28. mars 2014

Hva er sannheten om Krim?

Det russiske forsvaret står solid plassert på Krimhalvøya. Og de har hatt en folkeavstemning, hvor 96,7% stemmer for å bli en del av Russland.

Det er ikke greit for oss i Vesten. Tallet 96,7% beviser hvor rigget dette var.

Det britiske forsvaret står solid plantet på Falklandsøyene. Og de har hatt en folkeavstemning, hvor 99,8% stemmer for å forbli en del av Storbritannia.

Dette er ukontroversielt i Vesten. Tallet 99,8% beviser hvor selvfølgelig det er at Falkland hører hjemme under britisk flagg.


Det er ikke så mye det Russland gjør, som det at det er Russland som gjør det, som initierer all denne vestlige fordømmelsen. Utenriksrapportene blir verdiløse for meg, for de er så farget av hva vi er programforpliktet til å mene. Jeg finner ikke en nøytral nok kilde, det er ingen jeg kan stole på.


Det jeg er opptatt av er å finne ut hvor drøyt det er, det Putin har gjort. Er det på linje med Hitlers annektering av Sudetenland, ser vi det første leddet i noe virkelig skummelt? Eller er det like rettferdig som NATOs invasjon av Afghanistan, som selvfølgelig ikke var et ledd i videre erobring? Like rettferdig som NATOs invasjon av Kosovo (med påfølgende folkeavstemning og løsrivelse) som selvfølgelig ikke var et ledd i videre erobring? Like rettferdig som NATOs invasjon av Libya, som selvfølgelig ikke var et ledd i videre erobring?

Like rettferdig som Irak ...


Så, hvor drøyt, hvor aggressivt, Putin? Mye koker ned til hva befolkningen på Krim faktisk mener om å bli russisk. Media kan ikke svare meg på det, for våre media og politikere roper valgfusk, de på den russiske siden hyller det samme valget, og ukrainske kilder er splittet på de to leirene og går gjerne lengst ut mot kantene.

Faktakilder forteller at de som bor der i stor grad er russere. 96,7%, jeg vet ikke, men at det er flertall på Krim for å bli russisk ser faktisk plausibelt ut. Hvis vi synes det er OK at falklenderne er britisk, trass i beliggenheten rett utenfor Argentina, eller for at Kosovo løsriver seg fordi de er albanere og ikke serbere, går det da også an ha forståelse for et ønske på russiske Krim om å bli russisk? Er det plass til noen nyanser? Eller er vi nødt til å totalfordømme?


Det argumenteres med at valget på Krim ikke teller fordi det stod russiske soldater i gatene under valget. For meg skurrer det argumentet. Hvis russerne hadde plassert soldater i gatene våre, ville du da gått til valglokalet og stemt for å bli en del av Russland? Jeg vet jeg ikke ville. Militærmakt får ikke folk til å stemme for. Da vi stemte oss ut av union med Sverige, med 99,9% flertall, stemte våre oldeforeldre mot en overlegen militærmakt som stod rett over grensa.


Utenriksrapportene, politikeruttalelsene og avstemningene i FN er fortsatt veldig preget av den blokkpolitiske tenkningen fra den kalde krigen. Kan vi ikke bryte det tankemønsteret snart? Går det ikke an å utarbeide universielle regler for hva som er greit og ikke, og stå på det, uansett når det er Russland eller vi som gjør det? Jeg har ikke troverdig input, men jeg syns det Putin har gjort er skikkelig ukult, fordi militærmakt er en skikkelig ukul måte å løse problemer på.




Det er påfallende at jeg kan sitte i den frie verden, hvor vi velter oss i ytringsfrihet nok til å tegne Muhammed hvis vi vil, føler at jeg for å få et riktig bilde av hva som skjer på Krim måtte ha reist dit og spurt dem som bor der.

Ingen kommentarer: