Livet

Lenge siden jeg har postet noe poesi her nå. Så for dem som kan fremmede språk:

You are part of everyone
everyone are part of you

everyday somebody dies
everyday somebody new

is breathing for the first time
we enter and we leave life

like raindrops in a river
the river never dies

Dikteren har tydelig opplevd en fase hvor han har distansert seg fra livet på jorden, la oss si at han har vært nær døden. Og han har latt seg overraske over at han i denne skjebnesvangre stund finner trøst i at ulykken rammer han alene, at han ikke drar med seg flere mennesker ned. Selv om han har forlatt de levendes verden og oppdaget at den klarer seg fint uten ham, merker han at han fortsatt bryr seg.

Han har trukket den konklusjon at livet ikke handlet om hans liv, eller hvert enkelt liv, men livet i seg selv. Hans liv har forholdt seg til livet som en vanndråpe i forhold til en elv, slik dråpen starter oppe i elven, renner gjennom svingene og buktningene og tilslutt forlater elven har han reist gjennom livets ulike faser. Og her når han er i ferd med å renne ut i havet finner han trøst i at elven fortsatt vil være der, at livet alltid vil være der, selv om alle vanndråpene skiftes ut.

Mine ti dårligste prestasjoner: Plass 10

Tenkte dra en serie med topp ti over mine dårligste prestasjoner. Selvfølgelig hører prestasjoner som min første date egentlig med på lista, men jeg har stort sett lagt fokuset på målbare prestasjoner. Så, nummer 10:

Norskstil 8.klasse: G/Ng
Under arbeidsuka i ungdomsskolen jobbet jeg i Posten. På C-post-sorteingen, der jeg havnet, jobbet man til litt etter lunsj. Deretter snek alle seg hjem, med unntak av en mann som skulle vokte telefonen i tilfelle sjefen ringte. Da klassen skulle skrive stil om arbeidsuka smurte jeg godt på og slepte arbeidsmoralen i postverket gjennom gjørma. Jeg titulerte verket ferieuka. For sent fant jeg ut at norsklæreren var gammel postmann. Han mente jeg hadde bommet på oppgaven og ga meg nuggen. Til ektefølt glede for resten av klassen som bare elsket det hver gang jeg gikk på trynet.

For lite kjønnskvotering.

Hah! Jeg vet hva du tenkte. Du tenkte: ikke søren om fyren klarer å holde seg seriøs gjennom tre hele innlegg om kjønnskvotering. Du sa det ikke kunne gjøres, så jeg .. eehh .. *host*

Utover på 2000-tallet så menn seg leie på å frivillig gi fra seg makt. De pillet vekk kvinnene fra maktposisjonene. I 2024 var likestillingen over, og menn satt igjen med all makten på planeten.

I 2024 var det to ting som opptok menneskeheten. Det medisinske prosjekt X, samt viruset GWB. GWB-viruset drepte småbarn. Barnedødeligheten var i denne perioden tett opptil 100%. Samtidig var genforskningen kommet svært langt, man kunne endre levende organismer via gendoping, så bekymringen var ikke for stor, det var åpenbart bare et tidsspørsmål før GWB-vaksinen kom.

I 2024 gikk en hel del penger til GWB-forskning. Men ti ganger mer gikk til forskning på prosjekt X. Kvinner var sterkt negative til de store bevilgningene prosjekt X fikk, de gikk i demonstrasjonstog i gatene med plakater som sa "Men hva med de stakkars barna?".

Kvinnene hadde ikke stemmerett, demonstrasjonene ble ikke vist på TV. TV-debattene handlet bare om prosjekt X. Selv partiskillene gikk nå etter hva folk mente om prosjekt X. Ryggunionen sanket stemmer på sitt ønske om å løse prosjekt X ved å øke antall ryggvirvler. Ekstensjonspartiet var likevel i klart flertall. Nakkefløyen stod også sterkt. I opposisjon fantes hundefraksjonen som var lite populær, men snakket med høy røst. Alle debattantene var på TV var menn.

