Spotify Sladrehank

Dypt inne i det kuleformede området øverst på kroppen er jeg dum. Det hadde vært greit hvis jeg var dum et annet sted, slik som på lilletåneglen, på Stadt eller på 1600-tallet, men jeg er altså dum i hodet. Når Spotify foreslår at de skal publisere all musikken jeg hører på direkte på facebookprofilen min, tenker jeg ikke for eksempel relevante ting som "nei", "særlig", "håper tvangstrøya sitter godt på den sjuke fyren som fant på dette", neida, jeg tenker JA KUL IDE, og uten noen form for konsekvensanalyse har jeg trykket "godta".

Så koser man seg med gorgoroth, satyricon, dimmu, burzum og mayhem. Men Spotify har feller. Søker man opp en godsang på søkelisten, vil søketreffene under være helt i hytt og pine uten hensyn til sjanger. Er man på leting etter en lun og fin Burzum-sang, koster det ikke Inger Lise Rypdal en kalori å ligge og vake som gjedden i sivet.

Man setter på sangen man skulle ha, så går man kanskje til et annet rom for å hente en kopp kaffe. På Spotify, sekunder senere, er Greven ferdig med å levere sitt mørke budskap. På Facebook, umiddelbart, er skandalen et faktum. Hele verden får vite.

Når facebookprofilen min nå er full av denne typen meldinger har det kun med slike ulykker å gjøre. Jeg er egentlig beinhard tvers igjennom, jeg lytter kun på drapsmenn som voldtar instrumentene og stemmen sin.

Argh. Jeg har aldri kunnet ljuge til deg. Jeg hører på Justin Bieber fordi jeg LIKER musikken til Justin Bieber! Er det greit? Jeg henger i intellektuelle miljøer, hvor kommersiell popmusikk skys som pesten, og jeg lytter til intellektuelle skyskrapere som Selena Gomez:

There's no way to describe what you do to me
You just do to me
what you do
I, I love you like a love song, baby I, I love you like a love song, baby I, I love you like a love song, baby And I keep hittin' repeat-peat-peat-peat-peat-peat

Før var dette en familiehemmelighet som bare mine nærmeste kjente. Nå, takket være Spotify sladrehank, er det der ute.

Du tror dette er musikk som ikke gir motstand og glir tvers ned? Musikk for folk som vil ha det enkelt og mykt, folk som går i fløyelsklær og silketruser? Bull Shait. Hvis du vil se musikken du liker live, får du med deg noen og går på konsert. Hvem skal jeg gå på konsert med? Selv om jeg i følge bestselgerlistene hører på den musikken som flest mennesker hører på, er det ingen av mine venner som har denne musikksmaken. Vennene mine kjenner imidlertid noen:



De er typisk i barneskolen og har facebookprofiler som ser sånn ut:

.
Som voksen mann skaper man seg masse trøbbel, forakt og motstand ved å høre på denne musikken. Det er langt mer hardcore enn å høre på geriatriske rockere fra forrige århundre.

Så hvorfor? Jeg er ikke inne i dette fordi jeg tiltrekkes av søte unge gutter og glatte brystkasser. Jeg er ikke belieber eller directioner, jeg er en melodijunkie. Folk forteller meg at teksten i en sang er viktig, ja det er den, men som INSTRUMENT. I referenget som jeg refererte til får Selena sunget ordet 'love' seks ganger på rimelig kort tid. Stavelsen 'love' er en positiv lyd som bidrar til musikkopplevelsen på linje med rett tone spilt på en gitar. Poptekster inneholder mange slike positive buzz-ord. At det henger sammen meningsbærende er ikke så viktig, er jeg ute etter tekster som gir meg mer perspektiv på tilværelsen søker jeg dem på andre arenaer enn popmusikk.

