Min vurdering av Steinar Lems syn på innvandring

Kommentar nr. 25 under denne posten ber meg om å kommentere Steinar Lems berømte siste kronikk, Hvorfor innvandringen må begrenses.

Kommentatoren er enig med Lem og spør

Selv er jeg nesten overbevist om at han har rett og at vi er på feil kurs. Derfor deler jeg hans frustrasjon over det faktum at FrP er det eneste partiet som er for en kraftig innstramming i innvandrings- og asylpolitikken. Trenger vi et norsk sosialdemokratisk parti som forfekter Lems synspunkter?

---

Som jeg har nevnt tidligere i denne bloggen, er jeg medlem av Framtiden i Våre Hender, organsasjonen som Steinar Lem var leder for. Vi delte et felles verdisyn. Jeg tror heller ikke på materialisme for materialismens skyld, jeg tror ikke på Brutto Nasjonalprodukt som det ultimate målet på et samfunns kvalitet. Steinar Lem var en mann jeg respekterte.

Det er vanskelig å skulle argumentere mot en avholdt og avdød mann som jeg unner et best mulig ettermæle. Men, med respekt, here we go.

Jeg sliter mest med å følge Lem der han argumenterer for at den norske kulturen er truet av innvandringen. Er kulturen vår egentlig norsk? Og kan den forsvinne av innvandring?

Hvor norsk er vår kultur?

(Dette ble et for langt avsnitt. Hopp til neste deloverskrift når du er lei.)

Det norske dagliglivet følger en standard som er vanlig i hele den vestlige kulturen. I dag stod jeg opp, spiste brødmat, gikk på jobb sammen med andre som gikk på jobb, i en tettpakket by av minimalistiske byggverk hvor biler står i kø i mange filer på motorveien. Samfunnet er bygd rundt 8-4-arbeidslivet, parkeringsplassene utenfor huset mitt kan ikke brukes i perioder tilpasset en vanlig arbeidsdag, mens de voksne er på jobb er barna på skoler og barnehager. Livene våre ligner livene til alle andre i den vestlige kulturen. Og den vestlige kulturen er ikke truet. Den truer.

Måten vi omgår andre på skiller seg i nyanser fra land til land. Vi har som Lem påpeker nyanseforskjeller fra nabolandene, og interne nyanser i Norge, men en nordmann bør ikke få kultursjokk i andre deler av Nord-Europa. Kulturene er i stor grad like. De særhetene vi har mister vi ikke, skottene er fortsatt skotske etter hundrevis av år under England. Og våre samer er fortsatt samer, trass i en prosentmessig innvandring som vi aldri vil få oppleve og tusenvis av år med påvirkning.

Vi har olje "på toppen", men under den og før den skyldes nok vår økonomiske velstand at vi er et nord-europeisk land med en nord-europeisk kultur. Som sosiologiens far, Max Weber, forklarte det, skyldes velstanden at protestanter (og bl.a. kalvinister) anser materiell velstand som et tegn på at Gud er med vedkommende, slik at materiell velstand ga status. I motsetning til f.eks. Sør-Asia, hvor tiggermunker kan ha høy status uten å bidra til BNP. Slik ble vi et folk av strebere. Ikke som en norsk kultur, men en WASP-kultur. Den er over Nord-Europa, dominerer USA, Canada og Australia. Den har vist seg å ikke endres særlig av innvandring.

Og i den grad de særnorske tingene spiller noen rolle for vår hverdag: Jeg greier ikke å se hvordan hardingfele, bunader, smalahovud, gammelost, lutefisk, reinlender og andre 'norske' ting skal forsvinne av innvandring.

Er kulturutveksling farlig?

Lem påpeker at Norge kan få over 50% mennesker med ikke-vestlig bakgrunn. Det er et klassisk Frp-skremmebilde. Men er det verdens undergang?

Det skjedde i USA, man fikk mange ikke-vestlige mennesker, og det ble mulig for en med ikke-vestlig bakgrunn å bli president. Frykter vi å få en leder som Barack Obama? Ville vi foretrukket en George W. Bush?

De ikke-vestlige som Lem snakker om er fra hele resten av verden, det er kristne fra Chile, buddhister fra Vietnam og muslimer fra Irak i en diger smeltebolle, de har ikke mer felles med hverandre enn vi har med dem. De danner ikke et felles anti-norske-parti.

Blant disse ikke-vestlige som kan komme i flertall, antar jeg at chilenere, brasillianere, thailendere, japanere, etc. ikke er så skumle. Jeg tolker Lem dithen at det er den muslimske kulturpåvirkningen vi frykter. Men selv med såpass mange muslimer har ikke Norge noe parti som jeg har lagt merke til som vil ha sharialovgivning. Mind you, de muslimene som er her har flyttet fra slike samfunn. Ekstremt islam er ikke en politisk kraft av betydning i noe vestlig land jeg kjenner til.

Jeg tror på Gud, men jeg foretrekker å leve i et sekulært samfunn, fordi mitt inntrykk er at når land styres etter religion, blir ikke styringen nødvendigvis så veldig guddommelig. Jeg tror at mange norske muslimer deler det synet, og jeg tror dessuten at det multireligiøse samfunnet som vi er på vei mot kan være en vel så god forsikring mot religiøst styresett som et religiøst homogent samfunn var.

