En aften spurte jeg meg selv om hvilke av sangene fra 80-tallet som har overlevd tidens tann best. Målt etter hvilke som er blitt mest spilt på YouTube. Jepp, jeg lagde en liste igjen, som jeg gjorde over norske hits.
Jeg tippet først at November Rain eller Don't You Cry ville vinne. De er digre nå, men da jeg sjekket viste begge seg å være 90-tallssanger. Listen jeg kom frem til viste at det som er 80-talls-hits nå, er et ganske annet bilde enn hva som var hits på 80-tallet.
Norge er representert, og hvis du leser videre får du dessuten lære om det snodige internettfenomenet Rickroll. (Jøss, jeg har lært meg kommers innledning :)
Jeg har brukt oppslagsverket "Den Store Norske Hitboka", som er en stor samling gamle hitlister, til å sjekke hvordan sangene gjorde det i sin samtid.
45 Boys Boys Boys - Sabrina
Dette var så nær vi kom tilgjengelig pornofilm på 80-tallet. Bikinien glir ned så du så vidt kan ane brystvorten. Nå har ungdommen fri tilgang på internettporr, likevel er det flere og flere puppe-musikkvideoer.
43 We're Not Gonna Take It - Twisted Sisters
Denne fikk en ny vår da Arnold Scwarzenegger brukte den som themesang i den californiske valgkampen.
39 The Winner Takes It All - ABBA
Vi må ha med den svenske 80-talls-sangen som har overlevd best, knepent foran Final Countdown.
Så hopper vi og tar de 25 beste i rekkefølge:
25 You Give Love A Bad Name - Bon Jovi
24 Hello - Lionel Richie
23 Raining Blood - Slayer
22 Who Wants To Live Forever - Queen
Denne er fra 1986, singelen var aldri på VG-lista og var ganske lite spilt på 80-tallet. Albumet, It's A Kind Of Magic, nådde 5.plass.
21 Another One Bites The Dust - Queen
Seks år eldre, og mer kjent enn den forrige, men nådde heller ikke VG-lista. Freddy Mercury er død, men Queen lever godt på nettet, og disse to 80-tallshitsene er ikke de største, bandet hadde storhetstiden sin i tiåret før.
20 Fade To Black - Metallica
En tyngre låt fra 1984, sju år før norske hitlister oppdaget Metallica.
19 Still Loving You - Scorpions
Tysk powerballade som bruttern hadde på vinyl. Nådde heller ikke VG-lista.
18 One Moment In Time - Whitney Houston
Denne ble laget til Seoul-OL 1988. Den nådde 3.plass på VG-lista den høsten. Jeg pleide å assosiere en sang med hver dame jeg interesserte meg for, og den første jenta jeg torde å besøke på hybelen sin haddde denne i kassettspilleren.
17 In The Air Tonight - Phil Collins
In The Air Tonight er gjort kjent for yngre generasjoner gjennom Eminems Stan, hvor den refereres til som 'The Air In The Night'. Sangen nådde 4.plass på VG-lista i februar 1981. Jeg fikk høre den i konsert på olympiastadion i Berlin 1992, men ødela konsertopplevelsen med å svelge en overdose snus. Jeg kunne ikke å snuse.
16 Paradise City - Guns'n'Roses
Guns 'n' Roses har mye musikk som har klart tidens tann veldig bra, og ville eid denne lista hvis de hadde gitt ut November Rain og Don't You Cry et par år før. 3.plass i Norge april 1989. Jeg likte ikke Guns'n'Roses på 80-tallet, fordi feil folk likte dem. Men jeg digget dem på 90-tallet.
15 Take On Me - a-ha
Her passer det med selvkritikk. Denne videoen er sperret for innsyn fra Norge, sikkert for at a-ha ikke skal finne den og fjerne den. Det gjorde at jeg heller ikke fant Beføl Meg da jeg lagde listen over Norske Hits. A-ha skulle toppet den listen, ikke Maria Mena.
Den norske versjonen av Take On Me nådde 3.plass på VG-lista i 1984, det er versjonen med ikke-instrumentale lyder i broen. Den internasjonale versjonen herjet verre på alle hitlister i 1985, og toppet både i Norge og USA.
Jeg husker da vi tolv år senere kjørte Route 66 gjennom New Mexico, og stoppet på en shabby cowboyveikro midt i ørkenen. Scenarioet var så lite norsk som du kan få det, men høyttalerne spilte Take On Me.
14 I'll Be There For You - Bon Jovi
Denne sangen var aldri noen hit, artig at den er oppdaget senere. Jeg hadde den veldig på hjernen både under en ferie i Sveits i 1989 og under min første sommerjobb, som gikk ut på å tegne kart over en skog. Jeg vasset rundt i myrene og gaulet dette.
13 Jump - Van Halen
Denne sangen inneholder et godt råd for når livet blir hardt. Roll with the punches'. Den nådde aldri VG-lista.
12 We Are The World - USA For Africa
ah så lei av denne.
11 Smooth Criminal - Michael Jackson
En av de i sin tid mindre uppmerksammade Michael Jackson-sangene, muligens fordi den kom som sjuende singel fra Bad-albumet i 1987. Albumet toppet, singelen nådde aldri lista.
10 Like A Surgeon - Weird Al Yankovic
Dette er en parodi som jeg digget rått på 80-tallet. Mens Madonnas 'Like a Virgin' var en verdenshit var Yankovics parodi aldri på norske hitlister. Det er festlig at parodien har vist seg å ha best holdbarhet. 'Surgeon' betyr kirurg, det ordet lærte jeg av denne sangen.
9 With Or Without You - U2
Fra det geniale Joshua Tree-albumet (som bare nådde nr.4 på albumlisten). Overraskende nok heller ikke hit i Norge på sin tid, U2 var nesten for alternative å regne, det var etter Joshua Tree at mainstreamere som meg oppdaget U2.
8 Lambada - Kaoma
Endelig en sang som var stor både da og nå. Denne toppet VG-lista i sju uker i 1989 og var den tredje største hiten det året. Men jeg kan styre min iver.
7 Like A Prayer - Madonna
Denne toppet listen i fire uker i 1989. Den var kontroversiell da den kom, fordi kristne mente at hun omgikk religiøse symboler på en lite respektfull måte. Jeg var skuffet, jeg likte en del av det hun gjorde før dette, det var her Madonna begynte å gå i feil retning i mine ører.
6 Last Christmas - Wham!
Wham kjørte samme triks som Aproposbandet fra Uti Vår Hage, og sangen har overlevd som julehit. Men det skal gutta ha, det er jo den beste julesangen. Jeg var nestenforelsket i dama i videoen, jeg er svak for konkav neserygg.
Last Christmas nådde andreplass på VG-lista i 1984. Gjett måneden selv.
5 The Wall - Pink Floyd
Toppet VG-lista i ti uker, var 1980's største hit og 80-tallets femte største. Flink Ployd. Samme plass som nå, altså. Den har holdt seg betydelig bedre enn VG-listas største 80-tallshit, Svake Mennesker, som er cirka like mye spilt på YouTube som min finske schläger Kari Pekka Kyrö.
4 Living On A Prayer - Bon Jovi
Toppet VG-lista i tre uker i starten av 1987, og lever fortsatt i beste velgående. Da jeg var på diskotek i helga spilte de denne.
3 Never Gonna Give You Up - Rick Astley
At Rick Hæslig er på pallen fikk jeg først sjokk av. Dette er noe av det mer pinlige som kom ut av 80-tallet. Ekstra pinlig at musikken fins i platesamlingen min.
Så viser det seg at kalkuneffekten nettopp er grunnen. Det er blitt internettmote å linke til Rick Astleyvideoer under falsk flagg. Eksempel: jeg kan kommentere under en post i bloggen din at professor Bardøfjord motviser alt du sier i vedlagte YouTube-klipp, hvorpå jeg linker til noen godsaker av Rick Astley. Når du da klikker på linken, blir du Rickrolled.
2 One - Metallica
Aldri noen hit på 80-tallet, men stor nå.
1 Thriller - Michael Jackson
Barnas venn eier helt fullstendig. Først kommer Thriller, så kommer ingen. Deretter kommer neste åttitallsvideo, som jaggumeg også er Thriller. Deretter er det fortsatt noen millioner treff ned til Metallica.
Michael Jackson var ikke for kjent da Thriller kom, og singelen nådde ikke norske hitlister. Albumet nådde bare sjetteplass. Videoen rullet og gikk på SkyTrax, men dette var i videoens barndom og vi var få som glante musikkvideoer på den tiden.
Siden du har sett originalvideoen før, avslutter vi showet med denne absurde versjonen lagd av 1500 filippinske fanger.
31. mars 2008
30. mars 2008
29. mars 2008
Påskekrim: Episode 11: Oppklaringen
Etter den avslørende nyheten om badeandens kvinnelist, og Iversens uskyldighet, var det fortsatt spørsmål fra salen.
Stemme fra salen: Men hva med at Iversen sa at han var på Aruba og deltok i EM i kortbaneløp på skøyter? Er ikke det ganske suspekt med skøyteløp på Aruba? Og at EM arrangeres i Karibien?
Badeanden sa ikke et kvekk. Den hadde tydeligvis skjønt at alt den sa ville kunne brukes mot den.
Jeg svarte.
Truls: Vi må bruke de rette begrepene her. EM står for ”Endenes Mesterskap”, og idretten var kortbaneløp om bord på fiskeskøyter. Noe som det er helt naturlig å holde på med når man er i Aruba. Iversen deltok som lagleder.
Men la meg fortsette med oppklaringen av saken. Etter at badeanden hadde stjålet brødkniven fra Marina, og Marina selv hadde brukket sin fineste filetkniv på en hard østers, var Marina nødt til å finne en annen kniv å åpne østersene sine med. Hun visste om et sted det var mange kniver, og hvor de helt sikkert hadde noen til overs. Kjøkkenrommet på HvaHunSa Hotell. Hun snek seg inn der på kvelden og ”lånte” en kniv. Dagen etter var hun mett på østers, listet seg tilbake, og la kniven der hun hadde funnet den.
Min faste Bond-pike Beamer kom fra ingensteds, og jeg lurte lenge på hvem som kunne være hennes oppdragsgiver. Da hun ble forgiftet, trodde jeg det var fordi hun visste noe. At hun måtte ryddes av veien. Jeg kom frem til at den mystiske Habben, som ikke ville vise seg offentlig, hadde vært Beamers oppdragsgiver. Habben hadde opprinnelig kommet til bloggeby som eiendomsspekulant, og han var svært interessert i Emelies leilighet. Hans anonyme fremtreden viste en profesjonalitet som hang naturlig sammen med å leie inn hemmelige agenter. Han ville ikke engang slippe inn HvaHunSa da hun som et ledd i roomservice kom opp med muffins til ham. Svært mistenkelig. Jeg ville ha sluppet henne inn på rommet.
Noen i salen hadde fått en aha-opplevelse:
Stemme fra salen: Aha – så det var altså Habben som var bakmannen. Og så leide han inn Beamer for å drepe Emelie. Deretter forsøkte han å drepe Beamer som var den eneste som visste om ham?
Truls: Ja… sånn kunne det se ut til å henge sammen. Habben hadde motivet og midlene. Men han er uskyldig.
Grunnen til at Habben ikke kunne slippe inn HvaHunSa på rommet, var at han – mannemann som han er – hadde lurt med seg en resepsjonspike til noen slag ”Vri åtter” på rommet. De måtte spille for stengte dører, siden HvaHunSa ikke tillot kortspill i arbeidstiden, og siden Habben var redd for at hans kone skulle komme og røpe kortene hans. Med vissheten om at det på taket sto en mann med kamera, hadde de også gardinene trukket ned.
Habben var ikke spesielt glad i muffins. Derfor fikk han resepsjonspiken med jevne mellomrom til å gå ut til Driftwood-kiosken og kjøpe noen pølser til ham. Hun fikk låne hans hettegenser så hun ikke skulle bli gjenkjent og sette jobben sin i fare. Det var forresten denne resepsjonisten Lothiane hadde sett i stjernekikkerten sin.
Muffinsen brukte han som betaling til Beamer – som han ganske riktig hadde leid inn som hemmelig agent for å få avklart årsakene til Emelies skjebne. Han var veldig interessert i hennes bolig, men ville ikke sette seg selv i fare. Når husets eier har blitt drept, må saken oppklares før noen nye leieboere tør å flytte inn. Sånt tenker profesjonelle hushaier på. Men når det gjelder mordet… er både han og Beamer uskyldig.
Da Beamer ble forgiftet av den muffinsen hun hadde spist, falt mistanken umiddelbart på den nye butleren ved HvaHunSa hotell. Sonja hadde akkurat kommet hjem fra Butlerkonferanse og ble satt til å tilberede muffins til gjesten på rom 66. Alt tydet på at Sonja mente Habben – med god hjelp fra Beamer – visste for mye om hennes eskapader på fredagskvelden, og at hun dermed forsøkte å forgifte ham før han fikk meldt fra til politiet.
Nå gikk det opp et lys for mange. Med visshet om at ”Butleren gjorde det”, slik alle statistikker fra kriminalsjangeren skulle tyde på, følge alle nå at påskemysteriet var oppklart. Noen begynte å klappe.
Truls: Men vent… Sonja drepte heller ikke Emelie. Hun er uskyldig.
Grunnen til at Beamer ble forgiftet, var at hun hadde spist mat som var tilberedt med nettopp den kniven som var tilgriset av Marinas østers. Etter at bakteriene hadde fått godgjøre seg i noen dager. Marina hadde ikke vasket kniven da hun ”leverte” den tilbake. Dette visste ikke Sonja om da hun med stor kjærlighet tilberedte Habbens muffins. Sonja er uskyldig.
