18. november 2009

Norge og alle dets stolte byer

Før 1996 var det Stortinget som bestemte hva som var norske byer. På den tiden var listen over norske byer noe så sært som en liste over norske byer.

De siste 13 årene har kommunene selv bestemt om de er byer. Listen over norske byer er nå blitt en liste over norske byer, tettsteder som nesten er byer, husklynger med mindreverdighetskomplekser og kommuner hvor kommunestyret har tilgang på kraftige hallusinogener.

Det vi kaller by i Norge nå, er plasser som Kolvereid, Otta, Fagernes, Jørpeland, Leknes, Mysen og Brekstad. Kravet er fem tusen innbyggere, men mange av disse stedene har ikke engang såpass, de ligger bare tilfeldigvis i en kommune med fem tusen sjeler innenfor kommunegrensen. Gjerne strødd utover et anseelig område av skog, fjell og vidde.

The proud Gydakiosken of Brekstad with its rich history all the way back to 1968, and still one of the tallest three structures in the entire Brekstad Metropolitan Area.

Karmøy kommune har forsynt seg med hele tre byer, Skudeneshamn, Kopervik og Åkrehamn. Hvis resten av Norges kommuner er like rause med seg selv, får vi drøyt femtenhundre byer. Vi blir det nye Kina.
A magnificent Hot Dog Restaurant rising over the densely populated urban City of Åkrehamn. Note its double action, this richness in paying options is typical of the Norwegian city environments.

Jeg synes mest synd på Hammerfest. Før 1996 var Hammerfest offisielt Verdens Nordligste By. Hammerfest kunne med en viss rett hevde dette, da det ikke fins husklynger lenger nord med så mange innbyggere. I 1996, da frisleppet kom, fulgte en kort periode før staten satte opp noen krav til nye byer. Denne luken benyttet Honningsvåg til å erklære seg som by. Honningsvåg er hverken by målt etter nye krav, gamle krav, eller noen kjent form for sunt folkevett. Men de nye kravene hadde ikke reversibel virkning, så Honningsvåg er offisielt Norges Nordligste By.

Men Honningsvåg kan ikke godt kalle seg Verdens Nordligste By. Det fins bosetninger på dens størrelse lenger nord både på Grønland, i Alaska og i Sibir. Slik har den nye loven kostet oss en verdensrekord.

Behold the vast Kolvereid Fjordhotel, probably the greatest hotel in the world, it's capacity being so tremendous that this hotel alone can serve the demand of the entire Kolvereid City and all its suburbs.

Men, ha ingen frykt. Verdensrekorden får vi tilbake den dagen sysselmannen på Svalbard også får i seg hallusinogener. Han ser lilla seler med følehorn som bruker lange tentakler som vinger, han ser dem fly innover det marshmellowdekte Svalbardske landskapet, han ser dem gli inn over Ny Ålesund med alle dets skyskrapere, gjennom smogen skimter han den svalbardske rushtrafikken stå i stampe med snøscootere over fjorten kjørefelt i Ny Ålesunds hovedgate, og "Anita! Hent søknadsskjemaet!", roper han, "Ny Ålesund er jo en BY!"

9 kommentarer:

Yoshimi sa...

Og jeg som får på pukkelen når jeg kaller Oslo en liten by... jeg forstår ikke hva det er med denne trangen til å være BY når man egentlig er en husklynge. Det er da ikke noe galt med å være en husklynge heller...

Anonym sa...

Kolvereid er eller hadde betegnelsen Norges minste by, kommunen Nærøy som den ligger i har ca6000 innbyggere mens Kolvereid har ca2000 innbyggere.Nabokommunen Vikna, med Rørvik som samlingsted, med 3000-4000 innbyggere og større turisttiltrekning har derimot ikke bystatus.
Fjordhotellet på bilde her er det styggeste bygget i hele kommunen tør jeg påstå, som driftes av forskjellige folk fra år til år, der inntektetn bygges opp rundt to begivenheter, 1.juledag da alle utflyttere er hjemme på familiebesøk, men samles på hotellet i møljefyll, og helgen Kolvereiddagene på sommern da også mange utflyttere er hjemme. Jeg er så heldig å komme fra en gård i nærheten av denne "byen" jeg emigrerte til Oslo for snart 9 år siden.

Esquil sa...

jeg har også vært i kolvereid, det jeg husker er at jeg likte naturen der. åpent terreng med mange store myrer. men noen by er det ikke.

anderfo sa...

Jeg var i Kolvereid for noen år siden, for å besøke søsteren min som var i turnus der.

Det jeg husker best er da jeg var ute på rulleski og en lokal tulling kjørte på meg med vilje.

Han hadde ligget bak meg relativt lenge, opp en bakke, mens jeg sto _utefor_ kantlinja og staket. Likevel turte han ikke å kjøre forbi, og da jeg kom til toppen av bakken gav han gass og kjørte sidespeilet inn i tricepsen min før han rakk finger ut av vinduet og gav full gass i retning ferjeleiet.

Et øyeblikk trodde jeg han kanskje hadde det travelt for å rekke ferja...men jeg rakk ferja selv (på rulleski), så veeeldig travelt kan det ikke ha vært.

Mia sa...

Er også Nærøyværing, og.... vel...


*har aldri flytta herfra - jeg har røøømt*

Esquil sa...

anderfo, det reiser seg to spørsmål:

- Fant du ham igjen på ferja?
- Var tricepsen da i såpass form at den kunne brukes til noe nyttig?

Dnort sa...

Antall innbyggere går jo opp og ned. Her i Finnmark går det mest ned.
Vardø var en gang en stolt by med mange innbyggere og kunne med rette kalle seg "by".
Nå bor det under 2000 innbyggere der! Likevel vil jeg kalle det en by, fordi:
Vardø har tradisjoner og de holder dem ved like. (Vardøhus festning og heksefestival)
De har et kulturliv som også lever. (Snøballkrigfestivalen Yukigassen og Blues i Vintermørket)
Og sist men ikke minst. De har en stolthet over hvor de kommer fra som er ekte og forståelig for andre.

Mange andre "byer" er ikke i nærheten av å være så mye by som de litt under 2000 sjelene på Norges østligste øy.

PS. Honningsvåg er ikke og kommer aldri til å være, en by. Jeg håper de selv snart kommer til å innse det og sette en strek over "tuillfæret" sitt.

anderfo sa...

hehe.
bilen var ombord på ferja, men nei, jeg var ung og dum, snudde på ferjeleiet og gikk hjem igjen.

jeg angret på det etterpå - jeg burde naturligvis ha brukt stavpiggene mine og skrevet telefunnummeret til advokaten min (hvis jeg hadde hatt en) på langsida av den bilen.

Thomas Misund sa...

Larvik kommune påstår å ha to byer - Larvik og Stavern. Veit ikke helt om jeg kan forsvare den.