Jeg er heller ikke så redd for kulturutveksling med muslimer. Alle kulturer har gode og dårlige sider. Jeg har vondt for å se at det muslimske kvinnesynet har noe å bidra med i norsk kultur. Men det gjør meg slett ikke noe om muslimenes drikke- og ruskultur kunne påvirke enkelte av oss. Muhammed vektla "Du skal ikke stjele" hardere enn Jesus gjorde, kanskje fordi Muhammed giftet seg til penger, og Jesus ikke var spesielt stinn. Så muslimer stjeler mindre enn nordmenn. Da vi rike hvite folka ferierte i lutfattige men muslimske Gambia var det ingen vits i å låse hotelldøren. Jeg lærte fort å låse døren min i Oslo.

Jeg ser at innvandring skaper en del problemer i Norge. Men solidariteten bør ikke stoppe ved grensen, jeg er interessert i om innvandringen hit øker problemene i Verden. En ting er at vi redder livet til folk som flykter fra konflikter. Det bør telle for noe. Pengene innvandrerne sender hjem til familiene sine er effektiv u-hjelp, de vet hvor skoen trykker og hvem som trenger dem mest. Og de tjener disse pengene ved å ta jobbene vi ikke vil ha. Vinn-vinn-situasjon i min bok.

At ikke-vestlige innvandrere i Norge er overrepresentert i fengslene, trekkes gjerne dithen at innvandrerne har mer kriminelle kulturer. Og det er mulig at etniske nordmenn er blitt et fredelig folkeslag i verdensmålestokk. Det ligger neppe i genene, for tusen år siden ranet og voldtok vi Europa. Jeg tror heller det ligger i pengene, vi har det bra, og det gjør oss snille. De som kommer hit fra ikke-vestlige land glir rett inn i den fattige underklassen i Norge. Og de fattige har alltid vært overrepresenterte i fengsler. Gi dem tid, gi dem velstand, og se hva som skjer.

Lem foreslår å hjelpe de fremmedkulturelle i deres egne land istedet for å ta dem hit. Dette synspunktet hørte jeg først i FrP for ca. 20 år siden, men Lem fremfører det mer overbevisende enn noen annen jeg har sett. Sikkert fordi Lem, i forskjell fra FrP, genuint ønsker å hjelpe menneskene. Internt i FrP het u-hjelp 'avlat'.

Problemet er at vi kan ikke velge. Det er en sammenheng mellom dem, men det er to separate problemer. Mennesker lider i den tredje verden. Hva gjør vi med det? Mennesker kommer til landet vårt og vil bli nordmenn. Hva gjør vi med det? Vi kan ikke velge bort asylsøkerne uten å tvangsdeportere dem. Og skal man da øke u-hjelpen blir den virkelig avlat.

Asylinstituttet har noen tilsynelatende svakheter, og media er gode til å fokusere på dem. Bra folk må hjem, mens Mulla Krekar får bli, fordi vi ikke sender hjem folk som risikerer dødsstraff. Men se på dette: Mulla Krekar er islamsk fundamentalist. Norge fører væpnet krig mot islamsk fundamentalisme. Likevel beskytter vi han som er vår fiende. Det er noe utrolig vakkert over det. Det bør få noen i den andre enden til å tenke. Hvis vi skal beskytte og eksportere norsk kultur og humanisme, er det akkurat sånt som hjelper. Synd vi fucker opp alt ved å samtidig skyte afghanere.

Dette gjelder ihvertfall ikke Lem, og ikke denne debatten spesielt, men: Vi nordmenn bør minst av alle stoppe vår omsorg for andre mennesker ved grensen. Den verden vi er på vei inn i peker mot et stadig rikere Norge, mens landene i Europa stort sett risikerer å bli fattigere fordi olje blir mangelvare. Amerikanere og europeere vil jobbe og slite ræva av seg for å få ting til å gå rundt, mens de ser at nordmenn hviler seg rike. Da kan dagen komme at FN gjør om vedtakene som Island tvang frem på 60-tallet, økningen fra 12-mils til 200-mils sone. Forsvarskrig da er ikke et alternativ, vi kan kjøpe så mange båter vi vil, vi slår ikke stormaktene i et sjøslag om oljeplattformer. Norge er i fremtiden avhengige av andre lands goodwill. Jo penere vi behandler omverdenen, jo penere vil den behandle oss. Peace & Love er beste forsvarsstrategi.

Jeg kjøpte hus på Grønland i forrige uke. Grønland må være det mest multietniske stedet i norsk historie. Anlaug liker å gå i gatene og telle øyeblikkene når vi er de eneste hvite vi kan se. Midt i Norges hovedstad. Dette landet blir aldri igjen et land av bønder og fiskere med hvit hud. Men hvis vi vil kan vi fortsatt kjøpe kvikklunsj og appelsin og dra på skitur. Vi vil fortsatt ha en norsk kultur.

Og vi bor i Verden nå.

Jeg elsker det.