Noen sier at pakistanere er de nye kjerringene, men det har jeg ikke tatt stilling til. Etter å ha deltatt på en næringslivskonferanse her om dagen ble jeg imidlertid slått av en helt innlysende tanke: Pakistanere jobber ikke i næringslivet. Også bærer de seg over den lave lønna og hordene av nordmenn som lusker i korridorer og lesesaler, klare til å tuske til seg posisjoner og prestisje.
Pakistanere som jobber i næringslivet er ikke redde. De kan lire av seg sånn passe arkaiske oppfatninger om nordmenn og pakistanere uten at noen flyr i strupen på dem av den grunn.
Å komme med sånn passe drøye uttalelser om nordmenn og deres kompetanse er en enkel strategi for pakistanere som ønsker å få litt blest om seg selv. Siterer Radmid Achem:
“For pakistanere som meg som har klassereist de 90 kilometerne fra Sarp til Oslo, er det en stor trussel som gjenstår: Nordmenn som ikke duger, men som har generasjoner av politisk kapital, forbindelser og frekkhetens nådegaver”.
Jada CRY ME A FUCKING RIVER, kis, tenkte jeg. La oss se litt nærmere på dette:
* Arbeiderklassepakistanere som duger, (stakkars undertrykte Achem hører til her).
* Middelklassenordmenn som ikke duger, (men som er frekke nok til å undertrykke Achem).
Mye kan tyde på at Achem ikke klarer å forestille seg at pakistanere ikke kan duge, verken de fra over eller underklassen. Men logisk sett står vi igjen med noen andre kategorier:
* Arbeiderklassepakistanere som ikke duger
* Arbeiderklassenordmenn som duger
* Arbeiderklassenordmenn som ikke duger
* Middelklassenordmenn som duger
* Middelklassepakistanere som duger
* Middelklassepakistanere som ikke duger
Selv tilhører jeg arbeiderklassenordmenn som ikke duger, men som er breiale og frekke nok til å slå seg opp læll som vi sier der jeg kommer fra. Og nå kommer vi for å ta deg, lille sytepave!
*****
Nå litt om søplepakistaneren i debatten, en kulturell stereotypi som irriterer meg veldig mye. Spar tårene, for han er ikke et utrydningstruet offer for den slemme, norske staten. Vi har tre kategorier søplepakistaner i debatten:
Eksperten
Slik oppfører Eksperten i debatten seg: han snakker om noe han ikke vet noe om. Når noen stiller kritiske spørsmål svarer han bare at akkurat det kan han ikke gå inn på fordi det er så vanskelig og komplisert. Og der stopper det.
Ropepakistaneren
Ropepakistaneren opptrer oftest i debatt med en nordmann, der er i alle fall der hans medfødte fortrinn stemmen kommer best til sin rett. Som alle vet har pakistanere mer volum på stemmen enn nordmenn, og kulturelt sett regnes pakistaneres stemmebruk som dynamisk eller livat, mens nordmenns stemmebruk lett oppfattes som irriterende eller kjeftete. Dette vet Ropepakistaneren å benytte seg av. Han skravler i vei og avbryter eller overdøver sin med-debattant av hjertens lyst. Han vet at dette ikke får noen konsekvenser, og vanlig folkeskikk er noe han ikke er så opptatt av.
Intimterroristen
Intimterroristen treffes ukentlig i debatt på radio eller tv. Og bare i debatt med en nordmann. Intimterroristen er en kar som konsekvent er på fornavn med sin med-debattant, mens nordmannen like konsekvent er på etternavn med ham. Denne gjennomførte asymmetrien gir lytteren eller seeren inntrykk av at det er en voksen (pakistaneren) som snakker med et barn (nordmannen) eller en som fortjener respekt (pakistaneren) som snakker med en som ikke gjør det (nordmannen).
Søplepakistanerens allierte
Søplepakistaneren i debatten hadde ikke overlevd så lenge som stereotypi i kulturen uten sine trofaste allierte. Ekspertens og Ropepakistanerens viktigste allierte er debattlederen. Dessverre viser det seg at nesten alle debattledere - jeg vil anslå 10 av 10 - setter sin allianse med søplepakistaneren høyere enn hensynet til lytterne.
----
Det du har lest nå er sitert fra bloggene Dagens Onde Kvinner (før ****) og Fjordfitte (etter ****). Jeg har erstattet ordet menn/gutter med "pakistanere", og kvinner/jenter med "nordmenn".
Edit: nuff said
27 kommentarer:
Bare for å rydde litt før jeg starter: Jeg leser ikke dette som et antifeministisk innlegg, jeg går ut fra at det er virkemidlene du vil til livs her, og at du mener det er blitt brukt for sterkt språk og/eller for drøye sammenligninger. Og muligens mener du at innholdet eller måten innleggene er skrevet på er diskriminerende mot menn. For å vise hvordan de kan oppleves erstatter du en gruppe med en annen i originalpostene. Det er her det skurrer først.
Hovedårsaken til at denne analogien ikke fungerer for meg er at du setter en ”svak” gruppe inn i den ”sterkes rolle” i eksemplet du har brukt. Pakistanere, som er den gruppen du velger å bruke som erstatning for å sette dette på spissen, innehar ikke samme samfunnsmessige posisjon overfor nordmenn som menn har overfor kvinner. Når du bruker betegnelsen fascisme refererer du til en instans eller gruppe som autoritær eller kontrollerende. Men en slik stilling har ikke kvinner generelt overfor menn. Kort sagt er det stort sett menn som sitter med makta, og det er taktikkene enkelte menn bruker for å holde på den som har vært hovedtema i innleggene til Drusilla og Fjordfitte.
Jeg kan være enig i at det er brukt et par kraftbetegnelser i originalinnleggene, men så veldig ille synes jeg ikke at det er. At du har gått helt tilbake til mars 2005 for å finne eksemplene fra Drusilla sier jo også litt. Det skulle vel bety at det er et begrenset problem blant kvinnelige bloggere. Dessuten, ikke noe sted kan jeg se at verken Fjordfitte eller Drusilla generaliserer og sier at dette gjelder alle menn. Det jeg ser er at de begge tar analytiske og språklige grep for å vise at slike situasjoner og opplevelser er et mønster man ofte finner i forholdet mellom kvinner og menn, ikke enkeltstående hendelser. Og når de gjør det på denne måten regner jeg med at det er fordi de allerede har erfart at det ikke nytter å klatre opp på en bruskasse og pipe: ”Altså, dette synes jeg er litt urettferdig”.
Jeg er ikke så veldig bekymret for diskriminering mot menn som et generelt samfunnsproblem ennå. Jeg blir ikke særlig bekymret for at noen skal føle seg såret av slike innlegg heller – stort sett går det tydelig frem at det er brukt humor og overdrivelser for å presentere en sak, og føler man seg truffet har man kanskje noen runder å gå med seg selv. Det går selvsagt an å diskutere disse virkemidlene og om de fører frem, men kanskje uten å dra inn fascismebegrepet? Jeg mener det er nokså langt igjen til vi når en slik tilstand.
Ai ai, dette ble langt, det kunne blitt et eget blogginnlegg. Men det orker jeg ikke, det blir så lett fronter av slikt. Jeg ville egentlig bare si at jeg synes du har bommet litt her. Og fy søren hvor lite liv jeg har når jeg sitter her og skriver slike bloggkommentarer sent på julaften :-)
Jeg gikk langt tilbake i tid hos drusilla, men jeg bladde ikke mange postene bakover i kategorien jeg valgte. Når det er sagt er også mitt inntrykk at hun har blitt mer politisk korrekt med tiden, om det nå skyldes mer retorisk durkdrevenhet eller at det ligger et mer forsonlig menneskesyn bak. Fjordfitte hadde dessuten noen gode poenger, men greia her var altså kaliberet man velger å skyte med, og hvilket menneskesyn leseren dermed føler ligger bak.
