Europamesterskapet i Quiz

Jeg sitter i en søylehall i Brügge og har frivillig skoleprøve. Rundt meg har jeg de mest kunnskapsrike menneskene i Europa. Det er EM i Quiz.

Quiz er en stor sport, viser det seg. Hvor stor skjønte jeg ikke før jeg kom hit. Jeg driver med Scrabble, orientering og quiz. Som scrabblespiller ser jeg vel sånn passe gjennomsnitts ut, plassert på en vekt. For å være orienteringsløper er jeg et dissende lass av spekk, flesk og ister som man knapt skulle tro var istand til å stabbe seg gjennom skogen. Men så tar man altså dette matvraket og flytter det inn i det internasjonale quizmiljøet, og vips, han er mager igjen, faktisk litt skrantete.

Hvor tar de alt fra? Ja, det er en sport som utøves sittende, med lite fysisk bevegelse, men det kan man si om Scrabble også. Det som skiller quiz fra Scrabble, det som gjør at quizzerne veier mer, er ikke ruging av stol. Det er øl. Quizsportens kobling til alkohol er såpass tett at selv her under EM har vi bonger på bordene som kan fylles ut så vi får i oss de mengdene vi skal ha. Vi krysser av for ølmerke og ølmengde, så flytter vi fokus til neste spørsmål mens vi holder lappen i været. Bartenderen kommer og henter lappen stille. Når han returnerer med varene skal det betales i sjetonger, ikke noe roting med sedler og vekslepenger. Hele systemet er konstruert for å maksimere antall øl per forstyrrelse.

Og det kan høres useriøst ut, bare tenk om langrennsløperne, jeg mener, DER er Bjørgen over på vinen, hun hyler den rett ned på vei inn til skibytte, hun nøyde seg altså med tre øl i dag før hun oppgraderte, og hva tror du, Torgeir, det er rutinert er det ikke, men neiognei, nå kommer det en melding fra skogen, Nordthug har drukket klister og smurt med karsk, og der snubler Bjørgen ut på tredjerunden uten staver og med den ene skien festet bak frem.

Men kan man derfor avfeie quiz som seriøs sport? Neida, quizzerne er seriøse de. Mye av karrierene til disse menneskene har foregått i beruset tilstand. Hvis man har vært beruset vil man neste morgen iblant oppleve en viss diffushet når man forsøker å gjenkonstruere detaljene i det som skjedde kvelden før. Det vil være null respons fra harddisken når man forsøker å huske hvem man klinte med, hvem man klinte til, eller svaret på spørsmålet om Kevin Kline.

Forskning sier imidlertid at når man våkner etter en fuktig natt vil alt som skjedde være lagret i skallen, det er bare ikke aksesserbart i edru tilstand. Om man igjen lar seg beruse, derimot, vil minnene velte frem. Følgene av dette er at en seriøs quizzer i løpet av en quiz må svelge unna som en druknende, jobbe seg gjennom flest mulig gamle nivåer av beruselse, for å hente frem den tilhørende kunnskapen.

Når Dæhlie ble støttet sjanglende ut av arenaen etter femmila, ble han hyllet for sin innsatsvilje. Når en av de norske deltagerne under quiz-EM måtte støttes sjanglende ut av arenaen da den første dagens konkurranser var over, fortjener han samme respekt. Det er gutta sine det, gutta som går i kjelleren for fedrelandet.

Opp og nedturer for det norske quizlandslaget. Her slår de storfavoritten England i semifinalen:

Og her får de en skikkelig blåveis mot Finland i finalen:

Toaletikette

Vondelpark, Amsterdam, november 2011. Jeg rusler inn på toalettet. De kan tilby fire urinaler, alle ledige. Jeg velger nummer tre, og innleder prestasjonen min. Halvveis kommer en annen mann.

Det fins normal oppførsel, og for hans del skal denne situasjonen brøle "URINAL EN" med megafon og neonlys. Det er det eneste valget som ikke fører til at vi blir stående ved siden av hverandre. Det er like selvfølgelig som å gå på føttene og ikke på alle fire.

Det fins unormal oppførsel, sinnssykdom, psykopati, rallende sikling og tvangstrøye. Herunder sorterer valgene urinal to og urinal fire. Og denne fyren går besluttsomt inn for urinal fire som om det stinkende pisskrateret var et forgylt Shangri-La.

Alt jeg vet om kisen som nå står tjue centimeter fra meg med kuken sin i nevene, er at han ikke bekjenner seg til den uskrevne traktaten som 99,99% andre menn overholder. Jeg kan ikke vite hva mer han er troende til. Naturen opererer med en uhyggelig syltynn linje fra å riste tissen og til å gi seg selv gleder. Hvordan kan jeg stole på at en slik fyr holder seg strengt til business på det punktet? Snart føler han kanskje at forholdet vårt har nådd punktet hvor det er naturlig at jeg drikker urinen hans. Jeg er på stresstoget, neste stasjon Panikk.

Etter det initielle overtrampet følger han normal kutyme. Vi pakker sammen, vasker hendene i stillhet, forlater toalettet, ser hverandre aldri igjen. Antagelig var han en rimelig normal fyr. Antagelig ble min sinnsro frarøvet meg helt unødvendig. Men det er andre gang på kort tid at denne typen mikrovoldtekt rammer meg. Dette holder på å skli ut, karer. Det er på tide at vi går igjennom reglene.

For å illustrere situasjonene trenger vi en notasjon. O er ledig pissoir. X er opptatt. Eksempelet ovenfor ser da slik ut:

Doen før jeg kom: OOOO
Jeg går inn til skyting på skive 3: OOXO
Tvilsom fyr kommer: OOXX

Du vil for alt i verden ikke ha en X og O ved siden av hverandre.

Først inn til skyting

Hva om du er først inn på toalettet? Når du kommer inn til en situasjon med et partall antall urinaler, og ingen er kommet før deg, er det irrelevant hvor du stiller deg. Men vurder denne situasjonen: OOOOO. Stiller du deg slik: OOXOO, kan dassen takle to gubber til før noen må stå ved siden av en annen. Stiller du deg slik: OXOOO, har du effektivt halvert den ledige kapasiteten.

Den generelle regelen er, ved et oddetall antall urinaler, still deg på et oddetallsnummer. Viktig med tre eller fem urinaler, men kommer du alene inn til 13 urinaler trenger du kanskje ikke telle dem før du velger. Hvis ikke en busslast fra Titanofestivalen bremset ned utenfor akkuart i det du gikk inn. Da kan man huske at det alltid er riktig å ta den lengst ut på siden.

Nummer to inn til skyting

Stort sett plankekjøring, skygg unna kisen som står der. Men i noen tilfeller kan det være lurt å ha hjernen påslått. La oss si at du kommer til OOOOOOX. Da er XOOOOOX og OOXOOOX bedre enn OXOOOOX, den siste halverer kapasiteten på samme måte som scenarioet vi diskuterte i forrige avsnitt. OOOOXOX er i teorien god. I praksis mener jeg Nei, Nei, N E I. Med så mange dasser til rådighet leker du med veldig farlige krefter når du stiller deg bare to urinaler unna.

Nummer tre inn til skyting

La oss si du kommer inn til OXOXO. Og du har sett at han på skive fire stilte seg opp sist, altså er det han til venstre som har føkka opp. Du blir nødt til å stå ved siden av minst en annen mann, men hvem skal du velge?

OXXXO er for tøysegutter. OXOXX er fristende, siden du da parer opp med den antatt mest normale av de to. Men du skal likevel velge XXOXO. Litt fordi han som begynte først blir ferdig først. Og litt fordi du skal straffe brødhodet som ikke telte urinaler før han stilte seg opp. Her er det faktisk lov med usedvanlig bred stråleføring. Skoa hans er et tillatt mål.

VM i Scrabble del 4: finalen

Duden med ragget var den første spilleren Anlaug møtte. Han ble også den første som kvalifiserte seg til VM-finalen. Han eide de andre i grunnspillet og var finaleklar et par kamper før slutt.

Han heter Nigel Richards og er fra New Zealand. Han reagerer på lys og lyd og svarer når du spør ham om noe. Men han er ikke i VM for å sosialisere, han bruker all energi til spillene. Han så nesten ut som han sov seg gjennom grunnspillet. Men jeg kan ikke noe for det, jeg digger duden med ragget. Han er så gjennomført.

Mannen som nå står mellom Richards og 20000 dollar, heter Fisher og er fra fra Australia. Han slepte seg til finalen som et såret dyr, tok akkurat så mye pryl av konkurrentene som en mann kan ta og likevel komme seg til VM-finalen. Han er visstnok en fin fyr og det er lite tvil om at han er publikumsfavoritten i det rommet jeg sitter i.

Spillerne sitter i et lydtett rom, vi andre som lurer på hvordan det går følger en direkteoverføring på storskjerm. Vi ser brettet, brikkeholderne og spillerne.



Vi kan ikke sitte i samme rom som spillerne. Det sier seg selv. En ting er at publikum jubler hvis deres mann trekker fine brikker. Når det kommer en blank tar jubelen fullstendig av. Så da ville han andre skjønt at her er det noe skummelt på gang, og så kan han legge om taktikken sin deretter.

Dessuten har publikum spilt scrabble før. Når Richards trekker opp NIEFMIO , så tenker jeg, stakkars fyr, hva galt har han gjort, hvilke brikkeguder har han trampet på føttene til.

Men publiken starter å juble omtrent tvert, for dette er jo åpenbart for alle med øyne i hodet og en minimum av grå gugge bak dem; mannen har OMNIFIE. Det er et verb som beskriver prosessen hvor noe blir universielt gyldig. "Universialisere", kanskje.

Richards trekker opp TLROAJV og publikum ler og er generelt muntre. Jeg spør en waliser hvorfor folk ler når han får slike pissbrikker, hater de denne mannen så intenst?

Neida. Richards kan jo spille TOLARJEV, som er flertall av tolarer, som var myntenhet i Slovenia før de fikk euro. Det må du da ha hørt om mann, det er en av de mest usannsynlige og verdifulle bingoene å få. Alle vet om Tolarjev, bingoenes ekvivalent til Paris Hilton.

Gutta skal spille fem partier, og vi kommer inn i finalen når det står 1-1. I det tredje partiet starter Richards med å legge ned 6, 7, 7 og 7 brikker i sine fire første legg. Det betyr tre bingoer på rad.

Fisher, på sin side, har dette å jobbe med:


Jeg teller tre I'er og tenker 'bytt brikker da mann, fri deg fra styggedommen'. Men blant publikum sprer ryktet seg, han kan spille SILICIDE fra s'en og bort til den røde trippelruten. Silicide er et samlebegrep på materialer som inneholder elektropositive silisiumioner. Fisher er ikke helt stø på kjemi. Det går et skuffet sukk gjennom salen når han legger CILIE.

Det er to taktikker som møtes i finalen. Richards stokker om på brikkene til han har et ord. Fisher, derimot, sorterer brikkene i alfabetisk rekkefølge og lar dem deretter stå urørt. Det fins feite ordbøker for scrabblere hvor ordene er stokket om slik at bokstavene er sortert alfabetisk. Mitt tips er at Fisher har sett innsiden på noen sånne, til den grad at han i sitt eget hode ikke heter Fisher, men Efhirs.

En fordel med Fishers taktikk er at det å stokke på brikkene gir informasjon til motspilleren. Mye stokking betyr brikker i nærheten av bingo.

Richards bryr seg ikke om å unngå stokking. Men selv om Richards har et firebokstavers ord på gang, deler han naturligvis ikke opp brikkene i tre og fire. Det røper alt for mye, det ville vært utrolig pinlig i Scrabble på dette nivået, han kunne like gjerne gått naken.

Richards vinner partiet, men Fisher svarer i neste parti. Det står 2-2, og ett enkelt parti Scrabble, med alle sine tilfeldigheter, skal avgjøre VM.

Til nå har det haglet med bingoer. I det siste partiet kommer det ingen i løpet av mange legg. Begge sliter.

Richards, for eksempel, sitter med GRRNATS. Det er ikke noen bingo der vettu, alle ser jo det, det er bare en vokal.

Da legger Fisher POTAE, for ikke spesielt mye poeng, og en E blir hengende i luften langt der ute, sårbar, ubeskyttet for vær, vind og hårete newzealandere. Et sukk går igjennom salen. Du gir ikke duden med ragget en åpning som dette. REGRANTS klasker i bordet, og vi aner det, VM-finalen er avgjort.

Duden med ragget rir på ledelsen, han gjør Fisher til sin bitch. Spenningen legger seg, vi vet hvem som vinner. Jeg våkner brått, for i sitt nest siste legg åpner han det røde feltet, han legger TIRL og inviterer Fisher til å smelle noe lekkert over den røde tredoblingsruten, det ser ut som et amatørlegg, noe som min gode venn Random Player på Wordfeud kunne ha spilt, men ikke Richards. Har han tiltet?

Men neida, Richards har kontroll, for posen er jo tom, han har telt brikkene han ser og vet godt hva Fisher forsøker å skjule for ham. Fisher har ikke noe som kan legges bak TIRL. Selv derimot, har Richards spart en S for festlige anledninger. Når Fisher har lagt, kan han avslutte med SURAL. Finalepartiet utarter i mosing.

Når det gjelder Norges innsats endte Anlaug på 104.plass. Norge ble nest beste debutantnasjon i VM, etter Gambia som stilte med en mann som bor i England.

VM i Scrabble, del 3

Så gikk det faktisk dithen at Den Stolte Laugen ble for stolt. Den første dagen i VM bød på for mange triumfer, og hun fikk ikke sove. Halv to om natten kunngjorde hun at hun var høy på seg selv, og ba landslagstreneren om hjelp.

Og treneren har selvfølgelig Tom Nordlis brevkurs i idrettspsykologi. Skulle bare mangle.

TROR DU AT DU ER SCRABBLEDRONNING BARE FORDI DU HAR SLÅTT ET PARTRE DRITTSPILLERE!?!

Laugen fikk sove, men våknet deprimert neste dag.

Anlaug åpner dag to mot Mikki fra England. Mikki satset i går på en kolleksjon basert på sjokkrosa tights og ti centimeter høye hæler. Dagens klesvalg går i svart og leopard, med en kvart diskos som ørering. Han vinner kampen mot Anlaug og er i øyeblikket nummer 2 i VM.

Laugen vinner kampen mot Tsjekkias mann, men får ellers kjørt seg, det blir mange klare tap mot hard motstand.

Endelig kommer kampen mot tyskeren, som er bak Anlaug på resultatlisten. Anlaug ser mot slutten at hun trenger fem poeng for å vinne, så hun avslutter med fem poeng i sitt siste legg, og vinner kampen med ett poeng. Tror hun. Tyskeren forlanger omtelling av poengene, og skulle du sett, han hadde gitt seg selv to poeng for lite for ett av ordene tidligere i spillet. Dermed blir det tyskeren som vinner med ett poeng. Det er et tungt fordøyelig tap for den norske delegasjonen.

Det kommer likevel ikke opp mot skandalekampen i går mellom to av toppspillerne, en fra England og en fra Thailand. Briten avslutter kampen med å legge en bingo, men thailenderen har likevel ett poeng mer. Da påpeker briten at det mangler en brikke. Overdommeren blir tilkalt. Det viser seg at det stemmer, det mangler en G. G er verdt to poeng, og overdommeren avgjør at de to poengene skal trekkes fra thailenderens poengsum, siden han skulle ha trukket inn den siste brikken. Dermed vinner briten kampen med ett poeng, og det koster thailenderen en foreløpig plass på pallen.