Nå begynte folk å undres. Hvem var det som satt i dette rommet som ennå ikke hadde blitt nevnt. De kikket på hverandre. En etter en. Og så festet de fleste blikk seg ved Sigurd. Var det Sigurd?
Truls: Sigurd er den fattige gutten som har fått seg et lite krypinn helt på bloggebys østkant. Da Emelie ble dumpet i grøftekanten, var han den nærmeste av de mistenkte, siden containeren han hevdet å sove i var rett ved funnstedet. Dette sammen med at han var nedsyltet i blod (som han hevdet var ketchup) og ikke nevnte at han også var en av de siste som hadde sett Emelie, gjorde ham svært suspekt. Det Sigurd ikke nevnte, var at Emelie hadde overrasket støttegruppen hans ved å gå rett inn i lokalet mens de satt og sang gale supportersanger. Hun hadde gått feil, men da var skaden allerede skjedd.
Pinlig berørt over å ha blitt avslørt mens han sang Brann-sanger, iført Brann-trøye, hadde Sigurd det ultimate motivet for å drepe Emelie. Hun måtte ryddes av veien før hun kom i skade for å fortelle noen om hans umusikalske eskapader.
Det var uro i salen nå.
Stemmer fra salen: Så det var Sigurd som gjorde det? Jeg har alltid visst at det var noe stein galt med den mannen…
Truls: Sigurd hadde definitivt motivet og muligheten, ja, men det var ikke han som drepte Emelie. Husk at ikkevoldsforkjemperen Esquil var på samme møte i samme støttegruppe. Esquil var selvsagt også pinlig berørt over å ha blitt fersket mens han sang noe annet enn Rosenborgsanger. Han var imidlertid mer scenevant enn Sigurd etter sin verdenssuksess med Kari-Pekka Kyrö, og klarte både å beherske seg selv og å dempe Sigurd sin aggresjon. Han hadde i tillegg et annet problem som flyttet oppmerksomheten vekk fra Emelie for en stund. Han var gravid.
Esquil har som kjent levd med spaltet personlighet i en tid nå. I det ene øyeblikket er han en sindig poet fra Flatåsen. I det andre øyeblikket er han Hertug Skule. Frustrasjonen over å synge fremmede fotballsanger i støttegruppen hadde øket Esquils indre uro så mye at han i løpet av støttegruppetimen hadde skiftet personlighet. Hertug Skule-personligheten avdekket så den graviditeten som Esquil-personligheten ikke visste om.
Det hadde seg slik at Hertug Skule-personligheten livnærte seg på barneblod, men at det sterke ikkevoldsgenet som han hadde i sitt fysiske jeg stadig satte en stopper for å drepe fremmede unger. La meg legge til her at Emelie heller ikke er en unge. Enhver oppegående etterforsker skjønner da at hans eneste mulighet var å produsere ungene selv. Med sin NTNU-erfaring var det en smal sak å eksperimentere med prøverørsbarn. La meg si det slik: Om du har hørt en rå og hysterisk latter fra kjemibygget på nattestid, så var det hertugen du hørte.
Rett etter at Emelie hadde forlatt rommet, kjente Esquil, som nå hadde hertugens personlighet, at vannet var i ferd med å gå. Det var viktig for ham å føde før han skiftet personlighet tilbake til Esquil igjen, for at Esquil ikke skulle oppdage hvilken fysisk tilstand han var i. Sigurd måtte hjelpe til med et keisersnitt på det nærmeste toalettet, bare for å finne ut at det ikke var noe barn der. På kjemilabben hadde hertugen bare klart å fremstille en innbilt graviditet. Det lange håret til tross er han fortsatt bare en mann, og er ikke fysisk i form til å bære frem et barn. Han kommer med andre ord aldri til å bli en selvberget primærhusholdning. Uansett… keisersnittet ble utført, og det var slik Sigurd ble nedsølt med blod.
Anderfo hadde sett en mistenkelig person med tysk aksent i byen drapsnatten. Den personen var ingen ringere enn hertugen. Etter at keisersnittet var ferdig hadde han blitt med Sigurd på byen for å synge dårlige sanger og dekke blodflekkene med ketchup. Når en utmattet trønder, nyoppfylt og beruset på innbilt barneblod, prøver å synge om Zlatan Ibrahimovic på svensk, minner det påfallende om tysk aksent. Trønderbarten og skinnvesten han for anledningen var ikledt forsterket tyskerassosiasjonen. Anderfo snakket dermed også sant, og hadde derfor alibi nok til å være utenfor mistanke.
Stemmer fra salen: Men hvorfor forsvant Esquil? Var det Sigurd som drepte ham?
Truls: Nei… jeg kommer til dette. Jeg funderte lenge på hvordan Sigurd hadde havnet i containeren, men så falt bitene på plass etter å ha gått igjennom Anderfos vitnemål. På utestedet brukte Sigurd så mye penger på sprit og ketchup at han ble helt blakk. Han hadde ikke penger til taxi hjem, og måtte finne et sted å overnatte. Så fikk han den ville idéen at om han solgte leiligheten sin og flyttet til et billigere sted nærmere sentrum, så ville han ha enda mer penger til å drikke seg full etter støttegruppemøtene. Det billigste alternative bostedet han fant var en container under Møkkablogger Highway. Så han bestemte seg for å prøvebo der en natt. Sigurd snakket altså sant da han sa hvor han hadde tilbragt natten. Han er uskyldig, og han sov for tungt til å kunne være et godt vitne for dumpingen av Emelie. Han gjorde heller ikke fysisk skade på Esquil.
Stemmer fra salen: Var det da Esquil som drepte Emelie? Og igjen: Hvorfor forsvant han. Du svarte ikke på det spørsmålet.
Truls: Esquil hadde samme motiv som Sigurd men heller ikke Esquil drepte Emelie. Kanskje han fornærmet henne og sa noen lite veloverveide ord som han angret i ettertid, men at Esquil skal kutte opp et menneske er like lite sannsynlig som at han skal klatre i en vegg. Esquil hadde ikke drukket fullt så mye som Sigurd, så han kom seg helskinnet hjem. Fortsatt med hertugens personlighet.
Da Esquil våknet igjen neste dag, har jeg konkludert med at minnene om både keisersnittet og fyllekulen var visket vekk. Han forsto ikke hvorfor han var så utmattet, og tenkte at det er vel denne hersens ME’en igjen. Han pleier å tenke sånn når hertugen har ført ham i dyp bakrus uten hans viten. Et ganske vanlig fenomen for folk med spaltet personlighet. I visshet om at han skulle komme på TV-skjermen 31.mars, tenkte han at det var best å komme seg unna litt og lade batteriene, slik at han lettere kunne takle den oppmerksomhetsbølgen som TV-programmet utvilsomt vil bringe med seg.
La meg til slutt nevne at Guri snakket bare delvis sant da hun sa at hun hadde sett Esquil og at hun var musikklæreren hans. Guri var Esquils faste psykolog, og ledet seansene der både Sigurd og Esquil sang dårlige fotballsanger. I den grad Lyn-sangen kan kalles musikk, snakket hun altså sant da hun kalte seg musikklærer. Men jeg tror vi alle kan være enige om at verken Lyn- eller Lillestrøm-sangene er i nærheten av å være musikk. Hun er dog uskyldig. Hennes elever har gitt henne alibi.
...og når det er sagt… verken Frøken Skavlan, Victoria, Tonita eller noen av dere andre har drept Emelie. Det vet jeg.
Nå satt alle igjen som levende spørsmålstegn i salen.
Stemmer fra salen: Men… hvem var det da som drepte Emelie?
Truls: Det var jeg.
Da Esquil dro fra byen overtok jeg ansvaret for Rølerbloggen. Det var min oppgave å skape underholdning. Jeg fant ut at det mest fornuftige ville være å drepe noen, for så skrive en påskekrim om detektivarbeidet i ettertid. Motivet mitt var å holde Esquils blogg varm inntil han kom tilbake igjen.
Da jeg henvendte meg til dere for å finne noen å drepe, var Emelie velvilligheten selv. Sånt liker jeg. Det kan være et herk å drepe noen som stritter imot, men Emelie la seg pent ned og tok imot mine hugg med kniven.
Stemmer fra salen: Drepte du virkelig et menneske bare for å lage underholdning? Og så Emelie, da, som vi er så glade i?
Truls: Hmm… ja. Men det var bare et bloggedrap. Hun er like frisk igjen nå. Bare se på bloggen hennes, så ser dere at hun har vært i live etter at hun ble ”drept”.
Stemme fra salen: Men hva med at Iversen sa at han var på Aruba og deltok i EM i kortbaneløp på skøyter? Er ikke det ganske suspekt med skøyteløp på Aruba? Og at EM arrangeres i Karibien?
Badeanden sa ikke et kvekk. Den hadde tydeligvis skjønt at alt den sa ville kunne brukes mot den.
Jeg svarte.
Truls: Vi må bruke de rette begrepene her. EM står for ”Endenes Mesterskap”, og idretten var kortbaneløp om bord på fiskeskøyter. Noe som det er helt naturlig å holde på med når man er i Aruba. Iversen deltok som lagleder.
Men la meg fortsette med oppklaringen av saken. Etter at badeanden hadde stjålet brødkniven fra Marina, og Marina selv hadde brukket sin fineste filetkniv på en hard østers, var Marina nødt til å finne en annen kniv å åpne østersene sine med. Hun visste om et sted det var mange kniver, og hvor de helt sikkert hadde noen til overs. Kjøkkenrommet på HvaHunSa Hotell. Hun snek seg inn der på kvelden og ”lånte” en kniv. Dagen etter var hun mett på østers, listet seg tilbake, og la kniven der hun hadde funnet den.
Min faste Bond-pike Beamer kom fra ingensteds, og jeg lurte lenge på hvem som kunne være hennes oppdragsgiver. Da hun ble forgiftet, trodde jeg det var fordi hun visste noe. At hun måtte ryddes av veien. Jeg kom frem til at den mystiske Habben, som ikke ville vise seg offentlig, hadde vært Beamers oppdragsgiver. Habben hadde opprinnelig kommet til bloggeby som eiendomsspekulant, og han var svært interessert i Emelies leilighet. Hans anonyme fremtreden viste en profesjonalitet som hang naturlig sammen med å leie inn hemmelige agenter. Han ville ikke engang slippe inn HvaHunSa da hun som et ledd i roomservice kom opp med muffins til ham. Svært mistenkelig. Jeg ville ha sluppet henne inn på rommet.
Noen i salen hadde fått en aha-opplevelse:
Stemme fra salen: Aha – så det var altså Habben som var bakmannen. Og så leide han inn Beamer for å drepe Emelie. Deretter forsøkte han å drepe Beamer som var den eneste som visste om ham?
Truls: Ja… sånn kunne det se ut til å henge sammen. Habben hadde motivet og midlene. Men han er uskyldig.
Grunnen til at Habben ikke kunne slippe inn HvaHunSa på rommet, var at han – mannemann som han er – hadde lurt med seg en resepsjonspike til noen slag ”Vri åtter” på rommet. De måtte spille for stengte dører, siden HvaHunSa ikke tillot kortspill i arbeidstiden, og siden Habben var redd for at hans kone skulle komme og røpe kortene hans. Med vissheten om at det på taket sto en mann med kamera, hadde de også gardinene trukket ned.
Habben var ikke spesielt glad i muffins. Derfor fikk han resepsjonspiken med jevne mellomrom til å gå ut til Driftwood-kiosken og kjøpe noen pølser til ham. Hun fikk låne hans hettegenser så hun ikke skulle bli gjenkjent og sette jobben sin i fare. Det var forresten denne resepsjonisten Lothiane hadde sett i stjernekikkerten sin.
Muffinsen brukte han som betaling til Beamer – som han ganske riktig hadde leid inn som hemmelig agent for å få avklart årsakene til Emelies skjebne. Han var veldig interessert i hennes bolig, men ville ikke sette seg selv i fare. Når husets eier har blitt drept, må saken oppklares før noen nye leieboere tør å flytte inn. Sånt tenker profesjonelle hushaier på. Men når det gjelder mordet… er både han og Beamer uskyldig.
Da Beamer ble forgiftet av den muffinsen hun hadde spist, falt mistanken umiddelbart på den nye butleren ved HvaHunSa hotell. Sonja hadde akkurat kommet hjem fra Butlerkonferanse og ble satt til å tilberede muffins til gjesten på rom 66. Alt tydet på at Sonja mente Habben – med god hjelp fra Beamer – visste for mye om hennes eskapader på fredagskvelden, og at hun dermed forsøkte å forgifte ham før han fikk meldt fra til politiet.
Nå gikk det opp et lys for mange. Med visshet om at ”Butleren gjorde det”, slik alle statistikker fra kriminalsjangeren skulle tyde på, følge alle nå at påskemysteriet var oppklart. Noen begynte å klappe.
Truls: Men vent… Sonja drepte heller ikke Emelie. Hun er uskyldig.
Grunnen til at Beamer ble forgiftet, var at hun hadde spist mat som var tilberedt med nettopp den kniven som var tilgriset av Marinas østers. Etter at bakteriene hadde fått godgjøre seg i noen dager. Marina hadde ikke vasket kniven da hun ”leverte” den tilbake. Dette visste ikke Sonja om da hun med stor kjærlighet tilberedte Habbens muffins. Sonja er uskyldig.
Nå begynte folk å undres. Hvem var det som satt i dette rommet som ennå ikke hadde blitt nevnt. De kikket på hverandre. En etter en. Og så festet de fleste blikk seg ved Sigurd. Var det Sigurd?
