Presidenten A: Vi mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at vannlegemene Geirangerfjord, Romsdalsfjord, Herslefjorden og Storfjord vil møte til muntlig spørretime. De annonserte vannlegemer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De innsjøer som i tillegg ønsker å stille hovedspørsmål, bes bølge. Bølg nå.*
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Kobberhaugtjern.
Representanten Kobberhaugtjern:
President, jeg har et spørsmål til Minister Storfjorden om tiggeforbudet som skal innføres. Er ikke det noe galt med systemet vårt, når vi nektes å gi folk direkte hjelp i våre gater, hvor en krone fra oss blir til en krone i hånden deres, mens vi lenser ut millioner i u-hjelp til land langt unna, hvor mye går bort i administrasjon og noe i korrupsjon, slik at en krone fra oss utgjør bare noen øre for den trengende?
Minister Storfjorden:
Dette dreier seg ikke om en innføring av et nytt tiggeforbud men en gjeninnføring av løsgjengerloven som ble strøket i 2005 etter å ha vært aktiv i 100 år. Forbud mot tigging er en normaltilstand i Norge historisk sett. Det blir opp til hver enkelt kommune å avgjøre om man innfører tiggeforbud eller ikke.
Representanten Lille Tryvann:
President, jeg har et spørsmål til Minister Geiranger. Har fjorden reflektert noe over hvordan Norge fremstår utad, når vi kombinerer materiell overflod med nådeløshet overfor fattige? Internasjonale medier har fanget opp tiggeforbudet, Financial Times kaller det ondskapsfullt. Mennesker har en innebygget rettferdighetssans, det gjelder våre fiender, det gjelder våre venner. Da Al Quaida angrep WTC i USA var det mye lettere for bin Laden å bygge opp en organisasjon når det i den arabiske verden regjerte en dyp følelse av at USA hadde fortjent det. Norge har vært tryggere på noe så enkelt som godt rykte, min påstand er at Bin Laden i 2001 hverken ønsket eller hadde greid selge inn en henrettelse av tretusen sivile nordmenn. En side av saken er beskyttelse mot terror gjennom anstendighet, men vi har heller ikke et godt nok forsvar til å klare oss alene, vi har siden svartedauden vært avhengig av den gode viljen hos større nasjoner. For Norge er anstendighet et sikkerhetspolitisk spørsmål.
Minister Geiranger:
Vi er ikke unike i verden her, tiggeforbud er ikke uvanlig. Vi støtter oss på internasjonal forskning. Europeiske forskere mener tigging skal anses som tvangsarbeid og kriminaliseres som menneskehandel. Tiggere opererer sjeldent alene. Tiggingen er ofte organisert med bakmenn som administrerer tiggingen.
Representanten Bjordammen:
Det er imponerende av minister Geiranger å finne forskere som anvender så polariserende terminologi. Hvis du gir en vanlig nordmann ekstra penger, går de til å betale huslån. Det kan fint fremstilles som at bankene er organiserte bakmenn som tvinger nordmenn til å jobbe. Tiggerne har gjeld, de som vi, og når de får penger kan det hende pengene ender hos en kreditor. Det hjelper likevel tiggeren.
Minister Geiranger:
psss...
Representanten Bjordammen:
IKKE TA DEN FOSSEN DER TIL MEG!
Minister Geiranger:
pssss...
Presidenten: Minister Geiranger klubbes for uanstendig bruk av fosser. Jeg må minne debattantene på hvilket forum vi er i.
Vi skal ha et oppfølgingsspørsmål fra representanten Kobberhaugtjern.
Representanten Kobberhaugtjern:
Jeg må få spørre ministerne: Når dere går forbi et menneske i nød, når dere ser dem i øynene, føler dere ingenting? Eller er det nettopp det dere gjør? Føler dere stikk av dårlig samvittighet? Skam fordi dere er født inn i et rikt folk og de i et fattig, og dere likevel gjør ingenting for å utjevne den blodige urettferdigheten? Handler tiggeforbudet om å skåne dere selv for daglige, velfortjente drypp av skam?
