Mitt nyttårsforsett

Når noen gjør noe slemt, skyldes det gjerne at noen har vært slemme mot dem. Det er synligst når noen hevner seg. Men det er ikke alle det er like lett å ta igjen på. Hevner man seg på sjefen sin risikerer man for eksempel sparken. Derfor får slemheten ofte utløp i en annen retning, kanskje på en undersått på jobben, kanskje har man et mobbeoffer, kanskje går man hjem og plager kona eller ungene. Offeret må også ha utløp for det vonde, og så har vi det gående. De svakeste, f.eks. mobbeofrene på barneskolen, står nederst i samfunnets hakkeorden. Han som måtte tåle mest mobbing i min klasse ble igjen da vi andre var ferdige med ungdomsskolen. Han hang utenfor skolegården i et par år for å banke opp mindre unger. Mye dritt skulle sendes videre.

Noen av de på bunnen begår heller hærverk eller sprayer vegger. Politiet i byen min har innført nulltoleranse for grafitti. Er det riktig ende å ta tak i samfunnsproblemene i? På et vis forteller skriften på veggen oss hvordan det står til med samfunnet. Er sannheten blitt for synlig?

Slemhet, ondskap, eller hva du vil kalle det, renner ned gjennom samfunnet som vann renner nedover, fra toppene, de med mye eller litt makt, fra direktører, lærere, legesekretærer, byråkrater, til de som ikke har noe makt. Når direktørene og de andre med makt og penger går hjem fra jobb har de fått mindre slemhet tilbake enn de ga, slik blir det idylliske nabolag der tomteprisene er høye. Men gutta på gulvet har ikke fått utløp, dermed blir det mer alkoholisme, koneplaging, pøbelunger, hærverk og mobbing der husene er billige. Uten at de som bor her er dårligere mennesker.

Som vann starter slemheten som mange små bekker, som blir til større bekker, som samler seg til elver, sjøer og hav. Slik kan det bli hundrer av medskyldige til en voldtekt, tusener av medskyldige til et drap, millioner av medskyldige til en krig. Hver gang du sender slemhet videre sikrer du deg en aksje i grusomheter som skal skje.

Nelson Mandela (bildet) greide å bremse flommen, han tok mot mer dritt enn han sendte videre. Alle er ikke som ham, det er mye forlangt av mennesker at vi ikke skal ta igjen når noen behandler oss dårlig. Hevnen ligger i vår natur. Men man kan begrense sin hevn så mye man klarer, skade ting heller enn folk, bruke baksnakk istedet for hevn, og ikke bringe andres baksnakk videre. Kan man ikke stoppe flommen av slemhet, kan man lede slemheten ut i ufarlig retning.

Det vil jeg prøve. Det er mitt nyttårsforsett. Å være litt bedre mot verden enn verden er mot meg.

Telecomando

Telecomando. Telecomando. Telecomando. I dag kan jeg ikke skrive noe fornuftig i bloggen (hvorfor skulle i dag være noe unntak?), for i dag har jeg fått det italienske ordet telecomando noe så grassalt på hjernen. Telecomando. Det betyr fjernkontroll, i følge bruksanvisningen min. Telecomando. Deilig ord, konsonant og vokal annenhver gang nesten hele ordet igjennom gir fin rytme. Telecomando. Vi kunne hatt det ordet på norsk også, vi har jo både Tele (som betyr fjern) og kommando, men neida, vi oversatte som vanlig det engelske ordet for dingsen.

Telecomando. Dette hender iblant, at jeg får ord på hjernen. Sist var det "ribban darrar", som er en lyd svenske kommentatorer lager når Kajsa bare såvidt klarer høydehoppet sitt. Det betyr listen vibrerer. Fascinerende symmetri i "ribban darrar". Telecomando.

Telecomando.

Nå kan du røle tilbake

Jeg syntes jeg fikk lite protester på en del ganske drøye påstander om andres musikksmak. Nå viser det seg at jeg har stengt det meste av menneskeheten vekk fra å kommentere innleggene. Det skal være fikset nå. Takker for tipset til denne NRK-kjendisen som ikke liker kjendiser.

Å være tøff

Jeg har tidligere postet om det å høre en bestemt type musikk for å tøffe seg. Musikken er bare en del av tøffhetskulturen, slik jeg ser det. Et fellestrekk er at ting skal være ubehagelige. Ubehagelig musikk er tøft, ubehagelige klær er tøft, piercing og tattiser er tøft. Å gå til tannlegen eller løpe maraton gjør også vondt, men er ikke spesielt tøft, det er ikke selvdestruktivt. Derfor ser vi dessverre ikke punkere med smykker laget av de små lekene man får av tannlegen. Risikosport og farlige fremkomstmidler som motorsykkel er derimot selvdestruktivt og dermed tøft.

