Rihanna vs. Rihanna, en komparativ analyse

Jeg sitter på kontoret på IT Fornebu og eier ingen form for planer for kvelden. I krypeavstand, i Telenor Arena, skal Rihanna og bandet hennes spille opp til dans. Nylig har jeg sett Rihanna på Roskilde. Rihanna har hatt så mange hits de siste årene at man lærer seg store deler av katalogen hennes bare ved normal radiolytting, og når man kan mange av sangene er det gøy å være på konsert. Jeg har som sagt ingen andre bekjente som deler dette resonnementet. Men hvor lenge skal man la seg kue av samfunnets normer? En plan tar form.

De andre ansatte går hjem, en etter en, uten å si åpent rett ut at du er gal mann, du er alt for gammel til å gå på Rihannakonsert, også alene da, tsktsk. Til slutt kneiser jeg stolt og alene i det øde kontorlandskapet.

For å gå ut må man gjennom to dører med kodelås. Den innerste kan åpnes med en knapp når du skal ut, men må åpnes med kort og kode når du skal inn. For å åpne den ytterste må du ha kort og kode begge veier. Genialt system, dog litt slitsomt å koste skjelettene og benrestene sammen i en haug hver mandags morgen.

Jeg klikker på knappen, og passerer gjennom den innerste døra. Da jeg skal ut den ytterste innser jeg at adgangskortet ligger igjen på pulten min. Jeg er fanget i ingenmannslandet mellom innerdør og ytterdør. Spillet er over. Jeg har visst det lenge, fellen lå og ventet på meg, den har hatt navnet mitt skrevet over seg i alle fire årene jeg har jobbet på Fornebu, nå når den endelig klapper sammen føler jeg selvfølgelig desperasjon, men følelsen har også en distinkt kvalitet av lettelse. Det har skjedd, ergo slipper jeg å grue meg mer for at det skal skje.

Det er ikke en levende sjel i mils omkrets, ingen kan høre mine såre rop om hjelp. Jeg stålsetter meg, forbereder meg på sulten og kulden, ser etter hvor det passer best å krype sammen i fosterstilling.

Da åpner vaskedama ytterdøra. Vaskedama pleier vanligvis å gå runden sin rundt klokka fire, ofte er det den plagsomme støvsugerlyden som får meg til å pakke sammen og avslutte arbeidsdagen. I dag er hun grovt forsinket. Skammelig. Punktlighet og presisjon er grunnpilarene som vårt firma er bygget på. Jeg gir henne en grundig skyllebøtte trøndersk grovkjeft.

Nei. Jeg gjør selvfølgelig ikke det. Jeg tar fullstendig av og er ganske nær å tvangskysse henne.

Slik går det til at jeg faktisk havner på Rihannakonsert likevel.

Jeg merker en tidlig forskjell fra Roskilde: Politi og jern. På Roskilde er alle venner, det henger folkemengdekjærlighet i luften. I Oslo får du tidlig et signal om at folka du skal på konsert med ikke er helt til å stole på, og forresten, det er ikke du heller.

Jeg leverer inn det hvite i øyet, pantsetter bestemor, og får en billett. Tre enkeltkonserter med Rihanna i Oslo tilsvarer de åtti konsertene og åtte dagene med Roskildefestival. 

Du kan velge ståplass eller sitteplass. Det er et lurespørsmål. Sett helt bort fra at du er en geriatrisk tamskalle hvis du sitter på denne typen konsert, er sitteplassene i Telenor Arena enten vinklet veldig skrått på scenen eller plassert latterlig langt unna. Men det er en sammenheng mellom å sitte, være satt, og ha mye penger, derfor selger de de dårligste plassene dyrest og tar tusen kroner ræva. 

Ståplass er det eneste riktige valget her. 

På veien til arenaen møter jeg flere som lurer på om jeg vil kjøpe ørepropper, prisene er oppe i 69 kroner. Det er også lurespørsmål. Når man er inne i salen får man gratis ørepropper. 

En mann med tinnitus skremte meg til å bruke ørepropper en del på Roskilde. Men dette er en enkeltkonsert og jeg kjører uten.

En gang var dette hjemmebanen til Stabæk og det grodde liflig grønt kunstgress her. Nå er det lagt asfalt. Det er tøffere for kroppen å stå mange timer på asfalt enn å stå på jordunderlaget man har på Roskide. Jeg setter meg til å ruge på genseren min og forsøker å få de første ventetimene billig.

På Rihannakonserten på Roskilde var det halvt om halvt med menn og damer. Jeg har ikke reflektert videre over det, jeg forventet meg vel mye repetisjon og ergo fifty-fifty menn og damer igjen. Istedet er det en kjønnsfordeling som gjør sykepleierhøyskolen macho. Hemningsløse mengder unge damer og ekstremt få menn. Det er ikkje så kult som ein skulle tru, det er stigmatiserende, man blender dårlig inn.

