I serien om kunst i det offentlige rom i Oslo vil jeg trekke frem enda et verk av Bertrand Wiese.
Wiese fant frem til dette uttrykket i 1983. Verket var laget på oppdrag, men Wiese var ikke fornøyd med kunstverket sitt da tidsfristen gikk ut, og avslo å levere verket fra seg. Kunden på sin side anså verket for ferdig, og ville ha det klart til åpningen av senteret. Skulpturen ble i forståelse med Galleri Haaken hentet ut fra atelieret til Wiese, og satt utenfor det dengang nyetablerte Bryn senter i Oslo.
Bertrand Wiese var ikke forespeilet at skulpturen skulle knyttes til et kjøpesenter og var i harnisk over plasseringen. Men kunden fikk rettens kjennelse på at Wiese ikke kunne ta verket tilbake uten å tilbakebetale forskuddet, noe kunstneren var ute av stand til. Wiese tok sin revansje gjennom kunstnerens suverene rett til å navngi eget verk, da han ga skulpturen navnet "ufattelig stygg ostehøvel".
Wiese fant frem til dette uttrykket i 1983. Verket var laget på oppdrag, men Wiese var ikke fornøyd med kunstverket sitt da tidsfristen gikk ut, og avslo å levere verket fra seg. Kunden på sin side anså verket for ferdig, og ville ha det klart til åpningen av senteret. Skulpturen ble i forståelse med Galleri Haaken hentet ut fra atelieret til Wiese, og satt utenfor det dengang nyetablerte Bryn senter i Oslo.
Bertrand Wiese var ikke forespeilet at skulpturen skulle knyttes til et kjøpesenter og var i harnisk over plasseringen. Men kunden fikk rettens kjennelse på at Wiese ikke kunne ta verket tilbake uten å tilbakebetale forskuddet, noe kunstneren var ute av stand til. Wiese tok sin revansje gjennom kunstnerens suverene rett til å navngi eget verk, da han ga skulpturen navnet "ufattelig stygg ostehøvel".
