Røldag: Tom I. Knotten II

(Fortsettelse fra forrige røldag)

Vi er direkte inne fra klasserommet på Heimdal, og læreren sier:
- I dag skal dere få igjen heldags nynorsk. Dere hadde tre oppgaver. Den første lød: "Teikneseriefiguren Fantomet har hatt ein viktig rolle i norsk ungdoms opvekst. Det har og den norske lærarstanden hatt. Drøft likheter mellom Fantomet og læraran din." Det var bare du, Nils, som hadde tatt den oppgaven.
Læreren tar frem Nils' besvarelse.
- Det er jo ikke så bra det her da, under en side hva er det for noe, og jeg forstår ikke dette du sier om ånden som går.
Nils svarer med å puste på hånden og lukte på den.

- Den neste oppgaven lød ”Tolk maleriet skriket av Edvard Munch”. Den er det bare du som har tatt, Jens. Og jeg tror du har misforstått her. Skriket er et maleri. Sissel Kyrkjebø kom over hundre år senere. Og hvor mange ganger skal jeg si det, nynorsken din er jo bare tragisk, sier læreren.

- Jeg har med en beskjed fra far, svarer den dresskledde Jens, og henter opp en konvolutt fra stresskofferten. Lappen i konvolutten viser seg å være ikke fra far, men fra Norges Bank.

- Når jeg tenker meg om, så er jo stilen din veldig original. Og jeg har alltid ment at du har en nydelig syntaks og ortografi, sier læreren og gjør en rettelse på Jens' karakter.

- Den siste oppgaver har resten av dere skrevet, og den lød som dette: "Kva kan me gjere for å redusere forureininga?" Og jeg har jo ikke så store forventninger til dere, men jeg må jo si, det bar en fyr som skilte seg ut. Tom Inge, kan du komme opp, sier læreren. Tom Inge kommer opp.

- Se godt på denne karen. Han har nemlig skrevet en så eksepsjonell stil at skolestyret lurte på om de måtte utvide karaktersystemet, sier læreren.
- Å? sier Tom Inge.
- Ja. Men de innså til slutt at det blir for upraktisk med negative karakterer.
- Å.
- Men du har jo skjønt noe. Du har jo skjønt at hvis det blir færre biler, blir det mindre forurensning. Og det er jo i og for seg riktig. Men jeg er ikke enig i at det dermed er et godt tiltak å innføre venstrekjøring for trailere.
- Nei.
- Og syns du virkelig det er en god ide å dele ut gratis alkohol langs veiene så flere blir huket for promillekjøring.
- Nei, det kan kanskje bli for dyrt, ja, du har jo rett i det.
- Jeg kan jo lese litt av denne stilen.
"Eg trur ikkje at drivhuseffekta er noko farleg. Ein treng jo berre knuse alle drivhusa. Og ozonlaget er ihvertfall ufarleg, dei spelar ikkje i nokon av dei tre øverste divisjonane. Reiknskogen trenger vi ikkje å hugge ned, den forureiner jo nesten ingenting. Men det er på tide at staten legger ned nokon nærradiostasjonar så me får redusert denne forferdelege radioaktiviteta."
- Er du helt på jordet gutt!
Læreren returnerer stilen, Tom Inge går tilbake til pulten sin og sier
- Hva betyr denne rundingen?


I klippet: Magne Kollstrøm (Tom I. Knotten, stående), Morten Klungerbo (Jens), Gunvor Ekseth (læreren, stående), Ole Jacob Thorkildsen, Arnt Sigurd Solberg, Camilla Bekken

Dette er altså humoren min for 16 år siden. Neste røldag tar revyen en pause fordi jeg vil prøve meg på Sonitus' sommerkonkurranse.

Røldag: Tom I. Knotten

Musikk- og dramalinja på Heimdal Videregående Skole er anerkjent og respektert, den har bl.a. tatt de fire første plassene i norsk Idol. Det var en selvfølge at sjefen for russerevyen på Heimdal kom fra musikk og drama. Såpass selvfølgelig at klassens kandidat ikke en gang gadd å møte opp til valget.

Det utnyttet en sleip slimål fra skiklassen, som ganske enkelt stilte seg på et bord og utropte seg selv til revysjef. En måte å avgjøre valg på som har lange tradisjoner i Afrika og Sør-Amerika, og som gikk like glatt hjem på Heimdal.

Etter denne åpenbare tabben skrev jeg revyen i samme varme inkluderende stil, altså uten å konferere særlig med andre mennesker. Sånn går det når man har inkompatibel humor. Og det er denne revyen jeg tenkte å putte inn i Røldag-konseptet. Jeg vet ikke om det funker å blogge en revy, så vi tester med et par tre pilotepisoder.

Russerevy-halvåret husker jeg som et slit. Jeg suger som leder, prinsippet ’delegere’ har jeg aldri forstått, jeg hang over folk og plagde dem ned til minste detalj. Da vi fremførte verket var jeg for stresset til å nyte responsen jeg fikk. Men jeg husker et øyeblikk i en av de siste gjennomføringene da jeg greide å slite meg vekk fra backstage, gikk inn i den mørke salen, fant meg et sete og så min egen revy som en vanlig publikummer. Det var for meg høydepunktet. Jeg ser sikkert PR-kåt ut, men jeg trives best med å være bakmannen, han som har skrevet det som artisten mottar applausen for. Uansett hvor lite man har; det er når talent kan brukes til beste for andre at talent har verdi.

Revyplakaten (klikkbar):

Tom I. Knotten, scene I

Det var en gang en gutt som het Tom Inge. Han var fra Melhus. Foreldrene hans var brennende kristne, derfor satset de på å døpe sønnen sin. Men det gikk på dunken. For den dagen Tom Inge skulle døpes hadde presten smakt for mye på alterspriten. Derfor veltet han satsdunken som gutten skulle døpes i, og slik gikk det til at Tom Inge måtte døpes i vann. Dette gjorde at Tom Inge ble litt annerledes enn de andre ungene på Melhus. For eksempel drakk han melk til skolematen. Og da elevene fikk utdelt gjær og sukker for å lage boller, prøvde Tom Inge å lage boller.

Foreldrene klarte ikke å respektere gutten. De prøvde å gjøre bonde av ham, men han klarte ikke å se forskjell på en sau og en pute. Det eneste han kunne brukes til var fugleskremsel, der hadde han kjempetalent.

Foreldrene skjønte at han ikke kunne bli bonde, så de sendte ham til Heimdal. Dette er historien om Tom I. Knottens tre år på Heimdal Videregående Skole.

Bildet: Sissel Gravråkmo som fortelleren, Magne Kollstrøm som Tom I. Knotten