Den thailandske delegasjonen blir meget opprørt, og jeg skal gi dem at det er vanskelig å forstå hvordan en brikke bare forsvinner. Brikkene telles før alle spill. Thailand krever kroppsvisitasjon av begge spillerne. Overdommeren nekter å kroppsvisitere noen. Resultatet blir stående, og briten er visstnok ikke lenger velkommen i asiatiske turneringer.

Jeg registrerte i går en spiller som hverken sorterte eller rettet opp brikkene sine på brikkeholderen, et par av brikkene lå sidelengs. En N så ved første øyekast ut som en Z. Jeg trodde det var taktikk for å lure motspilleren til å tro at han hadde to blanke brikker. Brikkene er ikke helt kvadratiske, så motspiller kan se at du har brikker sidelengs. Og de eneste brikkene som ser likedan ut sidelengs er de blanke.

I dag fikk jeg forklaringen. Det er ikke taktikk, denne spilleren har autistiske trekk. Han registrerer kjapt hvilke brikker han har og deretter foregår resten i hodet. Til og med brikker som kommer ut opp-ned, blir stående opp-ned.

Jeg antar leserne lurer på nivået i VM, hvor mange poeng trenger man typisk for å vinne en kamp på dette nivået, er det sjuhundre, er det åttehundre? Så avslutningsvis tenkte jeg at jeg skulle blogge et helt VM-parti. Det stemmer, hele partiet, alle trekkene, alle stillingene. Og du trodde jeg hadde blitt en lat blogger? Hah.

Partiet vi ser på er mellom Susan Dundas fra Nederland og Mohammad Sulaiman fra De Forente Arabiske Emirater.

1.omgang

Dundas starter. Opp av posen trekker hun en blank brikke og en S, som er noe av det beste du kan ha i engelsk scrabble. Forøvrig trekker hun fem møkkabrikker. Når man har en kombo av veldig gode og dårlige brikker, er det mer rasjonelt å bytte enn hvis man har bare dårlige brikker. For det ligger en bingo i luften. Dundas bytter fem brikker.

Sulaiman er i samme situasjon, også han starter med å bytte.

Stilling etter ett trekk hver:



Dundas (NED): 0 poeng
Sulaiman (UAE): 0 poeng

2. runde:

Dundas har nå fått seks gode brikker, men har en ekstra A som hun vil bli kvitt. A er forsåvidt et ord, men hun kan ikke legge det; ord på bare en bokstav er ikke tillatt. Hun bytter A'en.

Sulaiman bytter også.

Brettet etter to trekk hver:



Dundas (NED): 0 poeng
Sulaiman (UAE): 0 poeng

3.runde:

Det har gått fire trekk uten poeng. En regel i Scrabble sier at hvis ingen spillere har scoret i de siste seks trekkene, er spillet over.

Dundas sitter med seks en-poengsbrikker og en blank brikke. Hun vil få seks poeng i minus hvis spillet avsluttes nå. Det er teoretisk umulig at Sulaiman kan ha færre minuspoeng. Dundas tar en sjanse og sier pass.

Det er ikke uvanlig at spill avsluttes på sekstrekks-regelen etter at 98 brikker er lagt og begge sitter igjen med hver sin drittbrikke. Det er ganske uvanlig at spill avsluttes på denne måten etter at null brikker er lagt. Slett ikke noe man tenker over til daglig. Sulaimans fokus ligger på drittbrikkene som ikke vil samarbeide.

Sulaiman bytter.

Sluttstilling:



Dundas (NED): -6 poeng
Sulaiman (UAE): -9 poeng

Reportasje fra VM i Scrabble, del 2

Vi er altså på en konvensjon i Polen for gale folk som liker å flytte på Scrabblebrikker.


Åpningsseremonien i VM bestod av 90% gubber, 9% gamle damer og 1% Laug iført Nordlandsham. Den innlagte skjønnhetskonkurransen var ren knock-out, Laugen tiltrakk seg polsk media som Svinesund tiltrekker seg FRPere.


Deretter var det av med finstasen og igang med jobben. Trettiseks kamper Scrabble på et fremmed språk, i stor grad mot de beste spillerne fra land som snakker dette språket som morsmål.



I første kamp skulle Norges håp ut mot duden med ragget. Han ble nr 2 i forrige VM og regnes for verdens beste scrabblespiller. I sitt første legg tok Laugen ledelsen, 18-14. Jeg regnet med at høydepunktet var nådd for norsk scrabblesport.

Og ganske riktig, det ble brutalt. Duden med ragget forsynte seg med uhøflige mengder poeng og sendte Laugen ned til 103.plass av de 106 deltagerne.

Motstanderne i de første kampene trekkes basert på seeding, og siden Laugen aldri har spilt internasjonalt måtte hun forvente nådeløs motstand i starten. Jeg hadde forberedt henne på at det er først i fjerde runde VM begynner for hennes del, etter tre kjappe tap ville hun få motstand som det var mulig å slå.

I kamp to møtte hun Irlands beste scrabblespiller.

