Forfatterfight, finale

I desember skrev jeg om at jeg vant en delfinale i Forfatterfight, også kalt forfatter-Idol og forfatternes Grand Prix. Det sendte meg til finalen, 28. mai.

 

Jeg fulgte planen fra sist, siden den funket. Forberedelsene starter med å plukke ut en tekst. Det måtte bli en novelle igjen. Jeg tok et dykk i Rølerbloggens arkiv, og kom opp med seks kandidater.

Så lokket jeg på vennene mine for å få hjelp til å velge. På grunn av labert oppmøte sist, lovet jeg denne gangen at halvparten av min eventuelle Nobelpris i litteratur skal fordeles på de oppmøtte. Det viser seg at planeten inneholder åtte fantastiske sjeler som ikke anerkjenner hva oddsen min for Nobelpris er. Eller som bare vil høre meg lese.

Jeg bød på hummus og høytlesning, og vi kjørte avstemning Grand Prix-style. Det slo ut slik:

1. MAUR! 13p
2. Sjåføren og Vitnet 11p
3. Viktor Vektor og de Gale Grenseverdiene 10p
4. Houseparty 7p
5. Voldtekt og revansj 5p
6. En helt grei plass å være død 2p

Viktor Vektor kan ha vært den egentlige vinneren, det var flere som sa at de egentlig ville gitt den mer poeng. Espen forklarte, den ville vært en smash hit på årsmøtet i matematikerforeningen, men ikke på Forfatterfight. Jeg så poenget.

Vi kokte det ned til et valg mellom topp to. Etter en ny avstemningsrunde ble stemmetallene 4-4 mellom MAUR! og Sjåføren og Vitnet.

Uavgjort, altså. Etter alt det slitet.

Maurene er bedre stand-up. Sjåføren og vitnet er ikke like sprengmorsom, men den er norskpensum i videregående, den er sjukt nok i tekstsamlingen som dagens ungdom må analysere. I følge norskboka har den sirkelkomposisjon, som sikkert er noe kunsterisk bra noe. Jeg greide ikke velge, latter vs orginalitet, og da tekstene skulle sendes inn, drylte jeg avgårde begge for å kjøpe meg tid.

Viktigere valg stod for døren. Alle vet hva som avgjør sånt som dette, og kjole og skjegg var nylig blitt passé.

Wednesday 4:48pm

sliter med buksevalget. bør jeg gjøre dette i curlingbukser eller en nøytral svart bukse?

Anlaug 

nøytral

Sonja 

Enig med Anlaug (jeg har hatt en lang diskusjon med meg selv om dette.)

Lea 

Jeg, da, er uenig.

Espen 

Jeg er også litt uenig. Men bare litt, da. Risikoen er jo at det tolkes som en litt sliten gimmick.

mine venner, spesialister i split decisions

Lea

Sonja

Oi. Nå er det to som mener noe annet. Da vil jeg heller være enig med dem!

Jeg møter opp klokken seks og treffer mine konkurrenter. Vi henger i baren og det er ingen som spiller mind games, dette er fine, velformulerte mennesker, de fortjener da ikke at jeg prøver å ta fra dem en bokkontrakt. Fukk, hør her nå arrangør, jeg vil ikke ha disse, de er defekte, gi meg fem kukskaller.

Backstage, en time igjen. Dette er det mest A-kjendistette rommet jeg har vært i siden Drillo tok meg med på lunsj med landslaget. Hele juryen er synlig her, Øystein Wiig, Helene Uri, Tom Egeland, Anne B Ragde. Hans Olav Lahlum sitter ca der jeg holder mobilen, og Mariann Thommasen rett bak ham. Bertine Zetlitz er også et sted i kulissene.

Jeg snakker litt med Anne Be, jovial dame. Ordkunsten hennes begrenser seg ikke bare til bøker, hun har tredve sesonger bak seg i Wordfeud League of Honour. Men jeg er mest fokusert på det som skal skje. Nervene svinger og er frekvent innom rød sone, jeg er for nervøs til å være starstrukk. 

Det nærmer seg showtime. Surferosa-Mariann er DJ.

Anette Garpestad og Tiger Garté er konferanisérer, og Tom Egeland er i juryen, alt dette er likt som det var da jeg vant delfinalen. Jeg tar det som et godt tegn. 

