Store taler gjennom tidene

Da tyskerne forsynte seg med nasjonen vår i 1940 hadde de stående ordre om å arrestere Henrik Wergeland. Det interessante med det, bortsett fra at Wergeland hadde vært død i 99 år, er at de så på diktere som farlige.

For meg som lever i dag virker det meget merkelig. I dag ville man kanskje arrestert TV-folk, eller reklamefolk, hva vet jeg, jeg har ikke liten bart. Men da jeg så Harold Pinters Nobeltale virket det litt mindre merkelig å arrestere forfattere. Det var en tale av et kaliber jeg ikke har sett i min levetid. (Det tar for lang tid å gjengi den her men hele greia ligger under linken.) Han får til mye av det samme som Michael Moore gjorde i Fahrenheit 911, altså avslører USAs skitne skitne utenrikshender. Men han klarer det uten noe annen regi enn en stygg mann som snakker inn i kamera, og med mye større historisk tyngde.

Så jeg begynte å sjekke ut andre store taler jeg vet om. En av de mest berømte er John F Kennedy's "Ich bin ein Berliner"-tale i 1961, mot kommunismen. Fin tale, men vel kommers etter min smak, han bruker for eksempel referengtrikset fra popmusikken og putter inn samme linje på mange plasser, annenhver setning er "Let them come to Berlin" en god stund.

Kennedy hadde forøvrig også det kjente talesitatet "Ikke spør hva landet ditt kan gjøre for deg. Spør hva du kan gjøre for landet ditt." Tilsvarende i Norge var vel Ap's slagord "Gjør din plikt, krev din rett". Litt mer schwung over amerikanerne, det skal de ha.

Samme trikset med gjentagelse brukte Martin Luther King Jr i "I have a dream" i 1963, mot rasisme. King arrangerte en marsj mot Washington og avsluttet gåturen med denne talen hvor han krevde like rettigheter for svarte og hvite, og hvor mange setninger på rad stertet med "I have a dream...". Ergo hadde han ikke en drøm, men mange. Men det virket, ett år etter kom lovendringene. Her er slutten på talen:

When we allow freedom to ring, when we let it ring from every village and every hamlet, from every state and every city, we will be able to speed up that day when all of God's children, black men and white men, Jews and Gentiles, Protestants and Catholics, will be able to join hands and sing in the words of the old Negro spiritual, "Free at last! free at last! thank God Almighty, we are free at last!"

Fint, men kommerst oppbygd. En passasje fra en annen Martin Luther King jr. - tale liker jeg godt, selv om jeg nå fant ut at den er stjålet fra en mann som heter John Donne.

No man is an island, entire of itself
every man is a piece of the continent, a part of the main. (..)
any man's death diminishes me, because I am involved in mankind
and therefore never send to know for whom the bell tolls
it tolls for thee.

Altså: Menneskene er knyttet sammen med usynlige bånd. Så når noen dør, ikke spør hvem kirkeklokkene ringer for, de ringer for deg. Fin tanke.

Enda en tale jeg vil trekke frem er den amerikanske generalen Douglas mac Arthurs 37 minutter lange TV-tale da han gikk av i 1951. Arthur var kanskje ikke noe stort savn som general, han var en hard mann. Men tale det kunne han. Her er slutten på avskjedstalen, mest kjent for sitatet "old soliders never die, they just fade away":

When I joined the Army, even before the turn of the century, it was the fullfillment of all of my boyish hopes and dreams. The world has turned over many times since I took the oath at West Point, and the hopes and dreams have all since vanished, but I still remember the refrain of one of the most popular barracks ballads of that day which proclaimed most proudly that old soldiers never die; they just fade away. And like the old soldier of that ballad, I now close my military career and just fade away, an old soldier who tried to do his duty as God gave him the light to see that duty.

Good Bye.

Vi kan vel ikke snakke om kjente talere uten å nevne Winston Churchill, Englands statsminister under andre verdenskrig. Talene hans er kjent for sitater som "I have nothing to offer but blood toil tears and sweat" da han skulle motivere parlamentet til krig. Og "Sjelden har så få gjort så mye for så mange", noe senere i krigen. Churchill kunne skrive, han fikk da også nobelprisen i litteratur.

Hitler, Napoleon og Cæsar er andre hærførere kjent for sine talegaver, selv om det i visse tilfeller kanskje var mest formen og ikke innholdet som var bra. Det fins en del Cæsar-tale-sitater, som "Terningen er kastet", da hæren hans krysset elva Rubicon og det ikke var noen annen utvei enn krig.

Kan hende er det en tynnere linje enn man skulle tro mellom å være hærfører og forfatter.