Han har aldri nådd inn til meg før, i dag treffer han i hjertet. Men jeg er på den andre siden av gaten. Og jeg gir ikke lett til mennene, da heller kvinnene. Jeg er en kjønnsfascist, jeg tror at mennene tigger til øl og sprit. Jeg sparer pengene. Går hjem til varmen i leiligheten min og maten i kjøleskapet.
Men det var et fantastisk ansiktsuttrykk han presterte. Hvor lærer de triksene sine? Har de egne skoler for sånt?
En mann jeg traff på fest fortalte meg at de utenlandske tiggerne er for profesjonelle skuespillere å regne.
Han sa at romanifolket tigger organisert i et strengt hierarki. Vi hjelper ikke personen vi gir til, pengene havner hos søkkrike høvdinger som kjører Mercedeser.
Han sa at hvis vi gir kommer det bare flere av dem til Norge.
Han sa at tiggerne er borgere av Romania, at Romania er EU-medlem, og et rikt land som har gode trygdeordninger. Ingen borger av EU trenger å tigge, de gjør det fordi de foretrekker en slik livsstil.
Et par dager senere tar jeg bussen forbi hans faste plass. En ambulanse står halvveis opp på fortauet. Ambulansepersonellet står utenfor, lent over et menneske som ligger på ryggen på asfalten. I det bussen min passerer løfter de armen opp på brystet, forbereder seg til å løfte kroppen inn i bilen. Så tar de en pause, og det slår meg at de har alt for god tid. Her står det ikke lenger om liv.
Jeg svelger. Jeg har ikke sett lik så alt for ofte.
En bil, to statsansatte, en kropp. Ingen gråtende pårørende ved siden av.
Han gikk alltid i den samme jakken, alltid i den samme buksen. Født i et land sør og øst i Europa, sikkert til sine foreldres kjærlighet, drømmer og håp som alle oss andre. Død i Oslo, alene, som søppel av kjøtt.
Jeg glemmer ikke ansiktsuttrykket jeg så på hans nest siste dag. Jeg vet ikke hvem han var, men jeg tror ikke han var skuespiller. Jeg tror asfalten i Oslo er hard.
Nordmenn definerer det som fattigdom hvis man ikke kan sende ungene sine på leirskole. Vi har godt av å ha tiggere i gatene, for nød er en stor del av verdenen vi lever i. Vi har godt av å se tiggerne i øynene og kjenne på følelsen det gir. Jeg tror at den følelsen er et bra kart, den hinter til oss om vi har levd slik at vi fortjener det vi har.
Vi har godt av å hjelpe. Og de har godt av at vi hjelper.
PS: Romania har lavere BNP per person enn Gabon, Iran, Botswana og Libya. Gode nordmenn drar dit for å drive barnehjem frivillig, siden staten ikke klarer det.
10 kommentarer:
</3
Bor man i Oslo får man resten av verden nærmere inn på livet...
Det går an å gjøre noe med dette, men det krever nok en veldig blodig revolusjon med høyst usikkert resultat.
Jeg vet ikke helt.. Min mann er fra Romania, og har inngående kjennskap til det såkalte Romfolket. Uansett hvor i verden de er stjeler, raner og tigger de, og er overhodet ikke interessert i ærlig arbeid. Min mann er oppgitt over at vi lar dem herje nærmest fritt, og når det uunngåelig blir avisoverskrifter av det stigmatiseres rumenerne, ikke Romfolket, siden de uheldigvis har rumensk pass. Det finnes massevis av hardtarbeidende rumenere i Norge, mens samtlige sigøynere (i alle fall her i byen) driver med tigging og stjeling.
Sigøynerne velger selv å stå utenfor samfunnet, og det ganske så hardnakket. Vi skal selvsagt ikke lukke øynene for triste skjebner, men det er viktig å ikke være dumsnill også.
Takk for bra post. Helt enig i det du skriver.
Det er forskjell på Rumenere som det er på oss her i det kalde landet. I Fredrikstad har vi f.eks hatt en gjeng boende i ÅR, som fysisk angriper selgere av gatemagasinet, spytter etter folk som ikke vil gi penger, og uttaler til lokalavisa at de ikke vil dra fordi de tjener bra på tigging og stjeling. Nå vil NAV sponse billetten hjem. (Det lærer dem nok en lekse.)
Poenget mitt, ja. Før disse kom, hadde vi en og annen fra samme land. Som var som han med ansiktsuttrykket. Det var et eller annet med dem som traff meg. Disse ble jaget bort da "klanen" kom, lurer på hvor de tok veien.
Du skriver veldig bra.
En dag så jeg en tigger, en av de norske, sitteliggende på Karl Johan. Kunne hende han sov. Kunne hende han var død.
På den andre siden av gata, var det noen, turister sikkert, kanskje norske de også, som stoppet, tok et par bilder av ham, og gikk videre.
Åh, tiggere på gata gjør nok sterkt inntrykk på oss.
Du skriver så bra at det kjennes i ryggmargen. Vanskelig tema, det er et annet univers disse menneskene lever i enn vårt. Jeg opplever romfolket som fremmedarted, kanskje litt truende. Jeg har blitt ranet av noen i Praha,jeg har gitt penger til lutfattige mennesker på gata i Tromsø, som senere på dagen dukket opp sminket og stylet i flotte klær. Jeg tror mange er tyver og kjeltringer. Men jeg tror de fleste lever i fattigdom og elendighet. Verden er ikke alltid forståelig. Livet er ikke enkelt. Hva skal man si? Peace & love er vel et godt utgangspunkt.
Leena
Jeg er enig med Dnort. Det er forferdelig.
Det er greit med en liten tankevekker innimellom. Og apropos, de som stjeler, lyver, spiller skuespill og opptrer som idioter, de er faktisk mennesker de også og selv om de kanskje drar litt nytte av dumsnillhet i ny og ne så vinner de ingenting på det i det lange løp. Det er faktisk en tragedie at de lider uansett hvilke valg de tok tidligere i livet som førte dem hit de er nå.
Og mange av dem hadde ikke noe valg. Det som faktisk lever i klaner/familier som driver "proft" har antagelig vanskeligere for å bryte med den typen liv enn mange "norske narkomane". Tenk deg å være lavt på hakkeordenen i en slik virkelighet, jess da sulter du ihjel foran øynene på folk som tror du bare later som om du lider.
Virkelig et gribende indlæg. Det ramte mig.
Legg inn en kommentar