Truls: Sigurd er den fattige gutten som har fått seg et lite krypinn helt på bloggebys østkant. Da Emelie ble dumpet i grøftekanten, var han den nærmeste av de mistenkte, siden containeren han hevdet å sove i var rett ved funnstedet. Dette sammen med at han var nedsyltet i blod (som han hevdet var ketchup) og ikke nevnte at han også var en av de siste som hadde sett Emelie, gjorde ham svært suspekt. Det Sigurd ikke nevnte, var at Emelie hadde overrasket støttegruppen hans ved å gå rett inn i lokalet mens de satt og sang gale supportersanger. Hun hadde gått feil, men da var skaden allerede skjedd.
Pinlig berørt over å ha blitt avslørt mens han sang Brann-sanger, iført Brann-trøye, hadde Sigurd det ultimate motivet for å drepe Emelie. Hun måtte ryddes av veien før hun kom i skade for å fortelle noen om hans umusikalske eskapader.
Det var uro i salen nå.
Stemmer fra salen: Så det var Sigurd som gjorde det? Jeg har alltid visst at det var noe stein galt med den mannen…
Truls: Sigurd hadde definitivt motivet og muligheten, ja, men det var ikke han som drepte Emelie. Husk at ikkevoldsforkjemperen Esquil var på samme møte i samme støttegruppe. Esquil var selvsagt også pinlig berørt over å ha blitt fersket mens han sang noe annet enn Rosenborgsanger. Han var imidlertid mer scenevant enn Sigurd etter sin verdenssuksess med Kari-Pekka Kyrö, og klarte både å beherske seg selv og å dempe Sigurd sin aggresjon. Han hadde i tillegg et annet problem som flyttet oppmerksomheten vekk fra Emelie for en stund. Han var gravid.
Esquil har som kjent levd med spaltet personlighet i en tid nå. I det ene øyeblikket er han en sindig poet fra Flatåsen. I det andre øyeblikket er han Hertug Skule. Frustrasjonen over å synge fremmede fotballsanger i støttegruppen hadde øket Esquils indre uro så mye at han i løpet av støttegruppetimen hadde skiftet personlighet. Hertug Skule-personligheten avdekket så den graviditeten som Esquil-personligheten ikke visste om.
Det hadde seg slik at Hertug Skule-personligheten livnærte seg på barneblod, men at det sterke ikkevoldsgenet som han hadde i sitt fysiske jeg stadig satte en stopper for å drepe fremmede unger. La meg legge til her at Emelie heller ikke er en unge. Enhver oppegående etterforsker skjønner da at hans eneste mulighet var å produsere ungene selv. Med sin NTNU-erfaring var det en smal sak å eksperimentere med prøverørsbarn. La meg si det slik: Om du har hørt en rå og hysterisk latter fra kjemibygget på nattestid, så var det hertugen du hørte.
Rett etter at Emelie hadde forlatt rommet, kjente Esquil, som nå hadde hertugens personlighet, at vannet var i ferd med å gå. Det var viktig for ham å føde før han skiftet personlighet tilbake til Esquil igjen, for at Esquil ikke skulle oppdage hvilken fysisk tilstand han var i. Sigurd måtte hjelpe til med et keisersnitt på det nærmeste toalettet, bare for å finne ut at det ikke var noe barn der. På kjemilabben hadde hertugen bare klart å fremstille en innbilt graviditet. Det lange håret til tross er han fortsatt bare en mann, og er ikke fysisk i form til å bære frem et barn. Han kommer med andre ord aldri til å bli en selvberget primærhusholdning. Uansett… keisersnittet ble utført, og det var slik Sigurd ble nedsølt med blod.
Anderfo hadde sett en mistenkelig person med tysk aksent i byen drapsnatten. Den personen var ingen ringere enn hertugen. Etter at keisersnittet var ferdig hadde han blitt med Sigurd på byen for å synge dårlige sanger og dekke blodflekkene med ketchup. Når en utmattet trønder, nyoppfylt og beruset på innbilt barneblod, prøver å synge om Zlatan Ibrahimovic på svensk, minner det påfallende om tysk aksent. Trønderbarten og skinnvesten han for anledningen var ikledt forsterket tyskerassosiasjonen. Anderfo snakket dermed også sant, og hadde derfor alibi nok til å være utenfor mistanke.
Stemmer fra salen: Men hvorfor forsvant Esquil? Var det Sigurd som drepte ham?
Truls: Nei… jeg kommer til dette. Jeg funderte lenge på hvordan Sigurd hadde havnet i containeren, men så falt bitene på plass etter å ha gått igjennom Anderfos vitnemål. På utestedet brukte Sigurd så mye penger på sprit og ketchup at han ble helt blakk. Han hadde ikke penger til taxi hjem, og måtte finne et sted å overnatte. Så fikk han den ville idéen at om han solgte leiligheten sin og flyttet til et billigere sted nærmere sentrum, så ville han ha enda mer penger til å drikke seg full etter støttegruppemøtene. Det billigste alternative bostedet han fant var en container under Møkkablogger Highway. Så han bestemte seg for å prøvebo der en natt. Sigurd snakket altså sant da han sa hvor han hadde tilbragt natten. Han er uskyldig, og han sov for tungt til å kunne være et godt vitne for dumpingen av Emelie. Han gjorde heller ikke fysisk skade på Esquil.
Stemmer fra salen: Var det da Esquil som drepte Emelie? Og igjen: Hvorfor forsvant han. Du svarte ikke på det spørsmålet.
Truls: Esquil hadde samme motiv som Sigurd men heller ikke Esquil drepte Emelie. Kanskje han fornærmet henne og sa noen lite veloverveide ord som han angret i ettertid, men at Esquil skal kutte opp et menneske er like lite sannsynlig som at han skal klatre i en vegg. Esquil hadde ikke drukket fullt så mye som Sigurd, så han kom seg helskinnet hjem. Fortsatt med hertugens personlighet.
Da Esquil våknet igjen neste dag, har jeg konkludert med at minnene om både keisersnittet og fyllekulen var visket vekk. Han forsto ikke hvorfor han var så utmattet, og tenkte at det er vel denne hersens ME’en igjen. Han pleier å tenke sånn når hertugen har ført ham i dyp bakrus uten hans viten. Et ganske vanlig fenomen for folk med spaltet personlighet. I visshet om at han skulle komme på TV-skjermen 31.mars, tenkte han at det var best å komme seg unna litt og lade batteriene, slik at han lettere kunne takle den oppmerksomhetsbølgen som TV-programmet utvilsomt vil bringe med seg.
La meg til slutt nevne at Guri snakket bare delvis sant da hun sa at hun hadde sett Esquil og at hun var musikklæreren hans. Guri var Esquils faste psykolog, og ledet seansene der både Sigurd og Esquil sang dårlige fotballsanger. I den grad Lyn-sangen kan kalles musikk, snakket hun altså sant da hun kalte seg musikklærer. Men jeg tror vi alle kan være enige om at verken Lyn- eller Lillestrøm-sangene er i nærheten av å være musikk. Hun er dog uskyldig. Hennes elever har gitt henne alibi.
...og når det er sagt… verken Frøken Skavlan, Victoria, Tonita eller noen av dere andre har drept Emelie. Det vet jeg.
Nå satt alle igjen som levende spørsmålstegn i salen.
Stemmer fra salen: Men… hvem var det da som drepte Emelie?
Truls: Det var jeg.
Da Esquil dro fra byen overtok jeg ansvaret for Rølerbloggen. Det var min oppgave å skape underholdning. Jeg fant ut at det mest fornuftige ville være å drepe noen, for så skrive en påskekrim om detektivarbeidet i ettertid. Motivet mitt var å holde Esquils blogg varm inntil han kom tilbake igjen.
Da jeg henvendte meg til dere for å finne noen å drepe, var Emelie velvilligheten selv. Sånt liker jeg. Det kan være et herk å drepe noen som stritter imot, men Emelie la seg pent ned og tok imot mine hugg med kniven.
Stemmer fra salen: Drepte du virkelig et menneske bare for å lage underholdning? Og så Emelie, da, som vi er så glade i?
Truls: Hmm… ja. Men det var bare et bloggedrap. Hun er like frisk igjen nå. Bare se på bloggen hennes, så ser dere at hun har vært i live etter at hun ble ”drept”.
Som dere skjønner, så er det ikke noe spesielt som har skjedd i påsken i det hele tatt. Bare en rekke av normale, hverdagslige hendelser som har kommet omtrent samtidig, og som dere har tolket som mistenkelige.
Akkurat i det jeg var i ferd med å avslutte, kom Esquil inn i rommet.
Truls: Og her ser dere Esquil… Han lever i beste velgående.
Esquil: Men…. Hva har du gjort med logoen min?
Truls: Ah… endelig en som oppdaget det. Nå har det stått ”Esquil ruler” i stedet for ”Esquil røler” i over to uker, og du er den første som oppdager det. Så jeg må bare spørre, Esquil: Hvor årvåkne lesere har du, egentlig? Egner de seg som detektiver?
Så lo vi godt alle sammen... og snipp, snapp, snute...
Påskekrim. Episode 10: Sluttprosedyre del 1
Etter at vi hadde tatt oss en benstrekk og trukket litt frisk luft i noen dagers tid, fortsatte møtet. Det begynte å bli en utålmodig stemning i salen. Enkelte satt og bet negler og lurte på om de satt side ved side med en kaldblodig morder. Tonita var forvirret, siden hun trodde det var Esquil og ikke Truls som drev rølerbloggen. Andre igjen var utålmodige etter å komme seg hjem til familie, barn, sudoku og litt skikkelig påskelitteratur. Som for eksempel graylady, som gjespet høylydt og mente at det eneste som var drept her var spenningen.
Jeg snudde meg mot henne, og fortsatte min enetale som jeg hadde begynt på før pausen:
Truls: Graylady var en av de mange som hadde rømt byen etter mordet. Hun var også en av de som var raskest på åstedet på drapsdagen. Attpåtil viste hun en lemfeldig holdning til lovverket da hun oppfordret Petter til å begå datakriminalitet ved å bryte seg inn på Esquils PC. I utgangspunktet var dette mistenkelig nok i seg selv, men jeg var avhengig av å ha bevis og motiver før jeg eventuelt kunne oppgradert henne fra mistenkt til skyldig. Jeg gikk igjennom vitnemålene hennes flere ganger, men fant ikke noe som kunne felle henne. Dessuten, siden jeg med sikkerhet vet hvem som utførte drapet på Emelie, så går graylady fri. Petter, som avslørte seg selv som vanekriminell, går fri av samme grunn. Ingen motiv. Han er en innbruddstyv, men ingen drapsmann.
Stemmer fra salen: Men du har vel flere mistenkte? Hva med Lothiane, som stakk sin vei?
Alle snudde seg og kikket på Lothiane, som satt og så like uskyldig ut som hun pleier. Skinnet kan bedra, men var det også slik med henne?
Truls: Lothiane var tom for penger, og hun forsvant fra bloggeby i dagene etter mordet. Gjennom sin stjernekikkert hadde hun muligheten til å se inn i boligen til de fleste bloggere i bloggeby, og hadde dermed en enestående mulighet til å finne ut hvor folk gjemte verdisakene sine. Etterforskningen viste at Emelie hadde noen bloggeinnlegg som var gull verdt, og disse må Lothiane ha visst om. Gullinnlegg som kunne omsettes på det svarte markedet – eller i en annen bloggeby. Hennes økonomiske situasjon ga henne motivet. Dette kunne i så fall være et svar på hvorfor hun ble borte i noen dager etter mordet. Det er bare en dags ferd til nærmeste bloggeby, og der ville hun ha trengt et par dager på å få omsatt gullinnleggene.
Da vi undersøkte Lothianes stjernekikkert, var den permanent stilt inn mot politistasjonen, hvor jeg antar at hun håpet å få se menn i uniform. En litt mindre kikkert var rettet inn mot Iskwews plass, hvor hun kunne følge med på hvem som kjøpte pølse med lompe i Kiosk on Driftwood. Ved siden av kikkerten lå en blokk med notater og statistikker. Antall som har bestilt med ketchup, antall med løk, antall med sennep og lompe, og så videre, sirlig fordelt på ukedag, kundenes kjønn, kroppslengde og antatte alder. Det var også notert mørkkledd person med hettegenser flere ganger med store spørsmålstegn bak.
Lenge lurte jeg på hvorfor Lothiane hadde dratt fra byen, og hvorfor hun var så involvert i den distré selvmordsbomberen i Sandnes. Bitene falt på plass da et anonymt vitne forklarte at el Vera, som ikke hadde fått egen bolig på bloggebykartet, fikk husrom hos Lothiane etter at forhandlingene med Esquil strandet. Det var slik el Vera visste at Lothiane ikke var hjemme, og fattet mistanke. Det el Vera ikke visste, var at Lothiane hadde bestemt seg for å bo på nattoget noen dager for å bli vugget i søvn. I motsetning til å bli holdt våken av Norske Talenter, som el Vera pleide å ha på med alt for høyt volum mens hun vasket tøy ved midnattstider.
På politistasjonen har det dukket opp en egen sak om selvmordsbomberen i Sandnes. Lothiane snakket altså sant og må ha vært der. El Vera må ha vært hjemme siden hun visste at Lothiane ikke var hjemme. Begge to har gyldig alibi. De er ikke lenger mistenkt. Ingen av dem drepte Emelie.
I boligen ved siden av Lothianes stjerneobservatorium har Røverdatter flyttet inn. Røverdatter var lenge mistenkt etter at hun tilsynelatende bevisst distraherte Iversen mens Emelie ble dumpet.
Noen mennesker har det slik at når de er født med en guddommelig og velformet kropp, så ønsker de å bli sett. Det føles rett og slett bortkastet å ha en slik kropp hvis man ikke får vist den frem. Iversens bilder avslørte at Røverdatter hadde en slik kropp. Jeg har undersøkt papirene hennes i arkivet vårt. Hun er en kronisk og utagerende ekshibisjonist, og har flere avbrutte behandlinger bak seg.