Jeg hadde mest lyst til å lese MAUR! og surfe på latteren. Men jeg innså at hvis jeg tapte med maurene, kom jeg til å være bitter fordi jeg ikke kjørte Sjåføren og Vitnet. Mens hvis jeg tapte med Sjåføren og Vitnet, kunne jeg krølle meg i fosterstilling rundt norskboka og hulke, de tar feil feil feil! Den er der inne! Hylvrælsutrsnufs.

Så jeg leser Sjåføren og Vitnet, og jeg leser først. Jeg har forventet litt mer stemning. Det var mer latter under Berømte Første Ord i desember, og jeg har glemt at jeg valgte bort stand-up'en denne gangen. Den avvendende stemningen gjør meg nervøs. 

Venstrefoten får den store skjelven igjen. Jeg lærte på Blaker Skanse at spasmene er usynlig for publikum, men når møkkafoten kommer borti mikrofonstativet og ristingen forplanter seg, blir jeg alvorlig stresset. Forfatteren jeg er her for å fighte mot er meg sjøl. Mot slutten løsner det. Det siste halvminuttet med defekt logikk høster mer stemning. 

Jeg er totalt sett litt skuffet, det var ikke det tre minutters sammenhengende kicket som Berømte Første Ord var. Jeg er redd for at jeg bare varmet opp salen for konkurrentene.

 Torkil Torsvik leser som nummer fire, og leser ræva av oss. Torkil er vokalist i Nullskattesnylterne, som var et kjent band for oss trøndere midt på 2000-tallet. Han har et stort register å spille på når han skal produsere lyd.
 

Dessuten kan han å vinne. La oss ta et sprang tilbake. Her har jeg nettopp vunnet delfinale 1. Smilet går nesten rundt, og skjer det vil øvre delen av hodet falle av. Det er ikke bra.

Her har Torkil nettopp vunnet delfinale 2. Han tar det mye kulere. På denne måten kan man signalisere, selvfølgelig vant jeg, dette er så god jeg er, og det er da ikke loddtrekning heller.

Hvis jeg noengang vinner noe sånt igjen skal det bli med samme coolness.

Anna Kolstad avslutter runden. De fem konkurrentene mine har lest knallgodt. Finalen kan fort ryke for min del. De jeg snakker med i pausen har samme holdning, dette er jevnt mellom minst fire stykk. Pausesamtalene høres helt annerledes ut enn i pausen i desember, da alle var ubehagelig bombastiske på at jeg kom til å vinne.

Ragde formidler juryens dom ved å beskrive den første teksten som har gått til finalen. Ordet absurd dukker opp igjen, som i desember, det trigger håpet. 

Joda, Anne snakker om Sjåføren og Vitnet. Jeg har en rar reaksjon, jeg er nesten like skuffet over å lese først igjen som jeg er happy for å være videre.

Men jeg går opp på scenen, tar mikrofonen, og angriper fra start. Det siste minuttet går som en drøm. Dette minuttet er dels grunnen til at jeg valgte denne teksten. Publikum byr på rause 101,2 dB, og jeg går tilbake i salen med en mye bedre følelse enn sist. Jeg er takknemlig for å få avslutte Forfatterfight på denne måten. Uansett resultat, jeg har gjort mitt beste.  

Desibelmålingen av publikums jubel er poengsummen vi får. Det føles som en plagsomt tilfeldig måte å avgjøre hvem som skal få bokkontrakt på. 

 

Ingebjørg er nummer to. Det er ikke noen bombe, hun har lest bra.

Hun gjennomfører stødig igjen. Jubelen står i taket. Men jeg har fortsatt trua.

Thomas kan fort være den siste som leser. I så fall er han en potensiell vinner, ryktene sier at han har mange og offensive fans til stede. Jeg håper nok på Torkil, som jeg syntes leste så bra. Men Thomas har en god tekst.

Det blir Thomas. Og han scorer en helt vanvittig jubel. Det er over. Jeg ser på Espen, han er mine egne tanker formulert i et ansikt. 

 Sonja sier at hun trodde jeg skulle vinne helt fra jeg meldte meg på og til hun hørte den lyden. 

"Det var det", sier Espen og trekker på skuldrene.

Jeg vet at jeg har tapt.  