Vi får oppvarmingsband på scenen. Rap fra USA.

Oppvarmingsbandet suger kald eselballe. Jeg nyter heller de siste strålene solskinn sammen med andre raphatere. Merk forøvrig hvordan jeg allerede nå har greid å finne en gubbe å sitte ved siden av. Mer om dette senere.

Rihanna kom en halv time for sent på Roskilde. Da skulle Volbeat spille etter henne, de fikk forskjøvet sin konsert, ble bitre, disset Rihanna fra scenen, likevel tok hun kostnaden med å gi bæng. Jeg forventer meg at Rihanna kommer enda mer for sent her siden ingen skal spille etter henne. Jeg stresser ikke med å gå mot scenen selv om klokka blir 21.

I starten havner jeg cirka tjue meter fra scenen, men har klar sikt helt frem. Mellom meg og scenen er et hav av blonde såter som er ett hode lavere enn meg. I dette havet stikker det opp øyer bestående av de få andre voksne mennene. I starten av konserten er vi spredt en og en, etterhvert samler vi oss i små manneklynger på tre-fire gubber som søker uuttalt brom4nce i jungelen av fjortisjenter.

Rihanna kommer på scenen tre kvarter etter oppsatt plan. Da har blodfansen stått temmelig lenge på asfalten foran scenen. Det gjør at det gjennom hele konserten er en jevn strøm av småpiker som må ut, slik at jeg avslutter konserten nær nok scenen til å kjenne varmen fra pyroteknikken.

To konserter med Rihanna i juli, enorm forskjell på publikummet. Oslopublikummet var en herlig gjeng tamskaller som stort sett stod med mobilen i lufta og filmet konserten, eller tok sytti snapchatbilder og sendte til de sytti venninnene som ikke var der. Jeg ville hoppe opp og ned og herje litt, men det er jo direkte farlig når det står terrakottadukker rundt deg på alle kanter som ikke beveger seg i takt. Derfor ville jeg fremover, det var svake tegn til liv helt inntil scenen.

Bilde fra Roskilde, til sammenligning. På Rihannakonserten der ble jeg blant annet sparket i hodet, og fyren ved siden av meg brukte en sprayboks som flammekaster. Selvfølgelig litt i overkant, men heller et kjærlig spark i hodet i godt lag, enn folk som står plantet som en saltstøtte hele konserten med en mobiltelefon i lufta. Når man har betalt et malawisk statsbudsjett for å komme inn på konserten, er det ens fordømte plikt å gå bananas der inne.

Det vi ser her er forøvrig en moshpit. Jeg var ikke i noen moshpit på Rihannakonserten på Roskilde, men på en del andre, og fenomenet er verdt en introduksjon: En del av de mer anabole herrene i publikummet rydder en stor, åpen sirkel blant publikum, ved å rygge mot i folkemengden med muskelarmene utstrakt. Hvis du prøver å sabotere sirkelen, kommer fort en av de svære fyrene og dulter deg ut.

Så, når musikken kommer til et punkt, man skjønner det på stemningen når det skal skje, løper alle samtidig inn i sirkelen og kræsjer sammen. Hardt. Deretter hopper man rundt og dytter hverandre. Noen av gutta dyttet med hendene, jeg nøyde meg med å bumpe rundt med brystkassa. En to meter høy kis hadde misforstått og sto og slo på måfå inni folkemengden, han fikk inn en treffer på kjakepartiet mitt og jeg måtte ta stående telling i tjue minutter før jeg kunne moshpitte mer. 

De tryggeste moshpittene er de hvor det er mange folk og trangt om plassen, hvis det er færre folk rekker fok å få opp ganske stor fart når de løper rett mot deg, og da må man holde guarden godt. Det er nok ikke noen nobelprisvinnende ide å være kjempefull i en sånn moshpit.

Iblant faller folk i den ville menneskemølja. Som oftest er det de laveste og letteste som går ned. Det som skjer da er vakkert, man ser at selv om vi leker tøft er det ingen som vil hverandre noe vondt,  folket rygger, tar tak og får den falne  opp på bena igjen. Så er det tilbake til gladvolden.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor, det er rimelig out of character for meg, men jeg syns moshpit er grisegøy. 

Oslo er ikke i nærheten av dette nivået. Fansen står fortsatt plantet på bakken med mobilene i været.

Rihanna legger mer innsats i antrekk og sceneshow i Oslo, og spiller en lengre konsert enn på Roskilde. Siden jeg egentlig ikke er en Rihannafan, kjeder jeg meg dermed mer. Jeg har ikke et nært og ekte forhold til lydene hun vanner ut hitsene sine med for å få en plate. 

