, siden jeg begynte å gni skinkeost i ansiktet har det blitt mer holding i trøya. Hvis jeg skulle få behov for å gå opp på corner under disse forholdene ville suksessraten min vært betydelig lavere. Kanskje jeg bør slutte.
Stille opp muren mindre enn ni meter unna.
Nå er vi over på det virkelig sterke kruttet. Barnet straffes ved at man stiller opp nærmere enn ni meter. Mange vil si at dette et brutalt overgrep, og avstraffelsen må vurderes opp mot at barnet kan trenge en del psykologtimer når det vokser til.
Her har gutten kravlet opp på spisebordet under måltidet. Det er IKKE GREIT. Far stiller derfor opp muren på nådeløse fire meters hold.
Tanken er at barnet skal resonnere slik: hm, siden jeg begynte å kravle opp på bordet under måltidet har muren kommet nærmere og nærmere. Hvis jeg skulle ha slått frispark under disse forholdene ville suksessraten min vært begredelig. Kanskje jeg bør slutte å krype opp på bordet.
Rive av seg trøya
Dette har jeg valgt å ikke illustrere. Men de fleste fedre går opp i vekt når de får en småunge. Dette er en grufull straff.
Vise VAR-tegnet
Dette er en ganske ny forseelse blant fotballspillere. Man tegner en firkant i luften med pekefingrene på begge hender. En uhyggelig straff som selv ikke den spanske inkvisisjonen ville tatt i med ildtang, og de tok i det meste med ildtang.
