Scrabble har vært en lagidrett i noen år, det har vært startet seriespill i Oslo, Bergen og Trondheim, og særlig Osloligaen har vært en suksess.
Laget mitt, Brikkemajorene, spilte i Osloligaen. Lagoppstillingen var alltid Ivar, Anlaug og Esquil, vi var laget som aldri trengte å skaffe reserve.
Vi er lagspillere. Det var aldri vanskelig å motivere seg når man spilte for disse to.
Sesongene våre i Osloligaen gikk sånn:
1. Bronse
2. Gull
3. Bronse
4. Gull
5. Gull
6. Laget trukket pga samlivsbrudd mellom to av oss
7. Gull
Før sesong åtte dro Anlaug til England. Laget ble igjen trukket fra Osloligaen, og det slo meg at det kunne være for godt. Brikkemajorene hadde vært et fint kapittel i livet, men jeg mistenkte at den magiske lagånden fra de gode årene våre ikke kunne gjenfinnes.
Samme høst bestemte Scrabbleforbundet at det skulle arrangeres NM i lagscrabble.
Anlaug kunne ikke delta, og jeg var innstilt på å la NM være NM. Men Ivar hadde drevet NM-trening i flere måneder, lært seg lange lister med ord. Jeg kunne bare gjette på hvor skuffet han var.
Jeg gjorde noen forsøk på å skaffe en tredje spiller, men både Stian og andre var blitt spurt av andre før meg. Mye var uklart i transfermarkedet, jeg ga kjapt opp. Ivar prøvde ikke å finne noen, han sa at han var i en sorgprossess med hensyn til lagscrabble. Tiden gikk, Bergen ble lengre og lengre unna.
Det ble 2015 før Stian tok kontakt. Ut av det blå var vi vinnerne på transfermarkedet.
Stian fikk 2015-utgaven av lagdrakten, som betyr at han har flere stjerner på drakten enn oss andre. Skulle bare mangle.
Grunnspillet i Scrabble-NM foregikk ved at alle spilte mot en av spillerne på det andre laget. Den høyest rangerte på de to lagene møttes, toerne møttes, og treerne møttes. Stian var vår toppspiller, jeg var toer.
Vi startet mot det lavest rangerte laget, men ikke la dem lure deg, det finnes ikke svake lag i NM. I bakgrunnen er KVMoen og avinus1, begge spiller i 2.divisjon i
Wordfeud League of Honour, det vil si rundt topp tredve av 2000 aktive wordfeudspillere. På bord tre er det enda verre, der har de Tommoen, flere ganger mester i WLoH, hvor han har meg 11-2 i interne oppgjør. Jeg har kald svart Tommoen-angst, jeg våkner drivsvett om natta av at Tommoen har lagt tjueseksbokstavers bingoer med ni ildsprutende hoder oppå meg, jeg var dypt takknemlig for at Ivar tok den oppgaven.
Kjetil Moen har slått meg begge gangene vi har møttes i scrabbleturneringer. Tradisjoner er til for å holdes, så jeg lar ham legge TEATERA uten å utfordre. Man må blø ti poeng hvis man utfordrer gyldige ord, så man kan ikke være for triggerhappy, men jeg burde vite at "teatrene" på raddisnorsk heter teatra.
Jeg har færre poeng enn Kjetil til posen er slunken. Da legger jeg sju ord i ett trekk med bingoen TROLIGE, mens Kjetil har så grusomme brikker at han må bytte. Det snur kampen, jeg kan trygge inn og vinner til slutt med sytten poeng. Det er ikke mye. Jeg kjenner på NM-trykket. Det er ikke seiersrus, følelsen er som om jeg har unnsluppet å bli truffet av en trailer.
Stian og Ivar vinner også. Vi er på tredjeplass, ledelsen er inntatt av det andre quizzer-baserte laget, Chiquitas.
Jeg tar teatera tungt i etterkant, jeg har sviktet meg selv, jeg skulle jo ikke slippe igjennom tullebingoer. Men jeg sverger bedring. Og bedring kommer.
Vi møter lagene i rekkefølge etter ranking, i teorien skal det bli stadig tyngre motstand. Planen min er å spare unna noen krefter i disse 'lette' første kampene. Jeg har ME og blir veldig sliten på slutten av lange turneringer, og de viktigste kampene er alltid på slutten.