Jeg tenkte mer over spørsmålet posten avslutter med. Jeg vil si at er man motivert av hat, er man fort fascist. Problemet kvinnekampen har er at de som eventuelt er motiverte av hat havner i samme bås som de som kjemper for rettferdighet. Det fins ikke gradering i begrepene kvinnesakskvinne/feminist/rødstrømpe på samme måte som f.eks. i sosialdemokrat/sosialist/kommunist. Når høyreekstreme gjør dårlige handlinger rammer det ikke partiet høyre på meningsmålingene, når blitz knuser ruter rammer det ikke Ap, folk vet forskjellen.
Men i kvinnesaken havner folk som kjemper for rettferdighet (snorre valen f.eks, er neppe motivert av mannshat) og folk som drømmer om matriarki i samme bås. Og det er ugunstig for de moderate. Det er ugunstig fordi mye av kjønnskampen skjer på uformelt nivå, for eksempel i bevisstheten hos de som ansetter og lønner. Det er ugunstig fordi moderate feminister kan bli spilt ut over sidelinja av å ha med kjønnsfascister på laget.
Jeg skal ikke heve meg til dommer over hva som er drusillas og fjordfittes indre motivasjon, jeg aner ikke om de drives av mannshat og skal uansett ikke kalle dem kjønnsfascister. Men de kaller seg feminister, og jeg lurer på om debatten hadde vært tjent med en gradering, slik at man vet om et menneske som kaller seg feminist kjemper for likestilling eller mest mulig kvinnemakt.
Du finner ikke mannshat eller forsvar for matriarki hos meg. Jeg synes det er interessant at du innbiller deg det.
Jeg lover at i den alternative dimensjonen der pakistanere har eksludert nordmenn fra akademia i hundre år, for så å syte over at middelmådige nordmenn tar posisjonene deres, da skriver jeg gjerne den posten. Det skulle bare mangle.
Spørsmålet er vel heller dette: Når pakistanske barn gjør det litt bedre på skolen enn nordmenn og blir godt representert i akademia - og en norsk professor går ut i avisa og beklager seg over disse middelmådige pakistanerne som hindrer nordmenn fra å få posisjoner. Hva gjør du da når pakistanerbloggen raljerer over denne sytinga? Da regner jeg med at du antyder at han er rasist og motivert av nordmannshat. Æ glær mæ!
Hvor er forresten den posten du skrev på 8-mars bloggen? Om at man måtte passe seg for å bli pakistaner for da tiltrekker man seg bare lesbiske? Av en eller annne grunn fikk jeg lyst til å lese den igjen.
Formodentlig av samme grunn som jeg fikk den slettet? :)
Jeg har prøvd å formulere meg sånn at jeg ikke beskylder deg for noe som helst. Jeg kan ikke si noe bastant om deg, jeg er forhindret fra å detaljstudere bloggen din. Men som vi har gått en runde på tidligere, så er kvinnefronten avhengig av å få med seg menn på laget (som alternativ til væpna revolusjon), og det er lurt å ha i bakhodet når man legger ut stoff i fora som leses av begge kjønn. Som jeg altså har inntrykk av at du har hatt i det siste.
Fikk bare lyst til å se om de store feministbloggene bestod pakistaner-testen. Inspirert av Arne And. Jeg kan ta selvkritikk på at jeg gravde opp gamle innlegg.
there goes the neigbourhood. naboen har plassert en meterhøy nissestaute i malt gips på trappa. hvor er hagegnomenes frigjøringsfront når du trenger dem.
Uhm...dette er nok litt utenfor tema, men jeg ble fryktelig nysgjerrig på bakgrunnen for den pollen du har gående, Esquil(!)(?)
[nå føler jeg meg litt som barnet som avbryter når de voksne krangler]
Er det ikke litt slik for alle grupper da, at bare de som er innenfor evner å skille helt mellom de ekstreme og de moderate? Jeg vet ikke helt i hvor stor grad forskjellige religiøse grupper er motstandere av praktisert homofili, og jeg ser heller ikke helt nyanseforskjellene mellom innbitte rasister og halvlunkne FrP-ere. So? Jeg vet likevel at jeg er uenig i grunnholdningene, og kan argumentere mot sak selv om jeg ikke vet hvem jeg er mest uenig med.
