Lille halloween

Hill.I dag har jeg gått for lærkappe utenpå svart skjorte. Den svarte skjorten har fulgt meg så lenge at snorene på den ble lysere enn resten av skjorten. Jeg kjøpte skolisser og resnørte den, min parallell til å sende skjortesnippene til England. Men dette er den svarte skjortens siste time. Da jeg kom inn igjen sølte jeg klorin på den. R.I.P.
Her er et bilde av lærkappen for alle dere som mener at motebloggbilder skal kuttes ved halsen. Bortsett fra skulderpartiet er kappen tro til tysk 40-tallsmote. Himmler og Gøhring og gutta gikk sånn cirka i sånne. Ondere blir det ikke.

Du får aldri en andre sjanse til å gjøre et førsteinntrykk. Jeg har bodd i denne leiligheten noen uker uten å møte naboen. Hun viste seg å være flyvertinne fra Nord-Norge. Det fant jeg ut i dag, da skjebnen ville at jeg skulle treffe henne da jeg gikk ut av leiligheten i dette antrekket. Ho vart skræmt, ja.

Her er hele antrekket. Skoene kickz ass, sålen er tykkere enn skallen til Jagland, noe som gir meg oversikt og holder meg tørr gjennom søledammer.

På bildet kaster jeg søpla. Jeg liker å ta ut søpla før posen er fylt opp, det er så ekkelt når den nærmer seg kanten. Hver gang jeg har kastet matrester og ekle ting legger jeg et tynt lag avispapir oppå, og sprayer etter med et lag Chanel no. 5.

Deretter kildesorterer jeg alt som papir. Man er da ond, må vite.

Ha en mørk halloween.

Jack The Ripper-style

... og det er fortsatt Hertug Skule som moteblogger denne uken.

---

Hill æder, mørke organismer!

Dagens antrekk er en svart kappe som jeg tror er inspirert av victoriatiden, altså engelsk 1800-tallsmote. Sannsynligvis gikk Jack The Ripper i en slik kappe. Greia til Jack The Ripper var å skjære opp horer med kniv. The Ripper lekte ikke knivmorder, han sløyet ofrene sine som om de var lofottorsk.

Kniv hører altså naturlig med til antrekket. På bildene vil jeg jobbe med løken mens jeg snakker om dagen i dag.

Og å "jobbe med løken" er som du ser ikke metafor for noe som helst.

Jeg fant ikke nøklene mine i morges. Uten nøkler kan jeg ikke gå ut, fordi porten i bygården klapper igjen. Og jeg hadde ikke brød i huset. Som frokost ble det derfor en dugelig boks trøndersodd. Altså suppe.

Senere fant min bror nøklene, per telefon. De hadde falt ned bak kommoden. Jeg gikk ut, tok trikken, og skulle skifte trikk i sentrum. Cirka da jeg gikk av trikken fant jeg ut at det er mye vann i suppe, og at vannet må ut igjen. Jeg stresset rundt i Oslo etter et offentlig pissoir, men enten er ikke Oslo like human som Trondheim på det området, eller så er jeg dårlig til å lete. Ut fra hvordan dagen startet, mest trolig det siste.
BATMAN!

*kremt*

Til slutt dro jeg inn på Burger King, men der hadde de jaggu sperret dassen med kodelås. Jeg måtte kjøpe burger for å få tømme meg. Men jeg trengte ikke burger, saken var at jeg nettopp hadde spist mye suppe, det var jo derfor jeg ville inn gjennom møkkadøra deres.

Da jeg kom ut på gaten igjen kom trikken jeg skulle skifte til, og jeg kunne velge mellom å miste trikken og finne et toalett, eller stå et kvarter på trikken med blærespreng. Jeg valgte trikken.


Og det jeg fant ut er at man blir sjelelig endret av å ha blærespreng. Man ønsker ikke kontakt med menneskene, man ser dem kun som hindringer, tankene blir mørke og grumme. Man blir rett og slett ond, mørke venn. Ond.

Jeg ser nå på muligheter for å få sydd igjen forhuden.

