29. januar 2010

Voldtekt og utfordrende bekledning

Diskusjonen om voldtekt og kvinners påkledning går en ny runde for tiden.

Den fungerer slik; noen, typisk en mann, sier at damene må kle seg mindre utfordrende, slik at de ikke blir voldtatt. Det kan høres for eksempel slik ut:

– Hvis du setter kjøtt som ikke er dekket til utenfor huset, på gata eller i parken, og kattene komme og spiser, hvem har skylden – katten eller det udekkede kjøttet? Det udekkede kjøttet er problemet. Hvis hun var på rommet sitt, i sitt hjem, med hijaben på, ville det ikke ha skjedd noe.


Så sier de som reagerer negativt på uttalelser som denne, typisk kvinner, hva de mener. Og det er egentlig det som skjer i resten av denne posten, fordi jeg fant ut at jeg ikke ville holde kjeft denne gangen.

Først vil jeg si noe om termen 'utfordrende kledd', som har 59700 treff i Google, og som har blitt et vanlig norsk uttrykk for klesantrekk som viser noe kroppsfasong og hud:

Jeg tror ikke at man kler seg med utgangspunkt i å 'utfordre' noen. Når jeg kjøper jeans vil jeg gjerne ha noe som sitter greit over rompa. Likevel er ikke dette et kynisk, spekulativt forsøk fra min side på å hisse opp voldtektskvinner og -homser til de må kjempe mot seg selv for ikke å rive av meg buksa og invadere tarmsystemet mitt. Både menn og kvinner forsøker å gjøre det beste ut av det man har fått utdelt, innen gjeldende kleskoder. Bruk av termen 'utfordrende kledd' er ikke nøytralt. Det er å se verden på en voldtektsforbryters premisser.

Jeg tror ikke man øker riskioen for voldtekt ved å vise noen flinger mer hud. Voldtekt krever først og fremst en idiot, og idioter er ikke rasjonelle. Åtti år gamle og helt propert kledde damer kan oppleve at menn bryter seg inn i huset deres og voldtar dem. Utfordrende kledd my ass.

Hvis du puler noen som du er klar over at ikke vil bli pult, er det voldtekt. Voldtekten er hundre prosent din skyld. Ikke nittini prosent din skyld og en prosent til lakksko, miniskjørt eller tanga. Det er hundre prosent blank din skyld.

Folk kan meget vel være interessert i å flørte uten å være interessert i å pule, de kan meget vel være interessert i å bli bedre kjent med sjelen din før de blir kjent med kroppen, og hvis du ikke har greid å skjønne dette, eller hvis du har skjønt det men ignorerer det, er du ekstremt dum og farlig. Du hører hjemme i fengsel, og du fortjener mer fengselsstraff enn du får. Voldtekt ødelegger liv, det er et lite drap, voldtekt er mye drøyere enn for eksempel underslag av noen millioner fra en bank, men i Norge straffes underslag av syke syke grunner hardere enn voldtekt.

Når du havner i fengsel har du ingenting å skryte av, du fortjener akkurat samme status som incestforbrytere. Du klarer ikke kontrollere lystene dine, og retningen lystene dine går i er medfødt, du har ikke valgt dem. Du kunne like gjerne vært han fyren som møtte opp på sykehuset med sin nyfødte datters lukkemuskel rundt pikken, revet løs fra underlivet hennes.

Vi er mennesker, ikke aper, ikke katter. Vi har en hjerne som er i stand til å styre det vi gjør. Vi skal forventes å greie å ikke voldta andre. Vi skal ikke ha et samfunn som unnskylder voldtekt.

26. januar 2010

Ensomhet

... og skal du lese bare en nettavisartikkel i år, les denne:

Den Usynlige

23. januar 2010

Trygdesnylterboken kommer gratis for lesebrett og PC


Trygdesnylterboken, som jeg skrev om i fjor, er ferdig. Og Kindle har kommet til Norge. Kindle er lesebrettet som har tatt over bokmarkedet i USA, nå selges flere bøker til lesebrett enn på papir der borte.

Kindle mangler norske titler. Her er jeg veldig sugen på å være på hugget.