Da hun i sin tid var på visning i Mattisborgen, så hun at naboen hadde stjernekikkert, og kjøpte leiligheten tvert. Stor var skuffelsen da hun fant ut at Lothiane var mest interessert i å spionere på pølsespisere og menn i uniform. Det hjalp ikke hvor mye Røverdatter spradet naken i leiligheten sin. I stedet ble hun reddet av en filminteressert gutt som etter hvert fikk fast tilskuerplass på taket av HvaHunSa Hotell.
Iversens bilder – som var merket med klokkeslett og dato – viser at Røverdatter var naken i sitt eget hjem ved drapstidspunktet. Etter hvert som jeg underøkte Iversens kamera, fant jeg ut at Røverdatter hadde vært naken i sitt hjem omtrent hvert tiende minutt de siste ukene, og at hun ”mistet” håndkleet på den samme mistenkelige måten flere ganger om dagen. Det var ingen ting spesielt ved hennes oppførsel ved draptidspunktet, og dermed frafalt mistanken.
Røverdatter var utålmodig etter at Iversen skulle få tilbake dette kameraet. Hun visste nemlig at Iversen pleide å sende inn bildene til KVM (Kinky Voyeur Magazine), og hun som artist pleide å få en andel av Iversens honorarer. Denne andelen trengte hun for å kjøpe ”beskyttelse” fra Hjorthen. Imidlertid var pengene hun fikk fra KVM svarte, og måtte hvitvaskes før hun turte å bruke dem. Det er her Eugenie kommer inn.
Eugenie har vaskerom i kjelleren, og fikk i oppdrag å hvitvaske Røverdatters penger. Skjønt, Røverdatter sa ikke at dette var svarte penger. Hun sa at hun hadde sølt litt kaffe på Ellos-katalogen, og lurte på om Eugenie kunne hjelpe henne å vaske det vekk. Eugenie så ikke så godt, men kjente at det var noe papir hun skulle vaske, og som den gode venninnen hun er gikk hun helhjertet inn for oppgaven. Etter hvert som det skummet vaskepulver opp trappene og den ukjente aromaen av nyvaskede 1000-kronersedler spredte seg i huset, ble Jarek mistenksom. En mistanke som var helt på sin plass, men som ikke var koblet til drapet på Emelie. Både Eugenie, Røverdatter og Jarek er uskyldige i dette drapet.
Som nevnt har Iversen de siste to årene har hatt en lidenskapelig hobby. Han står gjemt i mørket utenfor hos Røverdatter, og prøver å titte inn gjennom vinduene mens hun dusjer. Så tar han bilder til eget bruk og til KVM. Akkurat denne kvelden fryktet Iversen at Røverdatter skulle dra på påskeferie, så han la ekstra mye energi i å skaffe seg noen bilder så han hadde noe å se på i hennes fravær.
Kikking var i seg selv et suspekt alibi, og han umulig kunne ha stått så nær funnstedet uten å legge merke til at Emelie hadde blitt dumpet. Det var derfor en plausibel forklaring at Iversen hadde blitt fersket av Emelie, og at han derfor drepte henne og dumpet henne i nærmeste grøftekant. Det var også en plausibel teori at Iversen hadde vasket kniven i sitt eget badekar etterpå, og at han ville holde seg selv utenfor mistanke ved å selv melde fra om funnet av drapsvåpenet og spille overrasket.
Iversen kunne hatt det rette motivet, og han kunne definitivt hatt muligheten, men det var heller ikke han som drepte Emelie. Jeg har som sagt gått igjennom bildene hans, og de bildene som han tok i den aktuelle tidsperioden… wow… la meg si det sånn: Det finnes ikke den mann i verden som ville ha klart å ha oppmerksomheten noe annet sted enn på Røverdatter når hun poserer på den måten. Det er alibi nok til at jeg regner Iversen som uskyldig. Jeg tror jammen jeg skal stå der noen kvelder selv, jeg.
Jeg leverte kameraet til Iversen og sa; ”Vær så god. Jeg tror nok vi blir to der ute fremover… Det er vel plass til det?”
Truls: Lenge trodde jeg at kniven i Iversens badekar var blitt plantet der. Muligens av Iversen selv. Etter hvert som vitnemålene tikket inn, skjønte jeg imidlertid at jeg tok feil. Det var ikke Iversen som hadde lagt kniven der, men badeanden hans. Motivet var i stor grad sjalusi. Badeanden hadde gitt Iversen de beste årene av sitt liv, og lengtet stort etter oppmerksomhet. I lange tider hadde den ligget naken i badekaret og ventet på Iversen, men det eneste Iversen tenkte på, var å fotografere denne Røverdatteren som bodde i Mattisborgen.
Badeanden var en tur hos Marina, som den visste ikke klarte å holde rede på knivene sine. Der hadde den funnet en brødkniv som den hadde tatt med seg. Idéen hadde den fått en gang nettopp Marina matet den med brødsmuler i parken. Den skulle kutte seg selv litt slik at den blødde. Dette var ikke for å vekke sympati, men for at det skulle se ut som den hadde mensen. Badeanden var nemlig svært innstilt på å vise frem sin kvinnelighet til Iversen.
Da jeg så Iversens billett til Baku, med ekstra kolli, forsto jeg at badeandens utspekulerte plan hadde lykkes. Iversen hadde fått øynene opp for anden, og anden kunne få ham helt for seg selv på en romantisk ferie langt vekk fra Røverdatter. Baku er som kjent endenes ferieparadis, hvor man kan sitte i strandkanten og nippe til brødsmuler med parasoll på.
Jeg merket at en del av de mistenkte begynte å bli trette nå, så jeg foreslo at siste del av sluttprosedyren ble gjennomført lørdag formiddag. Da vil det også bli avslørt hvem som er morderen.
Jeg snudde meg mot henne, og fortsatte min enetale som jeg hadde begynt på før pausen:
Truls: Graylady var en av de mange som hadde rømt byen etter mordet. Hun var også en av de som var raskest på åstedet på drapsdagen. Attpåtil viste hun en lemfeldig holdning til lovverket da hun oppfordret Petter til å begå datakriminalitet ved å bryte seg inn på Esquils PC. I utgangspunktet var dette mistenkelig nok i seg selv, men jeg var avhengig av å ha bevis og motiver før jeg eventuelt kunne oppgradert henne fra mistenkt til skyldig. Jeg gikk igjennom vitnemålene hennes flere ganger, men fant ikke noe som kunne felle henne. Dessuten, siden jeg med sikkerhet vet hvem som utførte drapet på Emelie, så går graylady fri. Petter, som avslørte seg selv som vanekriminell, går fri av samme grunn. Ingen motiv. Han er en innbruddstyv, men ingen drapsmann.
Stemmer fra salen: Men du har vel flere mistenkte? Hva med Lothiane, som stakk sin vei?
Alle snudde seg og kikket på Lothiane, som satt og så like uskyldig ut som hun pleier. Skinnet kan bedra, men var det også slik med henne?
Truls: Lothiane var tom for penger, og hun forsvant fra bloggeby i dagene etter mordet. Gjennom sin stjernekikkert hadde hun muligheten til å se inn i boligen til de fleste bloggere i bloggeby, og hadde dermed en enestående mulighet til å finne ut hvor folk gjemte verdisakene sine. Etterforskningen viste at Emelie hadde noen bloggeinnlegg som var gull verdt, og disse må Lothiane ha visst om. Gullinnlegg som kunne omsettes på det svarte markedet – eller i en annen bloggeby. Hennes økonomiske situasjon ga henne motivet. Dette kunne i så fall være et svar på hvorfor hun ble borte i noen dager etter mordet. Det er bare en dags ferd til nærmeste bloggeby, og der ville hun ha trengt et par dager på å få omsatt gullinnleggene.
Da vi undersøkte Lothianes stjernekikkert, var den permanent stilt inn mot politistasjonen, hvor jeg antar at hun håpet å få se menn i uniform. En litt mindre kikkert var rettet inn mot Iskwews plass, hvor hun kunne følge med på hvem som kjøpte pølse med lompe i Kiosk on Driftwood. Ved siden av kikkerten lå en blokk med notater og statistikker. Antall som har bestilt med ketchup, antall med løk, antall med sennep og lompe, og så videre, sirlig fordelt på ukedag, kundenes kjønn, kroppslengde og antatte alder. Det var også notert mørkkledd person med hettegenser flere ganger med store spørsmålstegn bak.
Lenge lurte jeg på hvorfor Lothiane hadde dratt fra byen, og hvorfor hun var så involvert i den distré selvmordsbomberen i Sandnes. Bitene falt på plass da et anonymt vitne forklarte at el Vera, som ikke hadde fått egen bolig på bloggebykartet, fikk husrom hos Lothiane etter at forhandlingene med Esquil strandet. Det var slik el Vera visste at Lothiane ikke var hjemme, og fattet mistanke. Det el Vera ikke visste, var at Lothiane hadde bestemt seg for å bo på nattoget noen dager for å bli vugget i søvn. I motsetning til å bli holdt våken av Norske Talenter, som el Vera pleide å ha på med alt for høyt volum mens hun vasket tøy ved midnattstider.
På politistasjonen har det dukket opp en egen sak om selvmordsbomberen i Sandnes. Lothiane snakket altså sant og må ha vært der. El Vera må ha vært hjemme siden hun visste at Lothiane ikke var hjemme. Begge to har gyldig alibi. De er ikke lenger mistenkt. Ingen av dem drepte Emelie.
I boligen ved siden av Lothianes stjerneobservatorium har Røverdatter flyttet inn. Røverdatter var lenge mistenkt etter at hun tilsynelatende bevisst distraherte Iversen mens Emelie ble dumpet.
Noen mennesker har det slik at når de er født med en guddommelig og velformet kropp, så ønsker de å bli sett. Det føles rett og slett bortkastet å ha en slik kropp hvis man ikke får vist den frem. Iversens bilder avslørte at Røverdatter hadde en slik kropp. Jeg har undersøkt papirene hennes i arkivet vårt. Hun er en kronisk og utagerende ekshibisjonist, og har flere avbrutte behandlinger bak seg.
Da hun i sin tid var på visning i Mattisborgen, så hun at naboen hadde stjernekikkert, og kjøpte leiligheten tvert. Stor var skuffelsen da hun fant ut at Lothiane var mest interessert i å spionere på pølsespisere og menn i uniform. Det hjalp ikke hvor mye Røverdatter spradet naken i leiligheten sin. I stedet ble hun reddet av en filminteressert gutt som etter hvert fikk fast tilskuerplass på taket av HvaHunSa Hotell.
Iversens bilder – som var merket med klokkeslett og dato – viser at Røverdatter var naken i sitt eget hjem ved drapstidspunktet. Etter hvert som jeg underøkte Iversens kamera, fant jeg ut at Røverdatter hadde vært naken i sitt hjem omtrent hvert tiende minutt de siste ukene, og at hun ”mistet” håndkleet på den samme mistenkelige måten flere ganger om dagen. Det var ingen ting spesielt ved hennes oppførsel ved draptidspunktet, og dermed frafalt mistanken.
Røverdatter var utålmodig etter at Iversen skulle få tilbake dette kameraet. Hun visste nemlig at Iversen pleide å sende inn bildene til KVM (Kinky Voyeur Magazine), og hun som artist pleide å få en andel av Iversens honorarer. Denne andelen trengte hun for å kjøpe ”beskyttelse” fra Hjorthen. Imidlertid var pengene hun fikk fra KVM svarte, og måtte hvitvaskes før hun turte å bruke dem. Det er her Eugenie kommer inn.
Eugenie har vaskerom i kjelleren, og fikk i oppdrag å hvitvaske Røverdatters penger. Skjønt, Røverdatter sa ikke at dette var svarte penger. Hun sa at hun hadde sølt litt kaffe på Ellos-katalogen, og lurte på om Eugenie kunne hjelpe henne å vaske det vekk. Eugenie så ikke så godt, men kjente at det var noe papir hun skulle vaske, og som den gode venninnen hun er gikk hun helhjertet inn for oppgaven. Etter hvert som det skummet vaskepulver opp trappene og den ukjente aromaen av nyvaskede 1000-kronersedler spredte seg i huset, ble Jarek mistenksom. En mistanke som var helt på sin plass, men som ikke var koblet til drapet på Emelie. Både Eugenie, Røverdatter og Jarek er uskyldige i dette drapet.
Som nevnt har Iversen de siste to årene har hatt en lidenskapelig hobby. Han står gjemt i mørket utenfor hos Røverdatter, og prøver å titte inn gjennom vinduene mens hun dusjer. Så tar han bilder til eget bruk og til KVM. Akkurat denne kvelden fryktet Iversen at Røverdatter skulle dra på påskeferie, så han la ekstra mye energi i å skaffe seg noen bilder så han hadde noe å se på i hennes fravær.
Kikking var i seg selv et suspekt alibi, og han umulig kunne ha stått så nær funnstedet uten å legge merke til at Emelie hadde blitt dumpet. Det var derfor en plausibel forklaring at Iversen hadde blitt fersket av Emelie, og at han derfor drepte henne og dumpet henne i nærmeste grøftekant. Det var også en plausibel teori at Iversen hadde vasket kniven i sitt eget badekar etterpå, og at han ville holde seg selv utenfor mistanke ved å selv melde fra om funnet av drapsvåpenet og spille overrasket.
Iversen kunne hatt det rette motivet, og han kunne definitivt hatt muligheten, men det var heller ikke han som drepte Emelie. Jeg har som sagt gått igjennom bildene hans, og de bildene som han tok i den aktuelle tidsperioden… wow… la meg si det sånn: Det finnes ikke den mann i verden som ville ha klart å ha oppmerksomheten noe annet sted enn på Røverdatter når hun poserer på den måten. Det er alibi nok til at jeg regner Iversen som uskyldig. Jeg tror jammen jeg skal stå der noen kvelder selv, jeg.
