Hvordan skrive bok, del 1

Hvordan skrive bok er et kurs i 4 deler, basert på kurset jeg holdt under lanseringen av Trygdesnylterboken

1. Idé

Hvis man vil skrive bok, bør man først ha en ide, eller et tema. Forskning viser at nesten alle bøker er basert på en eller annen form for ide. Den som har studert pedagogikk vet at det fins unntak, men nesten alle bøker handler om noe.

Det fins to tilnærminger til hvor man henter denne ideen fra:

- Du kan skrive om noe som interesserer deg
- Du kan skrive om noe som interesserer andre

Den første er det kunstnerisk korrekte. Ved å skrive om det som ligger ditt hjerte nærmest vil du oppleve at det er lettere å skrive boka. Samtidig risikerer du å lage noe som ikke er veldig salgbart. Ikke alle er nødvendigvis interessert i det samme som deg.



Da har man den andre muligheten, man kan skrive om det som interesserer andre. Mange følger denne strategien. Etter Harry Potters suksess kom det mange bøker om unge trollmenn og magi. Etter DaVincikoden fulgte en bølge av bøker med gåter som skulle løses.

Men hva er folk interesserte i per i dag? Dette er bestselgerlisten akkurat nå:

Min kamp på første, andre, sjuende og niende. Dette et et veldig klart signal fra leserne.

Og da må vi til med research. Du har sikkert hørt forfattere snakke om at de driver research. Research går stort sett ut på at forfatteren åpner Wikipedia og søker for å finne ut hva den bestselgende boka handler om.

Det wikipedia kan fortelle om temaet i "Min Kamp", er:

• Kommunismen må utryddes gjennom en erobringskrig, kalt «rasekrig».
• Menneskene består av kulturbyggende raser, kulturoppholdende raser og kulturødeleggende raser. De siste bør utryddes.
• Klassekampen er død, rasekampen lever

Du kan like det eller ikke, men research viser at folk i dag vil ha beinhard rasisme.

(fortsettes med del 2: rett arbeidsverktøy)

Trygdesnylterboken

Da er releasefesten over, og Trygdesnylterboken sluppet.

Du får boken i gratisversjon for PC og lesebrett hos Askehaug.

Du får boken i papirversjon hos lulu.com.

Fra lanseringen, foto: Torstein Viddal

En dag igjen ...

I morgen er det boklansering. Og jeg tenkte ikke jeg skulle snakke særlig om boka, for da går folk derfra og føler de allerede har lest den. Så jeg snekrer heller sammen et lite kurs i hvordan man skriver bok.

Jeg er mest vant til å skrive for bloggen. Men jeg lurer på om humoren kan være like grov og skitten som i bloggen når man snakker til en forsamling. Det kan jo bli veldig pinlig stillhet.

Akkurat nå lager jeg powerpointer med boktitler som kanskje ikke vil selge så veldig bra ...

Det kan bli en vond og vanskelig kveld i morra ...

Du er invitert til releaseparty

Tittelen på min første bloggpost var 'Release party'.

I årene jeg lå i kjelleren til mamma, var dette et konsept jeg tenkte mye på. Jeg drømte om et releaseparty for å markere min egen frigjøring når jeg var sluppet ut av kjelleren.

Men fremgangen kom for gradvis, den manglet et punkt det var naturlig å feire på. Man vil ikke se ned når man klatrer opp en fjellvegg. Det ville også vært altfor Bush å feire seieren over sykdommen og deretter måtte fortsette kampen i mange år. Så jeg fikk ikke noe releaseparty.

Men den skjebnen unner jeg ikke Trygdesnylterboken:

Fredagen før påske blir det slippfest for Trygdesnylterboken. Vi har booket The Times Bar på Vålerenga i Oslo. Først skal forlegger Viddal introdusere. (Hvis ikke Aschehoug får kastet ham i fengsel først, han har en seriøs forlagskrangel på nakken.)

Deretter skal jeg snakke om boka og hvordan den ble til. Jeg har ikke planlagt hva jeg skal si, men det blir vel den vanlige rølingen. Deretter blir det litt høytlesning. Og så setter vi ut noen pizzaer. Baren har øl og vin, sannsynligvis er det en hel del bloggere og andre fine folk i rommet, så det kan oppstå god stemning.


Og kanskje, skjult av skyggene, sniker en fyr i seg en øl for å feire en annen slags release.

Pressemelding

I 1986 skulle Norges dengang største kjøpesenter åpnes. Pampen som holdt åpningstalen hadde plukket ut en kvinne i rullestol som skulle bli første kunde. Trodde han. For før rullestolbrukeren nådde inngangen, ble publikumssperringene fjernet. Den gemene hop styrtet mot døra i vill spurt.

Jeg vant. Fytterakkern som jeg gruste de suckerne.

Jeg har behov for å presisere følgende:

1. Jeg er den første til å beklage at min fine spurt kan ha tatt bort noe av glansen fra rullestolbrukerens historiske første besøk i kjøpesenteret. Det var aldri meningen.

2. Allerede flere uker før åpningen innså jeg at asfalten utenfor kjøpesenteret var nylagt og utestet i forkant av den offisielle åpningen. Med et splitter nytt prestisjeanlegg, som betydde så mye for Trondheim, Heimdal og shopping generelt, skulle det bare mangle om ikke absolutt alt var testet, timet og tilrettelagt før man slipper første kunde innenfor. Jeg er genuint stolt av å ha bidratt til dette, slik at den offisielle åpningen ble en historisk, velsmurt milepæl som var Trondheim verdig.

3. I ettertid er jeg grisestolt over at jeg fikk karret meg først inn angrer jeg likevel at jeg ikke sørget for at en annen kunde løp inn først. Samtidig ser jeg poenget med å sende en erfaren orienteringsløper først over helt nylagt asfalt. Jeg har tross alt i mange år konkurrert på høyt nivå over ujevnt underlag.

4. Personlig har jeg ikke angret en dag føler jeg veldig liten triumf eller glede over å ha vært førstemann inn i kjøpesenteret.