Påskekrim: Episode 11: Oppklaringen

Etter den avslørende nyheten om badeandens kvinnelist, og Iversens uskyldighet, var det fortsatt spørsmål fra salen.

Stemme fra salen: Men hva med at Iversen sa at han var på Aruba og deltok i EM i kortbaneløp på skøyter? Er ikke det ganske suspekt med skøyteløp på Aruba? Og at EM arrangeres i Karibien?

Badeanden sa ikke et kvekk. Den hadde tydeligvis skjønt at alt den sa ville kunne brukes mot den.

Jeg svarte.

Truls: Vi må bruke de rette begrepene her. EM står for ”Endenes Mesterskap”, og idretten var kortbaneløp om bord på fiskeskøyter. Noe som det er helt naturlig å holde på med når man er i Aruba. Iversen deltok som lagleder.

Men la meg fortsette med oppklaringen av saken. Etter at badeanden hadde stjålet brødkniven fra Marina, og Marina selv hadde brukket sin fineste filetkniv på en hard østers, var Marina nødt til å finne en annen kniv å åpne østersene sine med. Hun visste om et sted det var mange kniver, og hvor de helt sikkert hadde noen til overs. Kjøkkenrommet på HvaHunSa Hotell. Hun snek seg inn der på kvelden og ”lånte” en kniv. Dagen etter var hun mett på østers, listet seg tilbake, og la kniven der hun hadde funnet den.

Min faste Bond-pike Beamer kom fra ingensteds, og jeg lurte lenge på hvem som kunne være hennes oppdragsgiver. Da hun ble forgiftet, trodde jeg det var fordi hun visste noe. At hun måtte ryddes av veien. Jeg kom frem til at den mystiske Habben, som ikke ville vise seg offentlig, hadde vært Beamers oppdragsgiver. Habben hadde opprinnelig kommet til bloggeby som eiendomsspekulant, og han var svært interessert i Emelies leilighet. Hans anonyme fremtreden viste en profesjonalitet som hang naturlig sammen med å leie inn hemmelige agenter. Han ville ikke engang slippe inn HvaHunSa da hun som et ledd i roomservice kom opp med muffins til ham. Svært mistenkelig. Jeg ville ha sluppet henne inn på rommet.

Noen i salen hadde fått en aha-opplevelse:

Stemme fra salen: Aha – så det var altså Habben som var bakmannen. Og så leide han inn Beamer for å drepe Emelie. Deretter forsøkte han å drepe Beamer som var den eneste som visste om ham?

Truls: Ja… sånn kunne det se ut til å henge sammen. Habben hadde motivet og midlene. Men han er uskyldig.

Grunnen til at Habben ikke kunne slippe inn HvaHunSa på rommet, var at han – mannemann som han er – hadde lurt med seg en resepsjonspike til noen slag ”Vri åtter” på rommet. De måtte spille for stengte dører, siden HvaHunSa ikke tillot kortspill i arbeidstiden, og siden Habben var redd for at hans kone skulle komme og røpe kortene hans. Med vissheten om at det på taket sto en mann med kamera, hadde de også gardinene trukket ned.

Habben var ikke spesielt glad i muffins. Derfor fikk han resepsjonspiken med jevne mellomrom til å gå ut til Driftwood-kiosken og kjøpe noen pølser til ham. Hun fikk låne hans hettegenser så hun ikke skulle bli gjenkjent og sette jobben sin i fare. Det var forresten denne resepsjonisten Lothiane hadde sett i stjernekikkerten sin.

Muffinsen brukte han som betaling til Beamer – som han ganske riktig hadde leid inn som hemmelig agent for å få avklart årsakene til Emelies skjebne. Han var veldig interessert i hennes bolig, men ville ikke sette seg selv i fare. Når husets eier har blitt drept, må saken oppklares før noen nye leieboere tør å flytte inn. Sånt tenker profesjonelle hushaier på. Men når det gjelder mordet… er både han og Beamer uskyldig.

Da Beamer ble forgiftet av den muffinsen hun hadde spist, falt mistanken umiddelbart på den nye butleren ved HvaHunSa hotell. Sonja hadde akkurat kommet hjem fra Butlerkonferanse og ble satt til å tilberede muffins til gjesten på rom 66. Alt tydet på at Sonja mente Habben – med god hjelp fra Beamer – visste for mye om hennes eskapader på fredagskvelden, og at hun dermed forsøkte å forgifte ham før han fikk meldt fra til politiet.

Nå gikk det opp et lys for mange. Med visshet om at ”Butleren gjorde det”, slik alle statistikker fra kriminalsjangeren skulle tyde på, følge alle nå at påskemysteriet var oppklart. Noen begynte å klappe.

Truls: Men vent… Sonja drepte heller ikke Emelie. Hun er uskyldig.