Om feminister som Drusilla og Fjordfitte skal gå stille i dørene for ikke å terge opp noen blir det jo helt bakvendt: "Vær en stille og beskjeden feminist, så blir du satt mer pris på av antifeminister"?
I forkant av kvinnedagen i år var det en diskusjon om kvinnegruppa Ottar på en av bloggene. Få var enige i alt Ottar står for, men mange mente de var nyttige å ha fordi de gjorde det lettere å få aksept for mer moderate meninger. Ottar ble sett som noen som slo inn dører. Det kan trengs. Men folk som står utenfor debatten vil kanskje ikke evne å skille mellom Ottar og andre grupperinger. Slik er det vel bare. Jeg synes ikke det er grunn til å moderere seg. Feminister, uansett "kulør", kan ikke sitte pent og stille med anklene i kryss og vente på å få likestilling plassert oppi hendene som gave. Da vil det jo ikke skje noe som helst.
Matriarki høres forresten like kjipt ut som patriarki. Jeg tror det er svært få feminister som er ute etter mest mulig kvinnemakt. Hva skal vi med det? Sørge for at Eliteserien blir spilt av kvinner? :-)
okei, der tok jeg kveld.
god tur videre
betty
Røverdatter: Temaet ble diskutert i en Rocky-stripe. De sa: Hvis du blir dumpet til fordel for en som er stygg, så er det personligheten din det er noe feil med. Hvis du blir dumpet til fordel for en som er fin, så er det utseendet ditt det er noe feil med. Og er du perfekt, blir du dumpet til fordel for en dame.
og du har alltid lov å avbryte, kiddio
Saccarina: tja. Jeg tror helt klart det fins en gradering på feministsiden i hvor langt og hvor fort man vil gå. Som en parallell til sosialisme: Stoltenberg vil gå noen få sakte skritt i samme retning som stein lillevolden vil stormløpe, og da er ikke stoltenberg tjent med å bli satt i samme bås som lillevolden.
La det bare være helt klart, som jeg sa sist, at dette ikke er argumenter for å stoppe engasjementet til de mer ytterliggående feministene. Det er mer tips fra en som ikke er antifeminist om hva som apellerer til meg. Og det jeg ønsker å lytte til er mennesker som er opptatt av generell rettferdighet, ikke spesielt å mele sin egen gruppes kake, og en tanke jeg gjør meg er at mennesker som er genuint opptatt av rettferdighet i verden i dag burde ha flere tydelige hjertesaker enn bare norsk kvinnekamp. Nok om det. Jeg går i gamle spor nå.
Både du og drusilla brukte menns makt over kvinnene som en forklaring på at pakistanertesten ikke slo helt heldig ut. Men i drusillas blogg, (der hun plukker døving fra hverandre, noe hun gjerne må gjøre for meg), står det:
KVINNER ER IKKE UNDERTRYKTE OFRE I NORGE!
Det tror jeg ikke er en så dum tanke å ta utgangspunkt i.
1. Kvinner har som gruppe vært undertrykt/ekskludert fra maktposisjoner som akademia. Når professormenn begynner å sutre over at kvinner nå får posisjoner, etterhvert, er det grellt. Jf. mitt scenario der en norsk professor klager over innrykk av pakistanske studenter ved universitetet. Jeg regner fortsatt med at du ville reagert negativt på en raljering med det og insinuert at bloggeren bare er interessert i pakistanermakt, og moralisert over at vedkommende ikke blogger om dine hjertesaker.