Men i kamp nummer to blir jeg herjet med av Ann-Mari Røng. Jeg stresser noe vilt for å unngå nederlaget, brenner krefter på høyoktan, og når støvet har lagt seg er jeg utslitt, hjernen er kokvarm, og jeg har tapt med hundreogtjue poeng.
Laget mitt redder meg, vi vinner kampen 2-1. Jeg vantrives med å være det svake leddet. Jeg har gått rett i ME-fella og det er ti kamper igjen.
I tredje kamp starter Ruth Larsen med bingo. Jeg vet ikke om jeg spiller bra i ME-tåka, men jeg holder det jeg sverget ved teatera's grav, jeg protesterer på alle lengre ord Ruth legger, og heldigvis har hun diktet opp en hel del. FINRIVE, for eksempel. Fire ganger må hun ta inn slike avskyelige bokstavperversjoner og nøye seg med null poeng. Det blir avgjørende.
Stian taper, noe overraskende, for KJøranlid, som er i 1.divisjon i WLoH men som bare har spilt én scrabbleturnering. Jeg begynner å tvile på om Stian er i toppform. Ivar redder oss og gir oss 2-1 i matcher. Vi ligger fortsatt på tredjeplass totalt. Det er bra, men det er bare de to beste lagene som får spille finale.
Det er lunsjpause etter kamp tre, det er en livline. Jeg står i det sure marsregnet i Bergen sentrum og lepjer i meg softis for å kjøle ned den rødglødende, betente hjernebarken.
Formen er merkbart bedre etter pausen. I kamp fire møter jeg Kristian Thulin, matematiker og en av landets beste backgammonspillere.
Og himmelens porter åpner seg, det regner gull. På bildet har jeg det lekre ordet
KENOTAF, som jeg riktignok ikke får ut, men jeg melker brettet for gode poeng i hvert trekk. Arven fra
teatera forfølger meg, jeg utfordrer det meste Kristian kommer med, thulleordene KJEMIFAG, MENIGENE, SAUINGER og GUINEASER gir ham til sammen null poeng. Jeg vinner 550-171, den største seieren i NM.
Resten av laget gjør jobben og vi inntar tabelltoppen. God stemning.
I neste Kamp møter jeg Kenneth. Han er journalist fra Ålesund. Mange av de beste scrabblespillerne i Norge jobber med språk.
Jeg kommer bakpå igjen, som jeg har gjort i alle kampene unntatt en. Denne kan ikke snus, luken blir svær. Jeg avslutter med det desperate forsøket VALSTEDA, som ikke er et ord, og igjen taper jeg med over hundre poeng.
Stian taper mot Andreas Winnem. Det kan skje den beste, vent, det var akkurat det det gjorde. Selv om Ivar fortsetter å herje ryker majorna på sitt første tap og mister tabelltoppen til "Innvigd Taksionomi". Fryktinngytende gjeng.
I kamp seks møter jeg Ole Martin Halck, som har vært fast inventar på det norske quizlandslaget i et tiår. Han kan ord du ikke kan. Men jeg får tre godt betalte bingoer på de første åtte trekkene. Ole Martin spiller tibokstaversordet MEDISINERE gjennom to andre ord, en gigantprestasjon, men taper likevel så mye at han mot slutten er mer opptatt av å forlenge til SKOLEMEDISINERE, som ville vært det første vegg til vegg-teppet i norsk konkurransescrabble.
Bra han ikke lyktes, for det står ikke i ordlista, og du kjenner meg nå, du vet jeg ville tafset på protestlappen.
Som andre toppquizzere kan Ole Martin tape i scrabble og beholde sitt gode humør. Han er faktisk en av verdens mest kunnskapsrike menn og trenger ikke å bevise noe.
Vi slår våre quizfrender i Chiquitas 3-0. Vi er på andreplass.
Lørdagen avsluttes for min del med oppgjøret mot Andreas Skårung, aka DJ Farmor. Hans strategi er å være så gjennomsympatisk at du slutter å holde med deg selv. Dessverre har jeg et konkurranseinstinkt som trumfer all empati. Jeg får en tidlig ledelse og
saboterer brettet slik at DJ ikke får til noe som helst. DUM til 7 poeng er ikke s dum som den later som, den er der i den ene onde hensikt å hindre noe fælt gjennom U eller S.