Et tiår gikk med intens forskning. Prosjekt X så ut til å gå mot et kompromiss. Både Ryggunionen og Nakkefløyen hadde nådd igjennom med sine krav og fått en markant oppmykning. Ekstensjonspartiet hadde også hatt stor suksess i forhandlingene, mens hundefraksjonen som ville løse prosjekt X ved ekstrem tungeforlegning var ikke blitt hørt i det hele tatt. De stod utenfor parlamentene sammen med kvinnene og demonstrerte. I mellomtiden herjet GWB-viruset, barna døde, iblant var presidentene på TV og forsikret om at de tok barnedødsfallene svært alvorlig. Bevilgningene til GWB-forskning på verdensbasis var sågar økt fra 10% til nesten 12%. Resten av pengene gikk til prosjekt X.

I 2028 lyktes prosjekt X. Armin Riesenschwans fra Bayern ble prosjekt X's svar på Neil Armstrong, den første mann som lyktes. Milliarder av TV-tittere fulgte med mens han fikk de siste sprøytene, han krummet sin nakke mer enn noen noensinne hadde greid, han krummet sin rygg til uante grader, og jubelen brøt løs over jordkloden da Armin lyktes i å få sitt eget forlengede kjønnsorgan dypt inn i munnen. Prosjekt X var en suksess.

Det ble ville tilstander i ukene som fulgte. Over hele verden skulle menn ha produkt X. Salget slo alle tidligere rekorder for noe produkt på jorden, forskningspengene var tjent inn på kort tid. Damene som demonstrerte krevde at de nye pengene skulle gå til GWB-forskning, så man endelig fikk stoppet barnedødeligheten.

I den neste årene var makthaverne i mange land ofte på TV. De forsikret at nå ble GWB-prosjektet viet all oppmerksomhet. Øynene deres var glassaktig sløve mens de snakket. Noen slevet. Når TV viste bilder fra forskningslaboratoriene, for å bevise den intense forskningen, viste matte forskere som bevegde seg langsomt og hjulbent. Mennene som diskuterte på TV hadde klare konsentrasjonsvansker og gikk ofte på toalettet under sending.

I 2048 var den siste kvinnen blitt ufruktbar. Alle barna var døde av GWB. Menneskehetens skjebne var forseglet.

For mye kjønnskvotering

Skolen min, NTNU, ble laget på nittitallet ved at de slo sammen skolene NTH (norges tekniske høyskole) og AVH (den allmenvitenskapelige høyskolen). Den nye skolen skulle velge fire representanter til et styre (kollegium). Styret var kjønnskvotert, med 40% av hvert kjønn, det vil si at de måtte ha to kvinner og to menn.

AVH nominerte fire kvinner. NTH nominerte to menn og to kvinner. I valget stemte AVH-ere omtrent bare på de fire fra AVH. Stemmene deres fordelte seg jevnt på de fire kvinnene fra skolen. NTH-erne stemte på samme måte bare på NTH-erne. Det kunne blitt et jevnt valg, siden de to skolene var like store. Men på NTH fikk vi høre av noen luringer at vi skulle stemme på de to kvinnene våre. De to mennene drev ikke valgkamp. Dermed fikk de to NTH-kvinnene flest stemmer, dobbeltseier i valget og gikk inn i kollegiet. På 3. 4. 5. og 6.plass fulgte de fire kvinnene fra AVH, som alle ble kjønnskvotert ut. Sist kom de to NTH-mennene, som nesten uten stemmer fikk plass i kollegiet. Resultat, NTNU fikk et rent NTH-kollegium. Ironien blir ikke mindre av at NTH var den av de to skolene som står for de typiske mannsverdiene.

Poenget mitt er at her var skillet mellom skolene viktigere enn skillet mellom kjønnene, og at kollegiet heller burde vært skolekvotert enn kjønnskvotert.

Båstenkingen "mann" og "kvinne" dukker etter mitt skjønn opp i for mange sammenhenger. Selv burde jeg i de fleste saker ha mer til felles med en kvinnelig studine fra Trondheim enn med en mannlig trailersjåfør fra Drangedal, men jeg blir likevel oftere satt i bås med Sputnik.

Og når man sier kvinne setter man Mor Theresa, Maggie Thatcher, Big-Brother-Jessica, sykepleiere, børsmeglere, nonner, sleggekastere og ballerinaer, halve jordens befolkning, tre milliarder mennesker, inn i samme bås. Jeg har ikke mange meninger som gjelder for alle disse uten samtidig å gjelde noen menn. Mann og Kvinne er den grovest mulige båsinndelingen av jordens mennesker, man burde nyansere verden mer enn som så før man danner seg bastante oppfatninger.

Kjønnskvotering

De største bedriftene i landet skal etterhvert få minst 40% kvinner (og menn) i styrene. Kvinnene skal kvoteres inn. Jeg liker idéen fordi:

- Jeg har sett lite forskjell mellom kjønnene når det gjelder dyktighet i ledelse. De dyktigste mennene er forhåpentligvis allerede i styrene, så valget står her mellom å ta inn de dyktigste kvinnene eller de nest dyktigste mennene i miljøene man rekrutterer fra. Da må de flinkeste kvinnene i lengden være et bedre valg enn de nest flinkeste mennene.

- Kvinner er i gjennomsnitt mer opptatt av miljø, dømmes sjeldnere for økonomisk kriminalitet og er (antar jeg) mer kritisk til involvering i krig. Jeg er riktignok ikke sikker på at det blir gjennomsnittskvinnen som kommer inn i styrene, men jeg har likevel håp om at kvoteringen kan gi mer styring "med hjertet".

- Å bryte opp Gutteklubben Grei er gunstig. For den saks skyld kunne man like gjerne kvotert inn samer, innvandrere eller postfunksjonærer, det er heller ikke mange menn som har innpass i den klubben. Jeg tror ikke denne klikkdannelsen er bra for utviklingen av bedriftene, og at utviding av miljøet er gunstig.

- Jeg synes foreløpig myndighetene har lagt seg på en smidig linje, uten å presse frem endringen for raskt.

Så kan man innvende at 40% kvinner i styrene blir en pyrrhosseier, all den tid eieren likevel bestemmer. Man kan sammenligne det å kvotere inn kvinner i styrene med å kvotere inn Per Chr. Foss som finansminister i dag. Høyremannen kan fullt lovlig plasseres som minister i en rødgrønn regjering, men han blir da nødt til å føre rødgrønn politikk, hvis ikke kaster stortinget ham ut igjen. Altså er effekten liten. Et styre som trosser eierne beholder ikke jobben lenge. Men litt effekt er bedre enn ikke noe.

Generelt er det vel ingen som ønsker kjønnskvotering, eller annen kvotering, for kvoteringens skyld. Den vil alltid oppleves urettferdig fra noens ståsted. Men når kvoteringen fjerner enda større urettferdigheter, er det bedre å kjøre på. Så får vi håpe at vi en dag oppnår et samfunn hvor kvoteringer er unødvendige.

Dette var første del i en serie på tre om temaet kjønnskvotering.
Del 2 handler om overdreven kjønnskvotering, og del 3 om underdreven.

Fetisj 2

Inntas ikke sammen med fast føde.


Uværet var fryktelig, det både regnet og stormet. Per stod i stuevinduet og betraktet den ukjente bilen som rullet inn på tunet. Han kunne ikke forstå hvem som kom helt ut til gården hans i dette griseværet.

Straks banket det på ytterdøra. Han gikk for å åpne. Et lyn lyste opp himmelen i det han åpnet døra, i lysglimtet så han en mann med svarte klær og langt svart hår, en kirkebrenner-type, stå på trappen.