Jeg leverte kameraet til Iversen og sa; ”Vær så god. Jeg tror nok vi blir to der ute fremover… Det er vel plass til det?”
Truls: Lenge trodde jeg at kniven i Iversens badekar var blitt plantet der. Muligens av Iversen selv. Etter hvert som vitnemålene tikket inn, skjønte jeg imidlertid at jeg tok feil. Det var ikke Iversen som hadde lagt kniven der, men badeanden hans. Motivet var i stor grad sjalusi. Badeanden hadde gitt Iversen de beste årene av sitt liv, og lengtet stort etter oppmerksomhet. I lange tider hadde den ligget naken i badekaret og ventet på Iversen, men det eneste Iversen tenkte på, var å fotografere denne Røverdatteren som bodde i Mattisborgen.
Badeanden var en tur hos Marina, som den visste ikke klarte å holde rede på knivene sine. Der hadde den funnet en brødkniv som den hadde tatt med seg. Idéen hadde den fått en gang nettopp Marina matet den med brødsmuler i parken. Den skulle kutte seg selv litt slik at den blødde. Dette var ikke for å vekke sympati, men for at det skulle se ut som den hadde mensen. Badeanden var nemlig svært innstilt på å vise frem sin kvinnelighet til Iversen.
Da jeg så Iversens billett til Baku, med ekstra kolli, forsto jeg at badeandens utspekulerte plan hadde lykkes. Iversen hadde fått øynene opp for anden, og anden kunne få ham helt for seg selv på en romantisk ferie langt vekk fra Røverdatter. Baku er som kjent endenes ferieparadis, hvor man kan sitte i strandkanten og nippe til brødsmuler med parasoll på.
Jeg merket at en del av de mistenkte begynte å bli trette nå, så jeg foreslo at siste del av sluttprosedyren ble gjennomført lørdag formiddag. Da vil det også bli avslørt hvem som er morderen.
25. mars 2008
Pausemusikk
Etter en lang arbeidsdag hos en annen oppdragsgiver må jeg be om utsettelse av del 2 av vårt møte. Jeg er litt for utmattet nå til å ta fatt på et anstrengende møte (det må være noe med veggene her i rølerboligen...). I en slik tilstand ville jeg bare prate usammenhengende og flåsete... noe som selvsagt ikke ville sømme seg for en mesterdetektiv.
I mellomtiden gir jeg dere pausemusikk.
I Esquils gjennomgang av overlevende 80-tallsmusikk, gjorde han et poeng av at Weird Al sin Like a Surgeon hadde overlevd bedre enn Madonnas Like a Virgin. Han gjorde også et poeng av at han hadde lært hva ordet Surgeon betydde gjennom denne låten.
Vel... jeg lærte at Hernia betydde Brokk gjennom denne videoen:
Originalen med den aldrende James Brown er her.
...og jeg lærte at Rocky Road er en spesiell type is gjennom denne videoen:
Originalen med Joan Jett er her.
Mitt første møte med Weird Al var gjennom denne:
Originalen med Michael Jackson er her.
I grunnen veldig mange gode videoer finnes av Weird Al på YouTube, hvorav denne kanskje er best av de nyeste:
Originalen med Chamillionaire er her.
Denne var også en hit for noen år siden:
Originalen med Coolio her.
Når man sammenligner dette med hans første TV-opptreden noensinne, så er det tydelig at han har hatt en viss utvikling....
Originalen med Queen er her.
I mellomtiden gir jeg dere pausemusikk.
I Esquils gjennomgang av overlevende 80-tallsmusikk, gjorde han et poeng av at Weird Al sin Like a Surgeon hadde overlevd bedre enn Madonnas Like a Virgin. Han gjorde også et poeng av at han hadde lært hva ordet Surgeon betydde gjennom denne låten.
Vel... jeg lærte at Hernia betydde Brokk gjennom denne videoen:
Originalen med den aldrende James Brown er her.
...og jeg lærte at Rocky Road er en spesiell type is gjennom denne videoen:
Originalen med Joan Jett er her.
Mitt første møte med Weird Al var gjennom denne:
Originalen med Michael Jackson er her.
I grunnen veldig mange gode videoer finnes av Weird Al på YouTube, hvorav denne kanskje er best av de nyeste:
Originalen med Chamillionaire er her.
Denne var også en hit for noen år siden:
Originalen med Coolio her.
Når man sammenligner dette med hans første TV-opptreden noensinne, så er det tydelig at han har hatt en viss utvikling....
Originalen med Queen er her.
23. mars 2008
Påskekrim. Episode 9: Konklusjonene fra etterforskningen. Del 1
Det er et tøft liv å være privatetterforsker. Man må ha kontroll på alt. Til og med klokka. Derfor stilte jeg på langfredag om klokken min til vintertid. Det er fryktelig uvant å ha en klokke som ikke går en time feil, så jeg har vært litt døgnvill den siste tiden. Men jeg venner meg nok til det. Er man detektiv, så er man detektiv. Eventuelle tidspunkter som logges må være eksakte.
En del av dere lurer kanskje på hvor jeg var i går. Om det var klokken som spilte meg et puss? Det stemmer delvis. Men jeg hadde også en annen oppgave som tok tid. Som den ansvarsfulle hovedpersonen jeg er i denne påskekrimmen… lovens trygge lange arm og greier… så satt jeg ved Beamers sykeseng og våket over henne mens hun sov. Det er normal kodeks i krimdramaer at helten viser omsorg for den blendende vakre motspilleren i øyeblikk når hun selv ikke ser det. Typisk når hun sover etter å ha blitt forgiftet eller å ha hatt en annen nær døden-opplevelse. Kodeksen sier videre at han opptrer fullstendig likegyldig og sarkastisk overfor henne når de står ansikt til ansikt, men at hun mot slutten av dramaet – når det er på sitt mest spennende – oppdager at han er mer enn et hjerte av stein. Gjerne etter at en tredjeperson har røpet ham for henne. Og så lever de lykkelig i alle sine dager.
Men nok om det. Nå er jeg her i hvert fall, og jeg fikk omsider innkalt dere alle til et stort fellesmøte. Jeg presenterte der hva jeg har kommet frem til, og pekte ut den skyldige. Møtet var omtrent som følger:
Truls: Har dere noe i mot at jeg demper belysningen litt? Vi er mange samlet her, og rømningsveiene er stengt. Hvis noen prøver seg på noe er det mange vitner og det blir vanskelig å komme seg unna. Det burde med andre ord være ganske liten sjanse for å bli kuttet opp og solgt som trøndersodd.
Det var ingen som protesterte. Jeg gikk derfor rett på sak.
Truls: Som i de fleste andre påskekrimmer jeg har vært involvert i, eller vitne til, var det mange løse tråder med uklare sammenhenger. Alle innbyggere lot til å ha en kobling til saken, og det krevdes en mesterhjerne for å flette deres historier sammen til et hendelsesforløp. Jeg sikter da ikke til David Toska, men til meg selv. I all beskjedenhet. Med deres høyst ulike vitneutsagn har dere skapt et komplisert og sammensatt bilde, og det har vært min jobb å finne ut hvilken mose det var mest ugler i.
Jeg nippet litt til et glass vann, og fortsatte.
Truls: Hvor vil dere jeg skal begynne? Skal vi ta det fra starten av?
Ingen protesterte på det heller.
Truls: Drapet ble begått fredag kveld, mellom kl. 23.32 og 00.13. Rett før påsken 2008. På dette tidspunktet er folk gjerne på tangobarer på Grünerløkka eller på fotballpuber og synger sin hyllest til Zlatan Ibrahimovic. Det er mange som har vært blant folk, men det er få som har håndfaste alibier.
I tiden før drapet hadde det vært trangt om plassen i bloggeby, og eiendomsprisen på beste vestkant hadde skutt i været i kjølvannet av den kjente bloggelite-debatten. Bloggebyen var stadig truet av ytre krefter som ville inn, samt folk fra distriktene som hadde et anstrengt forhold til Elite Aveny og Elite Boulevard.
Høye boligpriser og farer som truet utenfra skaper et behov for å investere tungt i sikkerhet. Men bloggeby har ingen folkevalgt regjering som passer på for fellesskapet. Dette skapte grobunn for en mafia som under Hjorthens ledelse vokste seg stor i Bloggebys undergrunnsverden. Han tok ”Beskyttelsespenger” fra ulike beboere for å garantere for deres boligs videre eksistens. Hjorthen hadde kontakter i utenomverdenen og kunne trekke i de rette trådene.
Emelie bodde på beste vestkant. Med noen av bloggeverdenens mest profilerte personer som nærmeste naboer. Helt i enden av Frimurergate. Boligen hennes var verdifull, og trengte beskyttelse. Jeg har resonnert meg frem til at Emelie må ha stått på Hjorthens innkrevningsliste.
Emelies sinnstilstand i tiden før drapet kan best beskrives som lengtende. Hennes stadige dagdrømmer om en gutt som ikke var fysisk tilstede gjorde det vanskelig for henne å konsentrere seg fullt og helt om sine arbeidsoppgaver. Dette førte til at hun ikke fikk den inntekten hun behøvde for å betale Hjorthen. Parallelt med dette hadde Hjorthen stadig øket satsene for beskyttelse i håp om at noen beboere etter hvert ville velge å betale i naturalia.
Siden Emelie følte seg litt for monogam til å akseptere Hjorthens generøse tilbud, sto Emelie i fare for å miste sin beskyttelse. Det banet vei for at hun kunne bli myrdet uten at Hjorthen grep inn.
For Hjorthen var dette business. Han likte dårlig at en av hans kunder ikke betalte. Han innkalte derfor til et møte med hele mafiaen inkludert torpedoer. De møttes på Tiqui Inn - et sted de også hadde vært ved slike anledninger tidligere. Tiqui selv sa at hun ble overrasket over å se dem der, og at hun aldri hadde sett dem før. Det er en naturlig måte å vitne på når man vet at det er uheldig å avsløre at en selv huser medlemmer av mafiaen. Dessuten var hun redd for å bli klassifisert som tyster.
Flere begynte å bli urolige nå.
Stemmer fra salen: Var det altså Hjorthen som drepte Emelie?
Alle snudde seg og så på Hjorthen. Hjorten kikket rolig tilbake med det steinansiktet han er kjent for i underverdenen.
Truls: Hjorthen hadde motivet, og kunne gjort det. Funnstedet var bare et kvartal unna Hjorthen Tower. Men det var ikke Hjorthen som gjorde det. Noen kom ham i forkjøpet. Møtet Hjorthen avholdt på Tiqui Inn fant sted på mandag – over to døgn etter at drapet fant sted. Med andre ord visste ikke Hjorthen på dette tidspunktet at Emelie ikke lenger var blant oss. Både han og hans torpedoer er dermed frikjent.
Ny mumling i salen. Det var et ønske om at jeg skulle fortsette.
Truls: Emelie var ikke den eneste som hadde problemer med de høye satsene for ”beskyttelse”. Virrvarr, for eksempel, gikk stadig rundt med bæreposer fulle av penger for å betale Hjorthen. Det var mange som lurte på hvordan hun hadde råd til dette. En teori som har versert rundt i bloggeby var om hun hadde overtatt Emelie Building for å selge det.
Virrvarrs ektemann er en velkjent engelsk pirat. Det er enkelt å resonnere seg frem til at han kjenner mange i det kriminelle miljøet. Kontakter som kunne tatt jobben med å eliminere Emelie. De kunne med andre ord ryddet Emelie av veien mens de selv sov. Legg merke til at virrvarr i sitt vitneutsagn unngikk å si at hun ikke hadde drept emelie. Hun sa bare at hun og ektemannen sov, og brukte sin tvilsomme ektemann som vitne.
En person i salen reiste seg og pekte på Virrvarr.
Personen som reiste seg: Det er atltså virrvarr som er synderen. Jeg visste det!!
Truls: Virrvarr hadde motivet, og hun hadde muligheten. Hun bor også bare et kvartal unna funnstedet. Men det var heller ikke Virrvarr som gjorde det. Jeg kontrollerte om Emelie Building var solgt eller tinglyst i det siste. Det var den ikke. Pengene Virrvarr hadde kan med andre ord ikke stamme fra Emelie. Løsøre kunne heller ikke vært omsatt så fort. Emelie hadde ikke mange verdisaker liggende.
Virrvarr har i stedet tjent pengene sine som illegal gateselger. Hun har sittet på gatehjørner og tegnet kaniner til tilfeldige forbipasserende. Virrvarr kan muligens få et forenklet forelegg for dette, men hun slipper unna drapstiltale. Det er også godt mulig at politisjefen vil godta at forelegget betales med kanintegninger.
Virrvarr pustet lettet ut. Det er fullt mulig at hun hadde hatt skumle planer med Emelies bolig, men Emelie ble ryddet av veien før hun rakk å gjøre noe med det.
Truls: I samme gate som Virrvarr ligger politisjasjonen, MinneaPoliceStation. Minneapolise har ganske nylig tiltrådt stillingen.
I likhet med de fleste i dette strøket er også politisjefen avhengig av en jevn og god inntekt. Det betyr for politisjefens tilfelle at det må finnes kriminalitet. Kriminalitet som er mer alvorlig enn gatesalg av kaninbilder. De store inntektene kommer ved drap. Da får politiet sine etterlengtede tilskudd fra det offentlige. Og god pressedekning på kjøpet.
Jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at Minneapolise så godt skolert innen økonomi og ledelse at hun ganske umiddelbart så disse sammenhengene da hun tok stillingen.
