Vi har kun en halvtime til filmen begynner, og sulten gnager og herjer
i oss som ville løver. Den stolte Laugen ønsker å angripe kafeen inne
på Ringen Kino. Det har jeg prøvd før, og de fører kun karbohydrater.
Jeg er en tykkfallen mann halvveis ute på lavkarbokur nr 144. Jeg
bringer motforslaget Noas Ark på bordet. Det møter en vegg av skepsis,
Laugen kan ikke oppdrive noen form for tillit til kelnerstandens evne
til å forvalte vår tid. Etter harde forhandlinger lander vi på Subway i
hjørnet av Birkelunden som kompromiss. De har lavkarbomat, og som
Laugen sier, 'der går det fort å få maten sin'.
Jommen sa jeg salat.
Salat. La oss dvele ved dette ordet, som det norske språk så raust har utstyrt seg med betydninger av:
Dette er salat.
Dette er også salat.
Salat i betydning nummer to er en rett Subway fortsatt selger, de har de svarte plastholderne bak disken. Men de har tatt retten av menyen, og derfor får de bare bestilling på salat en gang hvert arbeidsliv. Virker det som.
Salat i beydning nummer en er en vanlig ingrediens i sub'ene som Subway selger.
Laugen vil ha en Subway Melt, som er brød med kjøtt, smeltet ost og diverse grønnsaker. Jeg vil ha en salat som avbildet i figur 2. Det blir min jobb å bestille maten. Og den som har vært på Subway vet at nå følger en standard dialog. Det er ikke alle på Subway som har norsk som morsmål. Min mann denne kvelden vil jeg gjette er fra India.
- Hva skal do ha?
- En Subway Melt og en salat.
- Hvilket brød skal do ha?
- Ost og oregano.
- Hel eller halv?
- Halv.
Han legger på kjøttet, spør om jeg skal ha den ekstra osten, og putter inn i ovnen. Han gjør ikke noe tegn til å starte på salaten, han betjener ferdig andre kunder. Snart kommer sub'en ut av ovnen igjen.
- Skal do ha alle grønnsakene på?
- Ja takk. Og en salat.
Foran ham er en disk med forskjellige typer planter. Når Subway-ansatte sier 'alle grønnsakene' mener de agurk, tomat, løk, paprika og oppkuttede salatblader, muligens av isbergsalat.
Disse salatbladene legger han på sub'en. Ikke noe agurk, løk, paprika eller tomat.
- Nei, jeg skal ha alle grønnsakene.
Han ser på meg, forvirret. Sa ikke fyren nettopp ...
- Og dessuten skal jeg ha salat, legger jeg til.
Lettelse, sub'en har salat på seg, det andre babbelet som store hvite mann liret av seg er irrelevant. Mye rare folk i Norge. Han går videre.
- Skal do ha salt og pepper?
- Ja takk ...
Han strør salt og pepper på salatbladet, mens jeg leter opp en brosjyre hvor ordet salat klamrer seg fast som et fortidsminne. Det står 'bestill en Sub eller Salat på Subway'. Jeg plasserer fingeren under ordet Salat.
- Se her. Salat. Jeg skal ha en salat.
Han ser på ordet salat, han ser på salaten på sub'en, den har ikke flydd noe sted siden sist vi diskuterte temaet. Mye rare folk i Norge. Herlig gjeng.
- Hvilken dressing skal do ha?
Klokken tikker, retten min er ikke påbegynt, det går viktig tid i sammendraget. Desperasjonen driver meg over i engelsk. Jeg forteller at jeg ikke kan spise brød, lar øynene fortelle at brød vil rive opp mine indre organer, jeg forteller om svarte plastbeholdere som subway pleide å putte salat i, tegner formen av disse forjettede beholderne med hendene ...
Jeg kan se punktet når lyset går opp, en bisetning fra subwaykurset våkner til liv, han strener lynkjapt til bunken med de svarte plastikkbeholderene. Vi er tilbake på sporet, og det er tid til å rekke kinoen. Jeg har ingen problemer.