Lahlum leser fra den nye boka si. Jeg vet at jeg har tapt.

Bertine gjør en nydelig minikonsert. Jeg vet at jeg har tapt.

Musikken dør hen, jeg må opp på scenen for offentlig henrettelse av drøm. Fokuset mitt er å ikke se for sønderknust ut når de leser opp Thomas sitt navn.

Jeg følger med på munnbevegelsene til Anette Garpestad, hun leser vinneren, tiden blir sirup, hun har sagt "vinneren er", munnen hennes skal nå lukke seg litt igjen for å lage en T, 

men hun tar seg god tid, 

fortsatt er munnen åpen, 

whattafokk, 

det der er ikke en konsonant i forming, 

det er .. 

en ... 

E

 

Jeg har vunnet Forfatterfight. 

Heldigvis er jeg mentalt forberedt på hvordan jeg skal takle dette. Med den samme stoiske roen som Torkil vant delfinale 2.

Jeg tar imot pokalen med utenomjordisk sinnsro, det er knapt mulig å lese noen følelser i pokeransiktet mitt.

Særlig.

IQ'en har momentant droppet til 62.

 Blodet forlater gradvis hodet, jeg husker at det var noe bra med å vinne, men jeg har glemt hva.

Pallen, Ingebjørg Liland og Thomas Espedal, en halv decibel fra bokkontrakt. 101,2 dB vs 100,7 dB. Flinke tøffinger som får velfortjente intensjonsavtaler.

Nervene har blokkert fordøyelsesorganene hele dagen, jeg har ikke spist på mange timer. Jeg går backstage for å ete. Gjennomsnittsstemningen i rommet er høy. Alle andre har forduftet.

Snorre fra Juritzen ofrer himmelspretten på kunstens alter slik at vi får underskrevet før jeg drar til fremmede land.

Fuzz er ikke helt som andre bøker. This much I know.

 Her ligger Fuzz og godgjør seg på stuegulvet. Som alle vet, en god tekst skal lagres i romtemperatur, nært treverk, i minst tre måneder for å utvikle den nødvendige sødme og fylde. Deretter tappes den inn mellom permer, skipes ut til butikkene og gjør Arve Juritzen groteskt søkkrik.


Annen omtale av finalen:

Bok365
Framtida
Debutantbloggen

Alle bilder med hvit tekst i hjørnet er tatt av John Andresen.

Å drepe en Porsche

Så ville skjebnen det slik at jeg fikk bli med Porscheklubben på grisekjøring på Rudskogen.

 

  

  Her har jeg bommet kapitalt på dresskoden. Nålestripet dress og hvitskjorte er IKKE sånn du kler deg på motorsportsstevne i indre Østfold. Det hjelper ikke at det heter Porscheklubben, Indre Østfold trumfer alt, det blir ikke posh, klubben kunne hett Klubben Av Gullbelagte Ferrarier Med Fabergé-egg Som Girspaker, de ville gått kledd slik uansett:

Dette er My Main Man Loe. Han er kjent for Rølerbloggens lesere fra før, fra historiene om da jeg måtte sleike orienteringsskoene hans, og da jeg nesten knakk bena hans på min første kjøretur. 

På vei til banen får jeg kjøre bilen hans så jeg kan bli vant til den før banekjøringen. Det er en markant forskjell å ha Loe som baksetesjåfør og ha mora si, dama si, etc. Det er ikke så mye "Nå må du være forsiktig", "kjører du ikke litt fort nå." Han er riktignok også skuffet over kjøringen, men sier ting som  "Du var ikke i nærheten av grensa i den svingen der".

Grensa i den setningen er ikke fartsgrensa, men punktet hvor man mister veigrepet og begynner å hogge trær med fronten. 

Baksetesjåfør Loe er også mannen bak det legendariske sitatet "Han tar du". Sagt midt på natten, på en øde trefelts motorvei, da en bil dundret forbi oss i en hemningsløs fart.

Jeg tok han, all right.

Det var en politibil i sivil.

Vi mimrer over den historien på vei til banen. Han begriper ikke at han kan ha sagt det. Og jeg begriper ikke at jeg kan ha gjort det. En del har heldigvis endret seg siden vi var 18.

Men "Han tar du" har overlevd som en running gag, som videoen vil vise.