Hertugen moteblogger II

Hill dere, mørke venner!

I dag har jeg kjørt løpet helt ut med en rysjeskjorte inspirert av fransk 1600-tallsmote. Det var slik franskmennene gikk kledd under tredveårskrigen. De lot resten av Europa krige hverandre i filler, og deretter marsjerte de inn over likene og forsynte seg. Folk i Tyskland sultet fordervet mens hoffet i Versailles koste seg glugg ihjel i sånne skjorter. Det er j@#£$ nok for meg.

Faren med hvit skjorte til mørkt, langt hår er at det er fort gjort å se ut som sangeren i Modern Talking. For å motvirke dette må man kontinuerlig holde seg i nærheten av høyttalere som mæler ut Dimmu Borgir og Satyricon.

Fransk 1600-tallsskjorte er et behagelig arbeidsplagg for rengjøring av bad. På badet liker jeg å varme opp med den blå guffen til jif, før jeg kjører noen runder domestos og klorin. Mot slutten liver jeg det hele opp med noe lavendelduftende, og kanskje sprayer jeg noe parfyme rett på veggene, før jeg lyser hele badet i bann og slakter et årsgammelt lam over toalettskålen.

Kameraet lurer deg til å tro at jeg bruker rosa rengjøringsfiller og håndduker, men det dreier seg om hvite tøystykker som er misfargede av blod.

Og forresten, mørke venner. Det har vært ran utenfor huset mitt i dag. Jeg bor i det selvlysende gule huset til H på bildet. Heftig by, dette.

Hertug Skule moteblogger

I anledning av halloween vil Hertug Skule gjestemoteblogge denne uka.

---

Hill dere, mørke venner!

I dag har jeg gått rundt i noe latexgreier på overkroppen. Det er kanskje ikke helt kosher, men det er svart og det glinser, og da er jeg fornøyd. Den er trang og ganske brutalt avslørende for ansamling av sideflesk og manglende overkroppmuskler. Men sånt må man bare gi #%& i.

Buksene i dag er også av noe latexaktig. Jeg trodde de var av lær, men de puster for dårlig. £$#% klamme bukser, akkurat så j#$%& som vi vil ha dem. Slåsshanskene er av lær, og nyttige når man skal unngå vannblemmer i hendene. Jeg vasker først en runde med grønnsåpevann og ganske våt tue, deretter en runde med bare varmt vann i bøtta, og til sist vann som er tilsatt godlukt, gjerne rosenblader eller sitron.

Buksene kommer med lærforkle foran og bak, svært hendig når man skal lage middag. Her er det noen champignoner fra Polen som lider en grusom skjebne i stekepanna. $@¤& som jeg nyter skrikene av sopp som lider på svak varme. Etterpå blir soppene fortært med et glass temperert barneblod. På siden av bukene ser dere et nøkkelkjede med heftige opp-ned-kors i middelalderstil på.

Det var dagen i dag, mørke venner. Ser dere i morgen.

Tiggeduellen

Der jeg bodde før hadde jeg utsikt rett inn i naboens vegg. Veggen endret seg ikke så mye. Det var en stødig tilværelse.

Nå har jeg havnet i tredje etasje i en bygård på Grünerløkka. Utsikten min nå ser slik ut.


Dette er Arne. Eller, jeg kaller ham Arne. Arne er tigger, og skikkelig dårlig på det. Jeg har voktet ham lenge og har ikke sett noen som har gitt noe til Arne.

Arne suger så hardt at jeg satte meg på gata selv for å tigge ræva av ham. Arne hadde rutinen, men jeg hadde gitar. Alt så lovende ut, mens jeg stemte opp de første tonene fortsatte folket å skli rett forbi Arne.
Jeg spilte det jeg var god for, men tigging var ikke så lett som jeg trodde. Plutselig ble jeg usynlig for menneskene på Jorden. Når jeg gjør en normal ting som å gå på gata er det mange som ser på meg, mens når jeg gjør noe så spesielt som å sette meg på gata med en kopp foran meg, er det ingen som verdiger meg et blikk.