Jeg tror dette skyldes at vi er pattedyr. Aper, moskus og andre gjengpattedyr skaper seg et hierarki ut fra hvem som er sterkest, og den sterkeste får parre seg mest. Men en slåsskamp taper begge på, og for å unngå slåsskamp er tøffhet nyttig. Hvis du kan lure motstanderen til å tro at du gir helt beng i smerte, slipper du å slåss med ham.

Jeg prøvde også å bli tøff i mange år. Gjengen min valgte å være destruktive med sprayflasker, bensin og lightere. Men vi var pur unge og sammenhengen mellom image og musikksmak hadde ingen forklart oss. Vi malte grafitti på vegger, vi hørte på WHAM. Vi begikk innbrudd. Vi hørte på Whitney Houston. Vi terroriserte forstaden med hjemmelagde bomber. Vi hørte på Jennifer Rush (80-tallets Celine Dion). Vi brente biler og en buss. Vi hørte på Modern Talking. Gutta mine fatta skissa etter en tid og fylte tungmetaller i slepebrølerne, men jeg fikk ikke med meg endringen. Idretten hadde tatt meg og jeg skiftet miljø. Med dårligere medfødt kondis hadde jeg antagelig vært headbanger nå.

Jeg har gjort opp for meg, alt svineriet skjedde dessuten før kriminell lavalder. Mange av gjengene i strøket tøffet seg med mobbing og krøsting av småunger, jeg er glad jeg bare har ødelagt ting og ikke mennesker. Men mye av det absolutt mest idiotiske jeg har gjort i livet ble gjort for å tøffe seg.

I utholdenhetsidrettsmiljøet er det ikke spesielt viktig å være tøff, du får status etter prestasjoner. I nerdemiljøer får du status etter IQ, i korps og kor etter musikalske evner, og så videre. Har mannedyret et talent trenger han ikke å tøffe seg for å oppnå status og dermed parring. Men de talentløse har få andre muligheter enn å bli destruktive.

Jeg snakker om tendenser, ikke regler. Jeg sier ikke at tøffinger står nærmere apene enn andre. Jeg sier ikke at man flagger egen talentløshet ved å høre tungrock. Det fins absolutt talentfulle mennesker i denne gruppen, for eksempel Frode Øverli som tegner Pondus. Hans og hans likesinnedes hetsing av oss som hører popmusikk ga meg lyst til å slå tilbake. Håper jeg ikke slo for hardt for de tøffe gutta.

Hvilken kjendis likte du best?

Der ute i bloggebyen går det et skjema for egenintervju på rundgang, for å oppsummere året sitt. Jeg skal ikke intervjue meg selv her, men et spørsmål fra testen vil jeg trekke frem:

34. Hvilken kjendis likte du best?

Og her er noen av svarene bloggerne har gitt.

- Jeg er ikke kjempe glad i kjendiser, jeg :S
- Ingen. Kjendiser er dumme dyr.
- Uhm / - ??? / - Tja, si det.
- Kjendis og like i samme setning?
- Ingen? Må æ velg en altså... Hmmmmm! Mæ sjøl
- Jeg liker ikke kjendiser.

Det er jo en ærlig sak. Det er en hel del negativt om kjendiser å finne i bloggene rundt om. Egentlig er det en naturlig motreaksjon på et stadig mer kjendisdyrkende media. Men folk slutter ikke å være mennesker selv om de blir kjendiser, og jeg fikk lyst til å.. ja. Overkill følger.

Jeg er dypt takknemlig overfor Frode Øverli og Harald Eia, som er de som lettest får meg til å le. Jeg liker å le. Jeg synes Kjetil Andre Aamodt er en glimrende mann, jeg liker også Lasse Kjus, Ole Gunnar Solskjær, Bjørn Einar Romøren, Per Ciljan Skjelbred, Freddy dos Santos, jeg liker statsministeren og egentlig de fleste rikspolitikerne vest for FrP, det er jo gjerne fordi de er likandes de har kommet langt i politikken, jeg liker Davy Wathne, Kjell Erik Kristiansen på eurosport, Drillo, Knut Thorbjørn Eggen, Bård Tufte Johansen, Anne-Cath Herland, når jeg blir gammel vil jeg bli som Michael Palin, apropos det liker jeg John Cleese også, og Erlend Loe, Maria Mena og Lars Saabye Christensen. Jeg er sjarmert av Ane Dahl Torp, Scarlett Johansson, Annifer Jenison, Kristin Størmer Steira, Kjersti Beck, Kajsa Bergquist, Lene Marlin og Anita som leser nyheter på TVNorge, jeg liker Magne Furuholmen, Oddvar Brå, Mini, Vibeke Saugestad, Jorun Stiansen,Vegard Heggem, Are Sende Osen, Kåre Willoch og sikkert mange fler som jeg har glemt.