Dette er bilen. En Porsche 944 som er over tredve år, og derfor ekstra billig å registrere. Biler blir også pensjonister med honnørrabbatt.




Vi har den billigste bilen på banen, men også den langsomste. Nesten alle har Porsche 911 i forskjellige varianter. Turbovariantene går fortest. 911 står i forhold til 944 som Usain Bolt står i forhold til morra di, vi kommer til å være rundingsbøye uansett hvor bra vi kjører.

Gutta sjekker hjultrykk og olje flere gaanger i løpet av en sånn dag. De sier ting som 'det sitter seks bolter der og alle skal alltid være strammet med 81 newton', og diskuterer om 2,3 bar lufttrykk er riktig for nye dekk eller bare gamle.

Det er harde tider for motorsportsentusiaster. Hvordan forsvarer man en hobby som handler om å hurtigoverføre karbo til atmosfæren? Man starter kanskje med "Vi kjører jo ikke SÅ mange runder", "vi står mesteparten av tiden i depot". Etterhvert som man merker at argumentene ikke har grobunn, glir man ut på et langt og smertefullt retorisk skråplan mot mørke statements av typen "Drivhuseffekten er vel ikke egentlig BEVIST, er den?"

Ikke rart om det renner over for noen.
Loe forteller at de fleste i miljøet er generelt positivt innstilte til miljøtiltak, men vil være sterkt negative hvis det kommer restriksjoner som rammer utøvingen av hobbyen deres. Så logisk og så inkonsekvent som det høres ut.

Rudskogen har to punkter hvor man stirrer døden i hvitøyet. Begge består i å dure full pinne ned en bratt bakke og deretter dreie hardt til høyre, noe som gir G-kraft-bonanza i hele bilen. Den første svingen, som jeg markerer på bildet, heter Angsten. Den andre heter Slaktern.

Porschene kjører i max tjue minutter og venter i førti. Men mange bruker ikke de tjue minuttene, man må holde konsentrasjonen på topp hele tiden, man blir fort sliten. Loe nøyer seg med åtteminutters-pass.

Førerne er delt inn i tre grupper etter erfaring, gruppene er køene som du så på det første bildet. Loe kjører i den midterste puljen, hvis jeg får låne rattet blir det i nybegynner-puljen.

Loe kjører som engler triller på gummihjul, men er selvkritisk, han har hatt for stor fart, vi hørte skrenselyder i noen svinger. Det koster viktig tid i sammendraget. Man skal ikke være for hard på gassen.
 Det sa Göhring også.
Å sitte på ligner på berg-og-dalbane uten høyden. Det er veldig gøy, jeg flirer hele første runde.

Andrefører Esquil tar over. Jeg er nervøs for Slakter'n, Angsten og alle Porsche 911'ene som skal forbi. Men det snur til pur kjøreglede med en gang jeg er på banen. Steike så gøy!

Her er et minutt med videoklipp fra kjøringen, Vi ser Slakter'n flere ganger, det er svingen som starter med Bridgestone-reklamen.


Som videoen viser, med en 944 på Porscheklubben handler det om å bli forbikjørt av 911'er. Jeg fikk passert en siden jeg kjørte nybegynner, Loe som kjørte mye bedre fikk ikke passere noen. Så man føler seg ikke som Schumacher, men det er alt for gøy likevel. I den femte runden i Slakter'n gir jeg jernet. Et enormt trykk havner på vårt venstre bakdekk når jeg vender for å ta oss opp av svingen. Vi hører et gedigent KLONK.

Stemningen har snudd. Moroa er over. Hjemturen går i 30 med varselsblinklys og grusomme lyder fra venstre bakhjul. Loes fokus ligger på skaden og hvor mye kronasj dette ligger an til å bli. Jeg ligger lavt og kjenner igjen følelsen fra i fjor sommer da jeg var kartleser i broderens racerbåt og loset oss trygt og stødig rett på et undervannsskjær.

Hitler delte inn mennesker i kulturskapende, kulturoppholdende og kulturødeleggende. Inndelingen passer nok bedre for voksenleketøy, og jeg er notorisk voksenleketøyødeleggende.