Grunnen til at Beamer ble forgiftet, var at hun hadde spist mat som var tilberedt med nettopp den kniven som var tilgriset av Marinas østers. Etter at bakteriene hadde fått godgjøre seg i noen dager. Marina hadde ikke vasket kniven da hun ”leverte” den tilbake. Dette visste ikke Sonja om da hun med stor kjærlighet tilberedte Habbens muffins. Sonja er uskyldig.

Nå begynte folk å undres. Hvem var det som satt i dette rommet som ennå ikke hadde blitt nevnt. De kikket på hverandre. En etter en. Og så festet de fleste blikk seg ved Sigurd. Var det Sigurd?

Truls: Sigurd er den fattige gutten som har fått seg et lite krypinn helt på bloggebys østkant. Da Emelie ble dumpet i grøftekanten, var han den nærmeste av de mistenkte, siden containeren han hevdet å sove i var rett ved funnstedet. Dette sammen med at han var nedsyltet i blod (som han hevdet var ketchup) og ikke nevnte at han også var en av de siste som hadde sett Emelie, gjorde ham svært suspekt. Det Sigurd ikke nevnte, var at Emelie hadde overrasket støttegruppen hans ved å gå rett inn i lokalet mens de satt og sang gale supportersanger. Hun hadde gått feil, men da var skaden allerede skjedd.

Pinlig berørt over å ha blitt avslørt mens han sang Brann-sanger, iført Brann-trøye, hadde Sigurd det ultimate motivet for å drepe Emelie. Hun måtte ryddes av veien før hun kom i skade for å fortelle noen om hans umusikalske eskapader.

Det var uro i salen nå.

Stemmer fra salen: Så det var Sigurd som gjorde det? Jeg har alltid visst at det var noe stein galt med den mannen…

Truls: Sigurd hadde definitivt motivet og muligheten, ja, men det var ikke han som drepte Emelie. Husk at ikkevoldsforkjemperen Esquil var på samme møte i samme støttegruppe. Esquil var selvsagt også pinlig berørt over å ha blitt fersket mens han sang noe annet enn Rosenborgsanger. Han var imidlertid mer scenevant enn Sigurd etter sin verdenssuksess med Kari-Pekka Kyrö, og klarte både å beherske seg selv og å dempe Sigurd sin aggresjon. Han hadde i tillegg et annet problem som flyttet oppmerksomheten vekk fra Emelie for en stund. Han var gravid.

Esquil har som kjent levd med spaltet personlighet i en tid nå. I det ene øyeblikket er han en sindig poet fra Flatåsen. I det andre øyeblikket er han Hertug Skule. Frustrasjonen over å synge fremmede fotballsanger i støttegruppen hadde øket Esquils indre uro så mye at han i løpet av støttegruppetimen hadde skiftet personlighet. Hertug Skule-personligheten avdekket så den graviditeten som Esquil-personligheten ikke visste om.

Det hadde seg slik at Hertug Skule-personligheten livnærte seg på barneblod, men at det sterke ikkevoldsgenet som han hadde i sitt fysiske jeg stadig satte en stopper for å drepe fremmede unger. La meg legge til her at Emelie heller ikke er en unge. Enhver oppegående etterforsker skjønner da at hans eneste mulighet var å produsere ungene selv. Med sin NTNU-erfaring var det en smal sak å eksperimentere med prøverørsbarn. La meg si det slik: Om du har hørt en rå og hysterisk latter fra kjemibygget på nattestid, så var det hertugen du hørte.

Rett etter at Emelie hadde forlatt rommet, kjente Esquil, som nå hadde hertugens personlighet, at vannet var i ferd med å gå. Det var viktig for ham å føde før han skiftet personlighet tilbake til Esquil igjen, for at Esquil ikke skulle oppdage hvilken fysisk tilstand han var i. Sigurd måtte hjelpe til med et keisersnitt på det nærmeste toalettet, bare for å finne ut at det ikke var noe barn der. På kjemilabben hadde hertugen bare klart å fremstille en innbilt graviditet. Det lange håret til tross er han fortsatt bare en mann, og er ikke fysisk i form til å bære frem et barn. Han kommer med andre ord aldri til å bli en selvberget primærhusholdning. Uansett… keisersnittet ble utført, og det var slik Sigurd ble nedsølt med blod.

Anderfo hadde sett en mistenkelig person med tysk aksent i byen drapsnatten. Den personen var ingen ringere enn hertugen. Etter at keisersnittet var ferdig hadde han blitt med Sigurd på byen for å synge dårlige sanger og dekke blodflekkene med ketchup. Når en utmattet trønder, nyoppfylt og beruset på innbilt barneblod, prøver å synge om Zlatan Ibrahimovic på svensk, minner det påfallende om tysk aksent. Trønderbarten og skinnvesten han for anledningen var ikledt forsterket tyskerassosiasjonen. Anderfo snakket dermed også sant, og hadde derfor alibi nok til å være utenfor mistanke.

Stemmer fra salen: Men hvorfor forsvant Esquil? Var det Sigurd som drepte ham?

Truls: Nei… jeg kommer til dette. Jeg funderte lenge på hvordan Sigurd hadde havnet i containeren, men så falt bitene på plass etter å ha gått igjennom Anderfos vitnemål. På utestedet brukte Sigurd så mye penger på sprit og ketchup at han ble helt blakk. Han hadde ikke penger til taxi hjem, og måtte finne et sted å overnatte. Så fikk han den ville idéen at om han solgte leiligheten sin og flyttet til et billigere sted nærmere sentrum, så ville han ha enda mer penger til å drikke seg full etter støttegruppemøtene. Det billigste alternative bostedet han fant var en container under Møkkablogger Highway. Så han bestemte seg for å prøvebo der en natt. Sigurd snakket altså sant da han sa hvor han hadde tilbragt natten. Han er uskyldig, og han sov for tungt til å kunne være et godt vitne for dumpingen av Emelie. Han gjorde heller ikke fysisk skade på Esquil.

Stemmer fra salen: Var det da Esquil som drepte Emelie? Og igjen: Hvorfor forsvant han. Du svarte ikke på det spørsmålet.

Truls: Esquil hadde samme motiv som Sigurd men heller ikke Esquil drepte Emelie. Kanskje han fornærmet henne og sa noen lite veloverveide ord som han angret i ettertid, men at Esquil skal kutte opp et menneske er like lite sannsynlig som at han skal klatre i en vegg. Esquil hadde ikke drukket fullt så mye som Sigurd, så han kom seg helskinnet hjem. Fortsatt med hertugens personlighet.

Da Esquil våknet igjen neste dag, har jeg konkludert med at minnene om både keisersnittet og fyllekulen var visket vekk. Han forsto ikke hvorfor han var så utmattet, og tenkte at det er vel denne hersens ME’en igjen. Han pleier å tenke sånn når hertugen har ført ham i dyp bakrus uten hans viten. Et ganske vanlig fenomen for folk med spaltet personlighet. I visshet om at han skulle komme på TV-skjermen 31.mars, tenkte han at det var best å komme seg unna litt og lade batteriene, slik at han lettere kunne takle den oppmerksomhetsbølgen som TV-programmet utvilsomt vil bringe med seg.

La meg til slutt nevne at Guri snakket bare delvis sant da hun sa at hun hadde sett Esquil og at hun var musikklæreren hans. Guri var Esquils faste psykolog, og ledet seansene der både Sigurd og Esquil sang dårlige fotballsanger. I den grad Lyn-sangen kan kalles musikk, snakket hun altså sant da hun kalte seg musikklærer. Men jeg tror vi alle kan være enige om at verken Lyn- eller Lillestrøm-sangene er i nærheten av å være musikk. Hun er dog uskyldig. Hennes elever har gitt henne alibi.

...og når det er sagt… verken Frøken Skavlan, Victoria, Tonita eller noen av dere andre har drept Emelie. Det vet jeg.

Nå satt alle igjen som levende spørsmålstegn i salen.

Stemmer fra salen: Men… hvem var det da som drepte Emelie?

Truls: Det var jeg.

Da Esquil dro fra byen overtok jeg ansvaret for Rølerbloggen. Det var min oppgave å skape underholdning. Jeg fant ut at det mest fornuftige ville være å drepe noen, for så skrive en påskekrim om detektivarbeidet i ettertid. Motivet mitt var å holde Esquils blogg varm inntil han kom tilbake igjen.

Da jeg henvendte meg til dere for å finne noen å drepe, var Emelie velvilligheten selv. Sånt liker jeg. Det kan være et herk å drepe noen som stritter imot, men Emelie la seg pent ned og tok imot mine hugg med kniven.

Stemmer fra salen: Drepte du virkelig et menneske bare for å lage underholdning? Og så Emelie, da, som vi er så glade i?

Truls: Hmm… ja. Men det var bare et bloggedrap. Hun er like frisk igjen nå. Bare se på bloggen hennes, så ser dere at hun har vært i live etter at hun ble ”drept”.

Som dere skjønner, så er det ikke noe spesielt som har skjedd i påsken i det hele tatt. Bare en rekke av normale, hverdagslige hendelser som har kommet omtrent samtidig, og som dere har tolket som mistenkelige.

Akkurat i det jeg var i ferd med å avslutte, kom Esquil inn i rommet.

Truls: Og her ser dere Esquil… Han lever i beste velgående.

Esquil: Men…. Hva har du gjort med logoen min?

Truls: Ah… endelig en som oppdaget det. Nå har det stått ”Esquil ruler” i stedet for ”Esquil røler” i over to uker, og du er den første som oppdager det. Så jeg må bare spørre, Esquil: Hvor årvåkne lesere har du, egentlig? Egner de seg som detektiver?

Så lo vi godt alle sammen... og snipp, snapp, snute...