Jeg tigget så hardt jeg klarte, men uten resultat, alt jeg hadde var kronene jeg selv hadde lagt i koppen. Arne prøvde ikke like hardt, det skal han ha, men det så fortsatt mye slik ut.

Duellen endte 0-0. I ettertid er jeg fornøyd med uavgjort mot en proff, selv om det var på min hjemmebane.

Arne er fra Slovakia, og han er romvesen, det vil si av The People Formerly Known As Sigøynere. I Slovakia har hans folk svært lav status, holdninger som vi ville kalt rasisme er utbredt ikke bare i folkedypet, men også blant slovakisk intelligensia, helt opp til statsministeren. Jeg forstår hvorfor han kommer hit. Selv om vi behandler ham som luft.

Etter dette har jeg begynt å se tiggerne i øynene. Selv om man ikke får noe, ligger det en verdi i det å bli sett.

Med dette legger jeg ned bloggen ...

Tidligere i høst hadde Bloggrevyen en dominans av poster som handlet om å tjene penger på blogging. Dyktige webdesignere ville dele sine markedsføringsknep med oss. Hyggelig det. Problemet var at det ikke var andre grenser enn loven for hvordan man skulle tjene penger.

Glabladet: Hvordan tjener du penger online?
Picxx: Jeg har drevet en god del med adult affiliate markedsføring,(...) Om en vil starte med noe langsiktig som gir langsiktig avkastning, vil jeg anbefale alle (de som er gamle nok) til å titte litt på hvilke muligheter man har i adult markedet online. Jeg vil også etterhvert dele litt tips og triks omkring adult på bloggen http://pengerogporno.com/.

Alle som er gamle nok skal lage seg pornosider på nett. Dette og lignende holdninger er yours truly for politisk korrekt til å svelge unna. Så jeg startet en slik weblogg. Du vet, en slags dagbok på internett. Den var en parodi på pengefokuserte blogger og het

$$$ Dollar $$$

Inntrykk første uke:

Første uke av prosjektet har vært preget av stor oppmerksomhet og en del kjeft. Tre poster på rad gikk til topps på bloggrevyen, og det gjorde at popsicle så rødt og skrev antiinnlegg.

At $$$ Dollar $$$ ikke blir likt av noen er som det skal være. Det er ikke bare humor, det er en politisk ytring. Jeg vil at folk skal tenke seg om to ganger før de jager maksimal profitt på internettvirksomhet. Det fins aktiviteter som er lov men betenkelige.

Forklaring til postene

Norges største blogg
Posten handler om at enkelte skryter tallene sine store. Marie Amanda er blant annet beskyldt for dette, generelt er min følelse at du alt for sjelden kan stole på det bloggere sier om egne tall.

Norges største reklameavtaler for en blogg
Handler om tendensen til at man ikke skyr noen midler for å tjene penger på nett. Porno er helt kult, hva da med sprit, våpen og tunge biler. Senere utvidet med reklame for klasebombefabrikk.

Hvordan ha sex med pengene sine
Noen der ute er jo tydelig glade i penger.

Bloggere skal være takknemlige når bloggpostene deres stjeles
Picxx begynte å kopiere andres poster inn på sin reklameblogg. Jeg viste noen tilfeller hvor komboen reklame og post kunne være uheldig. Jeg spurte om lov av Virrvarr og Delirium, men dro den nok for langt. Får fortsatt vondt inni meg av å se reklamen ved Deliriums post.

Møt det nye klisjébarnet
Da en av mine bloggevenner hørte om $$$Dollar$$$ kastet hun seg med og startet en parodi-moteblogg. Hotte Hilde. Det gjør hun bra. Denne posten var starten på en parodi på krangelen mellom Kenneth Dreyer og Ulrikke Lund. Kenneth Dreyer var manageren til motebloggeren Lund (klisjebarnet), det endte i krangling og at Dreyer stengte Lund ut fra bloggen hennes. Jeg fikk kvaler for å fullføre denne parodien.

Større enn blondinbella
Enda en post som parodierer ljuging om lesertall. Det var bløff at Hotte Hilde passerte Blondinbellan, men hun burde ha gjort det, for Hotte Hilde ble en mye artigere blogg. Her er kort intervju med dama bak Hotte Hilde.

- Hva er tanken bak hottehildebloggen?
- Hmm, det var vel ikke noen store tanker bak det, sånn sett har vel jeg og Hilde litt til felles.
- Så dette er ikke en hard samfunnskritisk blogg?
- Jeg synes ikke overfladiske fjortiser uten gramatikk-kunnskaper, men med egen blogg, er en stor nok del av samfunnet til at det kan kalles samfunnskritisk. Og kritisk var den vel heller ikke ment å være.
- Du parodierer motebloggfenomenet. Er det fordi du som ung pen blondine føler du kan bli båssatt som ensporet av alle disse motebloggene?
- Mer et eksperiment på hvor langt man kan strekke det og likevel bli tatt seriøst. Hilde hadde forøvrig ledd seg halvt i hjel om du hadde foreslått for henne at en 26 åring kan kalles ung.

Dollar anmelder Hummer
Den tidligere nevnte Kenneth Dreyer var mannen som kommenterte min post om SUV'er med å kalle meg idiot og tilhørende synonymer. Faren til Kenneth har Hummer, så parodi-pengebloggeren Dollar må selvfølgelig være Hummerfan.

Hadde forøvrig glemt hvor kjipt det er med ukommenterte poster. Takk for det, kjære rølerbloggleser.

<3

Hundre største pornokonger i Bloggebyen
Etter kritikken i starten ble Dollar mer tydelig PK, og her trenger man nok ikke forklaring på hvem som tas og hvorfor.

Kvinnekampen i Bloggebyen er død. Seieren er vår.
Jeg vet jeg kranglet en del med feministbloggere, som Drusilla og Fjordfitte, men jeg savnet dem da det ble stille. Dette var et forsøk på å vekke dem, og heldigvis har vi Virrvarr.

Pent forsøk, Hjorthen, men du er en amatør
Handler om at enkelte pengebloggere, når de skal markedsføre bloggen, raser rundt i Bloggebyen og legger igjen mengder med kommentarer som ikke virker spesielt gjennomarbeidede. Noen beskyldte f.eks. picxx for dette.

Anonyme bloggbitchers julebord m.fl.
De siste postene i bloggen er også rimelig selvforklarende, jeg hadde sagt det jeg hadde å si, og parodikonseptet forvitret. Antibloggere som Bloggers Underground og Knelere skriver om $$ Dollar $$ og Dollar havner i et miljø hvor han ikke trives.

----

Prosjektslutt:

Dollar gikk litt over streken iblant i starten. Et problem var at når man skal parodiere noe som er stygt, så blir parodien stygg. Sånn sett misunte jeg iblant min kompanjong som kunne leke moteblogger. De stygge ukorrekte postene i starten fikk bloggen til å dreie mot en mer politisk korrekt form, og den kjørte vel omtrent i grøfta på motsatt side til slutt.

Dollar hadde absolutt sine øyeblikk. Det er perler der, og det er mye lettere å skrive en liten og ukjent blogg enn en gammel mammut som denne. Men alt til sin tid. Med dette legger jeg ned bloggen $$$ Dollar $$$.

Håper jeg ikke var for slem. Og håper dere tilgir meg at jeg har høynet til ni.

En ny type bokanmeldelse

I min ungdom slukte jeg bøker som en sulten sarlacc sluker stormtropper, men nå legger jeg fra meg ni bøker for hver jeg leser ferdig. Dette føler jeg er pinlig.

Men hvis Bjørn Stærk kan anmelde filmer han ikke har sett ferdig, kan jeg anmelde bøker jeg ikke har lest. I helga har jeg holdt cup mellom åtte bøker, jeg leste et stint fra hver, og kåret vinnere ut fra hvilke bøker jeg hadde mest lyst til å lese videre i.