Norsk rekord i Wordfeud

Da Wordfeudhypen var på sitt største, skrev avisene i Norden en del om rekordkappløpet innad i de nordiske landene og mellom dem. Det var egne nettsider dedikert til dette, og aviser arrangerte rekord-sette-konkurranser. Mediefokuset lå på å legge det mestscorende enkeltlegget. Da må du spille på tilfeldig brett.

Her om dagen fikk jeg opp et kanonbrett i tilfeldig Wordfeud, fire røde og to oransje ruter på samme linje, det ser du ikke hver dag. Jeg bestemte meg for å prøve på norsk rekord.

Norgesrekordutviklingen er som følger:

Tidligere rekord: 15634

Joakim Mælen 15658 (link til BA)
(Som også i følge danskene også var verdensrekord)

Fredrik Berget, 15677 (link til Aftenposten)

Nina Sletnes 15878 (februar 2012)

Alle disse rekordene ble satt med ordet CIRCUMPOLÆRESTE. Ordet ble tatt ut av ordboka sommeren 2012, slik at Ninas rekord burde være trygg.

Det lekre brettet jeg hadde fått opp, var identisk med norgesrekordbrettet. Wordfeud har et begrenset antall randombrett som går igjen. Jeg skjønte jo ikke det, hadde jeg visst det hadde jeg gitt opp før jeg startet.

Men jeg freste gjennom ordlisten for å finne beste ord. Cirkumpolæreste er borte. Men, utrolig nok, det var aldri det beste ordet. VOLLEYBALLAGENE og VOKSAVSTØYPINGA kommer ut på likt hvis man bare regner vannrett, begge er 17496 poeng når de spilles på rett sted på dette brettet.



Wham Bam thank you mam. 1700 poeng over norgesrekorden.

TRODDE JEG.

Da jeg skulle inn på de dertil egnede nettstedene og bruse med fjøra oppdaget jeg den egentlige norgesrekorden:

Oktober 2012 Raymond Nordahl, 17888 (link til Nordlys)

Vannrett har han like mange poeng som meg, differansen er de fine tingene han gjør loddrett. Raymond kunne nøyd seg med å oppdage VOLLEYBALLAGENE og ta 17536, men han har, som han sier i artikkelen i Nordlys, sikret rekorden sin godt med disse lange ordene loddrett. Det virket, for siden har det ikke skjedd noen rekordforbedringer som internett har fått med seg

Jeg skuet på overmakten og var demotivert.

VOLLEYBALLAGENE er knepent bedre enn VOKSAVSTØYPINGA når man skal score poeng loddrett i tillegg, mest fordi Y havner på trippelbokstav, mens VOKSAVSTØYPINGA  har en ussel V der.

Men han har ikke brukt C og W. Det er masse poeng. Kanskje er det lettere å bruke dem hvis man spiller VOKSAVSTØYPINGA. Ordet er nemlig bare fire poeng dårligere enn VOLLEYBALLAGENE, men får man ut en tredoblet W er det tredve poeng inn på bok.

Jeg så umiddelbart at for å få min tredoblede W kunne jeg spille BOWLINGKLUBB gjennom K i VOKSAVSTØYPINGA.

Nei. Jeg ser ikke sånt umiddelbart. Det er et slit, det er analyse, penn, papir og lange ordlistekjøringer i C sharp. Men det fine med BOWLINGKLUBB er at når man ser den er man ikke i tvil, den må være en del av planen.



Annerledes da med strategien for å få tredoblet sin C. CHAMPAGNEGLASS gjennom G'en? Eller CELLULOSEVATT gjennom V? To forskjellige valg med vilt forskjellige konsekvenser videre. Man har jo mye annet ræl man skal bli kvitt også, F, J, Æ, man må posisjonere seg varsomt for fremtiden. Jeg begynte å tegne opp disse trestrukturene for å analysere.

Så fant jeg endelig en plan som pekte mot mer enn 17888. Den var basert på å spille FJÆRFEAVLENE gjennom V. Mellom det ordet og BOWLINGKLUBB skulle jeg skvise inn GROA, den ville da gå gjennom O i VOKSAVSTØYPINGA.

Jeg lette opp det riktige brettet igjen. Jeg måtte starte nesten hundre spill for å finne det.

Hvorpå jeg begynte å spille, og innså at før man legger den siste forløsende O'en i GROA, må det stå GR på brettet

GR er ikke et ord. GRRRRR!