- Per Sandberg? sa mannen, tordenet overdøvet ordene men Per kjente
igjen sitt eget navn og nikket spørrende.

- Per Sandberg, Fremskrittspartiet, gjentok den svartkledte. Foran seg
holdt han en diger sprøyte. Per kjente lukt av grønnsåpe.

- Det er meg, sa Per.

- Si meg, Per, vet du hva et klystér er, sa mannen?

- Ja, det er et middel mot forstoppelse. Du fører det inn i endetarmen ...
Per stoppet i det øynene hans igjen falt på den hemningsløst digre sprøyta.
- Hvordan det, sa han nervøst.

Den svartkledde svarte ikke. Han hadde et trist drag rundt øynene i det han tok et steg mot Per. Panikken grep Per, og han prøvde å lukke døra.

Det var for sent, inntrengeren var for rask, for sterk.

Etter en kort kamp lå Per på magen. Han kjente den svartkleddes kne mot korsryggen.

- Det er en drittjobb, men noen må gjøre den, sa den svartkledde hult.


----------------
Faksimile:

Klystérmannen er tilbake

Den fryktede Klystérmannen, kjent fra avisen Pytonposten på åttitallet, er tilbake etter atten år i dvale. På åttitallet gikk han fra gård til gård og satte klystér på gårdbrukere. I år 2006 ser det ut til at ofrene er fremstående FrP-politikere.

Et av ofrene, Øystein Hedstrøm, uttaler:

- Jeg trodde jeg skulle dø. Det kjentes ut som om hele ryggraden var på vei ut.

Kristin Halvorsen, SV, sier i en kommentar:

- Å prøve å få dritten ut av FrP-politikere er jevngodt med drapsforsøk. For hvordan kan man være sikker på at de består av noe annet?

Sikre kilder sier at de største toppene i partiet skal ha rømt landet i frykt for Klystérmannen. Partikontoret har flyttet til Spania. Siw Jensen sover ikke lenger to netter i samme seng.

Kjennetegnene på gjerningsmannen er mørke klær og mørkt langt hår. Ingen kjenner hans identitet.


--------------------



Da den gråhårede mannen våknet trodde han at han hadde hørt en krangel, ikke mellom to ulike stemmer, men mellom samme stemme. Det var umulig. Han befant seg i en hytte langt inne på Hardangervidda. Han var sikker på at han var alene her inne på fjellet, han var sikker på at ingen visste hvor han var.

Da han kledte på seg, syntes han at han hørte stille gråt. Dette var ikke en drøm, denne hulkingen var ekte. Han tok på seg plaggene og åpnet ytterdøra. Der, på trappen, satt en svartkledd mann fremoverbøyd, det mørke håret dannet gardin foran ansiktet, men gråten var hørbar.
Den gråhårede satte seg tungt ned ved siden av ham på trappen.

- Jeg er egentlig et godt menneske, hikstet den svartkledte.

- Selvfølgelig, selvfølgelig, sa den gamle.

- Jeg ville aldri at det skulle gå så langt. Jeg vil ikke noen noe vondt.

- Da er det kanskje på tide at du stopper, sa den gamle.

Den svartkledte tørket tårene og børstet håret bakover. Han skuet ut over vidden.
- Alt er så vakkert, hvisket han.

- Ja, naturen er praktfull her.

- Nei, alt er så vakkert. At du og jeg sitter her, sammen. Og det vakre som
snart skal skje. Denne nære og ekte stunden som bare vi to skal dele.

- Sa du ikke at du skulle slutte?

- Nei, nei. Men du skal vite at det gjør mer vondt for meg enn det gjør for
deg, sa den mørke.

Den gråhårede skvatt opp, så etter et våpen å forsvare seg med. Han grep en oransje vannkanne av plast som stod lent opp mot veggen. Skjoldet hans så patetisk ut. Han skalv.

- Spar kreftene, gamle mann, du kommer til å trenge dem, sa den
svartkledde. Han reiste seg også, bevegelsen blottla den brutalt store
sprøyten han holdt i hånda.
- Jeg har bært grønnsåpe i hele natt bare for deg, sa han trist, og nærmet seg den gamle mannen.

Fuglene som satt på taket av hytta tok til vingene.

Fetisj

Jeg sitter i bilen på vei til byen, på jakt etter en butikk som selger klær for sadister og masochister. Lenker, pisker, håndjern, tommeskruer, slavetrøyer med stropper og tau. Den type ting.

Jeg er trettifire år og skilt. Jeg kan finne en ny dame snart eller jeg kan forbli singel en god stund. Sånt vet man aldri. Jeg er heteroseksuell og så streit at det er nesten pinlig. Jeg har ikke en gang en skikkelig fetisj.

Det er helt i orden for meg å være streit. Men hvis jeg skal bli gammel og enslig vil jeg ikke også samtidig være normal. Man må i det minste greie å bli beryktet. Derfor har jeg utviklet et alter ego, Hertug Skule, (bildet), som går i svart parykk og svarte gotherklær. Hvis jeg blir gammel og enslig, blir jeg Hertug Skule. Og for Hertug Skule er det ikke helt i orden å være streit.
Derfor er jeg i kveld på jakt etter en fetisj til Hertug Skule.

- S&M? sier Hertug Skule misfornøyd. - Kunne du ikke kommet opp med
en mer original fetisj?

- Ikke syt. Bondage passer bra til klesstilen din, svarer jeg.

- Tamskalle, sier Skule.

Jeg svarer ham ikke, jeg konsentrerer meg om veien, det ser dumt nok ut
at jeg sitter med svart parykk på hodet om jeg ikke også skal bli observert kranglende med meg selv.

Hertug Skule ser ikke slik på det. Hans jobb er tross alt å drite oss ut. Han bryter stillheten.

- Du har glemt en ting, sier han. S&M er two-player-game.

- Ja?

- Hele begrunnelsen for å skaffe fetisjen er at du vil være sær hvis du blir
en ensom gammel mann. Men en ensom gammel mann kan ikke bruke en sånn fetisj. Han er ensom, see? Klassisk Catch 22, sier Hertugen.

Han har et poeng. Hvis Hertug Skule kommer så langt at han får praktisert S&M, trenger jeg ikke Hertug Skule. Jeg stopper bilen.

- Sannelig. Fetisjer som involverer to mennesker kan ikke brukes, sier jeg. Vi må finne på en annen fetisj. Jeg prøver å tenke igjennom mulighetene. Men Hertug Skule vil ikke holde kjeft.

- Jeg vet. Og det triste er at det utelukker vannsport, sier Hertug Skule.

- Vannsport? spør jeg og angrer med en gang.

- Vannsport er det nære, ekte og vakre som skjer mellom to mennesker som er glade i hverandre, og som ønsker å uttrykke sin ubegrensede kjærlighet ved å dynke hverandres nakne, sitrende kropper med sine egne sekreter.

- Avføring?? Har du slike tilbøyeligheter? sier jeg.

- Det er hva jeg kaller en fetisj. Ikke disse kommersielle S&M-greiene dine, sier Hertugen.

- Du glemmer at jeg også er inni denne kroppen. Å bli pissa på er uaktuelt. Da er du historie, da går heller parykken i søpla.

- Kom opp med noe bedre da, sier Hertugen.

Bilen står i veikanten, jeg sitter i førersetet med svart polyesterhår og krangler med meg selv. En dame ser rart på meg. Jeg starter motoren og cruiser videre. Det er for tidlig å få tullingrykte, jeg innbiller meg fortsatt at
jeg har sjanse på damene.

Vi, det vil si jeg, kjører gatene opp og ned som en råner på bytur. som Jeg foreslår en ny fetisj for Skule.