Dag 1 er over. Knut Helset på Innvigd Taksionomi har eid NM til nå, han spiller mot den toppseedede spilleren på alle lagene og har vunnet alle kampene sine. Men vår egen Ivar er også ubeseiret og holder oss inne i medaljekampen.
Vi ligger i tetgruppen på tre lag som skal gjøre opp om to finaleplasser. Men vi har igjen det hardeste kampprogrammet, vi har ikke møtt noen av dem ennå.
Lag Matcher Spill Margin
Innvigd Taksonomi(1724) 6.0- 1.0 17.0- 4.0 +2375
Brikkemajorene(1774) 6.0- 1.0 17.0- 4.0 +1596
The Scrabble Queens(1661) 6.0- 1.0 15.0- 6.0 +550
Ridderne av det runde ord(1324) 4.0- 3.0 12.0- 9.0 +652
Bingomania(1498) 4.0- 3.0 11.0-10.0 -402
Ungkarsklubben(1403) 3.0- 4.0 8.0-13.0 -557
De blanke(1392) 3.0- 4.0 6.0-15.0 -1288
Josephine Baker and the Chiquitas(1438) 2.0- 5.0 8.0-13.0 -851
Vestergarda United(1351) 1.0- 6.0 7.0-14.0 -470
Flytebrikkene(1313) 0.0- 7.0 4.0-17.0 -1605
Dag to opprinner i Gulating Lagmannsrett. Dette er dagen som teller. Dette er dagen jeg har forsøkt å spare krefter til.
Første kamp kan ødelegge alt, vi møter damelaget The Scrabble Queens. På grunn av marginen til Innvigd Taksionomi, får laget som taper denne kampen store problemer med å nå finalen.
Jeg har fått en kolossal motstander, Kirsti Næss, som har vunnet flest scrabbleturneringer i Norge og som også nylig vant WLoH. Jeg er i ferd med å psyke meg selv ut, jeg skulle gjerne sluppet så hard motstand i en så viktig kamp. Stian sier at han holder meg som favoritt, og vanligvis hater jeg favorittstemple, men det hjelper, det minner meg på at jeg også kan dette spillet.
Det går trått, men Kirsti har det verre, på de åtte første leggene sine spiller hun polsk og holder seg til konsonanter, kun ispedd to vokaler. Jeg får en stadig økende ledelse og mot slutten nært hundre poeng. Men du er aldri trygg mot Kirsti, hun sparer alltid kanonbrikker til slutt. Hun avslutter spillet med NEDFIRET og passerer meg med noen få poeng.
Du vet hva jeg gjør med sånt.
Jon Aam Svendsen, arrangør, president i forbundet, dommer i Gulating lagmannsrett.
Og akkurat nå min beste venn.
NEDFIRE står i ordlista som verb, men det bøyes NEDFIRTE. Hadde Kirsti lagt E og T i motsatt rekkefølge ville jeg tapt kampen. Istedet er vi klare for finalen, en runde før slutt.
Vi avslutter mot Innvigd taksionomi, som også er klare for finalen. Jeg får en kosekamp mot Kirsti Vogt. Jeg vinner uten at noen av oss bryr seg, Ivar slår Joel.
Stian møter Knut, også denne kampen skulle være betydningsløs, men ingen av dem ser sånn ut. Stian har vært rangert som Norges beste spiller siden forbundet ble grunnlagt i 2010, men han er i ferd med å miste plassen til Knut. Det er kongen mot kronprinsen.
Stian vinner knepent. Godt omen.
I finalen skal alle møte alle på det andre laget, totalt ni kamper.
Jeg møter Knut i den første kampen i finalen. Jeg har stor respekt, og jeg sliter med brikkene, jeg venter på at han skal dra fra. Han tar en tidlig ledelse, jeg ligger bakpå i første halvdel av kampen. Jeg kjenner ham ikke helt igjen, han spiller like tett som meg, han pleier å åpne mer, ta det han kaller kalkulerte risikoer. Når jeg da får bingo først, TUFSETE, trenger jeg ikke gjøre så mye for å sperre igjen brettet.
Mot slutten har jeg hundre poengs ledelse og låst brettet ned som sentralhvelvet i Norges Bank. Tror jeg.