Men på slutten av konserten er det hitparade. Og det fungerer igjen, det. Jeg velger å ta av og gå inn i transe. På dette tidspunktet har jeg dessuten driftet vekk fra porselensdukkene og havnet i en klynge av røslige karer som tåler at jeg lander på dem.

Så er det ut i natten. Vi har hatt vår moro, nå skal vaktene og oslopolitiet ha sin. Bare rett og rimelig, det. De har bygd lange trange jernsperringer for oss, og leker at de er cowboys og vi er kveg. Det tar tjue minutter med mølje, så er jeg fri og kan sykle hjem.

Hvorfor er ... (J-N)

Konseptet med denne serien er som jeg forklarte i første post, å svare på de 29 spørsmålene man får som forslag ved å skrive inn "Hvorfor er " og deretter en av bokstvene i alfabetet, i Googles nettsøk. Og, vi har kommet til "Hvorfor er j":

Hvorfor er jern så viktig å få i seg, spesielt for jenter?

Mangler du jern blir du slapp, og jenter mister mer jern enn gutter. En grunn til det er at jern holder til i blodet, og jenter mister blod hver måned gjennom menstruasjonen.

Når man snakker om jern i forbindelse med kroppen, er det ioner av grunnstoffet jern, ikke små biter av metallet jern. På samme måte som det ikke er diamant i en blyant selv om blyantspissen har samme kjemiske formel som diamant.

Hvorfor er kumlokk runde?

Fordi vi ikke vil at lokket skal falle ned i hullet. Hvis du tar av lokket på et kumlokk, setter det på høykant, dreier det rundt og forsøker å få det ned i hullet, vil du lykkes hvis hullet og lokket har noen som helst annen form enn sirkelrund. Hvis ikke lokket er mye større enn hullet.

Hvorfor er land fattige?

Listen av fattige land domineres av de afrikanske landene, på topp 20 finner vi 18 afrikanske pluss Afganistan og Haiti.

Hvorfor Afrika er fattig forklarte jeg under bokstaven B.

Afghanistan er fattige mye på grunn av krig, det har vært mer krig enn fred der siden Sovjetunionen invaderte i 1979. I krig vil ressurser bli ødelagte og landet vil bruke arbeidskraft på noe som ikke gir velstand men død.

Haiti, som ligger i Karibien, er fattige fordi de er et isolert stykke Afrika i Amerika. Landet består stort sett av etterkommere etter slaver. Slavene gjorde opprør mot Frankrike tidlig på 1800-tallet og Haiti ble selvstendig. Det reagerte Europa på ved å boikotte dem handelsmessig, forsåvidt også siden hvite risikerte å bli drept hvis de gikk iland. Så de har måttet klare seg selv i 200 år. Og har i tillegg, også i likhet med mange afrikanske land, slitt med dårlige ledere som ønsket å berike seg selv på bekostning av landet. Jordskjelvet i hovedstaden deres i 2010 gjorde heller ikke situasjonen bedre.

Hvorfor er menn utro?

I feel your pain there, sister.

Jeg føler meg vel ikke som ekspert her, ikke har jeg vært utro selv, og ikke kjenner jeg mange menn som jeg vet at har vært det heller. Miljøene jeg ferdes i er typisk knyttet til hjerneaktiviteter, og jeg liker å tro at menn der tenderer til å tenke med det øverste hodet.

Og det fins ikke noe fasitsvar, det fins fort flere årsaker bak hver enkelt tilfelle, og ikke de samme årsakene fra tilfelle til tilfelle.

Noen er vel der, ihvertfall ifølge stereotypien, hvor man egentlig elsker kjæresten men er 'notoriske rundbrennere'. Også kjent som 'egoistiske drittsekker'.

En annen typisk situasjon er der kjærligheten er over, men man føler at det er tryggere å bli i forholdet enn å bryte ut. Det kan være økonomiske grunner, praktiske grunner, eller man er bare for feig til å si fra. Så man beholder forholdet samtidig som man blir interessert i, og ligger med, en annen person.


Jeg har hørt forskning si at mens det før var slik at menn var oftere utro enn kvinner, har det blitt motsatt de siste årene.

Hvorfor er Norge i Afghanistan?

Vi dro dit i solidaritet med USA etter at Al Quaida kjørte fly inn i World Trade Center i 2001. USA definerte denne hendelsen som krig, og Norge har underskrevet Atlanterhavstraktaten, som sier at landene i NATO skal stå opp for hverandre i slike tilfeller.

Vi kranglet aldri på at det som skjedde med WTC var en krig, vi sendte soldater til Afghanistan nesten uten diskusjon. Stemningen akkurat da (tidlig 2002) var også at USA var blitt behandlet veldig dårlig og fortjente støtte.

I Afganistan startet det rimelig fornuftig, ved at vi støttet en side (Nordalliansen) i en allerede eksisterende krig. Dette vendte krigen slik at Taliban (som samarbeider med Al Qaida) mistet makten, måtte rømme fra Kabul og gjemme seg i fjellene.

Da kunne man sagt at oppdraget hadde lyktes. Men istedet var det som om NATO tok over krigen og ble en aktiv spiller, ofte mer aggressiv enn regjeringen i Kabul var komfortabel med. Norge fortsatte å være der i mange år, hva godt det førte med seg er vi ikke helt sikre på.

Angrepet på World Trade Center så ut som en krigssituasjon når man så på TV-bildene. Men hvis man betrakter 'invasjonsstyrken' bestod denne av 18 mann bevæpnet med papirkniver og en god plan. Som jeg har stresset en del ganger er jeg ikke enig i at atten mann med papirkniver er en krig.

Hvorfor er ... (D-I)

Konseptet med denne posten er som jeg forklarte i forrige post, å svare på de 29 spørsmålene man får som forslag ved å skrive inn for eksempel "Hvorfor er d" i Google. Og, vi har kommet til "Hvorfor er d":


Hvorfor er det konflikt i Syria?


Syria er et stammesamfunn, lojalitet følger slekt og blodsbånd. Det er stammen til Al-Assad som har makten nå, nære og fjerne slektninger av ham sitter i de fleste maktposisjoner, man har ikke egentlig demokrati. Denne stammen er ikke heller dypt rotfestet i Syria, historisk sett, den er en minoritet. Folk fra andre stammer og grupperinger er ikke fornøyde med hvordan det styres, andre vil også ha makt. Den arabiske våren tente gnisten som fyrte opp konflikten.

Hvis Al-Assad styrtes, vil også hele stammen hans miste makten, og det kan godt følge ti tusen henrettelser av folk fra hans stamme. Men det er ikke sikkert at Syria blir et demokrati.

Hvorfor er en utrent muskel svakere enn en trent muskel?

Når man trener bryter man ned muskulaturen, deretter følger det en fase hvor den bygger seg opp igjen, og da bygger den seg litt sterkere enn den var. Ihvertfall hvis den opplevde seg selv som i overkant svak til å utføre oppgaven den ble pålagt. Når den bygger seg opp igjen gjør den det ved hjelp av proteiner, derfor får du gjerne lyst på proteinholdig mat etter trening, egg, kjøtt, etc, (men samtidig kan det også være at kroppen vil fylle på veske- og karbohydratlagrene, så det kan hende den skriker enda høyere etter dette.)

Hvorfor er fettet i fisk sunnere enn fettet i okse?

Det siste legger seg i større grad på innsiden av blodårene dine.

Hvorfor er gjesping smittsomt?

Her tror jeg ikke det finnes absolutt kunnskap. Kanskje oppnådde steinaldermenneskene  en fordel ved å synkronisere søvnmønstrene i gruppen. "Du er trøtt, da er det gunstig at jeg er det også." Det fins mange gruppesynkroniserings-mekanismer. En annen av de mer mystiske er at kvinner som lever sammen vil tendere mot å synkronisere menstruasjonssyklusen.

Hvorfor er himmelen blå?

Lys er bølger med forskjellige bølgelengder, og de forskjellige lengdene tilsvarer forskjellige farger. Når lys treffer et atom, vil noe av lyset bli reflektert. Hvilke lysbølger som reflekteres avgjøres av hvilket atom det er. Atomene har elektroner som ligger i skall utenpå seg, og elektronene kan finne på festlige ting hvis de blir truffet av et foton med akkurat riktig bølgelengde. Et bestemt atom kan bare reflektere bestemte bølgelengder, og vil derfor ha en bestemt farge.

Gassene vi har i atmosfæren reflekterer egentlig ikke så mye lys, de er gjennomsiktige for praktisk bruk. Vi har flaks sånn sett, Venus har for eksempel ikke gjennomsiktig atmosfære. Men når vi ser så mye av gassene som det vi ser når vi ser på himmelen på dagtid, blir de synlige. Himmelen lyser ikke blått av seg selv, lyskilden som lyser opp himmelen er sola, derfra går strålene i vinkel via mange små speil av oksygen- og nitrogen-atomer, og treffer øyet ditt. Og summen av de bølgelengdene er blå. Andre gasser i atmosfæren ville reflektert andre bølgelengder og kunne gitt en annen farge på himmelen. En annen sol kunne gitt en annen farge på himmelen.

Hvorfor er ikke Norge med i EU?

Mye fordi vi stemte nei da vi hadde folkeavstemning, både i 1972 og 1994.

Hvorfor vi stemte nei er et sammensatt bilde, men i 1994 ble fisk viktig. Resten av landet var i sum ganske nøytralt, mens folk og samfunn tilknyttet fiskeindustrien var klart i mot, fordi EU ville fiske utenfor Norge.

Hvorfor er ... (A-C)

Det er på tide å svare på spørsmål.

Hvilke spørsmål?

Jo, det skal jeg fortelle deg. Hvis du begynner å skrive en søkestreng i Google, får du opp forslag basert på hva flest folk har googlet før deg.

I denne bloggserien skal jeg besvare det første spørsmålet som kommer opp som forslag når man googler "hvorfor er " og deretter hver bokstav i alfabetet. Jeg skal ta det fra hodet uten å lese meg opp. Det er ikke sikkert jeg har peiling, men det får stå sin prøve. 

Det begynner altså med "Hvorfor er a ...", og der finner jeg:
 
Hvorfor er Afrika fattig?

Vi starter med å spole tilbake gjennom steinalder og grusalder og pukkalder, og et sted der baki faraoenes storhetstid var ikke Afrika fattigere enn resten av verden.

Så, for ca 3500-2500 år siden, skjedde det en utvikling, tildels parallelt i Kina og Europa. Hvorfor utviklingen skjedde her og ikke i Afrika vet man ikke sikkert, men en teori er at i Afrika er det lettere å finne mat, samfunnene kan overleve bra som jegere og sankere, det kommer ikke noen seriøs vinter og fjerner mattilgangen.

Men hvis man bor lenger vekk fra ekvator er man enten nødt til å finne på noe lurt for å overleve, eller dø. Så europeerne fant opp hjulet og jordbruket, og det gjorde livene bedre, så da var man igang, man hadde grunnlagt en kultur for utvikling, deretter fortsatte det med demokrati, akvedukter, ostehøvel, krysserraketter og paradise hotel.
 
Vesten utviklet ganske mye annet før de utviklet empati, slik at i mange hundre ble Afrika holdt nede, Vesten utnyttet naturressursene og tok de sterkeste afrikanerne som slaver. Utbyttingen har ihvertfall blitt mindre rå nå, selv om det går an å argumentere for at den har antatt andre former.

Men de siste par tiårene, og selv om AIDS-epidemien kaster skygge, har det faktisk vært markant økonomisk vekst i de delene av Afrika hvor det ikke er krig. Så det er håp.


Hvorfor er biologisk mangfold viktig?

Med andre ord, hvorfor kan vi ikke bare la truede dyrearter dø ut?

For det første er det, trass i hva Jurassic Park vil ha deg til å tro, irreversibelt når en dyreart dør ut. Holder vi liv i dyret fins det ihvertfall et valg.

Mye av de medisinene vi har, kommer fra dyr og planter. Vi vet ikke nå hva vi kan oppdage i fremtiden. Det hadde vært synd hvis penicillinsoppen døde ut ut på 1800-tallet, før Fleming rakk å oppdage at den dreper bakterier. 

Økosystemer er et finslipt maskineri som ofte er bygd opp over millioner av år. Man vet fra før at hvis man endrer mengden av en art, får det ringvirkninger for andre arter som enten spiser eller blir spist av denne. Innfør kaniner, rev og folk på en øy, og vips forsvinner gress, pungdyr og dodoer.

Mange økosystemer har vært stabile i titusener og millioner av år, nå blir verden ganske brått endret, fordi det har blitt så mange mennesker, og fordi vi lever på en måte som påvirker naturen mer enn vi gjorde før. Vi vet at det er mer bly i atmosfæren, mer CO2, mer stråling, men vi kjenner ikke alle konsekvensene, hverken for enkeltarter eller økosystemer.  Det lureste vi kan gjøre er å bremse effektene og opprettholde balansen så godt vi kan.

Vi har også vist en viss evne til å ta oss sammen, vi har nesten stoppet sur nedbør, blyutslipp og KFK-gasser, og de dyrene som nesten døde ut av det vil ha bedre vilkår igjen nå. Litt dustete om de rakk å dø ut i mellomtiden.


Det er ingen selvfølge at mennesker vil ta vare på utdøende dyr, det er historisk sett en ny tankegang. Menneskene var for eksempel fullstendig klar over at geirfuglen holdt på dø ut midt på 1800-tallet. Reaksjonen fra vitenskapelig hold den gangen var ikke akkurat å frede dyret. Museene begynte å konkurrere om å sikre seg utstoppede versjoner av dyret før det forsvant, det ble utlovet belønninger, og det fyrte opp under jakten og ga nådestøtet til arten.

Hvorfor er CO2 farlig?
 
Det er ikke farlig i alle betydninger av ordet, ikke som sennepsgass eller napalm er farlig. Du puster CO2 ut av nesen mens du leser dette. Det er farlig hvis du puster bare i CO2, på samme måte som vann er farlig for en som drukner. Og det er farlig å få for mye av det i atmosfæren. CO2'en i lufta sender varmeenergien tilbake til jorda igjen istedet for å slippe den ut i verdensrommet. Jo mer CO2 i atmosfæren, jo varmere planet. Og å varme opp jorda er i beste fall et dristig eksperiment, siden alt som lever her har utviklet seg med de vilkårene som fantes før vi begynte å pumpe ut CO2.


I tillegg vil mye CO2 i atmosfæren fyre opp veksten av en del arter, alger feks, og endre økobalanser.

Roskilde: kærligheden

Problemet med å lage denne bloggposten er dette gamle jungelordet:

What happens at Roskilde, stays at Roskilde

Jeg tenkte å skrive en utleverende tekst, jeg er jo åpen med deg, det er en deal du og jeg har, det tør jeg så lenge du er grei med meg og Knausgård ikke har skutt seg selv. Men den eneste jeg kan utlevere er meg. Så posten vil være utstyrt med forvirrende opplysninger og bilder tatt ut av sammenheng, all likhet med virkelige mennesker vil være fullstendig tilfeldig.

Vi bodde i en camp med to par, fem-seks single menn og to-fire single jenter.  Første kvelden ble en av de single gutta involvert i en utveksling av munnsekreter. Med en dame.

Det trigget konkurranseinstinkt. Vi hadde med oss et stortalent på området, og han lagde en oversikt inne i partyteltet. Navnene på gutta nedover i en kolonne, og så kunne man sette streker bortover for det man lyktes å oppnå innen nærkontakt av tredje grad, nærkontakt av andre grad, nærkontakt av første grad. (Formuleringene i partyteltet var mer eksplisitte, men vi vet begge at du er sart, min oppgave er å skåne deg.)

Som vi har etablert er jeg nysingle og har også konkurranseinstinkt. Ihvertfall prøvde jeg å pusse støvet av gamle casanovaskillz, som statistisk sett, målt i antall forhold delt på levealder,  gir napp en gang hvert tjuende år.

Jeg skaffet meg et rutinert wingcouple til å hjelpe meg. Jeg vet veldig lite om hvordan et wingcouple jobber for å få koblet opp en mann med en dame. Etterhvert viste det seg at, vel, det gjorde ikke de heller.

 Wingmannen hadde riktignok magiske evner som fikk plaggene i området til å fyke. Her skrur han på mojo'en, lirer av seg sitt magiske formular. La denne korte billedserien fortelle hva som skjer videre.

Det magiske formularet lyder antagelig  "Bønder. Piss meg i øret."

Dessverre fungerte det bare på veldig fulle menn. Men vi jobber videre, vi trener hver dag.

Enda en konkurrent flekset muskler og scoret strek i taket. Jeg stod fortsatt på null.
 

Wingdamen hjalp til med å temporært donere John Lennon-brillene. Selv kjøpte jeg en festlig hatt. Det kan ikke gå uten en festlig hatt.

Jeg tar selvfølgelig ikke kontakt med ukjente damer selv. Mamma lærte meg allerede da jeg var seks at jeg ikke skal snakke med fremmede, og mamma har alltid rett. Strategien var å tråle frem og tilbake gjennom folkemassen, henge i festivalområdet, og vente på at en dame overfalte meg og begynte å kline. Som en edderkopp venter i nettet.

Shocker alert, det bar ingen frukter. Etter et par dager identifiserte jeg et av de mange problemene med planen: det sendte kanskje ikke optimalt signal når jeg på disse turene i stor grad bevegde meg i tospann med wingdamen.

I en av de lange køene fikk jeg endelig kontakt med den fremmede rasen. To søte damer hadde stått lenge rett foran meg i køen når de oppdaget at boden ikke tok kort, bare penger, og at de ikke hadde penger, bare kort. Jeg lånte dem noen hundringser, og mens de tok ut penger fra minibanken kom vi i snakk.

Superhyggelige damer, vi hadde mye felles, men så fikk jeg pengene i hånden, jeg hadde ikke noen legitim grunn til å være der lenger, sjenertheten slo inn, jeg sa hadet og gikk. Jeg ante ikke hvor de bodde, hva de het eller hvordan jeg skulle treffe dem igjen. Fullstendig amatørmessig.

Dagene gikk, og Esquil holdt nullen like stødig som Dino Zoff i glansdagene. Wingcouplet satt utrygt i jobben.

Vi ga vel egentlig opp, stort sett hele bunten. Åtte dager, fem-seks single menn, femti tusen unge damer å ta av, og bare en kolonne i telttaket fikk såvidt noen streker, den som handlet om munn-til-munn-metoden. Det er ikke SÅ løssluppent på Roskilde som folk skal ha det til.

Vi var her for å høre på musikk. Egentlig.

En aften sitter jeg i et såkalt partytelt. På min venstre side har jeg en avslappet kar som røyker noe merksnodig. I høyre øyekant registrerer jeg noe blondt. I tråd med at vi har gitt opp ignorerer jeg at det er noe blondt der, og engasjerer meg i en lengre samtale om røyking og lovgivning.

På en eller annen måte, utpå kvelden, havner jeg likevel i samtale med det blonde i høyre øyekant. Det viser seg å være en sånn type person som man er takknemlig for at finnes på planeten, helt uansett. Samtalen flyter lett som en liflig vårbekk.

Akkurat her, når man trenger det minst, er det at edderkoppstrategien klaffer. En dame strener rett inn i partyteltet og forlanger at jeg kysser henne. Jeg slår til på tilbudet uten å tenke meg særlig om. Jeg innser etterpå at plusspoenget i konkurransen kan ha gitt minuspoeng i andre retninger.

Easy come easy go, damen som kom fra løse luften forsvinner i løse luften. Og jeg forsøker å forklare blond superdame at kysset gir meg poeng i en konkurranse. Fortsatt ligger kjeften stødig foran hjernen.

Jeg kan trampe rundt i klaveret så mye jeg vil, blunderne preller bare av henne. Vi snakker utover natten, til det er bare oss igjen i teltet og vi er bunnfrosne.

Vel hjemme utvider jeg konkurransen i taket med en ny kolonne. Åndelig connection.




Som sagt er jeg nysingle. I den siste tiden har problemstillingen som drøftes i denne sangen våknet en time tidligere enn meg. Jeg slumrer, for svak til å gjøre motstand, kverna i hodet går gnål gnål gnæg gnæg. Når psyken min endelig er våken nok til å jage Bruno vekk, får jeg være i fred resten av dagen, og har det bra. Men morgenstund har jaggu ikke mye gull i munn.

Denne morgenen, for første gang på et par måneder, er det ikke sånn. Jeg våkner i et telt som tror det er en badstu, på innsiden av skallen danser blondt hår, rosenblader og sommerfugler.

Vi raver rundt på konserter og tuller og fjaser, og jeg håper jo at hun skal dukke opp igjen, hun vet hvor hun kan finne meg, mens jeg derimot har som vanlig glemt å kartlegge hvor jeg kan finne henne.

Det skjer nada, deretter nada, men denne gangen er det litt tiltak i meg. Jeg vet av noen som kan tenkes å ha et telefonnummer. Wingmannen forteller meg hva jeg skal skrive i SMS-meldingen.

Jeg får telefonnummeret. Telefonnummeret startet med åtte siffer og slutter med tre ord. Og det er her jeg må være litt kryptisk, men de samme tre ordene hørte jeg også i 2000, som forklaring på hvorfor ekteskapet mitt gikk undas.

Story of my life, det går som det gikk da. Men, jeg fikk en dags pause fra Bruno.

I taket på partyteltet fins det også en parkonkurranse. Parene har noe lettere for å score streker, og gir full pinne.

Slik ser det forresten ut når man blir intimtyrannisert IRL.

Under Metallicakonserten, den nest siste kvelden, vinner Thomas og Lea på teknisk knock out. De forlover seg!
 
Thomas forteller meg nyheten via SMS. Jeg leser 'Jeg har forsovet meg'.

Men seriøst! THOMAS OG LEA FORLOVET SEG !


Og dette skal Thomas og Lea selvfølgelig ha mye av æren for. Ihvertfall 99%. Eller, make that 98%.

I 2008 arrangerte jeg halloweenfest i leiligheten min, og inviterte diverse bloggere. Deriblant Thomas og Lea, som aldri hadde snakket sammen før. I stua mi snakket de sammen og spilte TP til klokken 5 om natten. To uker senere var de sammen, nå, snart fem år senere, skal de gifte seg. Konklusjon: Les Rølerbloggen - Finn Lykken.

Mens vi likevel går ned memory lane, en av de mer vellykkede bloggeseriene jeg har lagd var da Hertug Skule moteblogget forberedelsene til den festen.

Thomas (til meg): - What happens at Roskilde stays at Roskilde.

Lea: - Betyr det at vi ikke er forlovet når Roskilde er ferdig?






Joda. Gratulerer!

Roskilde

I Danmark, hvert år om sommeren, er det en festival som heter Roskilde. Ved en besynderlig inkurie  ligger festivalen også ved en by som heter Roskilde.

Ved denne festivalen spildes det ungdomsmusikk og utøves ungdomsaktiviteter. Rølerbloggen har tatt en reportasjetur for å se hva det er ungdommen bedriver med nu til dags.

Vi forlater gamlelandet per baat. På skipet har jeg faaet med meg denne fortryllende quinden, oppkallet efter bibelens Lea.

Jeg benytter aftenen til at sjenke henne spirituosa.

 

Netcom benytter aftenen bedre.  Det viser seg at når vi kommer ut i åpent hav kan de gange prisen for mobilt internett med hundre. I internasjonalt farvann herjer piratene, det er som vi vet ingen politi. Så har man glemt å slå av internett, er man ferdig mand og må bo på gaten når man kommer hjem.

Vi er på Københavns Hovedbanegaard, og Lea benytter en quiz fra et tilfeldig magasin til at lave plukkemat av mig, mens vi venter på hennes kavaler og de andre menneskene i den saakalte gamliscampen.

Vi møter noen av de gamle menneskene som skal bo med oss, og tar toget til Roskilde. Til venstre er den charmante Even, som sluttede skolen da han var 15 for å bli fisker. Til høire, Linn, som ut av sin pure hjernekraft avføder bloggen Strekhjerte og bøker som Furuset og Roskilde.

Roskilde, Flamme Forlag 2009
Øya, Flamme Forlag 2009
Roskilde + Øya i pocketutgave, Flamme Forlag 2010
Furuset, Flam - See more at: http://www.strekhjerte.com/blog/#sthash.bCsKs1Fz.dpuf

Roskilde, Flamme Forlag 2009
Øya, Flamme Forlag 2009
Roskilde + Øya i pocketutgave, Flamme Forlag 2010
Furuset, Flam - See more at: http://www.strekhjerte.com/blog/#sthash.bCsKs1Fz.dpuf

Et castingbureau for Big Brother kunne ikke gjort dette bedre. Og det er disse to jeg skal tilbringe dagen med. Vi venter i en innhengning i fire timer, som kuer på en bås, pakket sammen med ti tusinde andre som venter på at tilægne sig en best mulig campingplass.

De andre fra campen ankommer båsen. Her har vi faaet Lea, Robert og Julius.

Brått velter noen gjerdet, vaktene greier ikke stoppe flommen av mennesker, og alle løber som gale for å sikre seg et probert stykke land. Lea har utnævnt mig til fremste løbemand, da jeg har orienteringsbakgrunn. Men det viser seg at Robert er lynspissen til det utmærkede fjerdedivisjonslag  Toten-Troll. Han løper saa fort over jordet at jeg på hængende haaret unngår at miste ham av syne. De andre mister mig av syne.

Robert sikrer oss en utmerket campingplass, og vi holder stand mot de andre camperne mens de andre finner oss en for en. Det er fint for oss gamle, skrøbelige mennesker at bo nær alle faciliteter. De fleste i gamliscampen er høit oppe i tjueaarene.

 

Teltene er oppe, man kan lene sig tilbake og se ungdommen utfolde sig. Consærtene begynner ikke før om noen dage, men det findes heftige lydanlegg, og på jorderne opprettes det man i min barndom kallede diskoteker. Disse quinderne danser oppå buret som holder høitalerne.

 En dansende herre har forvillet seg oppe på oss. Mistet mange av klæderne har han også.

 Ølbowling er en utbrædt aktivitet. De to som sitter i stolene bakerst er på samme lag. Mellom sig haver de en ølboks, og formålet til det andre laget er å velte denne. Lykkes de, må det forsvarende lag innta en på forhånd avtalt mengde alkohol.

En annen aktivitet var at aabne ølbokser ved at dunke dem mot sin pande. Tilsyneladende ikke med det formål at drikke dem efterpaa, da heller sprute øl på menneskene rundt seg, omtrent slik man benytter en champagneflaske efter man har vundet et billøp. Mange av herrene du ser på bildet hadde røde sår i panden efter at have utøvet denne aktiviteten frekvent.

Ungdommen har også utviklet denne festlige aktiviteten. En trengende herre stiller seg opp og laver en bue med sin urin. De andre skal krybe under strålen. Den som kryber sist uten at faa urin på sig, noe som fra naturens side vanskeliggjøres i sluttfasen av ceansen,  er vinneren.

Den blonde herren fikk kort tid efter dette bildet er taget urin i sitt haar. Derefter spillede nogen mælk i det selvsamme haar. Samtidig valgte en av hans kumpaner at utgyte sitt mageinnhold på banen, fortsatt sittende i sin stol. De organiske væsker hadde fritt spillerom.

Jeg ble forlædet til at tro at dette ikke er leker ikke all ungdom bedriver, men fra visse sociale lag. En dansk astrofysiker forklarede mig det en senere kvæld. Roskilde er hvor læger og intelligensia drar for at faae utløb for sine mer barnlige impulse. Saa returnerer de som respektable samfundsmedlæmme. Vi vil heller at denne herren urinerer paa bakken paa Roskilde, enn i det aabne saar under næste nyreoperasjon.

Solen går ned over Roskilde og denne bloggepost, men det kan komme mer. De unges påfunn er endeløse.