For to dager siden, da jeg gikk av bussen, ble jeg møtt av en vegg mennesker som panisk prøvde å komme seg på. De ville ikke slippe meg av først, slik de pleier. Stemmer traff mobiltelefoner og gikk i oppløsning, lukten minnet om røyk og krutt. Utenfor var rutene knuste.
Jeg gikk nedover Brugata, ansiktene nære smellet var grå, dystre og blodløse. Jeg trengte å se et smil, som et holdepunkt, som flyvertinnen som sier at alt er normalt, bare litt turbulens, skal det være en cola.
Hjernen min greier ikke nøste opp de logiske linjene bak hvorfor et folk som akkurat nå er kvalme av våpen trenger å få se våpen på hvert gatehjørne.
For all del, Statens bevæpnede menn har vært flinke, du skal ha bra guts for å gå ut på en øy og fange en som nærmer seg tresifret bodycount. Så, OK, de kan få låne byen noen dager. Bare ikke la dette bli starten på et annet Norge, med jern, gjerder, pistoler, røngtenscan, overvåkning og metalldetektorer, ikke gi oss hundre daglige påminnelser om ondskap, slik ABB ble minnet om al quaidas ondskap og fikk styrket sitt skrudde verdisett hver gang han skulle ta fly.
Vi er et folk av bra mennesker. Ikke la en gal mann få oss til å miste tilliten til hverandre.
5 kommentarer:
Stay soft <3
Flott innlegg i all sin tristhet. Noen ganger finnes det ikke noe vettugt å si. Etter terroraksjonen i London talte jeg en gang til 47 væpnede politimenn på vei hjem. Der måtte vi også legge fra oss vesker, laptoper, kamera etc før vi fikk lov til å legge fra oss blomster ved minnestedet. Det skaper ikke en trygg følelse. Men jeg tror - og håper. at vi klarer å unngå å få den slags tilstand til Norge. Og jeg håper at folk etterhvert kommer til seg selv igjen, og tør å fortsette å bruke byen. Det er egentlig kun nå de siste dagene jeg selv tar begynt å ta dette inn over meg. Sender en virtuell klem til deg og dine. Håper de du kjenner er uskadd og i live.
Takk. Husker noe av det første jeg tenkte var at jeg håpte du ikke var i byen denne gangen.
Åh. Stemmer traff mobiltelefoner og gikk i oppløsning. For en vakker setning.
Fint indlæg. Det var i sandhed en sorgens dag.
Legg inn en kommentar