2. Det finnes fortsatt diskriminering av kvinner, også i akademia. Et godt eksempel fra samme fagfelt som godeste sosiolog Veiden finner du her:
http://www.fett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=163&Itemid=34
3. Selv om menn fortsatt sitter på store deler av makta, mener jeg det ikke passer å bruke begrepet "undertrykte ofre" for å beskrive den gjengse kvinne i Norge. Ikke idag. Det passer ikke for personer med pakistansk bakgrunn heller, for den saks skyld, selv om det finnes rasisme og diskriminering i Norge.
For øvrig kan jeg tilføye at jeg kommuniserer helt ypperlig med mine kloke mannlige lesere, thank you very much.
Det er her du mister meg: "Selv tilhører jeg arbeiderklassenordmenn som ikke duger, men som er breiale og frekke nok til å slå seg opp læll som vi sier der jeg kommer fra. Og nå kommer vi for å ta deg, lille sytepave!" I mine øyne signaliserer du at dette er en kamp som skal vinnes, og ikke en kamp for rettferdighet.
Du antar at jeg ville stått på barrikadene for å holde pakistanere undertrykt. Det er jeg ikke like sikker på. Jeg er skeptisk til det nye klassesamfunnet, for å unngå et hardere samfunn tror jeg vi må dit at (f.eks) pakistanere som fødes i oslo har noenlunde like muligheter som nordmenn som fødes i oslo. Det er en lengre vei å gå enn tilsvarende misforhold kvinne vs mann. Når man ser på lik lønn for likt arbeid og sammenligner norske og polske arbeidere i Norge, blir den delen av kvinnekampen som handler om maktposisjoner og penger seende ut som yrkesgruppenes kamp når det nærmer seg lønnsoppgjør. Alle har det bra og det er bare rotteracet igjen. I lønnsoppgjørene overraskes jeg stadig over iveren mennesker som tjener for mye legger ned i å få tjene enda mer for mye.
Jeg aksepterer at likestillingen ikke er i mål, og jeg synes f.eks. kvotering i styrene er en god ide, for det vil kanskje alltid være sånn at menn lettere ansetter menn, og da får man heller sørge for at det er flere kvinner som ansetter. Jeg tror også man må finne seg i at ting tar tid, fordi historien viser at forandringer ikke skjer ved at de som forsvarer det gamle skifter standpunkt, men ved at de dør ut.
Du skjønner ikke at det avsnittet er tøyse-tøffing for å illustrere at jenter som meg ikke lar oss bli nedstemt av sjåvinistiske uttalelser fra sosiolog-mannen???? Trodde du at jeg hadde planer om å rope "bø!" neste gang jeg ser ham på gaten også?
Du *tror* vi må dit at alle skal ha like muligheter? Jeg forstår deg virkelig ikke. For meg er det en selvfølge. Klart som dagen. Er det ikke det for deg?
Jeg er forøvrig mot kvotering til styrer (noe jeg også har skrevet om) fordi representasjon til styrer ikke er en demokratisk utfordring som kan rettferdiggjøre bruk av tvang.
Men se der ble vi jo enige om noe. Du forstår meg virkelig ikke.
Vi har begge postet om ASA-kvotering. du er for flere kvinner i styrene, og du foreslår ikke noen bedre løsning. Like muligheter er klart som dagen for deg, men når du snakker om like muligheter bruker du det meste av taletiden på den minste delen av problemet.
egentlig sitter vi bare og bitcher på tomgang nå :) håper jeg ikke ødelegger jula i heimen.
Jeg mener NHO's female future-initiativ er en god ting ift. å få flere kvinner inn i styrer, men nok om det. Jeg synes ikke du treffer i din kritikk av hvordan jeg bruker min tid, men for all del, du må gjerne bruke *din* taletid på det.
Jeg benekter ikke at fjordfitte er god til å skrive.
Ingen kvinner har altså matriarki som mål. Likevel brukes begrepet patriarki om en rekke samfunn som eksisterer og har eksistert. Selv om de fleste menn kjenner noen damer, kanskje har de en kjæreste de elsker (og kanskje til og med ønsker et balansert og likestilt forhold til), og en mor og noen søstre å være glad i og ser helst at døtrene deres ikke vokser opp som annenrangs borgere i et patriarkat. Menn er også folk.