Minneapolise bor sammen med en sjalu amerikansk samboer. Ønsker hun et mord, vil det være nok å bare blafre litt med øyenvippene til en fremmed, og samboeren vil ta seg av resten. Risikofritt for henne.
Når det gjelder Emelie, så er hun som kjent en kvinne. Unnskyld.. var en kvinne. Men hun er blant politisjefens nærmeste naboer. Noe som betyr at det blir lettere å planlegge et mord, i det hun stadig var der for å låne en kopp sukker. Emelie var det perfekte offeret. Populær nok til å bli savnet og skape store overskrifter. Viktig nok til at etterforskningen ville generere store tilskudd til politietaten.
Som politisjef kunne Minneapolise skyve mistanken vekk fra seg selv ved å sende ut en politirapport som hintet om at den skyldige hadde en svært rynkete panne. Noe hun selv ikke har. Legg merke til at politirapporten ikke sier noe om den rynkete personen er skyldig. Det står bare vagt at det er observert en rynkete person i området som kan være mistenkelig. Dermed kan det ikke påvises feil i rapporten, selv om innholdet er misledende.
Nok en gang hørtes mumling i salen. Det ble mumlet om photoshop, og folk så mistroisk bort på Minneapolise.
Truls: Men Minneapolise er ikke morderen. Ei heller hennes amerikanske samboer.
Min første tanke da jeg så politisjefen tukle med sitt eget ansiktsbilde var at hun tuklet med bevismateriale, og at kanskje vitner hadde gitt en beskrivelse som pekte på henne. Men så slo det meg at hun jo var politisjefen. Hun har i enhver anledning full kontroll på prosessen for å fremstille fantombilder av mistenkte, og har følgelig ikke behov for å manipulere dette i photoshop.
Jeg stusset fremdeles over hvorfor hun brukte tid på å retusjere et bilde av et ansikt som allerede i utgangspunktet var nesten helt perfekt. Den endelige konklusjonen min var at bildene var til bruk i den kulørte ukepressen. Der er det helt vanlig å prøve å retusjere perfekte ansikter til å bli enda mer perfekte.
Beviset for at konklusjonen min stemte, kom da jeg fikk et par vitneutsagn. Frøken Skavlan hadde i en pålitelig drøm sett Minneapolise ta av seg masken og den blonde parykken. Skavlan hevdet at Minneapolise hadde brunt hår under parykken – omtrent som Julia Roberts i Pretty Woman.
Det andre vitneutsagnet kom fra Marina, som hevdet at Minneapolise løy om været. Noe som tydet på at de befant seg på forskjellig sted – eller på forskjellig tidspunkt. Det viste seg å være det siste. Minneapolise er et helt typisk tilfelle av ”politisjef om dagen – glamourmodell om natten”, som vi finner igjen i utallige krimromaner.
Hun har kanskje hatt skumle hensikter, men har ikke drept Emelie.
Minneapolise visste ikke helt om hun skulle smile fra øre til øre over å bli frikjent, eller om hun skulle være litt indignert over at hennes hemmelige dobbeltliv ble avslørt. Hun valgte en mellomting.
Etter dette ba jeg om at vi tok en liten pause for en benstrekk, og at vi kunne fortsette på tirsdag kveld. Andre oppdrag kaller i mellomtiden.
Dere som ennå ikke er nevnt, er fortsatt under mistanke.
En del av dere lurer kanskje på hvor jeg var i går. Om det var klokken som spilte meg et puss? Det stemmer delvis. Men jeg hadde også en annen oppgave som tok tid. Som den ansvarsfulle hovedpersonen jeg er i denne påskekrimmen… lovens trygge lange arm og greier… så satt jeg ved Beamers sykeseng og våket over henne mens hun sov. Det er normal kodeks i krimdramaer at helten viser omsorg for den blendende vakre motspilleren i øyeblikk når hun selv ikke ser det. Typisk når hun sover etter å ha blitt forgiftet eller å ha hatt en annen nær døden-opplevelse. Kodeksen sier videre at han opptrer fullstendig likegyldig og sarkastisk overfor henne når de står ansikt til ansikt, men at hun mot slutten av dramaet – når det er på sitt mest spennende – oppdager at han er mer enn et hjerte av stein. Gjerne etter at en tredjeperson har røpet ham for henne. Og så lever de lykkelig i alle sine dager.
Men nok om det. Nå er jeg her i hvert fall, og jeg fikk omsider innkalt dere alle til et stort fellesmøte. Jeg presenterte der hva jeg har kommet frem til, og pekte ut den skyldige. Møtet var omtrent som følger:
Truls: Har dere noe i mot at jeg demper belysningen litt? Vi er mange samlet her, og rømningsveiene er stengt. Hvis noen prøver seg på noe er det mange vitner og det blir vanskelig å komme seg unna. Det burde med andre ord være ganske liten sjanse for å bli kuttet opp og solgt som trøndersodd.
Det var ingen som protesterte. Jeg gikk derfor rett på sak.
Truls: Som i de fleste andre påskekrimmer jeg har vært involvert i, eller vitne til, var det mange løse tråder med uklare sammenhenger. Alle innbyggere lot til å ha en kobling til saken, og det krevdes en mesterhjerne for å flette deres historier sammen til et hendelsesforløp. Jeg sikter da ikke til David Toska, men til meg selv. I all beskjedenhet. Med deres høyst ulike vitneutsagn har dere skapt et komplisert og sammensatt bilde, og det har vært min jobb å finne ut hvilken mose det var mest ugler i.
Jeg nippet litt til et glass vann, og fortsatte.
Truls: Hvor vil dere jeg skal begynne? Skal vi ta det fra starten av?
Ingen protesterte på det heller.
Truls: Drapet ble begått fredag kveld, mellom kl. 23.32 og 00.13. Rett før påsken 2008. På dette tidspunktet er folk gjerne på tangobarer på Grünerløkka eller på fotballpuber og synger sin hyllest til Zlatan Ibrahimovic. Det er mange som har vært blant folk, men det er få som har håndfaste alibier.
I tiden før drapet hadde det vært trangt om plassen i bloggeby, og eiendomsprisen på beste vestkant hadde skutt i været i kjølvannet av den kjente bloggelite-debatten. Bloggebyen var stadig truet av ytre krefter som ville inn, samt folk fra distriktene som hadde et anstrengt forhold til Elite Aveny og Elite Boulevard.
Høye boligpriser og farer som truet utenfra skaper et behov for å investere tungt i sikkerhet. Men bloggeby har ingen folkevalgt regjering som passer på for fellesskapet. Dette skapte grobunn for en mafia som under Hjorthens ledelse vokste seg stor i Bloggebys undergrunnsverden. Han tok ”Beskyttelsespenger” fra ulike beboere for å garantere for deres boligs videre eksistens. Hjorthen hadde kontakter i utenomverdenen og kunne trekke i de rette trådene.
Emelie bodde på beste vestkant. Med noen av bloggeverdenens mest profilerte personer som nærmeste naboer. Helt i enden av Frimurergate. Boligen hennes var verdifull, og trengte beskyttelse. Jeg har resonnert meg frem til at Emelie må ha stått på Hjorthens innkrevningsliste.
Emelies sinnstilstand i tiden før drapet kan best beskrives som lengtende. Hennes stadige dagdrømmer om en gutt som ikke var fysisk tilstede gjorde det vanskelig for henne å konsentrere seg fullt og helt om sine arbeidsoppgaver. Dette førte til at hun ikke fikk den inntekten hun behøvde for å betale Hjorthen. Parallelt med dette hadde Hjorthen stadig øket satsene for beskyttelse i håp om at noen beboere etter hvert ville velge å betale i naturalia.
Siden Emelie følte seg litt for monogam til å akseptere Hjorthens generøse tilbud, sto Emelie i fare for å miste sin beskyttelse. Det banet vei for at hun kunne bli myrdet uten at Hjorthen grep inn.
For Hjorthen var dette business. Han likte dårlig at en av hans kunder ikke betalte. Han innkalte derfor til et møte med hele mafiaen inkludert torpedoer. De møttes på Tiqui Inn - et sted de også hadde vært ved slike anledninger tidligere. Tiqui selv sa at hun ble overrasket over å se dem der, og at hun aldri hadde sett dem før. Det er en naturlig måte å vitne på når man vet at det er uheldig å avsløre at en selv huser medlemmer av mafiaen. Dessuten var hun redd for å bli klassifisert som tyster.
Flere begynte å bli urolige nå.
Stemmer fra salen: Var det altså Hjorthen som drepte Emelie?
Alle snudde seg og så på Hjorthen. Hjorten kikket rolig tilbake med det steinansiktet han er kjent for i underverdenen.
Truls: Hjorthen hadde motivet, og kunne gjort det. Funnstedet var bare et kvartal unna Hjorthen Tower. Men det var ikke Hjorthen som gjorde det. Noen kom ham i forkjøpet. Møtet Hjorthen avholdt på Tiqui Inn fant sted på mandag – over to døgn etter at drapet fant sted. Med andre ord visste ikke Hjorthen på dette tidspunktet at Emelie ikke lenger var blant oss. Både han og hans torpedoer er dermed frikjent.
Ny mumling i salen. Det var et ønske om at jeg skulle fortsette.
Truls: Emelie var ikke den eneste som hadde problemer med de høye satsene for ”beskyttelse”. Virrvarr, for eksempel, gikk stadig rundt med bæreposer fulle av penger for å betale Hjorthen. Det var mange som lurte på hvordan hun hadde råd til dette. En teori som har versert rundt i bloggeby var om hun hadde overtatt Emelie Building for å selge det.
Virrvarrs ektemann er en velkjent engelsk pirat. Det er enkelt å resonnere seg frem til at han kjenner mange i det kriminelle miljøet. Kontakter som kunne tatt jobben med å eliminere Emelie. De kunne med andre ord ryddet Emelie av veien mens de selv sov. Legg merke til at virrvarr i sitt vitneutsagn unngikk å si at hun ikke hadde drept emelie. Hun sa bare at hun og ektemannen sov, og brukte sin tvilsomme ektemann som vitne.
En person i salen reiste seg og pekte på Virrvarr.
Personen som reiste seg: Det er atltså virrvarr som er synderen. Jeg visste det!!
Truls: Virrvarr hadde motivet, og hun hadde muligheten. Hun bor også bare et kvartal unna funnstedet. Men det var heller ikke Virrvarr som gjorde det. Jeg kontrollerte om Emelie Building var solgt eller tinglyst i det siste. Det var den ikke. Pengene Virrvarr hadde kan med andre ord ikke stamme fra Emelie. Løsøre kunne heller ikke vært omsatt så fort. Emelie hadde ikke mange verdisaker liggende.
Virrvarr har i stedet tjent pengene sine som illegal gateselger. Hun har sittet på gatehjørner og tegnet kaniner til tilfeldige forbipasserende. Virrvarr kan muligens få et forenklet forelegg for dette, men hun slipper unna drapstiltale. Det er også godt mulig at politisjefen vil godta at forelegget betales med kanintegninger.
Virrvarr pustet lettet ut. Det er fullt mulig at hun hadde hatt skumle planer med Emelies bolig, men Emelie ble ryddet av veien før hun rakk å gjøre noe med det.
Truls: I samme gate som Virrvarr ligger politisjasjonen, MinneaPoliceStation. Minneapolise har ganske nylig tiltrådt stillingen.
I likhet med de fleste i dette strøket er også politisjefen avhengig av en jevn og god inntekt. Det betyr for politisjefens tilfelle at det må finnes kriminalitet. Kriminalitet som er mer alvorlig enn gatesalg av kaninbilder. De store inntektene kommer ved drap. Da får politiet sine etterlengtede tilskudd fra det offentlige. Og god pressedekning på kjøpet.
Jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at Minneapolise så godt skolert innen økonomi og ledelse at hun ganske umiddelbart så disse sammenhengene da hun tok stillingen.
Minneapolise bor sammen med en sjalu amerikansk samboer. Ønsker hun et mord, vil det være nok å bare blafre litt med øyenvippene til en fremmed, og samboeren vil ta seg av resten. Risikofritt for henne.
Når det gjelder Emelie, så er hun som kjent en kvinne. Unnskyld.. var en kvinne. Men hun er blant politisjefens nærmeste naboer. Noe som betyr at det blir lettere å planlegge et mord, i det hun stadig var der for å låne en kopp sukker. Emelie var det perfekte offeret. Populær nok til å bli savnet og skape store overskrifter. Viktig nok til at etterforskningen ville generere store tilskudd til politietaten.
Som politisjef kunne Minneapolise skyve mistanken vekk fra seg selv ved å sende ut en politirapport som hintet om at den skyldige hadde en svært rynkete panne. Noe hun selv ikke har. Legg merke til at politirapporten ikke sier noe om den rynkete personen er skyldig. Det står bare vagt at det er observert en rynkete person i området som kan være mistenkelig. Dermed kan det ikke påvises feil i rapporten, selv om innholdet er misledende.
Nok en gang hørtes mumling i salen. Det ble mumlet om photoshop, og folk så mistroisk bort på Minneapolise.
Truls: Men Minneapolise er ikke morderen. Ei heller hennes amerikanske samboer.
Min første tanke da jeg så politisjefen tukle med sitt eget ansiktsbilde var at hun tuklet med bevismateriale, og at kanskje vitner hadde gitt en beskrivelse som pekte på henne. Men så slo det meg at hun jo var politisjefen. Hun har i enhver anledning full kontroll på prosessen for å fremstille fantombilder av mistenkte, og har følgelig ikke behov for å manipulere dette i photoshop.
Jeg stusset fremdeles over hvorfor hun brukte tid på å retusjere et bilde av et ansikt som allerede i utgangspunktet var nesten helt perfekt. Den endelige konklusjonen min var at bildene var til bruk i den kulørte ukepressen. Der er det helt vanlig å prøve å retusjere perfekte ansikter til å bli enda mer perfekte.