Det er lett å utgi e-bok for Kindle, man kan utgi egen e-bok via Amazon, uten forlag, og få noen kroner per bok. Foreløpig trenger du en adresse i USA som kan motta pengene, men ordningen kommer nok til Europa nå som lesebrettet har kommet til Europa.

Men 'noen kroner' er ikke så viktig. Jeg plagdes med at veiledende utsalgspris til min forrige roman lå på 329 kroner, og at forlaget ikke ville utgi den i pocket. Jeg fikk litt for ofte hørte "Jeg ville ha kjøpt Blodføre hvis den var billigere". Og jeg skriver slike tekster for at de skal bli lest. Jeg tror også at ideer tilhører oss alle. De blir sendt inn til verden gjennom ett menneske, men er til beste for menneskeheten, og jeg er usikker på i hvilken grad kunstnere bør utnytte sin portal-funksjon økonomisk.

Så jeg har valgt en annen løsning. Askehaug forlag gir ut e-bøker gratis. De tar ingenting for arbeidet de gjør, mot at jeg ikke tar noe for arbeidet jeg har gjort.

Merk at jeg gir ikke bort copyrighten min, jeg selger boka for kroner null. Et annet forlag forhørte seg om å kjøpe av meg copyrighten til Trygdesnylterboka, det skulle jeg ha hundre tusen for. To forskjellige ting. Poenget mitt er at e-boka ikke skal utnyttes kommersielt.

Produktet som forlaget setter sammen er en PDF-fil. Det kan benyttes av Kindle og alle andre lesebrett som vi vet om. Og selv om du ikke bør lese en hel roman på PC-skjerm, kan fila også lett åpnes på PC.

Om 'Blodføre' mente lesere at skrivestilen lignet lite på skrivestilen jeg har i bloggen. Trygdesnylterboken ligger skriveteknisk mellom de to. Liker du denne bloggen, liker du Trygdesnylterboken. Den er mye morsommere, jeg har gjort mye mer av det jeg selv vil gjøre, heller enn det jeg antar et forlag vil jeg skal gjøre. Det er en deilig bok, jeg elsker den, jeg smiler bare jeg ser en side av teksten.

Vi satser på release rett før påske, det vil si rundt 25. mars. Og kanskje blir det et releaseparty.

18. januar 2010

Lagring av kukost

Kukost er et veldig stigmatisert tema.

Særlig blant menn. Vi snakker aldri med hverandre om kukosten vår. Jeg vet faktisk ikke om andre menn har kukost. Jeg kan bare anta det. Jeg har kukost, ergo har andre menn kukost.

Jeg tar vare på kukosten min, ergo tar andre menn vare på kukosten sin.

Hvor andre menn stuer unna kukosten sin vet jeg lite om, som vi allerede har etablert er dette et tema nedsyltet i stigma, og nettopp derfor er det på tide at noen tar det første steget til en dialog. Det steget, kjære leser, er bloggposten du leser nå.

Jeg oppbevarer kukosten min i et skap på soverommet.

Det er et solid skap, mørkt inni og langt unna nærmeste ovn. Jeg har inntrykk av at kukosten har det bra der. Det er mulig jeg er for perfeksjonistisk, men jeg synes ikke den skal ha for mye direkte lys. Jeg tror dessuten romtemperatur er det riktige valget for lagring av kukosten, men sant og si har jeg aldri prøvd noe annet.

Iblant tar jeg kukosten ut av skapet og rusler omkring inne i huset med den. Men det er sjelden jeg tar kukosten med meg ut på gata. Det er trist, men jeg er mann og vil ikke bli sett offentlig med kukosten min.

Det hadde vært fint å hatt med en kompis hjem og åpnet skapet.