Kvartfinale 1

Loe - Behn

Erlend Loe - Muleum

Handler om en som har mistet familien sin i flykrasj og depper. Jeg tenker at den umodne fortellerstemmen som er valgt gir lite rom for språklig ekvillibrisme, og at temaet gir lite rom for humor, noe som er hovedgrunnen til å lese Loe. Men på side 14 er jeg allerede rørt så jeg kjenner det.
Leser 18 sider

Ari Behn - Entusiasme og raseri

Starter med en teaser i Las Vegas som ikke virker på meg, folkene virker usympatiske, og jeg henger meg opp i skrivetekniske ting jeg ville forandret, det gjorde jeg ikke hos Loe. Navnene på karakterene er usannsynlige (Vera Sara, Kryx), det funker ikke. Akkurat da jeg skal legge boken vekk blir han veldig selvbiografisk, Ari Behn snakker om seg selv gjennom hovedpersonen, og de neste sidene sluker jeg fort på seoghør-motivasjon.
Leser 20 sider.

Vinner: Loe


Kvartfinale 2


Fosnes Hansen - Camus


Erik Fosnes Hansen - Løvekvinnen

Handler om en dame som ser ut som en løve. Det betyr sirkusmiljø, og jeg blir friket ut av sirkus. Fosnes er konge på infotainment, men jeg vet ikke om jeg trenger info om dette.

Leser 25 sider

Albert Camus - Pesten

Den franske klassikeren ser ut til å mangle hovedperson, eller, hovedpersonen er en by som rammes av pest. Til nå er boken en detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet i pestepidemi. Ikke det jeg først ville valgt som lesestoff.
Kvaliteten ligger i språket, som er elevert og dannet, jeg liker følelsen språket gir meg. Samtidig er det pretensiøst å like det, jeg liker språket fordi jeg føler meg invitert inn i finere kretser, hevet over almuen.

Leser 20 sider

Vinner: Camus

Kvartfinale 3

LSC - Schätzing

Lars Saabye Christensen - Halvbroren

Sympatisk fortellerstemme, men veldig detaljrik tekst, dialoger fulle av hverdagssetninger, jeg vil til poenget fortere, jeg er fra zappegenerasjonen, goddamnit.

Leser 11 sider

Frank Schätzing - Svermen

Denne tyske millionselgeren som tildels foregår i Trondheim, viser seg å begynne med et frampek. I første setning får vi vite at en person skal dø, hvorpå forfatteren sløser bort 23 sider på å avlive ham.
Jeg hater frampek. Det er en journalistting å gjøre, journalister flytter poengene høyt opp i teksten. En forfatter skal komme med poenget sent, bygge opp til det og skape spenning.
Schätzing er også mer langdryg enn jeg vil ha ham. I 22 spenningsløse sider var boka på vei ut av cupen, men så viser det seg at måten mannen dør på er såpass original at jeg sitter igjen med betydelig nysgjerrighet.

Leser 23 sider

Vinner: Schätzing

Kvartfinale 4

Hornby - Larsen

Duell mellom to bøker jeg tidligere har prøvd på og gitt opp, av henholdsvis tematiske og språklige årsaker.

Nick Hornby - Fritt Fall

Boka starter med reklame for å ta livet sitt. Det gjør akkurat like vondt å lese som sist. Ikke nubbesjans.

Leser 20 sider

Mads Larsen - Pornopung

Lagt bort forrige gang pga menneskesyn og bannefrekvens. Starter ti sider uti og leser et par sider. Jeg kan ikke late som om temaet, spillet mellom damer og menn på byen, ikke interesserer meg.

Leser 12 sider.

Vinner: Larsen

Semifinale

Larsen vs Camus vs Schätzing vs Loe

Vi har altså boken Pesten, hvor det beskrives i detalj hvordan rotter kravler i hopetall opp fra kloakken og kreperer i gatene. (lest 25 sider) Likevel gir Pornopung en eklere følelse. Larsen er nå opptatt av å trykke dildoer opp rektalt på damene. Larsen skal ha for at han tar den helt ut, han er hensynsløs mot sitt eget renommé, og det blir det gjerne lesverdige bøker av. Pornopung er den mest slitte og sønderleste av disse åtte bibliotekbøkene. Men han virker plagsomt ureflektert i forhold til det å ha sex med flest mulig som målsetning.(lest 32 sider)

De to nevnte bøkene ryker ut.