Beviset for at konklusjonen min stemte, kom da jeg fikk et par vitneutsagn. Frøken Skavlan hadde i en pålitelig drøm sett Minneapolise ta av seg masken og den blonde parykken. Skavlan hevdet at Minneapolise hadde brunt hår under parykken – omtrent som Julia Roberts i Pretty Woman.
Det andre vitneutsagnet kom fra Marina, som hevdet at Minneapolise løy om været. Noe som tydet på at de befant seg på forskjellig sted – eller på forskjellig tidspunkt. Det viste seg å være det siste. Minneapolise er et helt typisk tilfelle av ”politisjef om dagen – glamourmodell om natten”, som vi finner igjen i utallige krimromaner.
Hun har kanskje hatt skumle hensikter, men har ikke drept Emelie.
Minneapolise visste ikke helt om hun skulle smile fra øre til øre over å bli frikjent, eller om hun skulle være litt indignert over at hennes hemmelige dobbeltliv ble avslørt. Hun valgte en mellomting.
Etter dette ba jeg om at vi tok en liten pause for en benstrekk, og at vi kunne fortsette på tirsdag kveld. Andre oppdrag kaller i mellomtiden.
Dere som ennå ikke er nevnt, er fortsatt under mistanke.
21. mars 2008
Påskekrim. Episode 8: Nye vitneutsagn.
Etter politirapporten om rynkete panner var det få bloggere som hadde våget seg utendørs. Det virket som det var en overdreven iver etter å retusjere sine ansiktstrekk i denne byen. Ikke bare fjernet de rynkene i pannen. De fjernet også posene under øynene. Hadde de kanskje ikke rent mel i dem? Eller håpet de at talentspeidere fra Vogue skulle komme på uanmeldt besøk?
I stedet for å fundere over den aksellererende forfengeligheten i byen, prøvde jeg å samle opp noen av de løse trådene fra gårsdagen. Noe av det siste jeg hørte var at den antatt konkurrerende hemmelige agenten Beamer var blitt forgiftet. Det tolket jeg på en av følgende måter: Enten hadde Beamer ikke forberedt maten sin selv, eller så hadde hun blitt servert ingredienser som hadde blitt tuklet med. Hadde hun kanskje spist den muffinsen som et vitne hadde oppdaget? En tredje mulighet var at Beamer bare spilte syk for å rette mistanke vekk fra seg selv. Men hvorfor? Hvem kunne hatt motiv for å forgifte Beamer? Hvem ville rydde henne av veien? Dette kunne være veldig sentralt i etterforskningen,
Det var ennå to episoder igjen av påskekrimmen, så noen løsning ville ikke bli presentert her. Det ville bryte med alle statistikker, og gjøre de to siste episodene overflødige. Men la oss si at jeg begynte å se et mønster, og at jeg på det tidspunktet så to alternative svar på spørsmålet om hvem som forgiftet Beamer. Jeg hadde to dager igjen på å finne ut hvilken av mine teorier som stemte. To dager på å bevise at jeg var mann for min nye detektivhatt. To dager på å også redde mitt eget skinn, ved å bevise at Esquil var i live.
Esquil, ja… Stadig flere begynte å spekulere i hvor Esquil kunne befinne seg, og det begynte også å dryppe inn vitneutsagn som støttet opp om troen på at Esquil lever. Sigurd, for eksempel, var innom politihuset i formiddag og avla en lang forklaring på hvorfor han hadde våknet opp i Brann-trøye i den containeren som lå rett ved funnstedet. Han hevdet der at han var en av de siste som hadde sett Esquil før han forsvant, i det de begge hadde vært på møte i en terapigruppe hos ATS (Anonyme Taperlag-Supportere). Trønderen Esquil hadde der blitt tvunget til å synge Brann-sanger. Dersom han virkelig er død nå, er sjansen derfor større for at han har dødd av skam enn at noen har myrdet ham, mente Sigurd.
Vibeke hadde en annen teori om Esquil. Hun mente bestemt å ha hørt at noen hadde tuklet med kompasset hans, og gitt ham et dårlig kart. Riktignok er Esquil en erfaren orienteringsløper, men det er noen år siden sist han virkelig fosset frem gjennom skogen. Om han nå hadde lagt ut på tur med defekt navigasjonsutstyr, er det vanskelig å si om han noen gang ville kunne finne hjem. Kanskje han for all evighet ville befinne seg mellom 3. og 4. post, og lure på hvorfor den store steinen var tegnet inn som bunnløs myr på kartet.
Vibeke hevdet før øvrig sin egen uskyld ved å si at hun ikke var i nærheten av bloggeby da Emelie ble drept. Muligheten er likevel fortsatt åpen for at hun kan ha leid noen til å gjøre ugjerningen. Hun kunne også teoretisk sett vært Beamers oppdragsgiver. Kanskje det var gjennom Beamer hun hadde hørt om det dårlige kartet? Eller… hun sa hun hadde hørt det fra en fugl. Kan det tenkes at Esquil nå har forvillet seg ut i nordenden av et kart som heter ”Pollyvilhasukker”?
Frøken Skavlan ga vitneutsagn om at hun hadde drømt at Minneapolise brukte maske og parykk. Hun mente at jeg burde gå henne litt nøyere etter i sømmene. Undersøke henne grundigere. Og tro meg, jeg bare ventet på den rette anledningen, en dag når hennes amerikanske gorilla ikke passet på henne. Da skulle jeg undersøke henne så nært, så nært. Hun var jo tross alt mistenkt og hadde tilsynelatende mange hemmeligheter, til tross for at hun var politisjef. Men nå var det altså frøken Skavlan som satt foran meg. En pike i sin beste alder, og med en uttalt interesse for folk som har vært på TV. Litt ettertenksomt sa jeg ”hmmm.. kanskje du har lyst til å bli undersøkt litt grundig du også…?” Vitnet brøt ut i latter.
Etter at de første latterhikstene hadde lagt seg, fortsatte Skavlan med sitt vitnemål. Hun kom da inn på at hun trodde Esquil kanskje hadde blitt gravid, og at det var derfor han var forsvunnet. Dette begrunnet hun også med at hun hadde drømt det, og at hun fortsatt manglet bevis på at hun ikke var sanndrømt.
Esquil… gravid? Jeg må si at det kom litt overraskende på meg, all den tid Esquil ikke engang var gift. Hvordan kunne det da ha seg at det var Beamer som var morgenkvalm? Hadde de to en telepatisk forbindelse? Var det kanskje Esquil som var Beamers mystiske oppdragsgiver? Eller hadde Beamer kanskje forgiftet seg selv for å oppnå en sympatikvalme, fordi hun allerede hadde funnet ut at Esquil ventet barn? Var kanskje Beamer og Esquil én og samme person? Her måtte jeg holde alle muligheter åpne.
Neste vitnemål kom fra Spindelnett. Spindelnett kunne fortelle meg at Virrvarr ikke bare hadde en koffert, men faktisk en hel sekk med penger hjemme hos seg selv. Penger som etter Virrvarrs utsagn skulle gå til Hjorthen for ”beskyttelse”. Hun kunne også fortelle om at Radiohode ikke lenger var å finne på Radiohospitalet. Han hadde kjøpt en enveis billett til en ukjent adresse i Langtbortevekkistan hvor han skulle sitte på en lokal fjelltopp og prøve å få kontakt med livets radiobølger. Det var en underlig timing i forhold til det drapet som var begått. Underlig var det også at Spindelnett selv hadde en plutselig interesse for botox i naturlig form. I de få pausene vi hadde i dag kom vi stadig inn på dette temaet. Jeg prøvde å se for meg henne med rynker i pannen, men klarte det ikke helt.
Spindelnett hadde også mistanker til Minneapolise, som hun mente var både retusjert og redusert. Hun så slett ikke vekk fra at det var Minneapolise som skjulte den tidligere omtalte muffinsen. Men hvor kunne hun i så fall ha fått den fra? Kan det ha vært hennes butler som serverte den til henne? Var det forresten Sonja som var politisjefens butler? Det virker lite trolig, siden Minneapolise var rask til å påpeke at Sonja i kraft av sin danseferdighet trolig var innblandet i drapet.
Jeg følte nå at flere og flere brikker begynte å falle på plass. Det var nå snart på tide å presentere noen sammenhengende teorier...
I stedet for å fundere over den aksellererende forfengeligheten i byen, prøvde jeg å samle opp noen av de løse trådene fra gårsdagen. Noe av det siste jeg hørte var at den antatt konkurrerende hemmelige agenten Beamer var blitt forgiftet. Det tolket jeg på en av følgende måter: Enten hadde Beamer ikke forberedt maten sin selv, eller så hadde hun blitt servert ingredienser som hadde blitt tuklet med. Hadde hun kanskje spist den muffinsen som et vitne hadde oppdaget? En tredje mulighet var at Beamer bare spilte syk for å rette mistanke vekk fra seg selv. Men hvorfor? Hvem kunne hatt motiv for å forgifte Beamer? Hvem ville rydde henne av veien? Dette kunne være veldig sentralt i etterforskningen,
Det var ennå to episoder igjen av påskekrimmen, så noen løsning ville ikke bli presentert her. Det ville bryte med alle statistikker, og gjøre de to siste episodene overflødige. Men la oss si at jeg begynte å se et mønster, og at jeg på det tidspunktet så to alternative svar på spørsmålet om hvem som forgiftet Beamer. Jeg hadde to dager igjen på å finne ut hvilken av mine teorier som stemte. To dager på å bevise at jeg var mann for min nye detektivhatt. To dager på å også redde mitt eget skinn, ved å bevise at Esquil var i live.
Esquil, ja… Stadig flere begynte å spekulere i hvor Esquil kunne befinne seg, og det begynte også å dryppe inn vitneutsagn som støttet opp om troen på at Esquil lever. Sigurd, for eksempel, var innom politihuset i formiddag og avla en lang forklaring på hvorfor han hadde våknet opp i Brann-trøye i den containeren som lå rett ved funnstedet. Han hevdet der at han var en av de siste som hadde sett Esquil før han forsvant, i det de begge hadde vært på møte i en terapigruppe hos ATS (Anonyme Taperlag-Supportere). Trønderen Esquil hadde der blitt tvunget til å synge Brann-sanger. Dersom han virkelig er død nå, er sjansen derfor større for at han har dødd av skam enn at noen har myrdet ham, mente Sigurd.
Vibeke hadde en annen teori om Esquil. Hun mente bestemt å ha hørt at noen hadde tuklet med kompasset hans, og gitt ham et dårlig kart. Riktignok er Esquil en erfaren orienteringsløper, men det er noen år siden sist han virkelig fosset frem gjennom skogen. Om han nå hadde lagt ut på tur med defekt navigasjonsutstyr, er det vanskelig å si om han noen gang ville kunne finne hjem. Kanskje han for all evighet ville befinne seg mellom 3. og 4. post, og lure på hvorfor den store steinen var tegnet inn som bunnløs myr på kartet.
Vibeke hevdet før øvrig sin egen uskyld ved å si at hun ikke var i nærheten av bloggeby da Emelie ble drept. Muligheten er likevel fortsatt åpen for at hun kan ha leid noen til å gjøre ugjerningen. Hun kunne også teoretisk sett vært Beamers oppdragsgiver. Kanskje det var gjennom Beamer hun hadde hørt om det dårlige kartet? Eller… hun sa hun hadde hørt det fra en fugl. Kan det tenkes at Esquil nå har forvillet seg ut i nordenden av et kart som heter ”Pollyvilhasukker”?
Frøken Skavlan ga vitneutsagn om at hun hadde drømt at Minneapolise brukte maske og parykk. Hun mente at jeg burde gå henne litt nøyere etter i sømmene. Undersøke henne grundigere. Og tro meg, jeg bare ventet på den rette anledningen, en dag når hennes amerikanske gorilla ikke passet på henne. Da skulle jeg undersøke henne så nært, så nært. Hun var jo tross alt mistenkt og hadde tilsynelatende mange hemmeligheter, til tross for at hun var politisjef. Men nå var det altså frøken Skavlan som satt foran meg. En pike i sin beste alder, og med en uttalt interesse for folk som har vært på TV. Litt ettertenksomt sa jeg ”hmmm.. kanskje du har lyst til å bli undersøkt litt grundig du også…?” Vitnet brøt ut i latter.
Etter at de første latterhikstene hadde lagt seg, fortsatte Skavlan med sitt vitnemål. Hun kom da inn på at hun trodde Esquil kanskje hadde blitt gravid, og at det var derfor han var forsvunnet. Dette begrunnet hun også med at hun hadde drømt det, og at hun fortsatt manglet bevis på at hun ikke var sanndrømt.
Esquil… gravid? Jeg må si at det kom litt overraskende på meg, all den tid Esquil ikke engang var gift. Hvordan kunne det da ha seg at det var Beamer som var morgenkvalm? Hadde de to en telepatisk forbindelse? Var det kanskje Esquil som var Beamers mystiske oppdragsgiver? Eller hadde Beamer kanskje forgiftet seg selv for å oppnå en sympatikvalme, fordi hun allerede hadde funnet ut at Esquil ventet barn? Var kanskje Beamer og Esquil én og samme person? Her måtte jeg holde alle muligheter åpne.