Tilbake til tegnebrettet. Man må ha en vanntett plan. Jeg tegnet opp sikkert tjue forskjellige brett på ruteark.

Det vakre øyeblikket, rett før rekordlegget. Du ser at det holder ikke å finne lange loddrette ord, de må være ord også når de splittes opp.

Du kan for eksempel se det helt til venstre, ordene DRIVSTOFFA og GIFT, ventende på den magiske V'en som skal forene dem i DRIVSTOFFAVGIFT. Jeg var veldig glad for å finne avgiften istedet for den forræderiske FJÆRFEAVLENE, avgiften gir både mer poeng og lenser ut tre av de fire heslige F'ene. Den tredobler riktignok ikke Æ, som var målet da jeg ville spille FJÆRFEAVLENE, men Æ får jeg i det minste doblet, på å spille SJØMILITÆRT. 

Jeg fikk en musikalsk følelse på slutten. Når alt klaffer, når komposisjonen går opp. Det har en sær skjønnhet.

Voila. 18022. 

Hvordan bli en god quizzer II

Et eksempel på et puggeprosjekt.

Siden jeg begynte å satse på konkurransequiz sånn cirka 2009 har det blitt en del puggeprosjekter. Nest største by i alle verdens land, høyeste fjellet i hvert av verdens land, alle oscar for beste film, best actor/actress og beste regissør, alle grand slam-vinnere i open era i tennis, alle norske OL-medaljører, alle vinnere av nobels fredspris og litteraturpris, alle grunnstoffene, lister over mest kjente filosofer, operaer og klassiske bøker.

Før QuizDan-semifinalen i år var prosjektet å få lagt Norges kommuner inn på disk. Trondheims lag kom seg fint gjennom kvartfinalen, men vi visste at den stolte Trondheimske quizmaskinen risikerte å kjøre seg fast i norsk geografi i beste sendetid. Noen måtte ta tak.

Jeg satset på osmotisk læring, man kliner opp kunnskap rundt omkring i huset og satser på at den siver inn av seg selv. Det la seg et tynt lag fylkeskart på skapveggen inn mot dusjen. Dermed kunne jeg repetere kommuner mens jeg dusjet. Ihvertfall frem til glasset dogget igjen.

Jeg limte også opp kart andre plasser i huset hvor jeg bare henger uten å bruke hjernen, så som foran kaffemaskinen. Erfaring viste at fylkene i dusjen gikk lettest inn på disk, det tar lengre tid å dusje enn å lage kaffe. Så jeg flyttet flere og flere fylker til dusjen.

QuizDan-semifinalen nærmet seg med stormskritt, det ble noen lange dusjøkter. Jeg tok på meg konkurranseskjorten, satte meg foran kamera og trente meg på å si navn på kommuner mens kamera gikk.

Lyset er ikke akkurat flatterende. Men jeg tenkte, et eller annet sted på internett bør det sitte en fyr og ramse opp norske kommuner. Selv om det er nødt til å være meg.



Jeg kommer helt klart best ut av dette hvis du trykker settings (tannhjulet i nedre kant) og velger dobbel fart.

Prosjektet førte til at jeg endret syn om kommunesammenslåing. Galskapen bør stoppe. Ikke flere sammenslåinger nå. Vi har akkurat riktig antall kommuner i Norge.

Hvordan bli en god quizzer

Jeg fikk dette spørsmålet:

Kan du fortelle meg litt om hvordan gå frem for å bli en bra quiz'er? Altså, hva leser du, hva pugger du?

Det fins mange veier til toppen. Quiz er en konkurranse i å kunne alt, pensum er umulig stort, men ergo har du også frihet til å lese det du vil. Hvis du vil bli en god lagquizzer på et godt lag er det lurest å lese på det du allerede er god på. Hvis du vil bli en god individuell quizzer, bør du lese på det du er dårlig på.

Nivået på de beste quizzerne i Norge er absurd høyt, du tror det ikke før du ser det. Det er bare et par land i verden som har bedre quiz-landslag. Jeg trodde at disse eggheadsene slukte bøker som jeg puster luft, men det viser seg at å lese hele bøker stort sett er for ineffektivt. Det må mer målrettet innsats til. Jeg startet ut med visse sperrer mot pugging, stemmer i hodet hvisket "ukult" og "teit", men de må bare skyves vekk skal man ha noen sjanse.