Iren tok en tidlig ledelse, etter tre legg var han allerede hundre poeng foran. Resten av partiet spiste Laugen seg sakte innpå. Da posen var tom brukte Laugen eliminasjonsmetoden og innså at iren fortsatt ruget på Q'en. Q'en er en tikilos gullklump under spillet, men på slutten kan den være en tikilos fangekule rundt foten.

Laugen sørget for å holde brettet uimottagelig for Q. Q'en brant inne på båsen, iren kunne ikke avslutte, favoritten gikk ned med et brak og Norge hadde vunnet sin første VM-seier. Etter første dag er det bare to som har slått iren, og den andre er tidligere verdensmester.

En bingo i Scrabble er å få lagt ut alle sju brikkene, og det festlige med det er at du får femti bonuspoeng. I gjennomsnitt legger de beste norske spillerne drøyt en bingo per kamp. I tredje kamp i VM la Anlaug tre bingoer. Motstanderen ble slått 448-408. Etter de tre kampene som jeg foreslo at Anlaug like gjerne kunne stå over, hadde Den Stolte Laugen kapret like mange poeng som den regjerende verdensmesteren.

Etter dette har verden normalisert seg. Som straff for sin gode start må Anlaug fortsette å battle nasjonene som har funnet opp det engelske språk. I fjerde kamp ble det to bingoer for Anlaug, men motstanderen fra USA la fire. I kamp fem ble det et nytt tap mot en brite. Etter dag en står Anlaug med tre seiere og fire tap. Konklusjonen på første dag er at det har gått langt bedre enn forventet.

Dommeren i VM i Scrabble er en PC. Den kan engelske ord du ikke visste eksisterte.

Wordfeud-turneringer

Wordfeud er et spill for smart-telefoner. Ganske mange har fått dilla på dette, deriblant meg. Så jeg har stiftet en turneringsliga. Du finner den på wordfeud.aasmul.net.

Trykk 'Påmelding' for å melde deg på. Du starter i nederste divisjon, systemet er slik at alle spiller mot folk på sitt eget nivå. Hvis du gjør det sterkt kan du rykke opp.

Reportasje fra VM i Scrabble, del 1

Denne uken sender Rølerbloggen live fra Polen og VM i Scrabble.

Den Stolte Laugen var egentlig slått ut av kvalifiseringen til VM. For å gå til kvalifiseringens semifinale trengte hun å vinne den siste kampen i grunnspillet. Men det lyktes ikke. Når nederlaget var et faktum hadde hun ett siste halmstrå, hun var avhengig av at Kirsti på nabobordet tapte.

Hun sjekket nabobordet. Kirsti ledet naturligvis, og spilleren hun spilte mot hadde ingen verdens ting å kjempe for. Det var et oppgjør mellom et menneske som kjempet for sin tilværelse i VM, og et menneske som så langt Laugen visste kunne være på mental reise, ridende på heffalumper over rosa løvetannåkre.


Laugen vs. Kirsti, riktignok på norsk.

Norges Scrabbleforbund var stiftet ett år før. Og selv om det norske nivået i engelsk Scrabble ikke har hatt lang tid på seg til å modne, har alle forbund får lov å stille en plass i VM. VM er sponset av Matell, man kjemper om premier på 50000 dollar. Hvis noe i Scrabble har status, er det VM. Og dette var kampen om å bli historiens første norske representant.

Den Stolte Laugen forlot lokalet, skred ut på verandaen, kneiste stolt over byen og tenkte Scrabble er nå bra teit. Pugge korte engelske ord som ingen bruker og ingen vet hva betyr. AIAS EUOI AJEE TOEA PAUA. Gahh gurgle huba hopp. Lurer på hva som går på kino i kveld.

Da hun kom inn igjen skjønte hun at noe hadde skjedd. Kirsti sprudlet ikke. Den Stolte Laugen var likevel videre til semifinalen.

Laugen skiftet tilbake til kampmodus. Hun var som Danmark i fotball-EM 1992, hun hadde egentlig vært utslått, hun hadde sett det hele fra utsiden, dødd, steget opp og fått perspektiv, Scrabble er ikke så viktig, hva sitter disse geléklumpene og skjelver for, hvem bryr seg egentlig.

Semifinalen ble spilt som 'best over tre partier'. Det ble aldri nødvendig å spille det siste partiet, Laugen vant de to første.

Finalen ble spilt som 'best over fem partier'. Det siste ble ikke spilt, det nest siste ble heller ikke spilt, Laugen vant i tre strake matcher.

Dette skjedde i vår. I helgen dalte Den Stolte Laugen ned over Polens hovedstad for å forsvare nasjonens farger.

Selv om vi bare har en utøver har Norge med en stor delegasjon. Her henger Laugen i hotellbaren sammen med Taral, statistikkmannen i Norges Scrabbleforbund som lager siden Scrabeller.


Norge har også landslagstrener. Landslagstreneren er av den gamle skolen og tilter glatt hvis Laugen bruker en blank brikke uten å lage bingo.

Som alle digre stjerner starter Laugen Warszawaoppholdet med å demontere hotellrommet.

Her er en presentasjon av deltagerne. VM begynner i morgen.

Den kollektive sorgen

Jeg er overrasket. Jeg skulle ikke føle slik som dette, ikke så lenge. Jeg har absorbert fæle nyheter på TV i tredve år, mennesker jeg ikke kjente har dødd, jeg kan ha tatt det innover meg, blitt trist, men alltid gått videre.

PS, forresten, denne teksten er et forsøk på å prossesere noe, ikke ment som mitt bidrag i NM i sorg. Hvis du ikke tenker særlig mer på Utøyamassakren nå, en uke etter, så Gud velsigne deg, lev livet ditt, ingen skal redusere deg som menneske for det. I den grad vi har noe valg bør vi alle prøve å komme dit du er.

Men jeg er ikke der ennå. I går fikk dette galleriet meg til å gråte på arbeidsplassen min. Jeg sliter i dag også. 22.juli var som å gå på gata og falle ned i et kumlokk, det gikk fra lys til mørkt på ett sekund, og jeg er der nede ennå og ser ikke veien ut.

Jeg går rundt og sutrer for meg sjøl, tankene mine bærer sørgebånd. Jeg flykter inn i jobb. Kjæresten min flykter inn i Harry Potter, jeg savner henne. Sorg er ikke den mest romantiske følelsen å dele.

Så hva er dette grå teppet inni oss? Jeg kjente ingen som ble drept og knapt noen som kjenner noen. Jeg skulle gjerne sagt noe vakkert som at 'tankene mine går til de etterlatte', men de aller fleste tankene mine gjør jo ikke det. De etterlatte har en miste-ung-person-sorg pluss miste-noen-brått-sorg pluss den kollektive sorgen vi alle føler, det må være en apokalyptisk supersorg. De har rett til å sørge, hvilken rett har vi andre? Vi som aldri har sett eller snakket med en eneste av de som døde. Du kan ta bort eller legge til så mange navn du vil på dødslisten, vi ville ikke merket forskjellen. Hva syter vi over?

Jeg tror at vi henger sammen i sjelene våre, alle sammen. Når vi går på gaten ser vi ut som en og en, men på sjelenivå tror jeg vi er et nett, en sammenhengende enhet. No Man Is An Island. Jeg tror at under alt som bedøver oss i dagliglivet, alle småkranglene og konfliktene, bærer vi på en kjærlighet til hvert enkelt menneske. Det er den kjærligheten vi har vondt i nå.

Denne smerten betyr også at vi elsker millioner. Og den betyr at millioner elsker oss.

Unnskyld, Fremskrittspartiet

Jeg føler det samme sinnet mot Fremskrittspartiet som Petter Nome må gå canossagang for. Jeg skjønner at det ikke er greit. Jeg skjønner at FrP trolig var den mest moderate gjengen ABB var borti, og at det er en grusom ting å dytte dette på en bevegelse som spiller etter demokratiske spilleregler.

Men jeg ER sint på FrP, jeg kan ikke hjelpe det, jeg er sint på voldsretorikken deres, det er de som alltid vil ty til våpen når det er mulig, de er alltid først inn i den væpnede konflikten, alltid sist ut. De vil løse internasjonale konflikter ved å putte kuler inn i menneskekropper, vel, dette er sånn det ser ut.

Jeg er ikke sint på Siv Jensen spesielt, det er ikke hun som har bygd partiet, jeg er kanskje mer sint på Hagen og de han har hatt med seg på ytterfløyen. Akkurat nå føler jeg at Hagen gjennom en mannsalder har brukt sitt enorme politiske talent til å gjøre det stuerent å være en kald, kynisk egoist.

Det er antagelig urettferdig mot Hagen, og jeg tror ihvertfall ikke alle i FrP er kyniske egoister. Jeg tror det er mange flotte mennesker i FrP, jeg tror det var mange fra FrP i folkehavet som stod med roser på Rådhusplassen. Jeg er skikkelig kjip som er så sur på partiet deres nå.

Guns & Roses

Det er blomster og geværer i de regnvåte gatene. Oslohimmelen gråter med oss. Jeg er matt og utslitt av nyhetene, mitt indre landskap er fargeløst, jeg har en klump i magen. Bak sperringer står militærmenn med geværer. Mange kvartaler av byen er avlyst.



For to dager siden, da jeg gikk av bussen, ble jeg møtt av en vegg mennesker som panisk prøvde å komme seg på. De ville ikke slippe meg av først, slik de pleier. Stemmer traff mobiltelefoner og gikk i oppløsning, lukten minnet om røyk og krutt. Utenfor var rutene knuste.

Jeg gikk nedover Brugata, ansiktene nære smellet var grå, dystre og blodløse. Jeg trengte å se et smil, som et holdepunkt, som flyvertinnen som sier at alt er normalt, bare litt turbulens, skal det være en cola.

Hjernen min greier ikke nøste opp de logiske linjene bak hvorfor et folk som akkurat nå er kvalme av våpen trenger å få se våpen på hvert gatehjørne.

For all del, Statens bevæpnede menn har vært flinke, du skal ha bra guts for å gå ut på en øy og fange en som nærmer seg tresifret bodycount. Så, OK, de kan få låne byen noen dager. Bare ikke la dette bli starten på et annet Norge, med jern, gjerder, pistoler, røngtenscan, overvåkning og metalldetektorer, ikke gi oss hundre daglige påminnelser om ondskap, slik ABB ble minnet om al quaidas ondskap og fikk styrket sitt skrudde verdisett hver gang han skulle ta fly.



Vi er et folk av bra mennesker. Ikke la en gal mann få oss til å miste tilliten til hverandre.