Pop versus Hip-Hop

Jeg liker som sagt listepop. Ikke bare listepop, men det også. Det betyr ikke at jeg ikke sliter når jeg ser mannlige artister i platesamlinga mi stå i regnet i bar overkropp på videoene sine. Det betyr ikke at jeg trives med at puppene til de kvinnelige artistene i ditto samling vokser i takt med at låtmaterialet blir tynnere. Det betyr ikke at jeg synes artistens utseende har mer å si enn stemmen (men jeg skylder ikke på platebransjen, folket får de artistene det fortjener).

Nå til dags plages jeg av Sugababes nye video "Push the Button". Pene jenter, OK sang, men videoen er porno med klær på, jeg mister all respekten for en gruppe jeg likte. Og jeg føler meg litt voldtatt hver gang jeg ser Madonna i tight aerobickostyme i sin nye video.

Men artistens utseende og image smelter sammen med melodi og tekst til en totalopplevelse, slik har det vært ihvertfall siden MTV kom, og det gjelder ikke bare i popen. I hiphopverdenen har streetcred alt å si. Hiphoperne skal leve på kanten av loven, det booster karrieren hvis artisten havner i fengsel. Og det ultimate er å ta en kule, jeg ville aldri blitt utsatt for musikk av Tupac eller Big Notorius hvis de ikke hadde blitt skutt.

"Sleske" bakmenn har plukket ut Britney Spears til å bli stjerne pga. utseendet, alle vet at hun ikke har gått alle trinnene i stigen på vei opp. Men på samme måte gjorde bakmenn 50 Cent til stjerne mye fordi han fikk streetcred da han tok ni kuler i kroppen. På hvilken måte er det noe bedre?

Det er samme mekanismene som gjør at "Greven"s deathmetalband Burzum begynte å selge da Greven begynte å brenne kirker.

Min konklusjon er at jeg heller vil høre på, og dermed støtte økonomisk, folk som har kommet seg frem ved hjelp av utseendet fremfor folk som har kommet seg frem ved hjelp av vold.

Men tankene mine får du

Tankene mine går vanligvis på bokmål, engelsk eller trøndersk, hvilket passer meg bra, siden jeg kan disse språkene sånn noenlunde. Men i morges gikk tankene mine på et språk jeg ikke forstod. Det var bare kaudervelsk, det var ord men lignet ikke på noe kjent språk. Det opplevdes som å høre sami radio, eller russisk kanskje, uten forståelige ord. Etter et par minutter ga det seg og gikk over til normalt igjen. Lurer fortsatt på hva jeg tenkte på.

Å lage sang

Her er sangen:

A Thousand Lonely Stars

Tenkte jeg skulle gi et innblikk i prosessen:

Trommene er det mixerbordet som lager. Sangen skifter rytme etter bare noen sekunder, det var ikke tilsiktet men det ble kult så jeg beholdt det. Ellers kjører jeg en rock-rytme gjennom hele sangen unntatt i halve broen (broen er mellom nest siste og siste refereng), hvor rytmen er bare taktslag.

Jeg spiller de samme gitarkordene på tre forskjellige måter, dvs. at venstrehånda gjør det samme men høyrehånda varierer. Den ene er fingerspill, som jeg syntes ble bra, så fingerspillet går gjennom hele sangen. Jeg la plekterspill under referengene, det er gitarlyden som høres rocka ut. Dessuten har jeg lagd meg en metode hvor jeg napper fem gitarstrenger samtidig, den går også mer i bakgrunnen gjennom hele sangen (unntatt i broen, så vidt jeg husker). I tillegg, veldig langt i bakgrunnen, går plekterspill etter en annen rytme, denne rytmen var kul alene men stod ikke godt til resten av sangen, så den ble tonet veldig ned.

Dessuten skrev jeg et bassriff, det ligger på slutten av andre vers. Det skulle vært med mer men jeg mikset nok gitaren litt for sjukt. Har også skrevet en liten gitarsolo nå men den kom ikke med på denne versjonen.