Men min mann bak disken er knust. Han har innsett omfanget av sin misforståelse, han føler seg teit, og dette er en mann med høye krav til seg selv, han har sikkert sju års legeutdanning fra hjemlandet, deretter påbygd med Subways kurs i å legge tomatskiver riktig. Ikke på stasjon, ute av zen, og all kommunikasjon bryter sammen. Han jobber i stillhet.
Han legger salat på salaten. Ikke noe agurk, tomat eller paprika her heller. Hvis matretten heter salat, betyr det nødvendigvis at den består av salat. Hvis retten var salatblader, agurk, løk, tomat og paprika ville den hett grønnsaker. Et såpass minimum av logikk må man da kunne forlange av sin arbeidsgiver.
Han strør salt og pepper på, og fyrer
- Hvilken dressing skal do ha?
Jeg vet at dette er det siste spørsmålet i Subways dialogkatalog, svarer jeg på det er retten ferdig, blir pakket inn og utilgjengelig for Ctrl+Z.
- Unnskyld, jeg ville egentlig ha alle grønnsakene på begge to. Jeg peker på suben, salaten, og deretter på agurk, løk, tomat og paprika. Han ser ikke på meg, han ser skamfullt ned, jeg føler meg som slaveeieren som har pisket nye slag over åpne sår.
Men han legger alle grønnsakene på salaten min. Vi er i mål der. På sub'en, derimot, ligger fortsatt bare salatbladet. Han river av seg hanskene. Jeg vil egentlig stoppe mishandlingen og komme meg vekk. Men det er ikke min sub.
- Jeg vil gjerne ha agurk, tomat og paprika på sub'en også ...
Pluss, jeg vil egentlig bare synke i jorden. Jeg også.
Nye hansker må på. Salatbladet på suben får omsider venner.
To mennesker står på hver sin side av et kassaapparat, og det er akkurat det de gjør, de bare står der. Den ene venter på å få betale. Den andre ser tomt inn i kassaapparatet, fingeren er på tastaturet men beveger seg ikke. På Ringen Kino varmer de opp reklamemaskinen. Og der ute i den kalde vinternatten suser et språk fullt av ord med doble betydninger. En flue kan fly men et fly kan ikke flue. Kan man danse en dampveivals. Ro en appelsinbåt. Velkommen til Norge.
Jommen sa jeg salat.
Salat. La oss dvele ved dette ordet, som det norske språk så raust har utstyrt seg med betydninger av:
Dette er salat.
Dette er også salat.
Salat i betydning nummer to er en rett Subway fortsatt selger, de har de svarte plastholderne bak disken. Men de har tatt retten av menyen, og derfor får de bare bestilling på salat en gang hvert arbeidsliv. Virker det som.
Salat i beydning nummer en er en vanlig ingrediens i sub'ene som Subway selger.
Laugen vil ha en Subway Melt, som er brød med kjøtt, smeltet ost og diverse grønnsaker. Jeg vil ha en salat som avbildet i figur 2. Det blir min jobb å bestille maten. Og den som har vært på Subway vet at nå følger en standard dialog. Det er ikke alle på Subway som har norsk som morsmål. Min mann denne kvelden vil jeg gjette er fra India.
- Hva skal do ha?
- En Subway Melt og en salat.
- Hvilket brød skal do ha?
- Ost og oregano.
- Hel eller halv?
- Halv.
Han legger på kjøttet, spør om jeg skal ha den ekstra osten, og putter inn i ovnen. Han gjør ikke noe tegn til å starte på salaten, han betjener ferdig andre kunder. Snart kommer sub'en ut av ovnen igjen.
- Skal do ha alle grønnsakene på?
- Ja takk. Og en salat.
Foran ham er en disk med forskjellige typer planter. Når Subway-ansatte sier 'alle grønnsakene' mener de agurk, tomat, løk, paprika og oppkuttede salatblader, muligens av isbergsalat.