Popmusikk i dag fungerer som fotballag, men mens fotballagene er kjent under lagnavn, er popmusikken kjent under navnet til spissen, typisk sangeren, mens resten av laget er ukjent. Et sted i motoren bak Justin Bieber finnes geniet som har lagd melodiene, hva vedkommende heter aner jeg ikke. Men når Rosenborgspissen skifter fotballag fortsetter jeg å holde med Rosenborg, ikke spissen, og sånn er det for meg med musikk også. Britney Spears og Madonna startet på lag jeg likte, så kom noen fatale klubbskifter, og da er det ikke noen nåde fra min side, for min beundring er ikke rettet mot den som fremfører verket, men mot skaperen. Folk som hører klassisk musikk bør skjønne den biten.

Men det er ikke noe forståelse å hente. Det er et fritt land, jeg er fri til å dukke opp på Justin Bieber-konsert alene, og rage over småpikene. Men det kan misforstås. Jeg er redd for at onkel Politi henter meg og plasserer meg i baksetet ved siden av en mann som har hull i lommene og liker å henge utenfor barnehager.

QuizDan: Behind the Scenes

Så går man rundt på NRK-huset og skuler på hverandre igjen. Det er  semifinale i QuizDan, og vi i Trondheims bylag skal møte Lillestrøm og Sandnes. Vi kunne jo ha slappet av og pratet jovialt med konkurrentene, slik vi gjorde før innspillingene i 2011. Petter fra Lillestrøm kunne sagt, hei Eskil åssen går det, og jeg bare bra og Petter kunne sagt er det noen kategorier du gruer deg til og jeg kunne sagt ja jeg har ikke filla snøring på opera håper jeg ikke skal frem på opera Petter, blir det opera så kommer jeg til å bli pulverisert og så må de koste Esquilpulver ut av studio og mange år etter når barnebarnet til Justin Bieber skal intervjues av oldebarnet til Skavlan, og Bieber junior forlanger at stolen hans skal stå inni hjørnet, så kommer de til å finne Esquilpulver.

Men Quizdan 2013 har et taktisk element. La oss si at vi tar en samtale som den over. To timer senere kan vi stå der i studio, bare Petter og jeg er igjen og vi skal ta de fem avgjørende spørsmålene. Petter skal velge hvilken kategori vi begge skal frem i. Han kan velge mellom kategoriene blogging, trøndere og opera. Da blir Petter mørk i blikket og gjør det han må gjøre, han er ikke dum og han vil til finalen, og så må min gamle mor i Trondheim gråte seg gjennom seansen mens sønnen sleper familienavnet fram og tilbake gjennom søla i beste sendetid.

Så vi skuler. Eller, vi prater, det er jo fine fyrer dette, men man vet at det er ting man ikke skal si så mye om, selv om man tenker mye på dem, så det blir en rar stemning.


NRK vil vite hva arbeidstittelen min er, det skal stå navn og tittel på skjermen. Jeg sier Technical Writer. Dan Børge sier, det er jo engelsk, det går jo ikke. De vil ha det på norsk. Så jeg må være teknisk forfatter. Men databransjen er internasjonal, jeg har aldri hørt om noen som kaller seg teknisk forfatter. Det føles litt sånn:
- Hvor er du fra?
- Jeg er fra Southampton
- Det går jo ikke.
- Men jeg er fra Southampton
- Ser vi ut som om vi driver Engelsk Rikskringkasting?
- Nei ...
-  Nemlig. Så du er fra Sørskinketonn.

 Jeg vil ikke bruke tid på det, de kan presentere meg som Esquil, Apenes Konge for alt jeg bryr meg.


På VGD gikk ryktene om at Lillestrøm er bedre enn Trondheim. Jeg var også mest redd for Lillestrøm, de er erfarne quizzere, de tre gutta på laget deltok i quiz-NM før jeg hadde vært på min første pub-quiz. Men i generalprøven skremmer de oss ikke. Lillestrøm ryker først, de får 10 poeng mens Sandnes får 12 og vi 17. I del to av generalprøven skal alle på laget frem en for en. Vi velger kategorien 'kroppen' og Sandnes har to tannleger. Dårlig plan. Sandnes henter nesten igjen oss. Men vi vinner generalprøven. Vi tar det som et godt tegn.

