La oss si at de som har en mening om temaet fordeler seg slik:
45% - Train er ikke et one hit wonder.
30% - Train er et one hit wonder, og hiten er Drops of Jupiter (2001)
25% - Train er et one hit wonder, og hiten er Hey Soul Sister (2009)
Meningene i seg selv motbeviser at Train er et one hit wonder, siden de som mener at bandet er et one hit wonder, ikke er enige om hvilken hit det er.
Likevel kan man arrangere en avstemning over spørsmålet "Er Train et one hit wonder". Da vil utfallet bli:
55% - Train er et one hit wonder.
45% - Train er ikke et one hit wonder.
Konklusjonen er logisk feil, men demokratisk riktig.
En klar svakhet med demokratiske prosesser der altså, og du kan si, det er ikke så relevant med folkeavstemninger om hvorvidt band er one hit wonders, nei, det er det ikke, men det er relevant at det er slik landet vårt styres. Dette er slik KrF havnet i dagens regjering, i en prosess som også kunne ført til regjeringsskifte og Jonas Gahr Støre som statsminister.
Grovt sett ville en tredel i KrF samarbeide om med venstresiden, en tredel samarbeide med høyresiden, og en tredel ikke samarbeide. Samarbeide betyr her, 'danne regjering sammen med'. Man kunne da sagt, siden dette partiet er diamentralt uenig med seg selv om hvilken side man skal samarbeide med, at den logiske konklusjonen er å ikke samarbeide. Istedet arrangerte de avstemninger i denne rekkefølgen:
- Skal vi samarbeide?
Både de i KrF som liker Siw Jensen og de som liker Audun Lysbakken kunne stemme ja på dette. Så det ga ja.
Deretter, etter å ha forkastet det logisk korrekte alternativet, stemte de over hvem de skulle samarbeide med.
Og sånn styres dette landet.
Drar man teknikken langt, så kan man med demokrati og meningene i det norske folk i dag, forutsatt at mer enn 50% mener deres eget parti bør styre landet, ha en serie med avstemninger som gir dette resultatet:
- Er det best at et parti styrer Norge alene (Ja/Nei)? JA!
- Skal Arbeiderpartiet styre Norge alene? NEI!
- Skal Høyre styre Norge alene? NEI!
- Skal Venstre styre Norge alene? NEI!
- Skal Fremskrittspartiet styre Norge alene? NEI!
- Skal MDG styre Norge alene? NEI!
- Skal Senterpartiet styre Norge alene? NEI!
- Skal KrF styre Norge alene? NEI!
(... etc.)
- Av de to partiene som gjenstår, Stopp Islamiseringen Av Norge og Det Norske Kommunistpartiet, hvilket skal styre Norge alene?
Vinneren vil bli et parti nesten ingen støtter, men som med full rett kan hevde at de er demokratisk valgt til å styre landet.
Det er mulig det burde finnes en sperre i lovverket mot å gjennomføre så antilogiske demokratiske prosesser.
45% - Train er ikke et one hit wonder.
30% - Train er et one hit wonder, og hiten er Drops of Jupiter (2001)
25% - Train er et one hit wonder, og hiten er Hey Soul Sister (2009)
Meningene i seg selv motbeviser at Train er et one hit wonder, siden de som mener at bandet er et one hit wonder, ikke er enige om hvilken hit det er.
Likevel kan man arrangere en avstemning over spørsmålet "Er Train et one hit wonder". Da vil utfallet bli:
55% - Train er et one hit wonder.
45% - Train er ikke et one hit wonder.
Konklusjonen er logisk feil, men demokratisk riktig.
En klar svakhet med demokratiske prosesser der altså, og du kan si, det er ikke så relevant med folkeavstemninger om hvorvidt band er one hit wonders, nei, det er det ikke, men det er relevant at det er slik landet vårt styres. Dette er slik KrF havnet i dagens regjering, i en prosess som også kunne ført til regjeringsskifte og Jonas Gahr Støre som statsminister.
Grovt sett ville en tredel i KrF samarbeide om med venstresiden, en tredel samarbeide med høyresiden, og en tredel ikke samarbeide. Samarbeide betyr her, 'danne regjering sammen med'. Man kunne da sagt, siden dette partiet er diamentralt uenig med seg selv om hvilken side man skal samarbeide med, at den logiske konklusjonen er å ikke samarbeide. Istedet arrangerte de avstemninger i denne rekkefølgen:
- Skal vi samarbeide?
Både de i KrF som liker Siw Jensen og de som liker Audun Lysbakken kunne stemme ja på dette. Så det ga ja.
Deretter, etter å ha forkastet det logisk korrekte alternativet, stemte de over hvem de skulle samarbeide med.
Og sånn styres dette landet.
Drar man teknikken langt, så kan man med demokrati og meningene i det norske folk i dag, forutsatt at mer enn 50% mener deres eget parti bør styre landet, ha en serie med avstemninger som gir dette resultatet:
- Er det best at et parti styrer Norge alene (Ja/Nei)? JA!
- Skal Arbeiderpartiet styre Norge alene? NEI!
- Skal Høyre styre Norge alene? NEI!
- Skal Venstre styre Norge alene? NEI!
- Skal Fremskrittspartiet styre Norge alene? NEI!
- Skal MDG styre Norge alene? NEI!
- Skal Senterpartiet styre Norge alene? NEI!
- Skal KrF styre Norge alene? NEI!
(... etc.)
- Av de to partiene som gjenstår, Stopp Islamiseringen Av Norge og Det Norske Kommunistpartiet, hvilket skal styre Norge alene?
Vinneren vil bli et parti nesten ingen støtter, men som med full rett kan hevde at de er demokratisk valgt til å styre landet.
Det er mulig det burde finnes en sperre i lovverket mot å gjennomføre så antilogiske demokratiske prosesser.
2 kommentarer:
Hurra! Det ble en bloggpost!
Kan hende kunne du hatt glede av (eller kanskje har du allerede lest) "Disposing Dictators, Demystifying Voting Paradoxes: Social Choice Analysis" av Donald G. Saari. Den tar for seg eksempler analoge til disse, samt en del nært relaterte temaer. Anbefales!
Legg inn en kommentar