Disse salatbladene legger han på sub'en. Ikke noe agurk, løk, paprika eller tomat.
- Nei, jeg skal ha alle grønnsakene.
Han ser på meg, forvirret. Sa ikke fyren nettopp ...
- Og dessuten skal jeg ha salat, legger jeg til.
Lettelse, sub'en har salat på seg, det andre babbelet som store hvite mann liret av seg er irrelevant. Mye rare folk i Norge. Han går videre.
- Skal do ha salt og pepper?
- Ja takk ...
Han strør salt og pepper på salatbladet, mens jeg leter opp en brosjyre hvor ordet salat klamrer seg fast som et fortidsminne. Det står 'bestill en Sub eller Salat på Subway'. Jeg plasserer fingeren under ordet Salat.
- Se her. Salat. Jeg skal ha en salat.
Han ser på ordet salat, han ser på salaten på sub'en, den har ikke flydd noe sted siden sist vi diskuterte temaet. Mye rare folk i Norge. Herlig gjeng.
- Hvilken dressing skal do ha?
Klokken tikker, retten min er ikke påbegynt, det går viktig tid i sammendraget. Desperasjonen driver meg over i engelsk. Jeg forteller at jeg ikke kan spise brød, lar øynene fortelle at brød vil rive opp mine indre organer, jeg forteller om svarte plastbeholdere som subway pleide å putte salat i, tegner formen av disse forjettede beholderne med hendene ...
Jeg kan se punktet når lyset går opp, en bisetning fra subwaykurset våkner til liv, han strener lynkjapt til bunken med de svarte plastikkbeholderene. Vi er tilbake på sporet, og det er tid til å rekke kinoen. Jeg har ingen problemer.
Men min mann bak disken er knust. Han har innsett omfanget av sin misforståelse, han føler seg teit, og dette er en mann med høye krav til seg selv, han har sikkert sju års legeutdanning fra hjemlandet, deretter påbygd med Subways kurs i å legge tomatskiver riktig. Ikke på stasjon, ute av zen, og all kommunikasjon bryter sammen. Han jobber i stillhet.
Han legger salat på salaten. Ikke noe agurk, tomat eller paprika her heller. Hvis matretten heter salat, betyr det nødvendigvis at den består av salat. Hvis retten var salatblader, agurk, løk, tomat og paprika ville den hett grønnsaker. Et såpass minimum av logikk må man da kunne forlange av sin arbeidsgiver.
Han strør salt og pepper på, og fyrer
- Hvilken dressing skal do ha?
Jeg vet at dette er det siste spørsmålet i Subways dialogkatalog, svarer jeg på det er retten ferdig, blir pakket inn og utilgjengelig for Ctrl+Z.
- Unnskyld, jeg ville egentlig ha alle grønnsakene på begge to. Jeg peker på suben, salaten, og deretter på agurk, løk, tomat og paprika. Han ser ikke på meg, han ser skamfullt ned, jeg føler meg som slaveeieren som har pisket nye slag over åpne sår.
Men han legger alle grønnsakene på salaten min. Vi er i mål der. På sub'en, derimot, ligger fortsatt bare salatbladet. Han river av seg hanskene. Jeg vil egentlig stoppe mishandlingen og komme meg vekk. Men det er ikke min sub.
- Jeg vil gjerne ha agurk, tomat og paprika på sub'en også ...
Pluss, jeg vil egentlig bare synke i jorden. Jeg også.
Nye hansker må på. Salatbladet på suben får omsider venner.
To mennesker står på hver sin side av et kassaapparat, og det er akkurat det de gjør, de bare står der. Den ene venter på å få betale. Den andre ser tomt inn i kassaapparatet, fingeren er på tastaturet men beveger seg ikke. På Ringen Kino varmer de opp reklamemaskinen. Og der ute i den kalde vinternatten suser et språk fullt av ord med doble betydninger. En flue kan fly men et fly kan ikke flue. Kan man danse en dampveivals. Ro en appelsinbåt. Velkommen til Norge.