- Er det kukosten din? kunne han sagt.
- Ja, kunne jeg bekreftet.
- Den er fin.
- Syns du virkelig det?
- Ja, fargen er så bra.
- Takk!
- Jøss, så god den er å holde i. Dette er jo en praktkukost.
- *snufs* Tusen takk *siiip*
- Gråter du?
- æh...*snufs*
- Hvorfor?
- Det har vært så lenge ... uten egentlig å vite ... jeg har vært så usikker ...
- Jeg skjønner. Bare få det ut du
- Men ... syns du ikke den lukter?
- Litt, kanskje. Men en god kukost skal lukte.
- Synes du?
- Ja, det viser at den har vært ute i krigen. La oss si at soverommet og kukosten din hadde samme lukt, eller ihvertfall variasjoner over samme odør, det hadde ikke vært noe godt tegn, syns du vel?
- Nei.
- Men denne rakkeren her, den har vært litt rundt.
- Ja.

Homsene har kommet ut av skapet, lesbene har kommet ut av skapet, og nå er kukosten overmoden. For å komme ut av skapet, altså.

Til slutt noen bilder. Her er skapet jeg oppbevarer kukosten min i:


og her er selve kukosten.


Merk det fine kumønsteret på kosten. Klassisk belgisk blå.



Creds: Christoph på yfrog og twitter, samt Bare Thomas.

13. januar 2010

Me Quizmaster

Jeg har blitt Quizmaster på The Times, som er en pub som ligger sånn cirka på Vålerenga.


Forrige torsdag debuterte jeg. Det var mager deltagelse, atten sjeler. Slik har det vært de siste gangene, og det er også noe av grunnen til at jeg har villet bli quizmaster her, fordi dette var engang en bra og godt besøkt pubquiz som var i ferd med å dø. Jeg håper fortsatt at utviklingen kan snus.



Jeg fikk tips om at en ny quizmaster pleier å lage for vanskelig quiz. Så jeg overkompenserte og lagde den for lett. Det ble en del kjeft fordi jeg hintet for hardt i første omgang. Eksempel, spørsmål 6:

Denne musikeren som utga ’The last farewell’ i 1971, brukte gjerne plystring som element i sangene sine. Han har samme etternavn som Oscarvinneren for beste mannlige hovedrolle 2006.


Jeg liker i utgangspuinktet å lage spørsmål med flere innganger til svaret, og dette kan løses med enten film eller musikkkunnskap. Men dette spørsmålet fikk noen til å rope

- Skal du ikke like gjerne si fornavnet hans også?

Jeg innser at hvis du tar spørsmålet på første hint, rekker du å bli ganske irritert mens quizmaster leser resten av hintene.


I andre omgang gikk det bedre, og jeg fortsetter nok som quizmaster en god stund fremover. Hvis du er nysgjerrig på quizen skjer den på The Times Pub, som har adresse Galgeberg 3. Det er maksimalt 6 deltagere per lag, men erfaring viser at du kan vinne med færre. Det er totalt 50 spørsmål fordelt på to omganger, tidspunktet er hver torsdag klokka 19.00, og premien er øl til hele laget og den største pizzaen de har.



Her er bloggen til quizen.

12. januar 2010

Hvordan straffe folk best?

I dag våknet jeg til nyheten om at en jusprofessor ville at fanger skulle straffes med fisking. Jeg syntes det lød merkelig, men jeg hørte det på klokkeradioen, to ganger, fangene skulle kunne velge fisking som straff. Og når jeg smakte på tanken vokste den på meg. Stå der i iskald sjøsprøyt og slepe slimete torsk over rekka, joda, det er straff god som noen. På en fiskebåt er man jo også isolert, slik at man både oppnår effekten av å ta de kriminelle vekk fra samfunnet, samtidig som man gir dem meningsfylt ærlig arbeid.

Så kan man differensiere straffer. Fyllekjøring? Noen kast med fluestag utenfor Hitra og Frøya. Innbrudd? Noen måneders snurpenot utenfor Jan Mayen. Mord? En del år med å pilke hai opp av hullene i Antarktis-isen. Og hvis keeperen på fotballandslaget slipper inn lette mål kan han få dorge utenfor Cabinda.

Men på vei til jobb så jeg avisforsidene og oppdaget den egentlige nyheten. Det er pisking forskeren vil ha. Kanskje på tide å vaske ørene.

Det er et dårlig tegn for samfunnet at jeg syns ideene er best når jeg hører feil.