Alvoret er i gang, og det starter som alltid med fem ja/nei-spørsmål om underholdning. Ungdomsavdelingen vår, Ragnhild (21) og Vegard (24), bærer laget på ryggen gjennom denne fasen. Igjen nagler vi fem av fem, som vi har gjort hele veien på disse spørsmålene. Lillestrøm får en bom, Sandnes er også rent igjennom.

Vi får vite temaene. Champions League, Sko, TV-krim, Romfartshistorie, Knudsen og Ludvigsen, Næringsliv og Politiske dikt. På to av disse temaene skal vi sende frem en spiller som må quizze individuelt.

Vegard skal definitivt frem på Champions League, det er bullseye for ham. Det andre valget er problematisk. Ragnhild tilbyr seg å gå frem på TV-krim. Det er en fin mulighet, men hun kan få to spørsmål fra 1984 og 1972. TV er ikke like holdbart som musikk og film, TV-seriene fra 60- 70- og 80-tallet forsvinner ut av den kollektive bevisstheten, hvem har egentlig god oversikt over hva som gikk på TV før de ble født?  Vi er veldig i tvil, men velger å spille meg på romfartshistorie.

TV-krimmen kommer først, vi får to spørsmål om nye TV-serier. Jeg har feilkalkulert. Men til gjengjeld er de så vanskelige at valget nok ble rett. Bare Sandnes klarer det engelske navnet på serien Forbrytelsen. Det andre spørsmålet, om Mord og Mysterier, er det bare Vegard som klarer i hele studio.

Romfarten kommer. Jeg daler ned over solo-quizstasjonen som en ørn over byttet. På det første spørsmålet, hva var den første romfergen, starter jeg med å skrive feil svar på instinkt (Discovery), tenker meg om, sletter det og skriver det riktige (Columbia). På nittitallet var jeg overtent i TV-studio og ville vært happy bare for å greie å tyne ut en romferge. Nå har jeg større selvtillit i TV-quizer, hjernen er krystallklar og jobber lynfort, jeg kommer nær mitt beste meg.

Så vil Dan vite hva sjarken til Laika het. Jeg vakler mellom Sputnik og Vostok (som var Gagarins sjark). Jeg kommer til at det var en Sputnik, men er usikker på tallet. Når et tall skal gjettes liker jeg å holde det binært, altså gå for 0 eller 1. Men Sputnik 0, så artige var Sovjetunionen aldri. Jeg gjetter Sputnik 1. Svaret er Sputnik 2. Det holder ikke mot Petter fra Lillestrøm. Men vi har rykket fra Sandnes, de har bommet på begge, vi er i delt ledelse.

Vi har fått kategorien Sko, og Sandnes har en skoselger på laget. Men de spiller ikke henne frem solo. Det forundrer oss, og antagelig tapte Sandnes noen poeng på det valget, siden romfartsmannen deres ikke leverte. Det skal vi ha, alle på laget er villige til å gå frem. Jeg har fryktet sko-kategorien, men vi klarer en av to spørsmål, og jeg får en følelse av at vi skal overleve. Vi ligger ett bak teten, men vi har igjen Vegard på Champions League.

For å forberede den som skal frem på en kategori, pleier resten av laget å bruke pausene til å brainstorme rundt temaet. Først snakker vi litt om finalen i 2012, Chelsea-Bayern München, hvem som vant,  resultatet av straffesparkkonkurransen og hvem som bommet på den avgjørende straffen. Alt jeg prøver å drille Vegard på er han stålsikker på, jeg må lete etter et sted jeg kan bidra, så jeg tenker, hm, jeg er en gammal trønder, vi tar noen gamle trøndergreier. Det blir en runde med repetisjon av Milan-Rosenborg i 1996. Vi går igjennom de to norske målscorerne og litt annet snacks sånn som datoen for kampen.

Vegard går frem. Han får 'hvem vant CL i 2012', og 'hvem scoret det avgjørende målet i Milan-Rosenborg'. Han ville klart begge i søvne. Men det er godt å se at prosessen vår ikke er helt på jordet.

Vegard tar oss opp i tet, Lillestrøm bommer på Chelsea. På den siste kategorien, politiske dikt, fortsetter Lillestrøm å trøble, og laget som ledet to kategorier før slutt er plutselig ute av programmet.

Vi leder med tre poeng på Sandnes, men det betyr at Sandnes har fordelen av å velge sist. I generalprøven tok de inn cirka tre poeng i samme situasjon.

Hver av oss skal frem og svare på fem spørsmål individuelt, nesten som en skiskytterstafett. Taktikken i denne delen er noe vi har øvd mye på. Jeg aksepterer at vi kan ryke ut av QuizDan på kunnskap, vi konkurrerer iblant mot lag som har quizzet tre ganger så lenge som oss, og det er ikke et forsprang du henter inn over natta. Men jeg har lovt laget mitt, vi skal ikke ryke ut på grunn av dårlig taktikk. Vi har terpet og trent for å kunne gjøre gode valg under press.

Dan Børge leser kategoriene. Under denne delen har vi fått mye kjeft fordi vi (ok da, jeg) begynner planleggingen mens Dan Børge ennå prater, og dermed snakker i munnen på ham. Så vi har utviklet et enkelt tegnspråk for å kommunisere hvordan hver av oss liker kategoriene.

Vi har fått Fylker, Harry Potter, Insekter, Norsk Tipping, Språk og 30-tallshistorie. Ragnhild liker Harry Potter, og Terje er guru på norsk geografi. Dette er de to sterkeste kortene våre og de vi skal spille. Harry Potter er gull, der kan folk være helt blanke. Jeg har lyst til å spille Ragnhild til slutt, når Sandnes står igjen med to, det er ikke sikkert de godt voksne tannlegene er bevandret i Harry Potter. Men det er et problem. Terje er vår mann på dyr. Og hvis vi spiller han først blir vi sårbare på insekter.

Så Ragnhild går først. Dama på Sandnes møter henne. Det går bra, 4-3 til Ragnhild, men teknikken snyter Ragnhild for det femte poenget, og det blir en lang krangel. Dan Børge skjønner ikke at Ragnhild er misfornøyd med å bli fratatt det femte poenget istedet for å være hæppy med å vinne 4-3. Jeg skjønner Ragnhild veldig godt. På TV blir hele krangelen klippet vekk, men Dan Børge refererer til situasjonen ved å si 'selv om hun sikkert kunne klart fem'.

Sandnes spiller insekter. Det er vår skrekk. Det betyr at Terje må opp, og det betyr at vi mister muligheten til å bombe dem med Terje på Fylker. Men Terje klarer ihvertfall alle insektene, og vi har fem poengs ledelse.

Så er det vår tur til å velge, og Vegard kan velge det han liker best. Han går for Norsk Tipping. Han må møte stjerna på Sandnes, den 29 år gamle advokaten Brage som har imponert alle. Gutta får vanskelige spørsmål, ihvertfall for meg, men Vegard klarer 4 av 5. Vi har en fire poengs ledelse når jeg skal opp.

Språk er kategorien jeg minst vil ha av de tre som står igjen. Og igjen velger Sandnes det vi minst vil ha. Bra spilt, Sandnes. Men jeg trenger bare to rette.

Jeg klarer spørsmål 1. Deretter får jeg et spørsmål hvor jeg må gjette. Det handler om et utdødd språk som ble snakket på norddelen av de britiske øyer fra 1100-1700. Anglo-normannisk er et av alternativene. Det antar jeg er sprøyt, det er ikke en beskrivelse som er egnet til å skille språket fra engelsk, som ble formet i blandingen av anglere og normannere. De to andre alternativene, piktisk og norn, var hipp som happ for meg. Begge er utdødde språk fra dette området, men piktisk er noe eldre, pikterne er gjengen som romerne bygget Hadrians mur for å holde ute. Det visste jeg ikke da. Jeg gikk over i ren gaming. Spørsmålslageren har stått med enten piktisk eller norn som rett alternativ, ut fra det har h*n laget det gale alternativet anglo-normannisk. Hvilket er mest sannsynlig som inspirasjonskilde til det, jo, norn. Jeg svarer norn.
Langskuddet går inn. Vi er i finalen.

Det tar litt tid å komme ned på jorden igjen, det bobler i hodet. Programmet er over og festen har begynt. Jeg får såvidt krøstet frem nok åndsnærværelse til å svare på spørsmål tre. Språkspørsmålene går inn en for en, og vi vinner 37-31. 37 poeng er tangering av det vi hadde i kvartfinalen, da vi vant 37-29, og et tegn på at vanskelighetsgraden ikke er skrudd særlig opp til semien. Dan Børge sier at det er den største seieren han kan huske i årets QuizDan.

Det kommer en individuell del hvor hjernen min bare holder en skygge av ytelsesnivået den nettopp hadde, jeg bryr meg ikke nok. Jeg ligger bra an etter første del, hvor Ragnhild ryker ut. I andre del snubler jeg på ting jeg kan, og må ut i tie-break mot Vegard, men berger på grunn av den kroatiske halvøyen Istria. Den hadde både Vegard og jeg på en av treningsquizzene våre, men det var jeg som rettet de spørsmålene og jeg fikk dermed repetert det mest. I de siste sju spørsmålene merker vi at vanskelighetsgraden er skrudd opp, og Terje som leder er uheldig med alt han må gjette på. Jeg er heldigere både med spørsmål og med gjetting på Olav Akselsen, og jeg får 10.000 kroner.

I april er det finale, vi møter et annet bylag og et mesterlag. QuizDan 2013 er en hybrid, det kan sammenlignes som en konkurranse mellom landslag og klubblag i fotball, men hvor klubblagene får lov å velge spillere først. Så Barcelona kan stille med Messi, Xavi, Villa og Iniesta, deretter får landslagene plukke sine folk blant de som ikke er med på et godt klubblag. Vi tror vi har en fair sjanse til å slå det andre bylaget i finalen, for å slå mesterlaget skal vi ha flaks.

Alle bilder: Erik Dyrhaug

Europamesterskapet i Quiz

Jeg sitter i en søylehall i Brügge og har frivillig skoleprøve. Rundt meg har jeg de mest kunnskapsrike menneskene i Europa. Det er EM i Quiz.

Quiz er en stor sport, viser det seg. Hvor stor skjønte jeg ikke før jeg kom hit. Jeg driver med Scrabble, orientering og quiz. Som scrabblespiller ser jeg vel sånn passe gjennomsnitts ut, plassert på en vekt. For å være orienteringsløper er jeg et dissende lass av spekk, flesk og ister som man knapt skulle tro var istand til å stabbe seg gjennom skogen. Men så tar man altså dette matvraket og flytter det inn i det internasjonale quizmiljøet, og vips, han er mager igjen, faktisk litt skrantete.

Hvor tar de alt fra? Ja, det er en sport som utøves sittende, med lite fysisk bevegelse, men det kan man si om Scrabble også. Det som skiller quiz fra Scrabble, det som gjør at quizzerne veier mer, er ikke ruging av stol. Det er øl. Quizsportens kobling til alkohol er såpass tett at selv her under EM har vi bonger på bordene som kan fylles ut så vi får i oss de mengdene vi skal ha. Vi krysser av for ølmerke og ølmengde, så flytter vi fokus til neste spørsmål mens vi holder lappen i været. Bartenderen kommer og henter lappen stille. Når han returnerer med varene skal det betales i sjetonger, ikke noe roting med sedler og vekslepenger. Hele systemet er konstruert for å maksimere antall øl per forstyrrelse.

Og det kan høres useriøst ut, bare tenk om langrennsløperne, jeg mener, DER er Bjørgen over på vinen, hun hyler den rett ned på vei inn til skibytte, hun nøyde seg altså med tre øl i dag før hun oppgraderte, og hva tror du, Torgeir, det er rutinert er det ikke, men neiognei, nå kommer det en melding fra skogen, Nordthug har drukket klister og smurt med karsk, og der snubler Bjørgen ut på tredjerunden uten staver og med den ene skien festet bak frem.