Synginga: jeg skulle gjerne trykt til mer på vokalen utover i sangen. Men jo mer jeg drar på jo færre toner treffer jeg, og jeg har ikke noe program som kan rette opp toner, så jeg har holdt meg helt rolig for din skyld. Sangen er skrevet for damestemme, på de høye tonene må jeg rett og slett opp i falsett. En voksen mann med kuken intakt må gå noen runder med seg selv før han legger sin falsettsang ut på nett. Men jeg mener, dette er en popsang, og teksten handler om kjærlighet og kliss, så jeg har ikke noe kred å tape..

Veldig glad i denne sangen. Den får meg opp når jeg er nede om og om og om igjen.

Drømmen er å en dag skru på radioen, helt tilfeldig, og høre en sang jeg har skrevet, men sunget av noen andre. (Jeg har ingen ambisjoner som artist.) Det holder å oppleve det en eneste gang, ikke nødvendigvis nå, gjerne om førti år. Det hadde vært stort.

Ide og temperaturskala

I kveld fikk jeg en sangide. Det er rart hvor fort det går, på et kvarter kom to vers, refereng og alle akkordene. Sangen heter Night, og det tar en uke før jeg vet om den er bra (alle ideer føles bra med en gang).

Føles ikke som det er jeg selv som lager sanger og historier, det føles mer som at jeg har en radiomottaker i hodet og at senderen er et annet sted. Jo dårligere livet elllers er jo flere ideer kommer det.

Over til noe helt annet, denne temperaturskalaen fant jeg på veven:

15°C / 59°F
This is as warm as it gets in Norway, so we'll start here.
People in Spain wear winter-coats and gloves.
The Norwegians are out in the sun, getting a tan.

+10°C / 50°F
The French are trying in vain to start their central heating.
The Norwegians plant flowers in their gardens.

+5°C / 41°F
Italian cars won't start.
The Norwegians are cruising in cabriolets.

0°C / 32°F
Distilled water freezes.
The water in Oslo Fjord gets a little thicker.

-5°C / 23°F
People in California almost freeze to death.
The Norwegians have their final barbeque before winter.

-20°C / -4°F
The Aussies flee from Mallorca.
The Norwegians end their Midsummer celebrations.
Autumn is here.

-40°C / -40°F
Paris start cracking in the cold.
The Norwegians stand in line at the hotdog stands.

-50°C / -58°F
Polar bears start evacuating the North Pole.
The Norwegian army postpones their winter survival training awaiting real winter weather.

-70°C / -94°F
Santa Claus moves south.
The Norwegian army goes out on winter survival training.

-183°C / -297.4°F
Microbes in food don't survive.
The Norwegian cows complain that the farmers' hands are cold.

-273°C / -459.4°F
ALL atom-based movent halts.
The Norwegians start saying "Jøssda, it's cold outside today."

-300°C / -508°F
Hell freezes over.
Norway becomes world champions in football.

Sympatisk?

Hmm. Jeg tenkte jeg skulle prøve å skrive en sympatisk feel-good-blogg. Men når jeg leser mitt eget forrige innlegg ser det mer sint ung mann ut. Alt for glad i å spissformulere meg. Ikke lett dette å si sine meninger på en varm og inkluderende måte.

Like bra man har 0 lesere kanskje. Går seg vel til med tida.

Topp tre, idiotpolitikk: nr 3.

En blogg må vel ha noe politikk i seg so here we go.

De fleste saker har to sider og det er ikke så lett å være bastant nå som jeg var da jeg var ung. Men det fins fortsatt en del ting jeg er soleklar på. Og nr. 3 av disse tingene er - taa-daa

Spilleautomatene

Pælm skiten ut av kjøpesentrene! Pælm skiten ut av landet! Folk blir avhengige av dem, og gjerne de av våre medmennesker som har lite penger fra før. De spilleavhengige mater disse maskinene så automatisk at hvis en UFO landet og så dem ville E.T.'ene hatt trøbbel med å avgjøre hva som er menneske og hva som er automat. Vi kan ikke ødelegge folk på denne måten.

Regjreing etter regjering snakker om å løse fattigdomsproblemet, men maskinene får stå. Jeg begriper det ikke. Nå skal Norsk Tipping få monopol, og politikerne later som om det løser problemet, og kjefter på høyesterett fordi innføringen går tregt. (Monopol gir konflikt med EØS-reglene.) Drit i monopol. Forby.

Det burde ikke være så vanskelig å skjønne. Men grådighet kommer i veien.

Release party

Jeg svidde min første CD-singel nettopp. Jeg hadde hørt sangen hundre ganger fra før, men å høre den i eget stereoanlegg var forbausende rørende. Det har tatt laang tid, det er ca. fem år siden jeg laget teksten til versene.