Se for deg at denne blinken representerer alle sannsynlige ting du kan bli spurt om innen et tema, for eksempel opera. 10 er den enkleste vanskelighetsgraden, såkalte planker, der fins det en begrenset mengde mulige spørsmål.

Eksempel på opera-planke: Hvem skrev Tryllefløyten?* 
Geografi-planke: Hva er hovedstaden i Slovakia?**
(Det fins en nedre planke-grense. For hovedsteder vil jeg si den går sånn cirka mellom Slovakia og Tsjekkia. Du får ikke 'hva er hovedstaden i Sverige' på en norsk pub-quiz, da kommer puben til å le ut quizmaster)

Eneren i blinken representerer de vanskeligste spørsmålene som kan komme på quiz, der ute fins det veldig mange flere spørsmål quizmaster kan stille.

Eksempel på Geografi-nøtt: Hva heter den største provinsen i Tunisia i areal?

(For flere eksempler, sjekk postquizspørsmålsgeneratoren.)

Selv om det fins flere vanskelige spørsmål enn lette, lager ikke quizmaster mange vanskelige spørsmål og få lette, snarere tvertimot. Spørsmål dukker derfor oftere opp på quiz jo lenger inne i blinken de ligger.

La oss si at operakunnskapen min var bare noen flekker inne i 10'eren da jeg startet, mens geografikunnskapen var en haug av prikker som dekket blinken ganske bra helt ut til sektor 3.

Hvis jeg skulle bli ett hakk lurere innen geografi måtte jeg lese alt som ligger i sektor 2. Det er MYE, og på tiden det tar, kunne jeg heller lese meg opp til å dekke sektor 10, 9 og 8 i opera. Som over tid gir tre ganger så mange quizpoeng. Selv om jeg ikke har sett en opera.

Det er greit å vite at man må lære det mest relevante innen temaer man ikke kan. Det er verre å vite HVA som er relevant innen tema man ikke kan. Innen geografi visste jeg det, fordi jeg kan fagfeltet godt, men nettopp derfor trengte jeg ikke å vite det. Innen opera ante jeg det ikke. Det er lettest å finne ut hvor man slår på lyset i et rom etter at man har slått på lyset.

Innen noen felter kan man ta utgangspunkt i prisvinnere og bestselgerlister. Det fins også topplister, avsteminger, og bokserier som begynner med 501 og 1001 (som forsåvidt er i overkant mye). Men innen mange felter fins det ikke sånt. Hva er den mest relevante flaggermusen? Et spørsmål så sjeldent besvart at Ylvis kan lage sang om det.

For å løse dette bygde jeg en nettside som crawlet Wikipedia og rangerte folk og dyr etter hvor mange språk de har wikipediaside på. (Jeg var quizmaster og måtte lage fornuftige  spørsmål innen tema jeg ikke kan.) De relevante kommer ofte øverst. Eksempel, topp ti av norske malere rangert etter antall wikisider:

65 Edvard Munch
19 I.C. Dahl
18 Peter Nicolai Arbo
16 Christian Krohg
15 Theodor Kittelsen
14 Odd Nerdrum
13 Adolph Tidemand
12 Frits Thaulow
12 Erik Werenskiold
12 Peder Balke

(Wikipedia la dessverre om API'et sitt, så nettsiden virker ikke for tiden.)

Et annet tips er å lese spørrebøker. Finn kategorien i en spørrebok og repeter quizen flere ganger, til du kan alle svarene. Denne type terping er svært målrettet mot å bli god i quiz, men jeg er ikke så glad i den. Det er artigere å surfe rundt i Wikipedia. Eller, og jeg forventer ikke at du skal være enig; pugge lister.

Hjernen min liker systematikk og logiske mønstre, og er særlig glad i lister. Jeg lager huskeregler for hvert ord i listen, lager nesten en rebus av ordet jeg skal pugge slik at ordet består av gjenstander jeg kan se for meg. Jeg plasserer disse rebusene mentalt langs en tur som jeg har gått mange ganger.