Men kan man derfor avfeie quiz som seriøs sport? Neida, quizzerne er seriøse de. Mye av karrierene til disse menneskene har foregått i beruset tilstand. Hvis man har vært beruset vil man neste morgen iblant oppleve en viss diffushet når man forsøker å gjenkonstruere detaljene i det som skjedde kvelden før. Det vil være null respons fra harddisken når man forsøker å huske hvem man klinte med, hvem man klinte til, eller svaret på spørsmålet om Kevin Kline.

Forskning sier imidlertid at når man våkner etter en fuktig natt vil alt som skjedde være lagret i skallen, det er bare ikke aksesserbart i edru tilstand. Om man igjen lar seg beruse, derimot, vil minnene velte frem. Følgene av dette er at en seriøs quizzer i løpet av en quiz må svelge unna som en druknende, jobbe seg gjennom flest mulig gamle nivåer av beruselse, for å hente frem den tilhørende kunnskapen.

Når Dæhlie ble støttet sjanglende ut av arenaen etter femmila, ble han hyllet for sin innsatsvilje. Når en av de norske deltagerne under quiz-EM måtte støttes sjanglende ut av arenaen da den første dagens konkurranser var over, fortjener han samme respekt. Det er gutta sine det, gutta som går i kjelleren for fedrelandet.

Opp og nedturer for det norske quizlandslaget. Her slår de storfavoritten England i semifinalen:

Og her får de en skikkelig blåveis mot Finland i finalen:

Toaletikette

Vondelpark, Amsterdam, november 2011. Jeg rusler inn på toalettet. De kan tilby fire urinaler, alle ledige. Jeg velger nummer tre, og innleder prestasjonen min. Halvveis kommer en annen mann.

Det fins normal oppførsel, og for hans del skal denne situasjonen brøle "URINAL EN" med megafon og neonlys. Det er det eneste valget som ikke fører til at vi blir stående ved siden av hverandre. Det er like selvfølgelig som å gå på føttene og ikke på alle fire.

Det fins unormal oppførsel, sinnssykdom, psykopati, rallende sikling og tvangstrøye. Herunder sorterer valgene urinal to og urinal fire. Og denne fyren går besluttsomt inn for urinal fire som om det stinkende pisskrateret var et forgylt Shangri-La.

Alt jeg vet om kisen som nå står tjue centimeter fra meg med kuken sin i nevene, er at han ikke bekjenner seg til den uskrevne traktaten som 99,99% andre menn overholder. Jeg kan ikke vite hva mer han er troende til. Naturen opererer med en uhyggelig syltynn linje fra å riste tissen og til å gi seg selv gleder. Hvordan kan jeg stole på at en slik fyr holder seg strengt til business på det punktet? Snart føler han kanskje at forholdet vårt har nådd punktet hvor det er naturlig at jeg drikker urinen hans. Jeg er på stresstoget, neste stasjon Panikk.

Etter det initielle overtrampet følger han normal kutyme. Vi pakker sammen, vasker hendene i stillhet, forlater toalettet, ser hverandre aldri igjen. Antagelig var han en rimelig normal fyr. Antagelig ble min sinnsro frarøvet meg helt unødvendig. Men det er andre gang på kort tid at denne typen mikrovoldtekt rammer meg. Dette holder på å skli ut, karer. Det er på tide at vi går igjennom reglene.

For å illustrere situasjonene trenger vi en notasjon. O er ledig pissoir. X er opptatt. Eksempelet ovenfor ser da slik ut:

Doen før jeg kom: OOOO
Jeg går inn til skyting på skive 3: OOXO
Tvilsom fyr kommer: OOXX

Du vil for alt i verden ikke ha en X og O ved siden av hverandre.