- Det fins fot-fetisjer. Du kan bli en av disse stolte samfunnsstøttene som skriver inn til chatte-tjenestene på TV og spør spørsmål til chatvertinnen av type: Har du sokker på? Er de tykke? Hvilken farge har de? Hvordan ser skoene dine ut? sier jeg.

- Boooring, stønner Hertugen.

- Du kan piffe opp fot-fetisjen med å stjele damesko fra garderober, du
kan knabbe en betydelig samling. "Da politiet tok seg inn i leiligheten hos den gamle ensomme mannen fant de åtte hundre par damesko." Det tar seg bra ut. Sånt får man et Navn av. Fotfetisj burde funke.

- Neineinei. Altfor tamt.

- Du er så kravstor, utbryter jeg.

- Av den planen liker jeg bare innbruddsdelen. Hva med disse gutta som bryter seg inn hos folk og stjeler brukte, uvaskede dametruser? Der begynner du å ha en greie, sier Hertugen.

- Skitne dametruser?

- Jo lenger brukt, jo bedre.

- Du er bare disgusting. Du har ingen klasse. Du fortjener ikke
adelsnavnet ditt, utbryter jeg skuffet.

- Se for deg "Da Politiet slepte den siklende grisen ut, oppdaget de at
veggene og takene i leiligheten hans var dekt av tykke lag med brukte dametruser. Hver truse sirlig merket med tid, sted og navn. Dametruser fra alle kontinent, alle verdens land, samlet gjennom årtier." Da er du på nivå med Bajsmannen, på nivå med Hyttedriter'n, sånn blir du husket etter
din død.

- Jeg synes tydelig å huske at jeg fant opp deg for å SLIPPE å bli patetisk, sier jeg.

- All PR er god PR, sier Hertug Skule.

- Jeg nekter å bo i et hus med brukte dametruser på veggene.

Vi, det vil si jeg, kjører på måfå i gatene. Vi, det vil si jeg, mangler en destinasjon. Da tar Hertugen plutselig helt av.

- Idé!!! Oh! Denne er bra! Kjør til Sunnmøregata 12. Vi skal gjøre et brekk.

- Etter dametruser? Da nekter jeg.

- Jeg lover å ikke ta dametruser. Vi skal til en veterinær.

- Skal du bli sauepuler? Det teller ikke, det er ikke fetisj.

- Ikke sauer. Dette har ikke med dyr å gjøre. Bare kjør. Du kommer til å
like dette.

Jeg trykker ned gassen. Vi, det vil si jeg, finner greit frem til adressen. Både himmelen og huset er mørkt når vi, det vil si jeg, ruller inn foran stedet. Banen er klar. Og for å gjøre et langt innbrudd kort: Hertugen får opp vinduet i garasjen og åler seg inn. Han blir borte en stund. Da han kommer ut igjen har han med seg en gedigen sprøyte, ikke en menneskesprøyte men en sprøyte for å inseminere hester. Denne sprøyta kan ta litervis med væske.

Hertugen holder sprøyta i begge hendene, over hodet, som et trofé han
har vunnet. Øynene hans har et uhyggelig drag i det han snur seg mot byen.

- Jeg vet dere er der ute. Og dere vet at jeg kommer, sier Hertugen med en dyp, tonløs stemme.


Hertugen er en annen nå, det gløder av ham, han har funnet sitt kall. Jeg kjenner et anstrøk av angst. Ikke min egen, men andre menneskers angst. Jeg aner ikke hva det er. Jeg har bare en følelse av at verden ikke vil bli den samme igjen.

fortsettes

Bilde 1: Hertug Skule
Bilde 2: Må bare være der

Oslo og Trondheim braker sammen

Midtens Rike blir fra tid til annen utsatt for hets og misunnelse fra utkantstrøk. Sist var det en finnmarking som tryglet om bråk og fikk bank. Denne gangen er det Kent fra Oslo som har slengt med kjeften, han har blant annet kalt Trøndelag for pedoland og "pedofil-fylket Trødelag". Trøndelag er altså både flere bokstaver og flere fylker enn Kent klarer å håndtere, men uansett, det må bli en duell mellom Trondheim og Oslo.

