Intimtyrannen, Gol edition

Og akkurat da du trodde det var over, akkurat da du trodde at intimtyrannen hadde løsnet sitt klamme grep på landet, akkurat da du trodde at terroren var over og du kunne puste fritt ...

... du arme arme menneske .... stakkars deg.

Over ser vi det siste kjente bildet av Intimtyrannen på Grünerløkka, i leiligheten vi er vant til at han bor i. Han er i tredje etasje og skuer ut på en mann som installerer ventiler.

Fra og med denne episoden har jeg flyttet, bloggen sender nå fra Grønland.

På Grønland ble vi tatt imot i tråd med de lokale skikkene. Jeg fant igjen bilen min med fet bulk i bakskjermen og knust sidevindu. I førersetet hviler en feit brusten ut etter endt oppdrag. Ingen kasko, tretusenfemhundre i minus. Welcome to Grønland and have a nice day.
Vi er i den nye leiligheten og har hengt gitarene opp etter skolisser.
Den nye leiligheten lengter etter lamper i taket. Jeg har lånt drill.
Her har jeg sannsynligvis nettopp ropt "I GOT INCH FOR YOU". Dette er en uvane jeg har lagt meg til i situasjoner hvor jeg besitter en avlang gjenstand. Dette er en tragisk og sosialt uakseptabel uvane som stammer fra at jeg har lest denne bloggposten.

Jeg har montert lampe og deler ut handymanpoeng til meg selv. Det hjelper bra på humøret. Jeg skylder nemlig noen handymanpoeng fra den gangen jeg skulle fikse sengen min.

Jeg sov i noe som hadde vært den nederste delen av en køyeseng. Det sto fortsatt opp fire stolper som den øverste køyen hadde hvilt på, stygge stolper uten maling på toppen, de brant i øynene, rev i sjelen, og en dag fikk jeg nok av dem. Jeg hentet sagen, veltet sengen på høykant, fjernet madrasser og dyner, brølte "I GOT INCH FOR YOU", og begynte å sage.

Da sagmuggen hadde lagt seg manøvrerte jeg sengen ned mot gulvet igjen. Siden jeg nettopp hadde sagd dem av, lot meg forbause over at de fire stolpene fortsatt var intakte. Fire stolper lå avsagd på gulvet, fire stolper stod fortsatt på senga. Noe var fryktelig galt. Langsomt seg det inn i meg. Jeg hadde sagd av sengens føtter.

Den nye leiligheten har overvåkningskamera slik at man har trygg avstand når man skal forklare loddselgerne hvor de kan trykke loddene sine.
Loddselgeren nekter å ta poenget. Det er ikke engang en loddselger, nok en gang viser det seg å være en fjordbonde fra Senja. Fjordbonden tar seg inn i leiligheten.

Det viser seg at fjordbonden har kommet hit fordi vi skal til Gol. Vi skal bruke opp premien jeg vant på Megaquiz. En spa-weekend på høyfjellshotell.

Jeg kjører på den opplyste veien med nærlys, men det er bare ikke godt nok for de møtende bilistene. En del av dem blinker. 'Åhå, det er lys dere vil ha, jeg skal gi dere lys', tenker jeg, og skifter til langlys. Blinkingen fra motsatt fil øker. Noen folk blir aldri fornøyde. Vi svinger av på bensinstasjon ved Hønefoss og jeg innser at jeg trenger nye nærlyspærer.
På bensinstasjonen får jeg holde i en pølse mens jeg jobber hardt med å ikke si "I GOT INCH FOR YOU".Mørket faller ...
... stemningen stiger ...Og vips er vi på høyfjellshotell. Hotellet er helt annerledes og mye større enn forventet. De har live musikk her. Hallo. Vi er jo i gokk.

Senjadamen leker at føneren er en vindmaskin.

Lørdagen opprinner og vi får se terrenget rundt hotellet. Det er skiføre og knallblå himmel. Det er dette jeg har håpt på i ukesvis. For jeg digger å gå på ski. Men neida.
Jeg har ribbesnue med H1N1smak.
Jeg må bli inne hele helgen.TV'en viser heldigvis en form for sport. Vi holder med Katka fra Slovakia. Og jeg vet hva du tenker, stakkars trønder, tenker du, det er vinter, det er nesten et halvår til Rosenborg skal spille en viktig kamp igjen, hvordan skal du holde ut, sier du.
Joda, takk for omtanken. Det går greit, sier jeg.
Men så tapper du er, stakkars trønder, jeg mener for oss andre, som holder med lag som både vinner og taper, vi merker ikke forskjell. For de som holder med Lyn og Glimt og sånt er jo vinteren en opptur.
Sikkert, sier jeg, og skuler på TV'en. Marit Bjørgen kommer helt greit over skiene.
Men for deg, som er så vant med et par boost hver uke og som knapt vet hva et nederlag er, sier du. På TVen vinner Bjørgen tikilometeren. Mot resten av verdenseliten, med et halvminutts margin.
Det går virkelig helt greit, sier jeg.
Men det må jo være fryktelig å vite at det er et halvt år til neste trønderkick.
Nåå, sier jeg og ser på klokka. En time til Nordthug.
Skiløypene er der ute. Jeg er her inne. H1N1virusene holder hopprenn i lungene mine.


Til trøst fins det alltids mat. Og fjordbønder er ikke så verst til trøst det heller.