9. oktober 2014

Toaletikette II

Så har man altså forbrutt seg mot toaletiketten og må erkjenne sin brøde.

Først, en kort oppsummering av Toaletikette I.

* To menn skal ikke behøve å stå tett ved siden av hverandre foran et pissoir.

* Dette gir seg en del matematiske konsekvenser, som at hvis du er først inn på et toalett og det er et odde antall pissoirer, bør du alltid velge et oddetallspissoir.

Det viser seg at ikke alle leser bloggen min, ihvertfall befant jeg meg nylig atter igjen i klemme mellom en flisvegg og en annen mannekropp.

O er ledig pissoir, og X er opptatt pissoir. Jeg stilte meg forbilledlig opp til venstre, da så det sånn ut:

XOOO

Det kom en herremann inn rett etter meg, og har valget mellom alt dette ledige, men jaggu havnet vi her igjen:

XXOO


Hva er greia, gutter? Hvorfor skjer det aldri på bussen at en broder plasserer seg inntil en annen broder når det fins dobbeltseter ledige, mens på offentlige toaletter skal man til stadighet klynge seg sammen som pingviner i snøstorm?

Jeg kunne konkludert med galskap eller total frigjørelse fra sosiale normer. Men i høyre øyekrok registrerte jeg at han hadde rosa skjorte. Dette ledet, pinlig nok, tankene mine dithen at trekket hans var det første nølende steget på vei mot en vakker dans med nakne kropper i rytmisk harmoni. Det er fordomsfullt, jeg vet, forkastelig, siviløkonomene har gjort så mye for å erobre den rosa fargen, og likevel, jeg kan ikke noe for det, i mitt forskrudde tankelandskap dundret han allerede inn kjøkkeninngangen min i rytmiske støt. Og jeg unner alle gutter den moro de kan oppnå, kanskje spesielt de som vil ha moro med andre gutter, de er jo ikke konkurrenter. Men stilt overfor muligheten til å bli involvert i moroa selv har jeg et Pondusaktig reaksjonsmønster.



Jeg hadde ikke innledet min skyting på skive 1, så jeg la børsa tilbake i bagen og flyttet meg til skive 4:

OXOX

Jeg fullførte mitt ærende, og gikk tilbake til baren. Her fortalte jeg om insidenten til mine venner, men møtte bare fordømmelse. De følger meg på at han har gjort et overtramp, men mitt trekk er også brudd på kutyme. For ved å flytte seg fornærmer man den andre personen.

Selv menn med intimsoner tandre som pupiller er tydelig med meg her, så jeg må bare innrømme at jeg har gjort feil. Beklager til mannen med rosa skjorte.

Det finnes teknikker for å utholde at andre menn nærmest står oppå en mens en skal drenere nyrene, Randall Monroe leter etter mønstre i flisene på veggen, andre lukker øya og tenker på damer. Det er slike trekk man må ty til. Det er det som definerer det vakre i mennesket, vi har vokst fra øye for øye og tann for tann, man skal se gjennom fingrene med andres småfeil og unngå dem selv.

Vi har i denne serien holdt oss til situasjoner som bare gjelder for ett kjønn, men i tilfelle noen av det andre fortsatt henger med, avslutter jeg med litt universiell toaletikette:


Generelt i verden er det sånn at hvis man går inn en dør og en annen person er på vei ut, er det høflig å gi døra et dytt så den holder seg åpen. Sik at din neste slipper å bruke energi på å åpne døra fra scratch. Men hvis denne situasjonen oppstår på et toalett, og personen som er på vei ut kommer rett fra et avlukke, skal man ikke gi døra dette dyttet. Det er å insinuere at 'Ah, jeg ser det nok på deg, du er en sånn som ikke vasker hendene'. Så man må modifisere autorefleksen som alltid dytter til døra, så den kan gjøre unntak for disse situasjonene.

I blant er det helt åpenbart at din neste ikke har tenkt seg innom vasken, men er på vei rett ut i verden med never fulle av festlige småkryp. Og altså helt sikkert skal ut av døra. Det spiller ingen rolle, for dette er en allmengyldig regel: Det er feil å gi toalettdøren et dytt når personen på vei ut ikke kommer fra servanten. Det er et prosjekt du ikke vil støtte.


4. oktober 2014

Plantekonsert

Så har man havnet på enda en plantekonsert. Vi har reist nedover til Berlin for å få med oss Plants and Empire. For dem som ikke har fått det med seg ennå, plantene er altså koblet til forsterkere og så mikses lyden fra forskjellige planter og sendes ut i høytalerne.



Vi kommer tidlig for å sikre oss plasser på første rad. Her har vi et par filosofer fra Hedmark, en kunststudine og en rølerblogger. Danmarks Radio er der også og intervjuer meg på engelsk om mine forventninger før konserten, jeg engelsker med, syns det blir mer eksotisk for dem hvis jeg later som jeg ikke er skandinav, men blir avslørt da jeg må si navnet mitt. 


Geraniumen er i storform og pumper ut de pureste lyder fra start, ren sinus og humus til alle som vil ha. Det lover bra.



Men Hyasinthen virker litt humørløs i dag. Igjen. Det låter ikke harmonisk, surt er kanskje et sterkt ord, men den kommer ikke skikkelig i gang,


Jeg er skikkelig tett på bandet og venter på at det skal oppstå mosh-pit. Samtidig har jeg på meg pene klær og vil ikke ha jord på dem, så det er greit om bandet tar lett på stage-divinga i kveld.



Yuccapalmen er visstnok den mest notoriske på stage-diving, men han er heldigvis på soloturne som oppvarmingsbusk for Björk.


Man merker at bandets tilstedeværelse er høy. Plants and Empire er på nippet til å slå igjennom og få en stor plantekontrakt med et planteselskap. Når det skjer, og du sitter der med godlydene på spotify, kommer jeg for å fortelle deg at de var bedre før.


Bandet starter med hit'en. Den varer en time. Plantemusikk har mye til felles med black metal; det finnes ikke antydning til melodi og det er ganske vondt å høre på.



Etter den første timen er salen i hundre, vi aner at det kan gå mot en legendarisk konsert. Men på scenen er ikke alt som det skal være. Det blir med én låt, ingen ekstranummer. Det viser seg, ikke uventet, at det er hyasinten som har spredd dårlig stemning igjen.



  Denne konserten kommer nok til å blåse liv i debatten om hyasinter egentlig har noe i planteband å gjøre.