5. august 2006

Kjønnskvotering

De største bedriftene i landet skal etterhvert få minst 40% kvinner (og menn) i styrene. Kvinnene skal kvoteres inn. Jeg liker idéen fordi:

- Jeg har sett lite forskjell mellom kjønnene når det gjelder dyktighet i ledelse. De dyktigste mennene er forhåpentligvis allerede i styrene, så valget står her mellom å ta inn de dyktigste kvinnene eller de nest dyktigste mennene i miljøene man rekrutterer fra. Da må de flinkeste kvinnene i lengden være et bedre valg enn de nest flinkeste mennene.

- Kvinner er i gjennomsnitt mer opptatt av miljø, dømmes sjeldnere for økonomisk kriminalitet og er (antar jeg) mer kritisk til involvering i krig. Jeg er riktignok ikke sikker på at det blir gjennomsnittskvinnen som kommer inn i styrene, men jeg har likevel håp om at kvoteringen kan gi mer styring "med hjertet".

- Å bryte opp Gutteklubben Grei er gunstig. For den saks skyld kunne man like gjerne kvotert inn samer, innvandrere eller postfunksjonærer, det er heller ikke mange menn som har innpass i den klubben. Jeg tror ikke denne klikkdannelsen er bra for utviklingen av bedriftene, og at utviding av miljøet er gunstig.

- Jeg synes foreløpig myndighetene har lagt seg på en smidig linje, uten å presse frem endringen for raskt.

Så kan man innvende at 40% kvinner i styrene blir en pyrrhosseier, all den tid eieren likevel bestemmer. Man kan sammenligne det å kvotere inn kvinner i styrene med å kvotere inn Per Chr. Foss som finansminister i dag. Høyremannen kan fullt lovlig plasseres som minister i en rødgrønn regjering, men han blir da nødt til å føre rødgrønn politikk, hvis ikke kaster stortinget ham ut igjen. Altså er effekten liten. Et styre som trosser eierne beholder ikke jobben lenge. Men litt effekt er bedre enn ikke noe.

Generelt er det vel ingen som ønsker kjønnskvotering, eller annen kvotering, for kvoteringens skyld. Den vil alltid oppleves urettferdig fra noens ståsted. Men når kvoteringen fjerner enda større urettferdigheter, er det bedre å kjøre på. Så får vi håpe at vi en dag oppnår et samfunn hvor kvoteringer er unødvendige.

Dette var første del i en serie på tre om temaet kjønnskvotering.
Del 2 handler om overdreven kjønnskvotering, og del 3 om underdreven.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Det er ingen som sier noe når mannelige førskolelærere får jobb foran litt bedre kvalifiserte kvinner.

Det er jo bare så fint og flott.

Nissemann sa...

Nei hør nå her, Sadie! Det er såpass viktig at barna i en barnehage får mannlige forbilder i en omsorgsrolle at det ikke går an å snakke om "bedre kvalifiserte kvinner"! Altfor mange barnehager har 100% kvinner, men det snakkes ikke om å gi gutter tillegspoeng ved opptaket til førskolelærer-utdanning av den grunn. Men jenter får tilleggspoeng for å søke på ingeniørstudiet...

Esquil sa...

Som ingeniørstudent satte jeg pris på at damene fikk ekstra opptakspoeng på datalinja. Den hadde kjønnsfordeling som i en mannedusj.

Anonym sa...

Alt for mange kvinnelige leder slutter etter kort tid eller ønsker å redusere stillingen, på grunn av familien.
Til nå har det, der jeg selv har vært og arbeidet og med selvsyn kunnet konstatere at det faktisk er sånn, vært temmelig bortkastet med kvotering. Man må kunne prioritere makro foran mikro skal det være noen vits å prøve seg som leder.

Mulig dette er et spørsmål om inngrodde kjønnsroller som tar århundrer å forandre.

Esquil sa...

140 norske menn har mer enn 20 styreverv. Ikke fortell meg at de da kan følge opp alle på en skikkelig måte. Hvis man setter en begrensning på hvor mange styreverv karene i gutteklubben kan ha, er man langt på vei til å ha ryddet plass til damene.

En ung mann uten kontakter er uansett rimelig sjanseløs på et styreverv. Da er det bedre for ham at noen kvinner fra hans generasjon slipper inn enn at gubbene fra generasjonen ovenfra styrer alt alene.

Dessuten er det noe herk å sitte i et styre. Men det er en annen sak :)