19. august 2006

Mine ti dårligste prestasjoner: Plass 7

Karaoke

Jeg har bedret meg, men i tenåra trodde jeg synging handlet om å lage mest mulig lyd. Jeg sang så stygt at musikklæreren kastet meg på gangen da klassen skulle ha allsang fordi han trodde jeg prøvde å sabotere. Jeg sang så stygt at bartendere og diskjockeyer pleide å kutte strømmen til karaokeutstyret halvveis i sangen når jeg fikk tak i det.

Men rett etter en konsert i Asker var ingen der til å redde tilskuerne. Da bandet hadde forlatt scenen klatret jeg opp og grep mikrofonen. Jeg hadde med to kompiser opp til å kore på referenget, versene sang jeg solo og a capella for et tresifret antall tilhørere. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg vet om mer perverse sangtekster enn den jeg sang. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg var full. Men det kan jeg ikke. Denne kvelden var det ikke snakk om å ta den helt ut, denne kvelden handlet det om å rive den av og veive den over hodet.

5 kommentarer:

Habben sa...

Flott! jeg aner en viss nedadgående progresjon i elendigheten, ser fram til neste kapitel.

Hjorthen sa...

Våre helter i Eldkvarn pleide i sin ungdoms vår å storme scenen på konserter mens bandet hadde pause, hive på seg instrumentene og rocke på i de sekundene de klarte før de ble kastet ut.

Det ble jo folk av dem til slutt, men jeg er neimen ikke sikekr på om det er håp om det samme for ditt vedkommende...

Esquil sa...

det går nedover med gamle helter vettu, habben :)

hjorthen: nei, det er nok for sent nå.

Iversen sa...

Denne serien er det beste siden ferdigkappa brød! Det er nesten så en vurderer å plagiere (men nei, det vil bli for flaut).

Nissemann sa...

Du er tøff som våger, Esquil! Enig med Iversen i at et plagiat ville blitt for flaut...