Spotify Sladrehank

Dypt inne i det kuleformede området øverst på kroppen er jeg dum. Det hadde vært greit hvis jeg var dum et annet sted, slik som på lilletåneglen, på Stadt eller på 1600-tallet, men jeg er altså dum i hodet. Når Spotify foreslår at de skal publisere all musikken jeg hører på direkte på facebookprofilen min, tenker jeg ikke for eksempel relevante ting som "nei", "særlig", "håper tvangstrøya sitter godt på den sjuke fyren som fant på dette", neida, jeg tenker JA KUL IDE, og uten noen form for konsekvensanalyse har jeg trykket "godta".

Så koser man seg med gorgoroth, satyricon, dimmu, burzum og mayhem. Men Spotify har feller. Søker man opp en godsang på søkelisten, vil søketreffene under være helt i hytt og pine uten hensyn til sjanger. Er man på leting etter en lun og fin Burzum-sang, koster det ikke Inger Lise Rypdal en kalori å ligge og vake som gjedden i sivet.

Man setter på sangen man skulle ha, så går man kanskje til et annet rom for å hente en kopp kaffe. På Spotify, sekunder senere, er Greven ferdig med å levere sitt mørke budskap. På Facebook, umiddelbart, er skandalen et faktum. Hele verden får vite.

Når facebookprofilen min nå er full av denne typen meldinger har det kun med slike ulykker å gjøre. Jeg er egentlig beinhard tvers igjennom, jeg lytter kun på drapsmenn som voldtar instrumentene og stemmen sin.

Argh. Jeg har aldri kunnet ljuge til deg. Jeg hører på Justin Bieber fordi jeg LIKER musikken til Justin Bieber! Er det greit? Jeg henger i intellektuelle miljøer, hvor kommersiell popmusikk skys som pesten, og jeg lytter til intellektuelle skyskrapere som Selena Gomez:

There's no way to describe what you do to me
You just do to me
what you do
I, I love you like a love song, baby I, I love you like a love song, baby I, I love you like a love song, baby And I keep hittin' repeat-peat-peat-peat-peat-peat

Før var dette en familiehemmelighet som bare mine nærmeste kjente. Nå, takket være Spotify sladrehank, er det der ute.

Du tror dette er musikk som ikke gir motstand og glir tvers ned? Musikk for folk som vil ha det enkelt og mykt, folk som går i fløyelsklær og silketruser? Bull Shait. Hvis du vil se musikken du liker live, får du med deg noen og går på konsert. Hvem skal jeg gå på konsert med? Selv om jeg i følge bestselgerlistene hører på den musikken som flest mennesker hører på, er det ingen av mine venner som har denne musikksmaken. Vennene mine kjenner imidlertid noen:



De er typisk i barneskolen og har facebookprofiler som ser sånn ut:

.
Som voksen mann skaper man seg masse trøbbel, forakt og motstand ved å høre på denne musikken. Det er langt mer hardcore enn å høre på geriatriske rockere fra forrige århundre.

Så hvorfor? Jeg er ikke inne i dette fordi jeg tiltrekkes av søte unge gutter og glatte brystkasser. Jeg er ikke belieber eller directioner, jeg er en melodijunkie. Folk forteller meg at teksten i en sang er viktig, ja det er den, men som INSTRUMENT. I referenget som jeg refererte til får Selena sunget ordet 'love' seks ganger på rimelig kort tid. Stavelsen 'love' er en positiv lyd som bidrar til musikkopplevelsen på linje med rett tone spilt på en gitar. Poptekster inneholder mange slike positive buzz-ord. At det henger sammen meningsbærende er ikke så viktig, er jeg ute etter tekster som gir meg mer perspektiv på tilværelsen søker jeg dem på andre arenaer enn popmusikk.

Popmusikk i dag fungerer som fotballag, men mens fotballagene er kjent under lagnavn, er popmusikken kjent under navnet til spissen, typisk sangeren, mens resten av laget er ukjent. Et sted i motoren bak Justin Bieber finnes geniet som har lagd melodiene, hva vedkommende heter aner jeg ikke. Men når Rosenborgspissen skifter fotballag fortsetter jeg å holde med Rosenborg, ikke spissen, og sånn er det for meg med musikk også. Britney Spears og Madonna startet på lag jeg likte, så kom noen fatale klubbskifter, og da er det ikke noen nåde fra min side, for min beundring er ikke rettet mot den som fremfører verket, men mot skaperen. Folk som hører klassisk musikk bør skjønne den biten.

Men det er ikke noe forståelse å hente. Det er et fritt land, jeg er fri til å dukke opp på Justin Bieber-konsert alene, og rage over småpikene. Men det kan misforstås. Jeg er redd for at onkel Politi henter meg og plasserer meg i baksetet ved siden av en mann som har hull i lommene og liker å henge utenfor barnehager.