Neste vitnemål kom fra Spindelnett. Spindelnett kunne fortelle meg at Virrvarr ikke bare hadde en koffert, men faktisk en hel sekk med penger hjemme hos seg selv. Penger som etter Virrvarrs utsagn skulle gå til Hjorthen for ”beskyttelse”. Hun kunne også fortelle om at Radiohode ikke lenger var å finne på Radiohospitalet. Han hadde kjøpt en enveis billett til en ukjent adresse i Langtbortevekkistan hvor han skulle sitte på en lokal fjelltopp og prøve å få kontakt med livets radiobølger. Det var en underlig timing i forhold til det drapet som var begått. Underlig var det også at Spindelnett selv hadde en plutselig interesse for botox i naturlig form. I de få pausene vi hadde i dag kom vi stadig inn på dette temaet. Jeg prøvde å se for meg henne med rynker i pannen, men klarte det ikke helt.
Spindelnett hadde også mistanker til Minneapolise, som hun mente var både retusjert og redusert. Hun så slett ikke vekk fra at det var Minneapolise som skjulte den tidligere omtalte muffinsen. Men hvor kunne hun i så fall ha fått den fra? Kan det ha vært hennes butler som serverte den til henne? Var det forresten Sonja som var politisjefens butler? Det virker lite trolig, siden Minneapolise var rask til å påpeke at Sonja i kraft av sin danseferdighet trolig var innblandet i drapet.
Jeg følte nå at flere og flere brikker begynte å falle på plass. Det var nå snart på tide å presentere noen sammenhengende teorier...
20. mars 2008
Påskekrim. Episode 7: Nærmeste naboer til funnstedet
Det var en kald dag i bloggeby. Mens den foregående uken var varm og solfylt, var dagen i dag preget av kalde gufs og snøfnugg som virvlet med vinden. Snøen hadde lagt seg uregelmessig som et slitt og hullete teppe over asfalt og grøftekanter. Gatene var tomme. Enten var folk inne for å holde varmen, eller så var de skremt av de siste dagers hendelser. Ryktene skulle også ha det til at mange hadde reist bort, og at en del hus nå sto tomme.
Undrehuset var ett av de husene som sto tomme. Undre hadde ikke vært hjemme siden søndag, og hadde ikke gitt lyd fra seg siden. Som nærmeste nabo til funnstedet ville hun vært et nøkkelvitne hvis vi bare hadde fått tak i henne. Om hun hadde sittet i stuen og kikket ut av vinduet på det rette tidspunktet, er det sannsynlig at hun hadde sett hvem som dumpet Emelie bare noen meter bortenfor Undres egne bringebærbusker. Kunne det tenkes at Undre hadde sett hendelsen og blitt skremt? Og derfor hadde rømt byen? Kunne det tenkes at Undre hadde sett hendelsen, blitt oppdaget, og deretter drept? Eller kan det hende Undre selv var morderen, og nå hadde stukket av for å ikke bli fakket? Hvem visste vel bedre enn henne hvor i området mellom Møkkablogger Highway og bringebærbuskene det var best å dumpe en søppelsekk ned likbiter? Hun var best kjent der.
Jeg tok meg friheten å gå en runde rundt Undrehuset. Ethvert spor jeg kunne finne ville være interessant. Og fant jeg ikke noe spor her, vel… så var det også en nyttig opplysning.
Det vil være galt av meg å si at jeg fant noe interessant i hagen til Undre. Derimot så jeg noe da jeg prøvde å kikke inn i boligen via vinduene. Noe som kanskje var tilfeldig, men som også kunne vise seg å være interessant. På arbeidsrommet sto PC-en hennes fortsatt på, til tross for at ingen hadde sett henne på flere dager. Og på skjermen var et ansikt av en dukke – som hadde blitt manipulert til å se levende ut. I likhet med Minneapolise hadde Undre altså en tydelig interesse for ansiktsbilder på elektronisk format. Var det morderens ansikt som Undre hadde prøvd å modellere? Hvorfor ble hun så plutselig borte at hun ikke rakk å slå av PC-en engang?
Naboen til Undre, HvaHunSa, drev hotell. Hun hadde heller ikke kommet med noe vitneutsagn. Jeg kunne se at det var lys på enkelte rom, så jeg bestemte meg for å ta turen over for å spørre henne ut. Sprek som jeg er, hoppet jeg over hekken og gikk gjennom hagen. En hage som var overfylt med skilter som ”Tråkk ikke på gresset” og ”Vokt dem for pitbullbloggeren”. Hah… det skal sterkere krutt til for å skremme vekk en hardbarket privatetterforsker med splitter ny detektivhatt. Så lenge saken pågår er det min lov som gjelder.
HvaHunSa kunne ikke si at hun husket noen spesielle hendelser fra mordnatten. Imidlertid hadde hun oppdaget merkelige ting i de påfølgende dagene. En gjest med navnet Habben hadde låst seg inne på rom 66 og ikke gitt lyd fra seg på flere dager. Det eneste livstegnet han ga fra seg var all maten han bestilte opp på rommet. ”Han spiser som ti sultne… eh… ti sultne tenåringsgutter som er virkelig sultne”, sa HvaHunSa, og la ikke skjul på at maten som gjesten bestilte – og fortærte – var langt mer enn hva som normalt skulle mette en person. ”Sånn er det hele tiden”, sa hun. ”Gjestene betaler bare for seg selv, og så smugler de gjester inn på rommet.” Akk ja, fattige ungdommer med hormoner i sving. Jeg forsto ikke helt hvilken kobling dette kunne ha til saken før HvaHunSa fortsatte: ”… og for å være helt ærlig, så skjønner jeg ikke helt at noen helt frivillig kan låse seg inn på et lite rom i flere dager med en slik mann. Ikke at jeg har sett ham altså, men jeg ville fått klaus. Lurer på hva de holder på med…”
Frivillig var nøkkelordet her. Kunne denne Habben holde noen personer ufrivillig på rommet? En fange? Et kommende offer? En av de savnede personene? Var det kanskje Habben som hadde bortført Esquil eller Lothiane? Eller Undre? Det var på tidspunkt som dette at jeg gjerne skulle hatt en ransakningsordre. Dette var noe jeg måtte ta opp med politisjefen når jeg kom hjem. Men først måtte jeg avhøre flere av de ansatte på hotellet.
Det viste seg at ingen visste hvordan denne Habben så ut, eller hvem han hadde med seg. Habben var nok en diskret kar. Det merkelige var at alle ansatte som hadde sett ham hadde sporløst forsvunnet den siste uken. Gjesteboken var også borte. Pussig. Kanskje det var de ansatte som hadde et heidundrende etegilde på Habbens rom?
Det begynte å bli sent, og jeg stakk innom politistasjonen på veien hjem. Der ble jeg møtt av politisjefen, med en rykende fersk politirapport i hånden. Litt mistroisk tok jeg imot, og begynte å lese.
Rapporten kunne fortelle at vitner hadde observert en mistenkelig person med særdeles rynkete panne. Hmmm.. rynkete panne… jeg fikk et flashback. Nå gikk det opp for meg hvorfor politisjefen hadde sittet og manipulert sitt eget databilde. Hun hadde manipulert bort rynkene. Og nå sto hun foran meg uten manipulert panne. Faktisk uten noe særlig med rynker den også, men hun så ut til å konsentrere seg om å ikke bevege ansiktet for mye. De kledelige smilerynkene slapp ikke engang til i dag. Selv trakk jeg hatten min godt ned over pannen slik at min egen livserfarne panne ikke skulle vekke mistanke.
Minneapolise kunne fortelle at det hadde kommet inn flere tips. Blant annet hadde tiqui tipset oss om å se etter makeløse overraskelser og bilder hos bloggere. Mente hun frøken Makeløs? Eugenie hadde bestilt botox, og hadde også sagt noe om at ”Her er det noe muffins…” Var det tilfeldig at denne Habben alltid bestilte muffins opp til rommet sitt? For øvrig var det også kommet inn tips om kart som ikke stemte med terrenget. Om flere boligintriger. Og om forgiftning av Beamer. Siden det allerede var sent på kvelden, bestemte jeg meg for å undersøke disse forholdene neste dag.
Undrehuset var ett av de husene som sto tomme. Undre hadde ikke vært hjemme siden søndag, og hadde ikke gitt lyd fra seg siden. Som nærmeste nabo til funnstedet ville hun vært et nøkkelvitne hvis vi bare hadde fått tak i henne. Om hun hadde sittet i stuen og kikket ut av vinduet på det rette tidspunktet, er det sannsynlig at hun hadde sett hvem som dumpet Emelie bare noen meter bortenfor Undres egne bringebærbusker. Kunne det tenkes at Undre hadde sett hendelsen og blitt skremt? Og derfor hadde rømt byen? Kunne det tenkes at Undre hadde sett hendelsen, blitt oppdaget, og deretter drept? Eller kan det hende Undre selv var morderen, og nå hadde stukket av for å ikke bli fakket? Hvem visste vel bedre enn henne hvor i området mellom Møkkablogger Highway og bringebærbuskene det var best å dumpe en søppelsekk ned likbiter? Hun var best kjent der.
Jeg tok meg friheten å gå en runde rundt Undrehuset. Ethvert spor jeg kunne finne ville være interessant. Og fant jeg ikke noe spor her, vel… så var det også en nyttig opplysning.
Det vil være galt av meg å si at jeg fant noe interessant i hagen til Undre. Derimot så jeg noe da jeg prøvde å kikke inn i boligen via vinduene. Noe som kanskje var tilfeldig, men som også kunne vise seg å være interessant. På arbeidsrommet sto PC-en hennes fortsatt på, til tross for at ingen hadde sett henne på flere dager. Og på skjermen var et ansikt av en dukke – som hadde blitt manipulert til å se levende ut. I likhet med Minneapolise hadde Undre altså en tydelig interesse for ansiktsbilder på elektronisk format. Var det morderens ansikt som Undre hadde prøvd å modellere? Hvorfor ble hun så plutselig borte at hun ikke rakk å slå av PC-en engang?
Naboen til Undre, HvaHunSa, drev hotell. Hun hadde heller ikke kommet med noe vitneutsagn. Jeg kunne se at det var lys på enkelte rom, så jeg bestemte meg for å ta turen over for å spørre henne ut. Sprek som jeg er, hoppet jeg over hekken og gikk gjennom hagen. En hage som var overfylt med skilter som ”Tråkk ikke på gresset” og ”Vokt dem for pitbullbloggeren”. Hah… det skal sterkere krutt til for å skremme vekk en hardbarket privatetterforsker med splitter ny detektivhatt. Så lenge saken pågår er det min lov som gjelder.
HvaHunSa kunne ikke si at hun husket noen spesielle hendelser fra mordnatten. Imidlertid hadde hun oppdaget merkelige ting i de påfølgende dagene. En gjest med navnet Habben hadde låst seg inne på rom 66 og ikke gitt lyd fra seg på flere dager. Det eneste livstegnet han ga fra seg var all maten han bestilte opp på rommet. ”Han spiser som ti sultne… eh… ti sultne tenåringsgutter som er virkelig sultne”, sa HvaHunSa, og la ikke skjul på at maten som gjesten bestilte – og fortærte – var langt mer enn hva som normalt skulle mette en person. ”Sånn er det hele tiden”, sa hun. ”Gjestene betaler bare for seg selv, og så smugler de gjester inn på rommet.” Akk ja, fattige ungdommer med hormoner i sving. Jeg forsto ikke helt hvilken kobling dette kunne ha til saken før HvaHunSa fortsatte: ”… og for å være helt ærlig, så skjønner jeg ikke helt at noen helt frivillig kan låse seg inn på et lite rom i flere dager med en slik mann. Ikke at jeg har sett ham altså, men jeg ville fått klaus. Lurer på hva de holder på med…”
Frivillig var nøkkelordet her. Kunne denne Habben holde noen personer ufrivillig på rommet? En fange? Et kommende offer? En av de savnede personene? Var det kanskje Habben som hadde bortført Esquil eller Lothiane? Eller Undre? Det var på tidspunkt som dette at jeg gjerne skulle hatt en ransakningsordre. Dette var noe jeg måtte ta opp med politisjefen når jeg kom hjem. Men først måtte jeg avhøre flere av de ansatte på hotellet.
Det viste seg at ingen visste hvordan denne Habben så ut, eller hvem han hadde med seg. Habben var nok en diskret kar. Det merkelige var at alle ansatte som hadde sett ham hadde sporløst forsvunnet den siste uken. Gjesteboken var også borte. Pussig. Kanskje det var de ansatte som hadde et heidundrende etegilde på Habbens rom?
Det begynte å bli sent, og jeg stakk innom politistasjonen på veien hjem. Der ble jeg møtt av politisjefen, med en rykende fersk politirapport i hånden. Litt mistroisk tok jeg imot, og begynte å lese.
Rapporten kunne fortelle at vitner hadde observert en mistenkelig person med særdeles rynkete panne. Hmmm.. rynkete panne… jeg fikk et flashback. Nå gikk det opp for meg hvorfor politisjefen hadde sittet og manipulert sitt eget databilde. Hun hadde manipulert bort rynkene. Og nå sto hun foran meg uten manipulert panne. Faktisk uten noe særlig med rynker den også, men hun så ut til å konsentrere seg om å ikke bevege ansiktet for mye. De kledelige smilerynkene slapp ikke engang til i dag. Selv trakk jeg hatten min godt ned over pannen slik at min egen livserfarne panne ikke skulle vekke mistanke.
Minneapolise kunne fortelle at det hadde kommet inn flere tips. Blant annet hadde tiqui tipset oss om å se etter makeløse overraskelser og bilder hos bloggere. Mente hun frøken Makeløs? Eugenie hadde bestilt botox, og hadde også sagt noe om at ”Her er det noe muffins…” Var det tilfeldig at denne Habben alltid bestilte muffins opp til rommet sitt? For øvrig var det også kommet inn tips om kart som ikke stemte med terrenget. Om flere boligintriger. Og om forgiftning av Beamer. Siden det allerede var sent på kvelden, bestemte jeg meg for å undersøke disse forholdene neste dag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)