Først inn til skyting

Hva om du er først inn på toalettet? Når du kommer inn til en situasjon med et partall antall urinaler, og ingen er kommet før deg, er det irrelevant hvor du stiller deg. Men vurder denne situasjonen: OOOOO. Stiller du deg slik: OOXOO, kan dassen takle to gubber til før noen må stå ved siden av en annen. Stiller du deg slik: OXOOO, har du effektivt halvert den ledige kapasiteten.

Den generelle regelen er, ved et oddetall antall urinaler, still deg på et oddetallsnummer. Viktig med tre eller fem urinaler, men kommer du alene inn til 13 urinaler trenger du kanskje ikke telle dem før du velger. Hvis ikke en busslast fra Titanofestivalen bremset ned utenfor akkuart i det du gikk inn. Da kan man huske at det alltid er riktig å ta den lengst ut på siden.

Nummer to inn til skyting

Stort sett plankekjøring, skygg unna kisen som står der. Men i noen tilfeller kan det være lurt å ha hjernen påslått. La oss si at du kommer til OOOOOOX. Da er XOOOOOX og OOXOOOX bedre enn OXOOOOX, den siste halverer kapasiteten på samme måte som scenarioet vi diskuterte i forrige avsnitt. OOOOXOX er i teorien god. I praksis mener jeg Nei, Nei, N E I. Med så mange dasser til rådighet leker du med veldig farlige krefter når du stiller deg bare to urinaler unna.

Nummer tre inn til skyting

La oss si du kommer inn til OXOXO. Og du har sett at han på skive fire stilte seg opp sist, altså er det han til venstre som har føkka opp. Du blir nødt til å stå ved siden av minst en annen mann, men hvem skal du velge?

OXXXO er for tøysegutter. OXOXX er fristende, siden du da parer opp med den antatt mest normale av de to. Men du skal likevel velge XXOXO. Litt fordi han som begynte først blir ferdig først. Og litt fordi du skal straffe brødhodet som ikke telte urinaler før han stilte seg opp. Her er det faktisk lov med usedvanlig bred stråleføring. Skoa hans er et tillatt mål.

Wordfeud-turneringer

Wordfeud er et spill for smart-telefoner. Ganske mange har fått dilla på dette, deriblant meg. Så jeg har stiftet en turneringsliga. Du finner den på wordfeud.aasmul.net.

Trykk 'Påmelding' for å melde deg på. Du starter i nederste divisjon, systemet er slik at alle spiller mot folk på sitt eget nivå. Hvis du gjør det sterkt kan du rykke opp.

Den kollektive sorgen

Jeg er overrasket. Jeg skulle ikke føle slik som dette, ikke så lenge. Jeg har absorbert fæle nyheter på TV i tredve år, mennesker jeg ikke kjente har dødd, jeg kan ha tatt det innover meg, blitt trist, men alltid gått videre.

PS, forresten, denne teksten er et forsøk på å prossesere noe, ikke ment som mitt bidrag i NM i sorg. Hvis du ikke tenker særlig mer på Utøyamassakren nå, en uke etter, så Gud velsigne deg, lev livet ditt, ingen skal redusere deg som menneske for det. I den grad vi har noe valg bør vi alle prøve å komme dit du er.

Men jeg er ikke der ennå. I går fikk dette galleriet meg til å gråte på arbeidsplassen min. Jeg sliter i dag også. 22.juli var som å gå på gata og falle ned i et kumlokk, det gikk fra lys til mørkt på ett sekund, og jeg er der nede ennå og ser ikke veien ut.

Jeg går rundt og sutrer for meg sjøl, tankene mine bærer sørgebånd. Jeg flykter inn i jobb. Kjæresten min flykter inn i Harry Potter, jeg savner henne. Sorg er ikke den mest romantiske følelsen å dele.