Sogndal er fullstendig eid

Bare sjekk målforskjellen til saftkokerlaget. Fem mål i minus. Eid på alle bauger og kanter av laget foran dem, eid med hud og hår.

KÆM SOM E BÆST? HÆ? KÆM E KONGAN?


*hikst*

Veien til Quiz-Dan, del 3

I dag ringte Dan Børge Akerø og inviterte oss med på QuizDan. Vi er tatt ut som 'pub-lag' og skal kjempe mot 'elite-lag' og 'universitetslag'. Det er 23 lag som er tatt ut nå, og det blir noen ekstra kvalikrunder for å ta ut de fire siste.



Det vil si at "Dead Girls Don't Say No" dukker opp på TV (minst) en lørdagskveld i høst, under navnet "Basket Full Of Puppies". 27 lag er med i første runde, 9 går til semifinaler. Vi er ikke blant de 9 beste lagene i landet på papiret, men vi er heller ikke så langt bak nummer 9 at det er noen grunn til å gi seg uten kamp.

Som du kanskje har skjønt, gleder jeg meg. Jeg har inntrykk av at NRK lager en rimelig rettferdig quiz-konkurranse med brorparten av de beste quizzerne i landet, hvor gode folk ikke blir silet vekk fordi de tilfeldigvis ligner på en som mobbet kanalens screeningansvarlige på barneskolen. Dette blir gøy!

Veien til Quiz-Dan, del 2

Onsdag møtte 'Dead Girls Don't Say No' opp i NRK's kantine for å gjøre et forsøk på å kvalifisere seg til Quiz-Dan.

Noenogtjue lag hadde møtt opp, alle med en drøm om å få være på TV, ha rampelyset og folkets øyne på seg, flekke sin flinkhet for nasjonen, se på mej SE PÅ MEJ, men akk, bare to lag kunne klare det, nesten hundre mennesker var dømt til å gå skuffet og slukøret hjem denne kvelden, med de pulveriserte restene av drømmene sine rennende ut mellom fingrene, dømt til å leve videre i skyggene.


Vårt førstelag bestod av Lea, vår ekspert på kunst, teater og litteratur, ...


... Ivar, Geografikongen, til høyre, og til venstre: vår Bjørn på viner og det meste annet ...

... samt meg, som er helt grei på å bære vann.


Vi har dessuten et andrelag sprekkfullt av kvalitetsquizzere, sultne hunder som venter på sin sjanse hvis en av oss forstuer hypofysen.


Og selvfølgelig våre skjorter med Dead Girls Don't Say No-logoen. Men vi er snille folk, vi vil ikke sette hjerteattakk på landets bestemødre, vi stiller ikke under det ekte lagnavnet på TV. Navnet vårt for anledningen ble Basket Full of Puppies, inspirert av Anthrax.

Førsteomgang gikk fint helt til spørsmålet om 'Hvilken farge hadde Napoleons hvite hest.' Jeg mente jeg hadde hørt om dette, at svaret kanskje startet på H og hadde fire bokstaver, for eksempel 'haud'. De andre hadde ikke noe mer enn det, jeg ble sittende og slite svaret ut av hodet resten av omgangen. Det kostet. Til slutt svarte vi Lerkendal Stadion. For det ante oss at haud ikke var en farge. Vi var ikke sikre på at Lerkendal Stadion var en farge heller, men at det var et bedre forsøk enn haud.

Svaret var 'hvit', viste det seg. Masse energi brukt til ingen nytte. Men vi hadde flere ville stang-inn gjett. Som på 'Hva er hovedstaden i Norge', vi startet på å vippe mellom Trondheim og Brandenburg, det føles som trygge gjett. Men rett før innlevering endret vi til Oslo på ren hunch. Det viste seg å stemme.

Det var 75 spørsmål. Etter 50 spørsmål fikk vi vite stillingen. Vi lå på 6. plass, andrelaget på 20. plass. Det så mørkt ut, vi kunne egentlig gi opp å bli direkte kvalifisert. Men Dan Børge hintet om at et par lag bak 2.plassen også har en sjanse til å komme med. Vi trengte uansett å klatre.


Vi vrengte hjernene i innspurten i enda en lang runde med blodtenking. Vi fikk spørsmålet "Hva heter kong Harald", og alle på laget måtte ramse opp plausible kongsnavn. Det riktige svaret ('Harald') kom opp ganske tidlig, men noen mente at det er et damenavn, så vi vurderte det aldri seriøst og fortsatte å jakte på navn. Det var beinhardt. Skallen min var som en utbrent lyspære rundt spørsmål 70, jeg gled inn i apati. Heldigvis tok resten av laget tok de siste fem uten meg.

Vi klatret to plasser i innspurten, til fjerde. Dan Børge sa etterpå at det gir oss 50% sjanse til å komme med på TV. Det står på om universitetsmiljøene i Norge klarer å stille mer enn 7 gode quizlag.

De to lagene som gikk direkte til TV var Nor å Ned (til venstre) og D'oh (til høyre). Jø og fyse så gode de var.

Vi bøyer oss i støvet, mens vi klamrer oss til det lille halmstrået vi fortsatt har. For hvis man ikke har sett seg selv på TV-skjermen, hvordan kan man være sikker på at man eksisterer?