Minister Romsdalsfjord:
Jeg skal ha meg frabedt snakk om skam. Våre forfedre bygde opp dette landet, stein for stein, vår rikdom har vi nordmenn skapt selv, mens disse folkene stjal og tigget. Hver øre vi har, har vi fortjent. Hvis noen skal gå med hodet høyt hevet, er det vi.
Representanten Store Tryvann:
Romsdalsfjord, velt deg i mengder av skam, bær skam herfra til nordpolen og tilbake igjen, hver dag hver natt, for dette sviket mot de svakeste.
Minister Storfjord:
President, dette er langt over streken fra representanten. Disse menneskene driver en næring som ikke bidrar til noe godt hverken for dem eller oss og som låser dem til en passiv situasjon, vi vil med forbudet motivere dem til å skaffe seg en annen og mer samfunnsnyttig inntektsvei.
Representanten Kopperhaugtjern:
De kan ikke velge det! Ingen ville levd slik hvis de ikke måtte! Du og alle andre som kan velge er ikke i nærheten av å satse på en karriere innen tigging. Dette er mennesker i dyp nød! De har ikke noen utdannelse, de har ingenting som samfunnet etterspør, deres folk ble holdt som slaver til 1860-tallet og har aldri blitt tatt inn i varmen siden, de har en dyp og historisk sett godt begrunnet skepsis til alle samfunnsinstitusjonene, de går ikke på skole. Måten å nå frem til dem
og få barna deres inn i skoleverket er å bygge ned mistroen mellom dem
og oss. De er Europas pariakaste, hundset i århundrer, unn dem et minimum av anstendighet. Unn dem i det minste å kunne be om hjelp.
Minister Herdlefjorden:
Enhver som har sett hvordan de administrerer sine ekskrementer, vil se hvor blåøyd der er å tro at man kan assimiliere dette folket inn i samfunnsstrukturene våre. Det har mislyktes av alle land i Europa i mange hundre år. Her trengs det klare rammer og regler for å begrense den negative konsekvensen av å ha vår kultur filtret inn i denne.
Representanten Kobberhaugtjern:
President, ærede ministere, hvordan kan dere, hvordan makter dere rike
bleikfeite gjøre noe så hjerterått, så grensesprengende urettferdig som å forby mennesker i nød å be om hjelp?
Hvor blinde, døve og syke har dere blitt? Jeg har vært i dette landet
siden de første vanndråpene siklet ned i bunnen av meg, jeg har alltid
oppfattet de norske som the good guys, plutselig går halve landet
bananas og er med på de sjukeste vedtak. Hva er det som har skjedd, er dere blitt
ravende gale hele gjengen? Hvem skrudde av hjertevarmen? Det er
ikke debatt dere trenger, dere trenger ren, skjær barneoppdragelse.
Sånt gjør man bare ikke! DET ER HIMMELROPENDE KNALLPATETISK, DERE GJØR
DERE SELV OG HELE NASJONEN TIL KRYPDYR. Dere har sluppet inni dere den samme kulde og kynisme man så i de glassaktige øynene til de marsjerende, blonde hjernevaskede ungdommene i ...
Presidenten: Hvor er representanten på vei nå?
Representanten Kobberhaugtjern:
Æh ...
Minister Storfjord:
Jeg vil si det var en soleklar hitling.
Presidenten: Støttes. Også denne debatten er hitlet. Referatet makuleres.
Representanten Kobberhaugtjern:
Latterlig. Med denne regelen kommer ingen noengang til å få vite at vannlegemer diskuterer politikk.
Presidenten: Sånn er loven. Dagsorden for neste ukes spørretime blir publisert av minister Ålesundet senest mandag. Møtet er hevet.
* 'Bølg' brukes gjerne som et eksempel på verb i imperativ (ordreform) som er tillatt i Scrabble og Wordfeud, men som aldri ville forekommet i en tekst. In your face.
Alle bilder: tatt selv, sommeren 2014