Dessverre for meg liker jeg å pugge HELE listen, jeg får et kick ut av å kunne noe 100%. Som gjør at når jeg skal lære den nest største byen i alle land, så pugger jeg også de nest største byene i tegneserienasjoner med innbyggertall lavere enn Verdal, "byer" som jeg vet aldri kommer på quiz. Jeg stopper rett før Teppeland. Heldigvis er jeg ikke alene om slik monoman galskap. Etter pub-quizzen er over, hvis du er stille og vinden står rett, kan du iblant høre folk spørre ut hverandre om rundetidene fra skøyteløp på sekstitallet. Jepp, rundetidene. Hvis man lærer seg en håndfull sluttider, sånn som 15.46.6 og 16.32.6, holder det for å dekke opp alt en rett navlet quizmaster kan finne på av sprell innen forhistoriske skøytetider, men en del av oss går altså til icing.

Jeg tenkte å oute en del av teknikkene til toppquizzerne, anonymisert:

A (guruen min) lager systemer for å pugge tall, slik jeg har for ord. A har tilordnet en person til hvert nummer mellom en og 100, og plasserer disse personene ut i løyper slik jeg gjør med ordene. Dette er forøvrig teknikker som Oddbjørn By har skrevet bok om.

B (landslag) lærer best ved å surfe i timesvis på wikipedia.

C (landslag) noterer ned fakta i små notisblokker som han repeterer. Tre repetisjoner holder lenge for hans del. Repetisjon er helt klart fornuftig, det sitter igjen voldsomt mye mer hvis du leser hundre ting tre ganger enn trehundre ting en gang. Han sier også at interesse er essensielt, og begrunner suksessen sin med at han evner å interessere seg for alt.

D (landslag) noterer ned alle spørsmålene han bommer på og repeterer dem, starter rett etter quizen.

E (landslag) sier han har fått mange ekstra poeng av å lære gammelgresk, siden mange fremmedord har røtter i dette språket. Jeg antar at også latin er effektivt til dette formålet.

F (landslag) har lagd noe sånt som førti tusen quiz-spørsmål.

G (quizdan-vinner) lager 100 nyhetsspørsmål fra avisene hver uke. Det er kanskje ikke best anvendt tid hvis man vil bygge kunnskap som også er relevant om noen år, men det er genialt for å vinne quizer akkurat nå.

Det meste av quiz-treningen min skjer på reise, typisk på bussen til og fra jobb. De siste årene har jeg fokusert på quiz frem til juni (Quiz-VM), og deretter scrabble frem til september (scrabble-NM). Jeg ville antagelig vært bedre i quiz hvis jeg droppet scrabble, og omvendt, men jeg ønsker heller å henge greit med i begge disiplinene.

Det beste jeg har greid individuelt i større quizmesterskap er sjette beste nordmann (Norway Open 2013). I lag-quiz; NM-bronse, Quizdan-"sølv" og to gull i sportsquiz-NM. Det er likevel langt opp til de aller beste individuelt, det fins folk jeg aldri har slått. Alle de beste har holdt på lenge med quiz, noen siden nittitallet. De leser mens du leser, det er vanskelig å passere noen i akkumulert kunnskap, quizrankingen har likhetstrekk med en ranking over hvor lenge man har holdt på.

Jeg ble spurt om jeg syns hukommelsen blir dårligere med alderen. Nei, for min del har den blitt bedre og bedre, sikkert fordi jeg har trent den opp de siste årene. Det er hukommelsen kombinert med memo-teknikkene som gjør at det er gøy å pugge, for det er så sjukt mye som sitter på kort tid. Jeg får kicks ut av det. Men det fins de som er langt råere.

H (landslag) deltok på en quiz med 100 spørsmål. Han fikk ca 60, rundt 10-15 mer enn meg. Som er normalt styrkeforhold. Etter fasiten var lest opp, quizzet jeg ham uten forvarsel om igjen. Han klarte ALLE****. Etter én repetisjon, hvor han ikke engang så ut som han fulgte med. Etter at jeg nå hadde hørt alle svarene to ganger, quizzet jeg meg selv. Fortsatt var det ti spørsmål jeg ikke greide.

Og det er et gap jeg aldri kan lukke.

*Mozart
**Bratislava
***Tatooine. Hvor Tatooine- scenene i Star Wars er spilt inn.
**** Jeg mener han klarte alle, selv mente han at det ene svaret var for langt unna.