(Alle spørsmålene i dette blogginnlegget er byttet ut med fiktive, av di kvalifiseringen ikke er ferdig ennå og vi ikke fikk lov å offentliggjøre spørsmål).

Pungstyrke

- Og da har vi fått besøk av bloggens forsker igjen. Velkommen tilbake, Helmut Brummkreisel, det er lenge siden sist nå.
- Og hvem sin skyld er det, ditt late drog, du blogger jo praktisk talt ikke lenger. Denne bloggen er en ruin, en patetisk levning ...

- Takk, Brummkreisel. Du er her for å snakke om din nyeste forretningsidé?
- Det stemmer.

- Du vil altså fortsatt bli rik?
- Ja. Og for å bli rik må du selge noe folk vil ha. To ting må til, det må eksistere et behov, og du må være den som best fyller det.

- Det er jeg enig i.
- Men de fleste behovene er allerede fylt. Skal du fylle et behov bedre enn noen nå, må du konkurrere med svære firmaer som har produsert tannkoster, biler eller brus i hundre år. Det er tøffe tak.

- Sant.
- Men det fins en annen vei. Du kan finne opp et nytt behov. Noe folk ikke visste de trengte. Og samtidig lager du produktet som løser det.

- Javel?
- Behovet jeg skal satse på er pungstyrke. Pungstyrke for menn.

- Pungstyrke? Testiklers evne til å løfte tunge ting fra underlaget?
- Nei nei nei. Hvis jeg sier at "du er sterk som takler din fars død så bra", tror du jeg da snakker om din evne til å løfte vekter?

- Nei ...
- Pungstyrke kan selvfølgelig ikke måles ved å feste et lodd til ballene og løfte, det er et udefinerbart begrep. Det har noe mystisk over seg, i likhet med begrep som X-faktoren og 'it'. Men heldigvis har det en fysisk løsning. Ved å spise tolv kapsler med riktig middel daglig, vil din pungstyrke gå rett i taket. Det tar bare noen få måneder.

- OK, så hva er planen?
- Jo. Først kjøper jeg et lag av kjendiskvinner som nylig har slått opp med kjæresten. Når de i intervjuer blir spurt om årsaken til bruddet, refererer de til mannens manglende pungstyrke. Dagens journalister kommer til å referere dette ukritisk, de har ikke tid eller vett til å grave i hva pungstyrke er for noe.

- Det kryr av menn der ute som lurer på 'Hvorfor vil hun ikke ha meg', det kryr av svin som ikke skjønner at de er svin, og dette får dem til å lure på, hmm, kanskje det er pungstyrke jeg mangler.

- Vakkert.
- Etter dette støtter jeg noen utvalgte filmmanus med startkapital.


- Nå har snøballen begynt å rulle. Tanken må få ligge der og gnage en stund i kundegruppen, kanskje er det pungstyrken jeg mangler, nei, for noe tull, pungsterk, hallo, men, på den annen side, hva annet kan det være, hmm, kanskje det er noe i det. Snart opplever menn et behov, en utilstrekkelighet, en mangel i livene sine. Det er da vi har produktet klart, i lang tid før konkurrentene. Jeg har kalt pillene PANG!



- Så er det bare å pushe på i alle media.



- Hm. Merkelig. Etter alle de idiotiske ideene du har hatt er jeg redd at du denne gangen er inne på noe.
- Jeg vet. De selger vann på flasker i dette landet.

- Vel, takk for praten, Brummkreisel, og jeg håper du forstår at jeg ikke ønsker deg lykke til.
- Pungsvakt av deg.

Veien til Quiz-Dan, del 1

Det fins folk i dette landet som har lært seg idiotisk mye, de trøkker bok etter bok inn i skallen, suger til seg kunnskap som junkier suger til seg pulver, etter en quiz er ferdig velger de å quizze hverandre, det tar aldri slutt, de ødelegger hjernene sine, privatlivet sitt, selvbildet til andre mennesker, at de omtrent bor på puber hvor de tyller i seg alkohol hver kveld er bare et sjarmerende biproblem i denne sammenhengen. Nå skal NRK endelig ta tak i dette begredelige fenomenet og få det frem i lyset. Dan Børge Akerø skal lage en serie som heter Quiz-Dan.

Norges beste quizlag skal møtes på TV og se hvem som er mest ødelagt. Bloggebyens eget quizlag, Dead Girls Don't Say No, er invitert til å delta i kvalifiseringen til programmet. I går hadde vi quiz for å avgjøre laguttaket. Resultatene er ikke helt klare ennå, men jeg tror jeg kan ha lagt Iversen i bakken for en gangs skyld. Det skal også en dame med, og der er lite avgjort ennå, men jeg vil nok si at Prinsesse Lea er favoritt.

Madammen, Iversen og Laugen. I bakgrunnen, quizpresidenten.

Etter at laget er klart må laget kvalifisere oss for selve programmet. Kvalifiseringen går 9.mars, som et slags norsk quiz-idol, med kvalifiseringer i flere byer. Oslo har to plasser. Der møter vi folk som kan hinsides mye, det kommer til å bli grisetøft. For ikke å snakke om selve programmet, hvis vi kommer så langt, motstanden som venter der kan skremme vannet av en stein. Jeg skal holde deg oppdatert.