Så da er spørsmålet: Oppstod patriarkiene ved en tilfeldighet? Eller som følge av menns vilje? Og hvis patriarki har oppstått som følge av menns vilje, mener du da at det er en fundamental forskjell på menn og kvinner når de kjenner lukten av makt?
Esquil, du skriver: "jeg spør meg iblant hvor grensa mellom feminisme og kjønnsfascisme går".
Om "Søplemannen i debatten": "greia her var altså kaliberet man velger å skyte med, og hvilket menneskesyn leseren dermed føler ligger bak".
Jeg vil gjerne vite:
-hvilket menneskesyn følte du lå bak "Søplemannen i debatten"?
-mener du at jeg skyter med feil kaliber her? I så fall hvorfor?
-på bakgrunn av disse to postene spør du hvor skillet mellom feminisme og kjønnsfascisme går (samtidig som du sier at du ikke vil kalle oss kjønnsfascister). Kan du si konkret hva som får deg til å tenke på kjønnsfascisme i disse tekstene?
hei, og beklager at jeg ikke fikk svart sist du kommenterte her (det var 1 time før ferien min).
Dere har en røff tone og jeg føler ikke at det alltid oser nestekjærlighet av ordene når du og Drusilla skriver. Det tas iblant lite hensyn til følelsene hos mennesker dere skriver om.
Mennesker er for eksempel ikke søppel. Ingen mennesker er søppel, selv ikke menn.
Spørsmålet mitt er hvor røft man kan uttale seg før det går over i hatsk, og om man kan snakke om fascisme hvis det ligger hat bak ens meninger om en gruppe. Kjønnsfascisme er en spissformulering, antar du er kjent med det konseptet. Og jeg har slett ikke tenkt å påstå at dere er mannehatere, men er ikke like sikker som en del andre har vært i denne tråden på at mannshat ikke eksisterer, om ikke kronisk så ihvertfall akutt.
Vel, i mine øyne er det en veldig lang vei fra ”ikke alltid ose av nestekjærlighet”, ”ta lite hensyn” og ”uttale seg røft” (for eksempel ved å antyde at andre er mannshatere eller fascister) til fascisme. Men dette med fascisme var altså bare en spissformulering fra din side, akkurat som uttrykket ”søplemannen” var en spissformulering, ikke uttrykk for hat, fra min side.
Du vil ikke svare på spørsmålene jeg stiller, men sier ”Spørsmålet mitt er hvor røft man kan uttale seg før det går over i hatsk, og om man kan snakke om fascisme hvis det ligger hat bak ens meninger om en gruppe”. Ja vel. Mener du virkelig at det ligger hat mot en gruppe, altså menn, bak de postene du trakk frem, eller har du funnet hat mot menn i noe annet av det vi har skrevet? Kan du i så fall påvise dette på noen som helst måte eller er det bare noe du sitter og fantaserer om?
Jeg skjønner at du tror det, men posten handler ikke spesifikt om deg. Eller drusilla.
Utgangspunktet for posten er å vise at kvinnekampen bruker sterkere ord enn det er politisk korrekt å bruke i for eksempel innvandringsdebatten. Denne teksten om pakistanere ville vært til høyre for FrP, og da er det i mine øyne ikke "en veldig lang vei" til fascisme.
Slik kvinnekamp tror jeg som sagt ikke er gunstig for moderate feminister som faktisk ønsker å oppnå noe.
At akkurat du ble brukt som eksempel er mer tilfeldig. Jeg tok for meg to feministblogger og fant noe jeg kunne bruke i begge, jeg kunne sikkert funnet noe i to helt andre i stedet. At æren/fornedrelsen, alt etter hvordan du ser på det, ble deg til del, kan jo dels skyldes at du påkalte min oppmerksomhet med dine insinuasjoner mot meg etter tredje runde av Tordenbloggen. Jeg satte lite pris på den, men dette innlegget er langt fra ment som noen vendetta, dette er ikke engang vondt ment.