Så hva er dette grå teppet inni oss? Jeg kjente ingen som ble drept og knapt noen som kjenner noen. Jeg skulle gjerne sagt noe vakkert som at 'tankene mine går til de etterlatte', men de aller fleste tankene mine gjør jo ikke det. De etterlatte har en miste-ung-person-sorg pluss miste-noen-brått-sorg pluss den kollektive sorgen vi alle føler, det må være en apokalyptisk supersorg. De har rett til å sørge, hvilken rett har vi andre? Vi som aldri har sett eller snakket med en eneste av de som døde. Du kan ta bort eller legge til så mange navn du vil på dødslisten, vi ville ikke merket forskjellen. Hva syter vi over?

Jeg tror at vi henger sammen i sjelene våre, alle sammen. Når vi går på gaten ser vi ut som en og en, men på sjelenivå tror jeg vi er et nett, en sammenhengende enhet. No Man Is An Island. Jeg tror at under alt som bedøver oss i dagliglivet, alle småkranglene og konfliktene, bærer vi på en kjærlighet til hvert enkelt menneske. Det er den kjærligheten vi har vondt i nå.

Denne smerten betyr også at vi elsker millioner. Og den betyr at millioner elsker oss.

Unnskyld, Fremskrittspartiet

Jeg føler det samme sinnet mot Fremskrittspartiet som Petter Nome må gå canossagang for. Jeg skjønner at det ikke er greit. Jeg skjønner at FrP trolig var den mest moderate gjengen ABB var borti, og at det er en grusom ting å dytte dette på en bevegelse som spiller etter demokratiske spilleregler.

Men jeg ER sint på FrP, jeg kan ikke hjelpe det, jeg er sint på voldsretorikken deres, det er de som alltid vil ty til våpen når det er mulig, de er alltid først inn i den væpnede konflikten, alltid sist ut. De vil løse internasjonale konflikter ved å putte kuler inn i menneskekropper, vel, dette er sånn det ser ut.

Jeg er ikke sint på Siv Jensen spesielt, det er ikke hun som har bygd partiet, jeg er kanskje mer sint på Hagen og de han har hatt med seg på ytterfløyen. Akkurat nå føler jeg at Hagen gjennom en mannsalder har brukt sitt enorme politiske talent til å gjøre det stuerent å være en kald, kynisk egoist.

Det er antagelig urettferdig mot Hagen, og jeg tror ihvertfall ikke alle i FrP er kyniske egoister. Jeg tror det er mange flotte mennesker i FrP, jeg tror det var mange fra FrP i folkehavet som stod med roser på Rådhusplassen. Jeg er skikkelig kjip som er så sur på partiet deres nå.

Guns & Roses

Det er blomster og geværer i de regnvåte gatene. Oslohimmelen gråter med oss. Jeg er matt og utslitt av nyhetene, mitt indre landskap er fargeløst, jeg har en klump i magen. Bak sperringer står militærmenn med geværer. Mange kvartaler av byen er avlyst.



For to dager siden, da jeg gikk av bussen, ble jeg møtt av en vegg mennesker som panisk prøvde å komme seg på. De ville ikke slippe meg av først, slik de pleier. Stemmer traff mobiltelefoner og gikk i oppløsning, lukten minnet om røyk og krutt. Utenfor var rutene knuste.

Jeg gikk nedover Brugata, ansiktene nære smellet var grå, dystre og blodløse. Jeg trengte å se et smil, som et holdepunkt, som flyvertinnen som sier at alt er normalt, bare litt turbulens, skal det være en cola.

Hjernen min greier ikke nøste opp de logiske linjene bak hvorfor et folk som akkurat nå er kvalme av våpen trenger å få se våpen på hvert gatehjørne.

For all del, Statens bevæpnede menn har vært flinke, du skal ha bra guts for å gå ut på en øy og fange en som nærmer seg tresifret bodycount. Så, OK, de kan få låne byen noen dager. Bare ikke la dette bli starten på et annet Norge, med jern, gjerder, pistoler, røngtenscan, overvåkning og metalldetektorer, ikke gi oss hundre daglige påminnelser om ondskap, slik ABB ble minnet om al quaidas ondskap og fikk styrket sitt skrudde verdisett hver gang han skulle ta fly.



Vi er et folk av bra mennesker. Ikke la en gal mann få oss til å miste tilliten til hverandre.