Men dette er Knut. Han kan for eksempel legge GRISNET bak en drøss andre ord, deriblant KRÅS så det blir KRÅSE. Kampen er nesten over, plutselig ligger det bingo på brettet der ingen skulle tru at bingo kunne bu. Det er egentlig en gameturner, heldigvis flyter jeg på rutine.
I det siste trekket mitt før Knut la bingo, var det to brikker igjen i posen. Jeg la da en enkelt bokstav istedet for et to-bokstavers-trekk som ga ti poeng mer. Derfor var det en brikke i posen da Knut GRISNET til brettet, og det er like viktig som brannforsikringen. Brikken betyr at spillet ikke er over. Jeg får lagt et siste trekk. Det gir 26 poeng, og jeg vinner kampen med 21.
Jeg er hæppi i femten sekunder, til jeg har sett stillingen i de andre bordene. Ivar får stryk av Joel, som han slo med to hundre poeng i den betydningsløse kampen i runden før. Og Stian legger en ny stein til sitt Kirsti Vogt-kompleks. Det er en rar opplevelse å være lei seg etter å ha slått selveste Knut. Men vi ligger bare under 1-2.
Neste kampen min er returmatch mot Kirsti. Jeg er sjanseløs, jeg blir valset over, og jeg gir faktisk opp. Jeg har oppfattet at Knut leder klart mot Ivar, hvis Stian også taper er håpet ute og finalen tapt før siste kamp. Kirsti nærmer seg hundre poengs ledelse, jeg har ikke bra brikker, brettet er sperret, og likevel finner hun plass til bingoen TILREISA.
Jeg krangler. Svendsen redder meg.
Hun legger bingoen FRASEILT.
Jeg krangler. Svendsen redder meg. Det heter akterutseilt.
Ledelsen hennes er redusert, jeg gjør et desperat forsøk på GULLETE, som jeg ikke engang tror på selv. Jeg taper saken i lagmannsretten, og Kirsti finner frem til FRALISTE. Det er ikke vits i å protestere. Situasjonen er tilbake til håpløs. Brettet koagulerer mot full stopp.
Men det fins fortsatt en fri N. Hvis man tar en Snack, kan man da snackse? Snakse? Næh. Men snaske? Snaske kan umulig bety å spise snacks. Det er et idiotisk forsøk, men likevel, fonetisk plausibelt, jeg prøver SNASKEDE.
Det går. Syke, syke norske språk. Jeg vet fortsatt ikke hva det betyr.
Men jeg er fortsatt solid
akterutseilt. Jeg må ha en bingo til.
Jeg trekker inn DNRTØÅ og en blank. Skal man få ut bingo på brettet nå må den første brikken legges bak ordet FRALISTE. Så bingoen kan ikke akkurat starte med hva som helst. Og hvor mange ord har både Ø og Å ..
Jeg er stressa som fy, ME har begynt å forsyne seg av meg, vi er sent i dag to i en turnering og i dette moduset har jeg soset bort NM-gull før, blant annet ved å ikke se at moduset kan bøyes "modiene" i flertall. Likevel kommer den utbrente klumpen av en hjerne opp med
RØDÅTEN. En liten planktonart som ikke engang har et engelsk navn. Det er mitt fineste øyeblikk i NM. Det er mitt fineste øyeblikk i scrabblekarriéren.
Resten av kampen blir hawaii. Å sitte i presset er grusomt, jeg vil rømme ut av situasjonen og prøver suspekte ord som vil avslutte kampen fort. HOMSA og DÆSA. Begge blir dømt ut, det er elendig spill, men jeg overlever på rentene fra RØDÅTEN og at Kirsti er tom for vokaler. Jeg vinner.
Og jeg har mistolket Ivars kamp mot Knut. Ivar vinner. Knut slo først alle toppspillerne på de andre lagene, og tapte deretter en kamp mot hver av brikkemajorene.
Stian slår Joel i en jevn affære. Vi har snudd til 4-2. Det holder at en av oss vinner siste kamp.
Men, for å foregripe begivenhetenes gang, Stian vinner ikke siste kamp. Knut slår brutalt tilbake og starter med to bingoer.
Ivar vinner ikke siste kamp. Han og Kirsti har en jevn batalje som Kirsti avgjør..
Kampen mellom meg og Joel ... den historien tar jeg en annen dag.
Oppdatert:
Her er del 2.