Musikk:
Tre av "De Fire Store" er fra Oslo. (Raga Rockers, deLillos og Jokke&Valentinerne). Den fjerde er fra Trondheim (DumDumboys). Dumdum har dessuten rømt til Oslo, ikke flytta herfra de har rømt, men det veies opp mot at navnet Valentinerne er tatt fra en bydel i Trondheim. Trondheim - Oslo 1 - 3

Oppdagelser:
Sydpolen ble oppdaget fra Oslo. Nordvestpassasjen ble oppdaget fra Oslo. Ikke bare det, Nansens turer over Grønland og mot Nordpolen startet i Oslo. Ikke mange byer i verden kan måle seg med Oslo på dette punktet, kanskje London, Lisboa, et par norditalienske, neppe mange flere, og Oslo vet det, selvsikkert reiser han seg i stolen og utbryter "nå lille provinsby, hva har du å stille opp med, hæ, HÆ?", men Trondheim lar seg ikke imponere, Trondheim gjesper, gransker neglene sine, mon tro trenger de å renses, og han sier, som i en bisetning; "Amerika ble oppdaget fra Trondheim." Oslo synker sammen i stolen, han hadde glemt Leiv Eriksson, og han vet det, Amerika er en del større enn Sydpolen. Men Trondheim viser raushet, klapper ham på skuldra og lar ham få en 2-1 seier. Sammenlagt Trondheim - Oslo 2 - 5

Konger:
Dette burde favorisere Hovedstaden, siden det er der kongen bor, men det får gå. Kongene Haakon VII og Olav V bodde i Oslo, dessuten bor Harald V der nå. totalt 3. Kongene Olav Tryggvasson, Eirik Håkonsson, Svein Håkonsson, Olav den Hellige, Håkon Jarl, Magnus den Gode, Harald Hardråde og Magnus Haraldsson bodde i Trondheim. 8 - 3, totalt 10 - 8

Kollektivtransport:
Jeg hører iblant Osloboere klage over kollektivtilbudet i hovedstaden. Bah. Prøv en busstur med Trondheim Torturselskap. Bare en. Et poeng sendt sørover, Trondheim - Oslo 10 - 9


Stil og Klasse:
Ja da ja da 10 - 10

Slott:
Trondheim har ikke slott, byen har det store gule huset Stiftsgården, men ingen kaller den et slott. Oslo påstår de har slott. Den som har vært i Europa og sett slott vet at Oslo ikke har slott, de har i likhet med Trondheim et stort gult hus. Gult kort for filming, ett minuspoeng og 10 - 9


Hunks:
Siden vi sammenlignet damer sist, må vi sammenligne menn denne gangen. Det er jeg er ikke spesielt skikket til (kan noen forklare meg hvorfor James Blunt har draget? Hva med Kristian Valen?). Men jeg registrerer (i vennekretsen min) at østlandsdamene kommer hit for å finne seg mann. Det gjorde også TVNorge da de skulle finne den norske Ungkaren. Og Miss Universe-tettheten i Trondheim er så stor at selv en fyr som meg har hatt en inne i leiligheten min (altså, jeg har ikke hatt henne, men, OK, du skjønner hva jeg mener), damer og menn lages av de samme genene. Så vi gir Trondheim poenget på ren mistanke. 11 - 9


Defensiv Krigshistorie:
Trondheim har en patetisk krigshistorie. Alle som har prøvd å innta byen har greid det, fra birkebeinerne til nazistene. Det vil si, den tredje gangen svenskene skulle ta byen ble forsøket abortert, ikke pga. trøndersk motstand, men fordi svenskekongen (Karl 12.) ble skutt et helt annet sted, nærmere bestemt på Østlandet. Oslo greide dessuten å forsvare seg mot Blücher, mens Trøndelag ikke løsnet et skudd den dagen. Et Oslopoeng og et minuspoeng til Trondheim. 10 - 10

