2. mars 2006

VamPus - bloggebyens Oprah Winfrey

Det hender Oprah Winfrey anbefaler bøker hun liker i showet sitt. Salget av en slik bok sier deretter KA-BOOM (derfor blir Oprah dynget ned med gratis bøker fra håpefulle forfattere).

Noe av det samme skjer i bloggeverden. På tirsdag anbefalte VamPus brått og uventet en av mine historier i sin prisbelønte blogg. La oss se på statistikken for den bloggen du leser nå, på begge sider av tirsdag. Tallene er henholdsvis antall treff og unike brukere:

Wednesday 327 224
Tuesday 300 190
Monday 51 43
Sunday 26 22
Saturday 22 12

Det vil si 1386% økning, eller nært en femtendobling, på fem dager!
Det er artig til meg det, og jeg presterte å lire av meg den avskyelige klisjeen "jeg er ydmyk". Men det er enkleste måte å forklare det i et ord, her føler du deg som en rotte i tusmørket i utkanten av scenen, hvor du gnager i fred på en likbit eller noe, og plutselig settes rampelyset på deg og du tenker "Er all denne oppmerksomheten til meg? Jeg som nettopp kravlet opp av kloakken? I'm not worthy."

Men nok om det. Siden nesten alle leserne mine akkurat i dag er VamPus' fans må jeg møte markedet og blogge videre om VamPus istedet for meg selv. Sorry, slekt og venner. Jeg har glemt dere allerede.

Dette fikk for alvor øynene mine opp for hvor store de største norske bloggene er. 300 per dag er 2100 i uka. Over tredve norske aviser har lavere gjenomsnittlig opplagstall enn 2100 (riktignok per nummer, men slett alle disse kommer ut daglig). Og dette tallet stammer nesten bare fra lesere som trykker på en av linkene i bloggen til VamPus på en vanlig hverdag. Dama må ha parkert de minste avisene forlengst.
De største amerikanske bloggene er i følge Eirik Newth på størrelse med Aftenposten. Vi er bare i starten av en utvikling. Du, kjære bloggleser, er hip som bare det.

VamPus har klart seg uten pressestøtte, uten lønn og uten en rik eier i ryggen. Bloggverden er helt demokratisk. Her er det ikke et par personer på et jobbintervju som avgjør hvem som skal få en stemme, her er det oss alle. Det finnes sikkert gode blogger med få lesere, men det finnes neppe dårlige blogger med mange lesere.

Samtidig mister tabloidavisene lesere som juletrær mister nåler i januar. Avisene vil nok leve godt videre, men de blir presset til å tenke kvalitet. De kan ikke tillate seg å ansette folk på utseende (TV2-modellen) eller gå for hyggelige folk som skaper et trivelig arbeidsmiljø (NRKsporten-modellen), da taper de i lengden for skribenter som faktisk har noe å si. Jeg aner et mønster av at substans vinner terreng. Jeg synes det er vakkert.

Internet killed the newspaper star. Lurer på hvor veien går videre. De største norske bloggene slår seg sammen og blir utgitt i papirutgave?