Vinnere: Loe og Schätzing

Finale

Schätzings Svermen drar til med et kapittel i Trondheim, og mannen kan faktisk byen. Jeg sluker. Det sender ham til finalen. Men neste kapittel, i Canada, er tyngre. Jeg er fortsatt irritert fordi han er for pratsom. Boka er like under 1000 sider.

lest 41 sider

Loes Muleum utvikler seg også i suicidal retning. Men jeg takler det, han behandler ikke temaet med ironisk distanse. Fortellerstemmen minner om motebloggere, han imiterer en 18 år gammel jente som skriver i dagbokform. Jeg har utviklet sympati for hovedpersonen, og fortsetter.

lest 57 sider

Vinner: Muleum, Erlend Loe

Ond gammel mann

Vi står i skogen midt på svarte natta og lyser på kartene våre. Den lille gutten og jeg. De har sendt et forsvarsløst barn ut på nattorientering i oktobermørket.
- Vet du hvor vi er? spør jeg ham. Jeg trenger ikke spørre. Jeg ser svaret.
Vi er fortapt i natten. Trærne rager mørkt mot en dus, skybefengt måne. Grenene er svarte klør som strekker seg etter oss.

Jeg er egentlig en snill mann. Jeg bryr meg om folk, jeg har mine takkebrev fra hjelpeorganisasjoner og jeg har gått i gudstjenester uten å frike helt ut. Jeg har bellonaskjorte og FIVH-medlemsskap. Jeg prøver.

Men plasser meg i en konkurransesituasjon, og jeg gjør reisen Jekyll - Hyde på rekordtid.

Ta for eksempel aktiviteten min på det før omtalte Scrabble-nettstedet. Jeg driter i å spille bra, jeg spiller bare så fort jeg klarer, slik at den andre får minimal tenketid. Jeg legger korte ord uten vokaler, de blokkerer brettet og gjør det vanskelig for motspiller å legge. Jeg bytter ut obskure bokstaver jeg kunne lagt, så motspilleren skal få dem. Jeg passer når jeg kan legge, jeg legger en bokstav når jeg kunne lagt fler. Eneste formål er å dra ut tiden så motspiller skal synke lenger ned i en gjørme av minuspoeng. Scrabble transformerer meg til en gjennomført møkkamann. Og jeg lar det skje, for sabotasjen holder meg på toppen av rankingen. Foran de som faktisk kan å spille spillet.

Jeg spretter lett over lik når jeg konkurrerer. Jeg hadde glemt det, men alt kommer tilbake til meg nå. Kanskje litt for sent. Daten som var formålet med BloggeUngkaren er endelig gjennomført. Jeg kunne ha konversert den søte damen hele kvelden om hva vi bør gjøre for å stoppe kriger og gi gode liv til sultne mennesker. Men det utartet i biljard og backgammon. Aksjen min sank som islandske banker med møllesteiner rundt renteføttene.

Disse nylige hendelsene kunne jeg ha tatt innover meg da jeg i aften stod der i mørket sammen med femti kilo av nasjonens fremtid. Jeg kunne ha startet ferden mot et nytt og bedre menneske. Jeg kunne lagt en støttende hånd rundt ham, sagt, slapp av gutt, jeg har vært ute en natt før. Om noen minutter har du og jeg funnet posten, og vi sitter i målteltet og pimper varm kakao.

For etter noen minutter i den mørke skogen fant jeg faktisk posten. Den unge lovende stanget fortsatt ute i buskaset. Jeg hadde sjansen til å rope "her er posten". Jeg hadde sjansen til å hoste, nynne 1812-ouverturen eller bade posten i lys. Men neida. Da jeg så postflagget slo jeg momentant av hodelykta. Deretter smøg jeg meg frem i månelyset. No fucking way at kiddo skulle få se Soria Moria i lyskjeglen min.

For alt jeg vet er han der ute ennå.

Måtte gudene ha nåde med min sjel.