Offensiv krigshistorie:
Oslokongenes krigsinnsats målt mot Trondheimskongenes. Oslos Haakon VII sa "nei" da nazistene ville at Norge skulle overgi seg, og fikk masse ros for sitt mot. Deretter flyktet han til England. Trondheim: Olav Tryggvason døde i forsøk på å erobre Danmark, Harald Hardråde erobret Danmark og jagde danskekongen ut av landet, men han gadd ikke å beholde landet. Hardråde erobret også 80 nordafrikanske byer, fire byer med bymurer på Sicillia, samt en del småsnacks rundt Hellas og Jerusalem, før han døde i forsøket på å erobre England. Olav den Hellige kristnet landet med blod og jern, inntok Canterbury i England, og døde som de fleste gode trondheimskonger med støvlene på. Konklusjon, trønderkongene var tøffest, 11 - 10

Film:
Trondheim har fortsatt Liv Ullmann, men det holder heller ikke mot Hawaii, Oslo. 11 - 11

Domkirke:
Begge byene har domkirke, men jeg mener, hallo -allo -allo -allo -allo. 12 - 11

Hoppbakke:
Begge byene har også hoppbakke. Oslos er bygd for å ta seg godt ut, når den vises gjennom tåka. Trondheims er plassert i et iskaldt myrhøl hvor snøen ligger til juli, og er bygd for å brukes. Denne vektleggingen av fasade illustererer en annen vesensforskjell mellom byene, uten at vi skal dømme noen for det, et poeng hver. 13 - 12

Kunst, litteratur og Big Brother:
Oslo er full av innflyttede kulturmennesker. Hvem av dem som faktisk stammer fra byen er jeg usikker på, men siden jeg ga Trondheim et poeng på mistanke i sted, kan Oslo få to poeng her, ett for kunst, ett for litteratur, null for Big Brother. 13 - 14

Nærterreng:
Nordmarka er glimrende, med et slikt utfartsterreng ville Oslo feid gølvet med de fleste europeiske byer. Men her møter de Bymarka i Trondheim. Forskjellen ligger i Bymarkas store, faste myrer som lager hvite vidder og høyfjellsstemning om vinteren. Det er ikke tilfeldig at de fleste nordmenn som lever av å gå skiturer eller løpe i skog på ett eller annet tidspunkt har bodd i Trondheim. 14 - 14

Idol:
Det står 1-0 i Trondheims favør i antall idolvinnere. Det er ikke noe poeng i seg selv. Men det er påfallende at de fire norske idolvinnerne henholdsvis kommer fra den 2., 3., 4. og 5. største byen i landet, mens den folkerikeste byen ikke gidder å stemme frem en av sine. Det er et klart uttrykk for mindre lokalpatriotisme i Oslo, og poenget kommer på mistanke om at det har en årsak. 15 - 14

Fotball:
Siden vi tok for oss mannefotball sist blir det damefotball nå. I seriemesterskap for kvinner står det 7-3 til Trondheim. Vi kunne brukt mannefotball, der står det 19-7, men likestillingen redder et hederlig resultat for hovedstaden. 22-17

... og Oslofolk som mener jeg har glemt å trekke 30 p for Strømøy og Tande-P denne gangen bør gå veeeldig stille i dørene, for gutta er ikke fra Trondheim, derimot spiller de inn programmene sine i Oslo, og kringkaster dem fra Oslo.

Sluttresultat, Trondheim- Oslo 22-17, takk for kampen!

Bilder: stort gult hus versus kirke.

(Om overskriften: Jeg lurer alltid på om braker eller barker er mest rett. Jeg mistenker at det ene ordet har oppstått som en misstaving av det andre. Det samme mistenker jeg gjelder grunnlurt/rundlurt og rører/røler/rølper.)