Barcelona

I Norge, selv i Bergen, hvis du ser et flagg, så er det ofte det norske flagget. I Barcelona ser du nesten ikke det spanske flagget. Det katalanske flagget, derimot, er over alt. På dette styrkerommet, for eksempel, leker de at Katalonia har tatt sølv og bronse i OL:

Jeg tenkte at jeg kom til å merke de dårlige tidene i Spania, selv her i Norge ser vi jo spanjoler på jakt etter jobb, men Barcelona var strøken, den fremstod like velstående som Oslo.

Riktignok så man jo en og annen som hadde hengt seg.

OK da, han hadde ikke hengt seg, det var en klatrer. Hele denne undergangen på Montjuïc var innredd som en klatrehall.

Jeg gikk på pubquiz på Black Horse og fant meg et lag. De forklarte at arbeidsledigheten var rundt 25% i Spania, men bare 11% i Barcelona. Ganske stor forskjell, også resten av Katalonia gjør det bedre enn landet. Mønsteret ligner på Italia, rikt i nord, fattig i sør, og så stor forskjell at det er som to forskjellige land.

Jeg spurte om flaggene og Katalonias selvstendighet. Den delen av samtalen ble fleipet bort. Men i røykepausen, på tomannshånd, tok duden opp temaet igjen og forklarte at det er ikke noe jeg kan snakke om mens hele laget er samlet. Selv var han katalaner og for selvstendighet, mens damene ikke var katalanere, hvis han hadde snakket om temaet ville det blitt uggen stemning. 

De var en fin gjeng, IT-folk som jobbet på Nissans spanske fabrikk. Quizen var på både engelsk og spansk, fire omganger med ti spørsmål i hver, og en joker som kunne doble en omgang.  

Det avgjørende spørsmålet var "What color is the female blackbird". Jeg nevnte at de fleste hunnfugler er brune, men sa også at jeg ikke hadde filla snøring på hva en blackbird er.* Det var tidlig i quizen og de visste ikke at nordmannen var quiznerd. Så de svarte hvit. Brun ville vunnet quizen, vi ble nr 2.

(*Jeg tror fortsatt at det er stær, men det er trost.)

Av bedre øyeblikk husker jeg: "hvilket land er 21 km langt, 6 km bredt og har store deler av inntektene sine fra tannindustri".

Foreslo Liechtenstein, siden jeg visste at de produserer mye gebiss.

Jeg følte at katalonerne så mer nordeuropeiske ut enn resten av Spania. Lysere hud og lysere hår. Jeg blendet inn greit visuelt, bortsett fra at mine antydninger til rødtoner fant lite resonnans i populasjonen.

Man har ikke nøyaktig kunnskap om folkevandringstiden, men mainstream teori går: Katalonia er samme ordet som Gøtaland og Gotland, altså goternes land. Visigoterne som flyttet inn da romerriket smuldret på 400-tallet kom østfra, men stammer fra stammen Thervingi, skandinaver som utvandret i retning dagens Ukraina på 200-tallet. 

Jeg tipper at den nord-europeiske utvekslingen med de britiske øyer tok av senere enn 200, slik at de skandinavene som bidro til den katalanske genpoolen der ikke hadde like mye irsk og keltisk blod i seg som det dagens skandinaver har. Bare en teori, altså.

Byrådet i Barcelona bruker en freshere språkdrakt en mange andre statlige organisasjoner.

Jeg fornekter andre hypoteser, jeg vil gjerne tro at dette er genuin offentlig kommunikasjon.

Her leter jeg etter den høye bygningen som heter Torre Agbar.

Fant den til slutt.

Forøvrig er det mye obligatorisk Gaudi.

Gaudi er en genial arkitekt. Jeg har sett La Sagrada Familia på bilder før, men å se den live la bokstavelig talt til en dimensjon. Det er mye snurrepiperier der som dette bildet ikke kan formidle, og som det er imponerende at en hjerne har greid å tenke ut.

Gaudis hus er så langt fra mainstream at de neppe ville blitt vedtatt i noe kommunestyre fra scratch. Demokratiske byråkratprosesser ender gjerne i mer konforme bygg. Gaudi lagde noen lyktestolper og mer streite privathus, og de så jo bra ut de, så kom søkkrike Güell og sponset mange av de sjukeste og flotteste prosjektene. Litt samme utvikling som Picasso, dyktig streithet -> anerkjennelse -> vill genialitet. 

Jeg lurer på hvor mange andre Gaudier verden har gått glipp av fordi det er for høy terskel å kanalisere inn millioner i byggverk som ligger langt utenfor normen. Sju av prosjektene hans er på verdensarvlista, det er like mye som hele Norge, og jeg skal ikke påstå at det er feil. 

For to år siden var jeg kaptein på Trondheims lag i QuizDan. Vi nådde finalen, hvor vi utrolig nok slo ut de regjerende mestrene El diablo, Thomas Kolåsæters lag. Vi stod igjen med Bodø, og hvem av oss som skulle få den store sekken lisenspenger skulle avgjøres med fem spørsmål i geografi. Meg i mann-mot-mann-duell mot Bodø-kaptein Sneve.

Jeg fikk spørsmålet "ved hvilken by ligger Montjuïc."

Jeg svarte Lisboa.

Jeg drar opp på Montjuïc og forsøker å se Lisboa. Det er klarvær, men det går ikke. Jeg har ingen sak.

Jeg finner mange av OL-anleggene fra 1992, og ellers mye park og skog. Ved en borg går jeg rett i posten, jeg visste ikke engang at de løp o-løp her.

Jeg dro til Barca alene for å få ro til å skrive, men jeg greier ikke holde meg unna quizzing vettu, jeg gjør ikke det. Denne herlige gjengen møtte hverandre på en i Spania svært populær app som heter MeetUp, hvor du finner folk som du kan finne på ting sammen med. De er tre katalonere pluss en franskmann, vi har sportsjournalist, mikrobiolog og kjemiker. De sier at jeg skal foreslå lagnavn. Det går som på QuizDan 2011, Dead Girls Don't Say No blir for lite prippent for laget, vi tar det uskyldsrene Basket Full of Puppies.

Pub-quiz i Barcelona passer nordmenn godt, for (i følge quizmasteren) det fins ikke en egen spansk quizkultur, den er importert fra de britiske øyene. Quizmastrene er typisk engelskmenn og irer, deltagerne er i hovedsak spanske. Og nordmenn er mer anglifiserte enn katalonerne. Denne kvelden på Michael Collins tar vi ledelsen etter å ha svart alt rett i første omgang og doblet den. Vi ligger rett foran det lokale mesterlaget gjennom omgang to og tre. Ledelsen ryker i spørsmål 32 av 40, da vi bommer på et spørsmål om hvilke to golfere som delte andreplassen i årets US Masters. Anglosaksisk nok det også, men alas. Jeg foreslår McIlroy, men han ble nr 4. Motstanderne har full kontroll.

Vi er et halvt poeng bak, men rett før slutt spiller quizmaster 'I'm an Albatroz' og vil vite hvem vi hører. Jeg greier å tvære ut Aronchupa av skallen. Det gjør ikke de andre.

Mine nye spanske venner er skikkelige arbeidsfolk som må opp neste morgen, de donerer premien til meg. En helflaske Whiskey, cirka det man får for å vinne hele sesongen i Norge. 

Du kan skimte noen av svarene på kladdearket under, Atomic Kitten måtte eksempelvis gjenkjennes fra deres cover av Eternal Flame. 

Konklusjon, sabla bra by. Helt i andre enden av skalaen enn fjorårets skrivetur-by, Napoli.