Bloggosfæren quo vadis?

Debatten om bloggingens samfunnsbetydning går en ny runde. Pål Hivand i Depesjer hevder for eksempel at blogging er blitt det lyktestolper er for hunder. Redaktør Knut Olav Åmås har kalt bloggingen overhypet i Aftenposten, og Vampus svarer med å sparke tilbake til media.

Jeg liker i utgangspunktet et kritisk blikk på bloggingen. Skal vi påvirkes i en retning bør det være til å bli mer utadvente og ikke forsvinne inn i metadebatter, interne meldinger og navlebeskuing (lurt å melde i et meta-innlegg, men dog). Det er mitt håp at bloggverden kan være interessant også for de som ikke blogger selv.

Den store forskjellen mellom Main Stream Media og bloggene er ikke kvaliteten på skribentene. Du skal lete lenge etter en bransje med mindre nivåforskjell på proffer og amatører. Det som skiller er pressemeldingene. Uten dem ville media slitt, og skulle blogger etterhvert motta dem også blir det en annen dans.

Eksempel på hvordan prosessen fungerer: Da jeg jobbet i Teknisk Ukeblad valgte jeg sakene mine ut fra bunker med pressemeldinger som tikket inn. En dag plukket jeg ut en klage fra Gjøvik hvor brannvernsstudiet skulle legges ned med elendig begrunnelse fra departementet. Jeg liker konflikt, det er bra stoff. Dessuten gjør bilder avb brann seg godt på trykk. Da TU var utgitt plukket Aftenposten opp saken og kjørte den på forsida. Lille TU er ikke mye mektig, men Aftenposten leses av de som bestemmer i landet, og enden på visa ble at brannvernsstudiet likevel ikke ble nedlagt.

Jeg ville ikke kunnet grave opp saken selv, jeg måtte lene meg på pressemeldingen. Om jeg hadde skrevet om en slik sak i denne bloggen ville ikke Aftenposten eller departementet brydd seg. Derfor får ikke bloggere pressemeldinger - ennå.

Blogging er en generasjon X og Y - greie. Vi styrer ikke landet. Men mange av oss leser like mye blogg som avis, for egen del har blogglesingen erstattet mye av avislesningen, fordi jeg kan plukke meg de skribentene jeg liker og slipper å stange huet i veggen over ulikelige journalister. Seks millioner blogger i Frankrike forteller om noe mer enn et overgangsfenomen. Om en del år sitter det bloggere og ex-bloggere overalt i ledende posisjoner i næringsliv og media. Da kan mediebildet i landet se ganske annerledes ut. Blogging er interessant ikke bare pga. hva det er i dag, men like mye hva det kan bli.

Blogger banket kjendis

Blogging kan gi nye perspektiver på mange typer hendelser, på godt og vondt:

Dagbladet kunne en dag melde på forsiden at Aune Sand ble banket opp fordi han var kjendis. Det de ikke visste var at voldsmannen var blogger - og skrev om saken først! Machomannen slettet bloggposten sin da dimensjonene gikk opp for ham, men ordene ble reddet av Pathfinder.

I går, torsdag, på vei hjem fra byen havnet noen venner og meg i munnhuggeri med noen forbipaserende. Etter litt om og menn blir det klart hvem de forbipaserende er. Aune Sand, og en like infantil kunstner, Marianne Auli. Det hele dras igang av at Aune strekker armene i været å fyrer av; "vet dere ikke hvem jeg er? Har dere hørt om SAND? Og da var det gjort. Vi måtte nesten bare lekse litt opp fror han, fysisk og verbalt. Han fikk sef høre hvor lite spennende hans art-shit er. Uten at det egentlig trengs å poengtere. Og avsluttningen var som den burde være: en kraftig K.O. som resulterer i at idioten faller sammen på bakken...

FaNTASTISK MORSOMT. Nå skal det sies at jeg ikke er en av de som får en tilfredsstillelse av å gyve løs på andre mennesker. Og jeg har det heller ikke for vane. Men akkurat i dette spesielle tilfelle var det virkelig, ja, akkurat, tilfredsstillende. Det gjorde rett å slett godt. om det går ann å si det. For større idiot enn den mannen skal du lete lenge etter. For alle som kjenner hans bedritene kitsj-tull vet dette.. I tillegg er mannen så pretansiøs at det kan forårsake brekninger for noen og enhver.

Noen ganger er mild vold legitimert. I mine øyne..

... og lykke til med den holdningen.

Quo Vadis = Hvor går du (latin). Rølerbloggen vil nemlig også være så "pretansiøs" at det kan forårsake brekninger.