Synd at du gjør dette så personlig og ikke vil forholde deg til sak. Jeg tror selvfølgelig ikke at denne posten handler om Drusilla eller meg, og det er vanskelig å forstå hvordan du skulle ha fått det inntrykket.
Men fordi du tar konkret utgangspunkt i noe jeg har skrevet, og følge nøye med nå: jeg skiller mellom denne teksten og meg selv, hadde det vært interessant for meg å få vite hva det er i denne teksten som får deg til å tenke på hat mot grupper, fascisme osv.
Du nevner at du ikke liker uttrykket ”Søplemannen”, en i mine øyne vittig spissformulering, fordi ”ingen mennesker er søppel”. Det er jeg helt enig i og jeg forstår ikke hvordan nevnte tekst kan gi deg inntrykk av at jeg mener at noen mennesker er søppel. Derimot går det an å oppføre seg søplete, eller dårlig, og det er det jeg prøver å si noe om. Men 2006 har vel bevist at humor og satire er vanskelige og leie emner og jeg må bare konstantere at du og jeg definitivt ikke har samme sans for humor eller spissformuleringer.
Jeg syns for eksempel ikke det er spesielt morsomt med mer eller mindre dulgte anklager om fascisme og gruppehat, noe som visstnok skal være spissformuleringer fra din side.
Jeg har aldri kommet med noen insinuasjoner mot deg eller omtalt deg på noen måte. Jeg beklager at du har innbilt deg slike ting. Det er nok sikkert veldig leit for deg og jeg skjønner at du ikke setter pris på å ha slike fantasier.
OK, copy+paste mine syke fantasier om at du har "omtalt meg på noen måte":
By fjordfitte. December 13th, 2006 at 12:20 pm
Hjorthen: hvordan klarte Esquil å slå ut Mihoe? Og mister ikke denne cupen litt troverdighet nå, siden nesten alle mener at Mihoe er best?
---
vi er ikke inne på et konstruktivt spor nå. og det kan jeg godt ta selvkritikk på.
spørsmålene dine var vanskelige å svare på fordi du tar et utgangspunkt jeg ikke kjenner meg igjen i. Litt som å få "Har De sluttet å slå Deres kone, svar ja/nei".
Kjønnsfascisme-begrepet tok jeg fra nevnte Rocky-stripe, det var i hodet lenge før jeg klikket meg inn hos deg. Det burde det kanskje ikke vært.
Du er fasci...(DRAMATISK pause)..nerende intelligent i dine betraktninger iblant, men jeg liker ikke alltid kommunikasjonsformen din, og du kan godt ta ovenstående utklipp som et nytt eksempel.
Noe sier meg at det er bloggerne som er de nye kjerringene...
Jeg hadde faktisk glemt at det var deg Mihoe røk ut for og det tar jeg selvkritikk på. Skjønner at spørsmålet jeg stilte gikk inn på deg, men ser ikke at jeg har insinuert noe som helst eller egentlig omtalt deg utover å bruke navnet ditt. Det var i alle fall ikke meningen.
Poenget mitt var først og fremst overraskelse at Mihoe gikk (ikke hvem som vant over henne, som i mine øyne er irrelevant), noe jeg syns var leit, ettersom jeg selvfølgelig hadde trodd hun skulle vinne.
Igjen, jeg beklager virkelig at du føler jeg har omtalt deg og kommet med insinuasjoner.
Ser at du fortsatt ikke vil konkretisere hva i tekstene du trakk frem som får deg til å lure på hvor "grensa mellom feminisme og kjønnsfascisme går" eller uttrykker noe som "ligger til høyre for Frp".
Slik jeg forstår deg nå er kjønnsfascisme altså bare et begrep du hadde i hodet og det var tilfeldig at du knyttet det til tekstene du trakk frem. Vel, det er en "kommunikasjonsform" jeg setter svært liten pris på.
Godt nyttår til alle dere post-modernister som ikke klarer å takle den enkleste virkelighet!!!
godt nyttår
Legg inn en kommentar