7. oktober 2021

Mahdi Al Duonis one moment in time

 Mahdi Al Duoni er en 41 år gammel fotballspiller. Eller, fotballspiller er å ta hardt i. Han er elendig til å score, og har ikke-eksisterende kvaliteter i alt annet fotballrelatert. Han er altså helt uhyggelig dårlig i fotball. 

Denne fyren betaler jeg 3000 kroner hver uke for å spille fotball. 




Vi er i universet Hattrick, et managerspill som har pågått siden nittitallet. Al Duoni og de andre spillerne på laget mitt er det du vil kalle fiktive. Jeg vil anta at de ser på deg som fiktiv også. Det er bare en parallell verden, okei, og hvem er du til å dømme hvem som er mest virkelig. 
 
Når jeg har denne fyren på lønningslisten min er det ikke fordi jeg liker å måke ut penger på shait. Jeg bryr meg om budsjettet. Jeg vil gjerne til Hattrick Masters, spillets svar på Champions League, og da trenger jeg å vinne enten serien eller cupen i hjemlandet. 

Normale folk ville fjernet Al Duoni fra laget. Han har alltid vært elendig. Komplett ubrukelig. Faktisk, i de snart fire sesongene siden overgangen, har han aldri spilt for laget. Men jeg har beholdt ham. Jeg har ventet på at hans dag skal komme. Hans one moment in time.  

Så, i går, gikk semifinalen i cupen. Vi skulle møte Kanaletas, som slo oss ut av cupen i fjor. De var nest best i serien forrige sesong, mens gutta mine fortsatt var i andre divisjon. En formidabel oppgave.





Men man gjør det man kan, og man kan mannsmarkere én spiller. Tar man ut motstanderens beste spiller kan det øke ballbesittelsen med rundt 5%. Det kan tippe slike oppgjør, men vanligvis gjør motstanderen akkurat det samme, så det nuller seg ut. 

Et triks da er faktisk å sette den beste spilleren sin på benken. For motstanderen kan bare markere en spiller, og han kan ikke endre det selv om fyren viser seg å ikke komme på banen. 

Det har jeg aldri gjort. Dette er min beste spiller. Og han er uunnværlig:



Hamzed Al Duoni. Som har spilt for det syriske landslaget. Dribler alt som kan gå. Jeg kan ikke sette ham på benken. Men når jeg lar ham spille i slike storoppgjør, får han frimerke på seg.



Slik ser nedtrekksmenyen for mannsmarkering ut. Fornavnet er forkortet til én bokstav, og man ser hele spillerstallen til motstanderne, uansett om de spiller fast eller aldri har spilt.

Hvis to spillere har en forbokstav som ligner, som M. Al Duoni og H. Al Duoni, da er det kanskje mulig å gjøre feil, tenkte jeg, en gang for lenge siden. 

 Og jeg har håpt og lengtet og ventet, som en edderkopp i nettet. 

Så i natt, klokken 23.50, fem minutter ut i semifinalen, SMAKK



Endelig fikk Mahdi skinne. Han ble mannsmarkert, der han satt på tribunen, ferdig, feit og førti. Vi derimot markerte ut en fyr som faktisk var på banen, det svekket angrepet deres og tippet ballbesittelsen solid i vår favør. Voila.




Finalen går neste onsdag. En kamp unna Hattrick Masters, nå. 

Moralen er, aldri gi opp. Selv om de sier at du er elendig. Selv om de sier at du ikke har kvaliteter i det hele tatt. En dag kan du bære laget på ryggen, inn i finalen. 



Ingen kommentarer: